Norsk fisk tilhører det norske folk i fellesskap. Likevel deler Norge ut betydelige kvoter til andre land hvert år. Kan fiskeri- og havministeren presentere en fyllestgjørende tabell som viser …

Norsk fisk tilhører det norske folk i fellesskap. Likevel deler Norge ut betydelige kvoter til andre land hvert år.
Kan fiskeri- og havministeren presentere en fyllestgjørende tabell som viser prosent av totalkvotene, antall tonn og antatt verdi av alle kvoter og andre rettigheter som Norge gir til andre land for hvert av årene 2013-2025, fordelt på hvert enkelt land og totalt?

Fiskeri- og havministeren bes også inkludere en tabell som viser tilsvarende innrømmelser Norge måtte få fra andre land.

Norge er en havnasjon med rike fiskeressurser. De store mengdene fisk i norske farvann har gitt mat, arbeid og inntekt til det norske kystfolk til alle tider. I 2024 eksporterte Norge villfanget fisk og fiskeprodukter for 44,9 milliarder kroner, som var ny rekord.
Omtrent 90 prosent av fiskeressursene vi høster er fra bestander vi deler med andre land – gjennom gjensidige avtaler på ressursforvaltningsområdet. Avtalene sikrer at høsting av ressursene foregår på bærekraftig vis. Avtalene inneholder i varierende omfang forpliktelser i form av kvotebytte, forvaltningstiltak og kontrollsamarbeid. Sentrale overordnede mål som ligger til grunn for Norges posisjoner i forhandlingsprosesser er (1) å fremme en bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene, (2) sikre Norge en rettferdig del ved kvotefordeling av felles regulerte bestander og ved gjensidige kvotebytte og (3) sikre tilfredsstillende kontroll og håndheving innenfor de forvaltningsregimer der Norge deltar.
Norge inngår ulike typer internasjonale fiskeriavtaler: tosidige avtaler, trepartsavtaler, kyststatsavtaler og avtaler i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner.
Når det gjelder kvotebytte under de ulike avtalene Norge inngår med andre land på fiskeriområdet, og den samlede verdien av disse avtalene, rapporterer Nærings- og fiskeridepartementet til Stortinget om dette i form av årlige stortingsmeldinger, herunder for den etterlyste perioden 2013–2025. Stortingsmeldingen om avtalene for 2025 og fisket etter avtalene for 2023 og 2024 er berammet for behandling i Stortinget inneværende vårsesjon. Den samlede verdien av kvotene beregnes med norske priser ved førstehåndsomsetning, og verdiene av kvotene for 2025 vil dermed ikke være tilgjengelig på nåværende tidspunkt, men rapporteres til Stortinget i stortingsmeldingen om fiskeriavtaler for 2026 og fisket etter avtalene for 2024 og 2025.
Til slutt vil jeg understreke at Norge ikke ensidig deler ut kvoter uten at det er en form for motytelse i avtalene. Det er et overordnet prinsipp for alle kvotebytteavtalene vi inngår med andre land at disse skal være balanserte. I dette premisset ligger det at avtalene skal være rimelig balanserte, om enn ikke matematisk like fra år til år, da avtalene i det større bildet også bidrar til bærekraftig forvaltning og stabilitet.