Hvordan reagerer den norske regjeringen overfor den syriske overgangsregjeringen i forbindelse med voldsbølgen mot særlig alawitter og kristne, og hvilke «prosjekt» er det Norge nylig har bevilget 55 mill. kroner i støtte til i Syria?

Hvordan reagerer den norske regjeringen overfor den syriske overgangsregjeringen i forbindelse med voldsbølgen mot særlig alawitter og kristne, og hvilke «prosjekt» er det Norge nylig har bevilget 55 mill. kroner i støtte til i Syria?

Verden får nå uhyrlige rapporter fra Syria, om at medlemmer av den alawittiske og kristne minoriteten i landet regelrett blir slaktet ned. Regjeringens sikkerhetsstyrker er anklaget for drapene på sivile. Britiske, amerikanske og tyske myndigheter har fordømt de grusomme drapene på sivile. Utenriksministeren besøkte i januar Syrias nye ytterliggående sunnimuslimske ledelse, og bevilget ifølge NRK nylig 55 mill. kroner til «prosjekter» i Syria.

Syria er i en kritisk fase. De alvorlige voldsepisodene og drapene på sivile i de vestlige områdene av landet er dramatiske og dypt bekymringsverdige. De skyldige må stilles til ansvar. Det er et viktig signal at Syrias interimpresident al-Sharaa har satt ned en komité for sosial fred og en komité som skal etterforske de dramatiske hendelsene.
De nye syriske myndighetene har en svært krevende jobb foran seg. Regjeringen støtter deres uttalte ambisjoner om et fredelig og fritt Syria der alle syrere er respektert og inkludert, og der grunnleggende rettigheter ivaretas for alle. Å sikre beskyttelse av sivile og styrke den nasjonale sikkerheten er avgjørende for en fredelig og inkluderende politisk overgang.
Samtidig som vi lytter til myndighetenes budskap, følger vi nøye med på utviklingen i landet. Overgangsregjeringen måles på hva de faktisk gjør. Fra norsk side har vi gitt tydelig uttrykk for forventingene vi og det internasjonale samfunn har til dem, og dette ble formidlet senest i Brussel denne uken da statssekretær Kravik hadde et møte med Syrias utenriksminister i forbindelse med den årlige Syria-konferansen som EU arrangerer.
Forventningene er høye og utfordringene enorme, men risikoen ved å la være å støtte Syria i denne kritiske fasen vil være enda større, både for det syriske folket, nabolandene, Europa og for Norge. Norge har alltid tatt til orde for dialog, og dette er nå mer nødvendig enn noen gang for å kunne bidra til en positiv utvikling for den syriske befolkningen. Det er viktig å huske at dersom de nye myndighetene ikke lykkes, vil alternativet kunne være ytterligere krig, destabilisering, menneskelige lidelser og flyktningestrømmer.
I forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet i desember 2024 ble det bevilget 55 millioner kroner ekstra i humanitær bistand til Syria. Disse pengene gikk til ulike FN-organisasjoner og det internasjonale Røde Kors til deres arbeid med å dekke den syriske sivilbefolkningens akutte behov.