Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 1518 · 2024-2025

Kan statsråden gjere greie for utvikling i døgnsplassar for palliasjon sidan Stortingsmelding nr. 24/2020 blei vedtatt av Stortinget, fordelt på alle helseregionar, og vil statsråden sikre at døgnplassar ved Harstad sykehus ikkje blir lagt ned?

Kjersti Toppe (Sp) stilte spørsmålet til helse- og omsorgsministeren, Jan Christian Vestre, 7. mars 2025. Svaret kom 14. mars 2025.

Til
Helse- og omsorgsministeren · Jan Christian Vestre
Datert
7. mars 2025
Besvart
14. mars 2025

Spørsmål

Kan statsråden gjere greie for utvikling i døgnsplassar for palliasjon sidan Stortingsmelding nr. 24/2020 blei vedtatt av Stortinget, fordelt på alle helseregionar, og vil statsråden sikre at døgnplassar ved Harstad sykehus ikkje blir lagt ned?

Begrunnelse

Viser til vedtak i UNN HF om å avvikle lindrande eining ved Harstad sykehus og meiner at det er eit overordna politisk ansvar å hindre at døgnplassar innan palliasjon på offentlege sjukehus vert bygd ned av kortsiktige økonomiske omsyn.

Svar

Helse- og omsorgsministeren Jan Christian Vestre, 14. mars 2025

Jeg kan forsikre om at regjeringen vil fortsette å arbeide for å sikre god lindrende behandling og omsorg for alle når livet går mot slutten. Alvorlig syke og døende mennesker skal få god oppfølging i helse- og omsorgstjenestene. Lindrende behandling og omsorg er en del av det lovpålagte ansvaret til både sykehusene og kommunene, og for meg og regjeringen er det viktig å sikre et likeverdig tilbud i hele landet. Vi vil først legge vekt på breddekompetanse i palliasjon. Deretter kan dette inngå i en høyspesialisert spisskompetanse i palliasjon. Mangel på fagfolk er den største utfordringen helse- og omsorgstjenestene står overfor. Da må vi sørge for at fagfolkene vi har tilgjengelig og har kompetansen som kan ivareta befolkningens behov i størst mulig grad.

For å få en oversikt over utviklingen i døgnplasser for palliasjon siden stortingsmelding nr. 24 (2019-2020) ble lagt fram, har jeg bedt om en oversikt fra de regionale helseforetakene over utvikling av palliative senger fra 2020 og fram til i dag:

Helse Sør-Øst
Helse Sør-Øst RHF har innhentet informasjon fra helseforetakene og fra Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmets sykehus.

Utvikling i antall palliative senger i Helse Sør-Øst:
2020 barn 2024 barn 2020 voksne 2024 voksne
Antall palliative senger
2
2
76
79

Ifølge Helse Sør-Øst RHF er det kun Vestre Viken HF og Sykehuset i Vestfold HF som har egen palliativ seng for barn. I øvrige helseforetak har barn og unge med behov for palliasjon opphold i ordinære sengeposter, og bistand fra palliative team med spesialkompetanse. Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus HF har barnepalliasjon som satsingsområde med flere dedikerte ansatte/ressursteam. Disse driver med palliasjon fleksibelt på alle sengeposter, ikke minst på klinikkens Avanserte Hjemmesykehus. Sykehuset i Vestfold HF har eget familierom for barn og familie som har behov for hospitalisering i perioder ved livets slutt.

Helse Sør-Øst RHF opplyser videre at Sykehuset Innlandet HF og Diakonhjemmets Sykehus ikke har egne palliative senger. Her gis pasientene tilbud i øvrige avdelinger. Samtlige helseforetak/sykehus har personell med kompetanse innen palliasjon. Personellet nyttes til inneliggende pasienter i sykehuset etter behov. Helseforetak/sykehus som har palliative senger, svarer også at det er fleksibilitet mellom palliative senger og vanlige senger i sengepostene, slik at antallet palliative senger kan utvides ved behov.

Helse Vest
Helse Vest RHF rapporterer at det i helseforetakene i dag er 16 faste døgnplassar for palliasjon og at dette er en økning siden 2020. Dette tallet gjelder egne plasser for palliasjon. Palliative pasienter blir i tillegg til plassene som er gitt tall på her, ivaretatt på sengeposter ut fra problemstilling for innleggelse. Helse Vest RHF understreker at det er viktig å ha tilgang på egne plasser for palliasjon, men at tallet på egne senger for dette, ikke nødvendigvis er et godt mål på hele tilbudet. Helse Vest RHF opplyser at i tråd med moderne anbefalinger for palliasjon gis det lindrende behandling også på ulike avdelinger der pasienten allerede er innlagt, og/ eller hjemme, i samarbeid med primærhelsetjenesten. Ifølge Helse Vest RHF er en viktig og stor del av tilbudet for palliative pasienter lindrende behandling i den kommunale tjenesten og hjemme, ofte i et samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.

