Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 1301 · 2024-2025

Vil statsråden gjøre de nødvendige tiltak for at Metro Lekafjord får drive rutekjøring, uten å måtte bygge om toalettet om bord?

Sivert Bjørnstad (FrP) stilte spørsmålet til næringsministeren, Cecilie Myrseth, 18. februar 2025. Det ble besvart av fiskeri- og havministeren Marianne Sivertsen Næss. Svaret kom 25. februar 2025.

Til
Næringsministeren · Cecilie Myrseth
Besvart av
Fiskeri- og havministeren · Marianne Sivertsen Næss
Datert
18. februar 2025
Besvart
25. februar 2025

Spørsmål

Vil statsråden gjøre de nødvendige tiltak for at Metro Lekafjord får drive rutekjøring, uten å måtte bygge om toalettet om bord?

Begrunnelse

En utfordring blant kystkommuner er avfolkning, og derfor utfordringer knyttet til båttilbudet. I Trøndelag fylke står fire av fem seter om bord i hurtigbåtene tomme. Det er dårlig ressursbruk og gir dårlig utbytte av skattebetalernes penger.
Metro Lekafjord er en liten hurtigbåt, som kun tar 12 passasjerer og en skipsfører. Hensikten er rask transport, med bedre samsvar mellom båttilbudets kapasitet og etterspørsel. Metro Lekkafjord har et stort universelt utformet toalett om bord. Siden det kun et ett mannskap om bord benyttes toalettet utelukkende av passasjerer under trafikk, mens mannskap kan benytte toalettet utenfor trafikk – en løsning både Norges Handikapforbund, Norsk Sjøoffisersforbund, Hurtigbåtforbundet og kommunale utvalg i Nærøysund støtter. Siden behovet for personaltoalett aldri overlapper med behovet for toalett blant passasjerene har prosjektleder og skipsfører fått skryt for å prioritere ett stort universelt utformet toalett, fremfor to mindre toaletter.
Sjøfartsdirektoratet mener derimot toalettløsningen ikke er god, og mener loven krever at båten har to toaletter. Metro Lekafjord har ikke fått dispensasjon fra Sjøfartsdirektoratet, og har klaget saken videre til nærings- og fiskeridepartementet.

Svar

Fiskeri- og havministeren Marianne Sivertsen Næss, 25. februar 2025

Det er positivt at rederiet satser på nybygg som er tilpasset en stor brukergruppe. Jeg merker meg at rederiet ønsker en så høy grad av universell utforming som mulig på fartøyet, og at fartøyet derfor har store bevegelsesflater, og er innredet med et HC-toalett/stellerom, fremfor to toaletter – ett til passasjerer og ett til mannskap.
Fartøyet er imidlertid, basert på opplysninger om at det blant annet skulle drive med organisert skoleskyss, i utgangspunktet omfattet av et krav i innredningsforskriften om eget toalett til dem som arbeider om bord. Rederiet søkte om dispensasjon fra dette kravet.
Regelverket åpner for at det kan dispenseres fra krav i forskrift om innredning, rekreasjonstilbud, kost og forpleining (innredningsforskriften) dersom kravet ikke anses vesentlig, at slik dispensasjon anses sikkerhetsmessig forsvarlig, og det ikke er i strid med Maritime Labour Convention.
I sin vurdering av dispensasjonsspørsmålet har Sjøfartsdirektoratet vist til at det er svært positivt med fokus på universell utforming, men at dette ikke kan gå på bekostning av påkrevde fasiliteter for mannskapet, og at tilgang på forskriftsmessige fasiliteter om bord er en forutsetning for et godt arbeidsmiljø.
Departementet har etter en samlet vurdering kommet til et annet resultat enn Sjøfartsdirektoratet. Departementet har funnet at det er tilstrekkelige grunner for at dispensasjon innvilges i denne konkrete saken, og viser særlig til fartøyets driftsmønster og størrelse. Sjøfartsdirektoratet har nylig opplyst departementet om at rederiet vil levere inn passasjerskipssertifikatet, da de ikke skal drive organisert skoleskyss p.t. Dette innebærer at innredningsforskriften, herunder kravet om eget toalett til mannskapet, ikke lenger vil gjelde for fartøyet. Departementet har likevel ferdigbehandlet klagesaken, ettersom det kan være aktuelt for rederiet å sertifisere fartøyet på et senere tidspunkt.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Sivert Bjørnstad →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.