Kvifor vil regjeringa opne for meir genmodifisert mat i Noreg?

Kvifor vil regjeringa opne for meir genmodifisert mat i Noreg?

Gjennom meir enn 20 år har "gen-mat" direktivet ikkje blitt teke inn i norsk rett. Ein del av bruken av genmodifisert mat handlar om at ein bruker planter som er genmodifisert for å tåle meir sprøytemiddel. Det gjeld mellom anna råvarer som vart nytta i kraftfôr.
Senterpartiet er opptekne av å ha ei føre var haldning til dette og seier på den bakgrunn nei til denne liberaliseringa. No kjem det signal frå regjeringa om at ein har hastverk med å få bruken av denne typen GMO inn som ein del av norsk matproduksjon.

Spørsmålet berører flere statsråders ansvarsområde, herunder landbruks- og matministerens, fiskeri- og havbruksministerens, klima- og miljøministerens, utenriksministerens og mitt eget. Spørsmålet er stilt til landbruks- og matministeren, men besvares av meg etter avtale med nevnte statsråd.
EØS-avtalen er en dynamisk folkerettslig avtale som skal oppdateres i takt med at EØS-relevant regelverk vedtas. De eldste rettsaktene om genmodifisert (GM) mat og fôr har vært på etterslepslisten i over 20 år. Etterslep i gjennomføring av rettsakter svekker Norges forhandlingsposisjon i saker der vi har sterke offensive interesser.
Regelverkspakken om genmodifisert mat og fòr er ikke tatt inn i norsk rett per i dag.
Virksomheter som har ønsket å selge genmodifisert mat og fôr i Norge har helt siden 2005 hatt anledning til å søke om dette etter regelverk under den norske matloven. Mattilsynet har så langt kun mottatt en søknad etter dette regelverket (om godkjenning av en rapsolje til bruk som ingrediens i fiskefôr).
Når det gjelder fôr ba Sjømat Norge, den største interesseorganisasjonen for havbrukssektoren, i 2022 om muligheten til å kunne ta i bruk ikke-spiredyktige genmodifiserte fôringredienser godkjent i EU. Formålet bak forespørselen var å forebygge mangel på fôrråvarer og redusere økende fôrkostnader, som følge av den globale mangelen på fôrråvarer frie for genmodifiserte organismer (GMO-frie fôrråvarer). I dag importerer havbruksnæringen opp mot 95 % av fôrråvarene, og GMO-frie råvarer medfører en merkostnad for næringen på 1,8 - 1,9 mrd. kroner per år (ca. 1,8 mill. tonn per år). Landbrukets organisasjoner har fremdeles en restriktiv holdning til GMO og det har ikke vært et ønske om å åpne for genmodifiserte EU-godkjente fôrråvarer til bruk i landbruket. Landbrukssektoren får for øvrig merkostnaden tilknyttet GMO-frie varer dekket av staten, en kostnad som i perioden 2015- 2022 har vært om lag 280 mill. kroner per år.