Hvilken påvirkning vil innføringen av “Norgespris” ha for volum og prisnivå for lange kraftkontrakter (PPAer) for kraftkrevende industrien?

Hvilken påvirkning vil innføringen av “Norgespris” ha for volum og prisnivå for lange kraftkontrakter (PPAer) for kraftkrevende industrien?

Formålet med «Norgespris» for husholdninger og fritidsboliger er å gi strømkundene en forutsigbar og stabil strømpris. «Norgespris» vil være en statlig finansieringsordning, og ikke en ny type kraftavtale i engrosmarkedet. Kraftprodusentene skal fremdeles få markedspris for strømmen de produserer, og engrosprisen i kraftmarkedet vil derfor ikke bli direkte påvirket av innføringen av «Norgespris». Ordningen fører altså ikke til at staten inngår PPA-avtaler eller andre langsiktige kontrakter i markedet på vegne av husholdningene.
For den kraftkrevende industrien som inngår langsiktige PPAer, betyr dette at verken volum eller prisnivå i slike kontrakter direkte påvirkes av innføringen av «Norgespris». Den kraftkrevende industrien vil fremdeles kunne forhandle egne PPAer på vanlige, markedsmessige vilkår, og eksisterende rammeverk vil fortsatt gjelde for PPAer.
Husholdningene er en forbrukskategori som er antatt å ha begrenset prisfleksibilitet på kort sikt, og den enkeltes forbruk og fleksibilitet vil kunne variere i ulike situasjoner og ut fra hva som er egenskapene ved husholdningen. Det er usikkert hvor mange husholdninger i ulike områder som vil velge Norgespris, og hvor mange som vil gå videre med dagens strømstønadsordning. Videre er prisutviklingen på kraft, og dermed også hvor mange timer Norgesprisen er over eller under den faktiske markedsprisen, usikker. Virkningen på strømbruken sammenliknet med dagens situasjon er derfor vanskelig å anslå. Siden «Norgespris» på 40 øre per kWh tilsvarer om lag nivået på den historiske, KPI-justerte strømprisen fra 2010 til midten av 2021, vil ordningen i stor grad reflektere et normalt strømprisnivå i årene før energikrisen.