Vil statsråden ta initiativ til en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for friskolene, i samarbeid med friskolesektoren?

Vil statsråden ta initiativ til en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for friskolene, i samarbeid med friskolesektoren?

En samlet friskolesektor, og tunge arbeidslivsorganisasjoner som Virke, Abelia og Utdanningsforbundet mener at finansieringssystemet for friskolene ikke er godt nok. Det er knyttet stor usikkerhet til både nivået på tilskuddene og til forutsigbarheten, særlig hva angår skoler som både har barne- og ungdomstrinn. Det er også uklarheter om blant annet kapitaltilskudd, mva. og tilskudd til spesialundervisning.

Hovedprinsippene for finansiering av private skoler har ligget fast siden 1970-tallet. Formålet er å sikre at tilskuddet til private skoler er mest mulig i samsvar med utgiftene i offentlig skole. Finansieringssystemet består av to komponenter: et statstilskudd per elev som tilsvarer 85 pst. av gjennomsnittlige driftsutgifter per elev i den offentlige skolen to år tilbake i tid, og skolepenger som kan utgjøre inntil 15 pst. av tilskuddsgrunnlaget. Metoden for å regne ut tilskuddssatsene har imidlertid blitt endret flere ganger, senest ved ny tilskuddsmodell for private grunnskoler som trådte i kraft høsten 2024.
Privatskoleorganisasjonene var med i en arbeidsgruppe for å vurdere endringer i den nye tilskuddsmodellen, og departementet opplevde samarbeidet innad i arbeidsgruppen som svært konstruktivt.
I tillegg til det ordinære elevtilskuddet, får private grunn- og videregående skoler et ulovfestet kapitaltilskudd for å medvirke til at skolene skal kunne finansiere husleie og vedlikehold og rehabilitering av skolebygg. Skolene kan også ta ekstra skolepenger for å dekke utgifter til husleie eller kapitalkostnader, med inntil 3 400 kroner per elev i grunnskolen og 4 500 kroner per elev i videregående skole jf. økonomiforskriften til privatskoleloven § 5-1 fjerde ledd.
Private skoler som er godkjent etter privatskoleloven skal ha økonomiske vilkår til å gi elevene en opplæring som er jevngod med opplæringen i offentlige skoler, jf. privatskoleloven § 2-3. Tilskuddssatsene justeres årlig med utgangspunkt i endringer i tilskuddsgrunnlaget, forventet lønns- og prisvekst og endringer i SPK-avgift. Satsene øker tradisjonelt sett mellom år for å reflektere kostnadsutviklingen i kommunesektoren.
Departementet mottar med jevne mellomrom innspill fra privatskoleorganisasjonene om regelverket og finansieringen av skolene. Disse vurderes fortløpende, og vi verdsetter den gode dialogen med sektoren. Jeg ser ikke behov for å sette i gang noen helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for private skoler på dette tidspunktet.