Eldring-utvalget anbefalte at norske myndigheter bør ha en klar strategi for å sikre ønsket og nødvendig rekruttering av arbeidskraft fra EØS-området framover. Hvordan har regjeringen fulgt opp denne anbefalingen?

Eldring-utvalget anbefalte at norske myndigheter bør ha en klar strategi for å sikre ønsket og nødvendig rekruttering av arbeidskraft fra EØS-området framover.
Hvordan har regjeringen fulgt opp denne anbefalingen?

Eldring-utvalget la fram sin rapport i april 2024. Regjeringen besluttet at det ikke skulle legges fram en stortingsmelding om forslagene fra Eldring-utvalget, i stedet skulle det gås i gang med implementering. I debatten om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i november i fjor, sa utenriksministeren at regjeringen har startet implementeringen av flere forslag fra utvalget.

Regjeringens overordnede mål er høy og stabil sysselsetting. Demografiutviklingen gjør det krevende å sikre det. Flere må komme i jobb, og i fjor høst la vi fram Meld. St. 33 (2023-2024) «En forsterket arbeidslinje», som legger til rette for flere i arbeid og færre på trygd. Regjeringen har satt seg et ambisiøst mål om å øke sysselsettingsandelen til 82 prosent i 2030, tilsvarende om lag 150 000 flere personer, når vi også tar hensyn til anslått befolkningsvekst. Arbeidsinnvandring kan ikke være svaret på framtidens arbeidskraftsbehov, selv om arbeidskraft fra EØS-området er et viktig supplement til den innenlandske arbeidsstyrken. Siden EU-utvidelsen fra 2004 har mye av sysselsettingsveksten i Norge kommet i form av arbeidsinnvandring, og det har bidratt til å øke tilbudet av arbeidskraft der mangelen har vært spesielt stor. Arbeidsinnvandring har samtidig gitt enkelte utfordringer for den norske arbeidslivsmodellen i form av sosial dumping, mye bruk av innleie og arbeidslivskriminalitet. I enkelte bransjer kan også arbeidsinnvandring fortrenge innenlandsk arbeidskraft. Det er derfor viktig at tiltak for å tiltrekke seg arbeidsinnvandrere ikke går på bekostning av sentrale mål i arbeidslivspolitikken.
EØS-avtalen gjør Norge til en del av det felles europeiske arbeidsmarkedet. EU har omfattende lovgivning som regulerer arbeidsmobilitet, som fri bevegelse av arbeidstakere, tjenesteyting og koordinering av trygdeordninger. Som EØS-land omfatter dette felles regelverket også Norge, og regjeringen jobber aktivt for å påvirke regelverksutviklingen på arbeidslivsområdet og gjennomfører vedtatte EØS-relevante rettsakter i norsk rett.
Regjeringen følger tett de initiativer som kommer i regi av EU for å styrke konkurransekraften til det indre marked, blant annet med å sikre kompetent arbeidskraft og jobber av høy kvalitet.