Kan forsvarsministeren fremskaffe en oversikt over bygninger og installasjoner som er fredet av Riksantikvaren og lokalisert på forsvarsanlegg som er i aktiv bruk av Forsvaret, samt redegjøre for i …

Kan forsvarsministeren fremskaffe en oversikt over bygninger og installasjoner som er fredet av Riksantikvaren og lokalisert på forsvarsanlegg som er i aktiv bruk av Forsvaret, samt redegjøre for i hvilken grad slik freding er fordyrende, tidskrevende eller på annen måte til hinder for Forsvarets virksomhet?

Spørsmålsstiller viser til disse sakene i Nye Troms som vekker grunnlag for bekymring:
https://www.nyetroms.no/andreas-tegnet-dystert-bilde-av-bosituasjonen-pa-skjold-og-fikk-stotte-fra-flere-hold/s/28-163-32439
https://www.nyetroms.no/innvilger-dispensasjon-for-a-renovere/s/28-163-30541
https://www.nyetroms.no/far-lov-til-a-rive-dette-bygget-men-ikke-uten-forbehold/s/28-163-31915

Forsvaret benytter i dag 338 bygg og anlegg som er fredet. Disse er fordelt på 48 etablissement og omfatter kun bygg som er i bruk av Forsvaret innenfor aktive forsvarsanlegg. Tallet omfatter ikke de nasjonale festningsverk, bygg med tomgangsleie eller boliger som i hovedsak ligger utenfor leir.
Regjeringen har gjennom langtidsplanen satt en klar ambisjon om å få det vi har til å virke. For sektorens eiendom, bygg og anlegg betyr det å fornye og redusere vedlikeholdsetterslep. Denne målsetning ses i sammenheng med en rekke stortingsmeldinger siden 1980-tallet som stadfester sektorens samfunnsoppdrag om å forvalte den kulturhistoriske eiendomsporteføljen.
Det påhviler alle statlige sektorer å ta vare på sine egne kulturminner, og Forsvaret har lang tradisjon for å håndtere dette samtidig som operative hensyn er ivaretatt. Å ta i bruk det vi har, innebærer også samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster. Etter min vurdering ivaretar forsvarssektoren bygningsvern på en god og helhetlig måte, som ikke kommer i konflikt med Forsvarets operative behov og forsvarsløftet for øvrig.
Rehabilitering og fornyelse av bygg med vern medfører imidlertid at særskilte hensyn må ivaretas. Noen eksempler på dette fremkommer av stortingsrepresentantens spørsmål. Ved enkelte tilfeller kan det bli mer kostbart og arbeidene kan ta noe lengre tid. Dette gjelder også mht. drift og vedlikehold.
Samtidig opplever forsvarssektoren forståelse hos kulturmiljømyndigheten for at Forsvarets behov må vektlegges. Forsvarsbygg arbeider kontinuerlig med interne prosesser og dialog med kulturminnemyndigheten for å sikre at vernehensyn ikke bidrar til unødige forsinkelser i prosjektene. Riksantikvaren har som øverste myndighet innenfor kulturmiljøforvaltningen et sterkt fokus på at «bruk er det beste vern». Det innebærer at det gis aksept for å gjøre tilpasninger i fredete bygninger dersom det er nødvendig for å legge til rette for fortsatt bruk. Riksantikvaren har i tillegg i flere sammenhenger bekreftet at fredning av forsvarssektorens kulturminner ikke skal være til hinder for operative hensyn.