Kan jeg be om en tabell over anslagene som departementet årlig fra 2002 til i dag har lagt til grunn i utarbeidelsen av neste års statsbudsjett for kommunesektorens forventede kostnader ved å bygge …

Kan jeg be om en tabell over anslagene som departementet årlig fra 2002 til i dag har lagt til grunn i utarbeidelsen av neste års statsbudsjett for kommunesektorens forventede kostnader ved å bygge ned forventet premieavvik opp mot de tilhørende regnskapstallene for hva amortiseringskostnadene i ettertid viste seg å bli?

Departementet har fra og med budsjettproposisjonen for 2013 oppgitt anslag for vekst i de samlede pensjonskostnadene. Anslagene tar også høyde for veksten i kostnadene ved nedbygging av tidligere års premieavvik. Det legges inn visse forutsetninger i beregningene som gjør at de årlige anslagene for vekst i amortiseringskostnader ikke er direkte sammenliknbare med faktisk vekst. Blant annet forutsettes det at alle kommuner amortiserer premieavviket over en periode på syv år, mens i praksis foretar flere kommuner amortiseringen over ett år. Det gjøres også en mekanisk forutsetning om at frigjorte reserver i forbindelse med ny offentlig tjenestepensjon fases inn over 7 år, mens den faktiske bruken av disse reservene fra premiefond vil variere mellom kommuner og mellom år. Det vil derfor alltid være avvik mellom faktisk vekst i årlige amortiseringskostnader sammenlignet med det anslaget som departementet gjør. Anslagene lages på et tidlig tidspunkt og inneholder betydelig usikkerhet. Særlig skyldes det usikkerhet om hva størrelsen på pensjonspremien og dermed premieavviket blir. Det kan leses mer om hvordan departementet lager anslag for pensjonskostnadene i en arbeidsgrupperapport fra 2019 Pensjonskostnader i kommunesektoren. Arbeidsgruppen bestod blant annet av Kommunal- og distriktsdepartementet, KLP, SPK og KS.
Kommuner og fylkeskommuner er rammestyrt. Kommuneøkonomien påvirkes av mange forskjellige faktorer, blant annet pensjonskostnader, demografikostnader, skattevekst og kostnadsvekst (deflator) mv. For alle slike størrelser vil det oftest være avvik mellom anslag og fasit. Tabell 1 viser anslag for nominell vekst i amortiseringskostnader som inngikk i anslaget for vekst i kommunesektorens samlede pensjonskostnader i de årlige budsjettene i den aktuelle perioden. Tabellen viser også faktisk nominell vekst i amortiseringskostnadene (regnskapstall fra KOSTRA). Anslått økning i amortiseringskostnader som inngikk i anslag for samlete pensjonskostnader omtalt i budsjettproposisjonene overstiger samlet sett regnskapstallene fra KOSTRA for den aktuelle perioden. Departementet understreker samtidig at det ikke er noen egen kompensasjonsmekanisme kun for amortiseringskostnader. I denne sammenheng er det de samlede pensjonskostnadene, og utviklingen i disse, som er av betydning, og ikke enkeltkomponenter i beregningene. Det er videre slik at kommuner og fylkeskommuner i henhold til prinsippet om rammestyring og balansekravet uansett har ansvaret for å tilpasse aktivitet og tilhørende utgiftsnivå til den samlede inntektsrammen som vedtas av Stortinget.

Tabell 11
Mrd. kroner 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Anslag endring amortiseringskostnad fra året før 0,9 0,3 1,1 0,65 0,35 0,35 0,8 1,4 0,6 0,6 0,5 3,0 0,6
Faktisk endring amortiseringskostnad fra året før 1,0 -0,3 1,2 0,0 0,6 0,3 1,1 1,0 0,3 1,4 0,2
1 Vekst i pensjonskostnadene i 2020 og 2021 ble sett i sammenheng i fastsettelse av inntektsrammene i budsjettet for 2021.