Hva er årsaken til at regjeringen ikke har forsterket virkemiddelbruken for å øke opptaket av CO₂ i skog så langt i denne regjeringsperioden, og hva planlegger Landbruks- og matministeren å gjøre for å stimulere til økte opptak av CO₂ i skog?

Hva er årsaken til at regjeringen ikke har forsterket virkemiddelbruken for å øke opptaket av CO₂ i skog så langt i denne regjeringsperioden, og hva planlegger Landbruks- og matministeren å gjøre for å stimulere til økte opptak av CO₂ i skog?

Regjeringens klimastatus og -plan viser at Regjeringen ikke har planer om å forsterke virkemiddelbruken for å øke opptakene av CO» i forvaltet skog i 2025. Dette til tross for at det ble gitt tydelige signaler i Hurdalsplattformen om en satsing på slike tiltak.
Norge har gode muligheter øke opptaket av CO₂ i skog gjennom målrettede skogbrukstiltak. Tiltak for å øke CO₂-opptaket i skog har en langt lavere enhetskostnad en de fleste tiltak for å oppnå utslippsreduksjoner, og er også vesentlig rimeligere enn industriell karbonfangst og -lagring. I den forrige klimameldingen (Meld. St. 13 (2020-2221) ble en del av disse tiltakene pekt ut som særlig aktuelle. Disse tiltakene hadde et samlet opptakspotensiale på ca. 6,5-8 millioner tonn CO₂ årlig mot 2100, men er i liten grad gjennomført.

Jeg støtter representanten Hallelands syn på viktigheten av klimatiltak i skog for å øke opptaket av CO₂. Skog og skogbruk spiller en viktig rolle i klimapolitikken, både i form av opptak i skog og gjennom bruk av treprodukter som en del av det grønne skrifte. Regjeringen har gjennom hele regjeringsperioden videreført ordningene med tilskudd til tettere planting etter hogst, gjødsling av skog og skogplanteforedling. Tilskuddet til planteforedling er på et nivå slik at potensialet for foredlingsgevinst vil bli realisert. Bevilgningen til de to øvrige ordningene ligger på et nivå som svarer til forventet aktivitetsnivå fra skogeiernes side.
Regjeringen vil legge fram en ny klimamelding denne våren, der skog- og arealbrukssektoren inngår.