Helse Vest viser til følgende fordeling av egne døgnplasser (senger for palliasjon i regionen per 2025:
Helse Bergen har ti døgnplasser i 2025. Helse Vest RHF opplyser at Helse Bergen overtok driften av sengeposten ved Sunniva senter, Haraldsplass fra mars 2022, og at de i perioden mars til mai 2022 drev sengeposten ved Haraldsplass Diakonale Senter med fem senger. Disse sengene ble ikke erstattet da de ble flyttet til Helse Bergen. I perioden juni 2022 til januar 2023, var kapasitet i Helse Bergen fire senger, fra januar 2023 til oktober 2023 var kapasitet fem senger. Siden det ble flyttet inn i nye lokaler i Glasblokkene i slutten av oktober 2023 har tallet vært ti senger.

Helse Stavanger har fire døgnplasser hittil i 2025. Disse plassene er etablert etter 2022 og det planlegges for en femte plass i nytt sykehusbygg fra 2025.

Helse Førde har to døgnplasser i 2025. Antall plasser er redusert fra tre til to i forbindelse med flytting til nybygg, Livabygget, i 2024. Etter et halvt år vurderer helseforetaket dette som et tilstrekkelig antall.

Helse Fonna har ingen egne døgnplasser i 2025. Det blir etablert egne plasser for palliasjon som en del av kreftavdelingen nybygg/ byggetrinn 2 ved Haugesund sjukehus.

Helse Midt-Norge
Oversikt over palliative senger ved helseforetakene i Helse Midt-Norge i 2020 og i 2025 (i dag):

2020 2025
Helse Møre og Romsdal 9 12
St. Olavs hospital 29 (35)* 32 (38)*
Helse Nord-Trøndelag Ingen dedikerte Ingen dedikerte
Totalt Helse Midt-Norge 38 (44)* 44 (50)*
*8 senger er palliative senger i kommunalt helsehus for pasienter som ikke er registrert ferdigbehandlet ved St. Olavs hospital.

Helse Nord
I Helse Nord er det kun Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) som har hatt dedikerte senger for palliasjon i denne perioden.
2020: 4 senger ved medisinsk avdeling UNN Harstad
2021: 3 senger ved medisinsk avdeling UNN Harstad
2022: 3 senger ved medisinsk avdeling UNN Harstad
2023: 3 senger ved medisinsk avdeling UNN Harstad
2024: 2 senger ved kreftavdelingen UNN Tromsø + 3 senger ved medisinsk avdeling UNN Harstad
2025: 2 senger ved kreftavdelingen UNN Tromsø + 3 senger ved medisinsk avdeling UNN Harstad. Døgnplassene i Harstad vil omorganiseres til team fra sommeren 2025.

Helse Nord RHF opplyser at de to døgnplassene som ble etablert ved kreftavdelingen i Tromsø i 2024 har regionsfunksjon. Kreftavdelingen i Tromsø har etter søknad blitt godkjent som utdanningssted for leger som vil oppnå kompetanseområdet i palliasjon. Ved sengeenheten i Harstad har det ikke foregått slik spesialistutdanning.

Ifølge Helse Nord RHF skjer omorganiseringen i Harstad etter en prosess i omstillingsprogrammet «Vi fornyer UNN» med begrunnelsen at et palliativt dagtilbud er bedre tilpasset opptaksområdet for UNN Harstad enn en sengeenhet med døgndrift. Dette kan gjøre at den spesialiserte kompetansen kan komme flere pasienter til nytte når arbeidsmåten endres. Endring av tilbudet fra sengeenhet til team er også en tilpasning til hva som finnes ved de fleste sammenlignbare sykehus i regionen. Helse Nord RHF opplyser at det fortsatt vil være mulig å legge inn pasienter med komplekse behov i medisinsk eller kirurgisk sengepost for utredning og behandling med støtte fra spesialisert kompetanse i lindrende team.

Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for lindrende behandling og omsorg og som må vurdere hvordan de samlede ressursene best mulig kan benyttes. Jeg forutsetter at de regionale helseforetakene sørger for å ha personell med tilstrekkelig kompetanse innen palliasjon og organiserer det palliative tilbudet slik at det i størst mulig grad ivaretar befolkningens behov.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Kjersti Toppe →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.