Er statsråden enig i at praksisen med å avlive travhester så tidlig i livet er i strid med formålsparagrafen i dyrevelferdsloven, og vil statsråden ta grep for å endre praksisen for eksempel gjennom regulering i hestevelferdsforskriften?

Er statsråden enig i at praksisen med å avlive travhester så tidlig i livet er i strid med formålsparagrafen i dyrevelferdsloven, og vil statsråden ta grep for å endre praksisen for eksempel gjennom regulering i hestevelferdsforskriften?

Aftenposten skrev i desember og januar flere saker om avlivning av travhester i ung alder. Aftenpostens gjennomgang viser at den vanligste alderen å dø for en travhest er kun fem år, selv om hester naturlig kan leve til de er 30 år.
Aftenposten viser også til tall fra Mattilsynet hvor det fremgår enorme forskjeller i dødeligheten blant unge travhester sammenlignet med andre hesteraser. I tre til syv-årsalderen dør over dobbelt så mange travhester som andre hesteraser.
Etter Det Norske Travselskap (DNT) sine egne etiske retningslinjer skal hesten garanteres verdig behandling etter endt løpskarriere. Generalsekretær i DNT uttaler at de har begrensede muligheter til å følge opp travhestene etter endt løpskariere, og viser til at de ikke «har så mange hjemler.»
Advokat Vegard Bø Bahus mener at praksisen med systematisk avlivning så tidlig i hestens liv kan stride mot formålsbestemmelsen i dyrevelferdsloven, der det fremgår at dyr har egenverdi ut over den nytteverdien de har for mennesker. Han peker videre på pengespill og økonomi som årsaker til den høye dødeligheten blant unge travhester.
Foregående landbruksminister tilkjennega i svar av 03.01.25 at det ikke var naturlig med regelverk som regulerer avlivning av hest.

Som representanten påpeker har Aftenposten skrevet flere saker om avlivning av travhester i ung alder. Samtidig hevder Det norske travselskap at Aftenpostens fremstilling ikke er korrekt.
Forarbeidene til dyrevelferdsloven legger vekt på at hold og bruk av dyr er grunnleggende og viktig i vårt samfunn. Vi skal fortsatt holde dyr for produksjon av mat og andre produkter, samt for rekreasjon og glede. Dyrevelferdsloven gir ikke dyr rett til liv, men lovens bestemmelser skal ivareta dyrenes rett til god velferd når de holdes av mennesker. Det er lovlig å avlive friske dyr, men det skal skje på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Denne saken er det i første rekke hestesporten som bør ta tak i, og jeg har ikke konkrete planer om å forskriftsfeste om eller når en travhest kan avlives.
Kjøp og salg av hester følger det frie markedet. Det er således opp til den enkelte hesteeier å beslutte hvorvidt hesten skal selges og til hvem. Det er et grunnleggende prinsipp at dyreeier har råderett over sitt eget dyr så lenge dyrevelferdslovens krav til dyreholdet er oppfylt. Det inkluderer at dyreholder også kan beslutte avlivning. Å fravike et slikt prinsipp er ikke aktuelt.