Mener finansministeren i lys av dette at havbruksnæringen er egnet for grunnrenteskatt og at den har en riktig innretning?

Mener finansministeren i lys av dette at havbruksnæringen er egnet for grunnrenteskatt og at den har en riktig innretning?

Regjeringens innføring av grunnrenteskatt på havbruk har ikke bare svekket oppdrettsnæringen, men også hele verdikjeden, særlig leverandørindustrien. Dette har ført til stans i investeringer og svekket mulighetene for vekst i en av Norges viktigste eksportnæringer.

Havbruk er en av de mest lønnsomme næringene i Norge, og tillatelse til å utnytte våre felles naturressurser har gitt opphav til noen av de største private formuene i Norge. Grunnrenten i havbruksnæringen er i SSB-rapporten Ressursrenten i naturressursnæringene i Norge 1984-2022 beregnet til om lag 20 milliarder årlig i perioden 2017-2022, med en topp på 28 mrd. kroner i 2022 (2022-kroner).
Den norske modellen, hvor fellesskapet får en andel av overskuddet fra naturressurser, har vært vellykket. Grunnrenteskatt på petroleum har vært avgjørende for oppbyggingen av Statens pensjonsfond. Grunnrenteskatt har også gjort det mulig å omfordele mer av overskuddet fra vannkraftnæringen. Ved å innføre grunnrenteskatt for havbruksnæringen med virkning fra 2023 og på vindkraft på land fra 2024, har vi videreført denne tradisjonen, hvor det er mulig å skape arbeidsplasser og tjene penger, samtidig som lokalsamfunn og felleskapet får en del av verdiene.
At det kan oppleves noe usikkerhet ved innføring av nye skatter, er ikke unaturlig. Aktiviteten i havbruksnæringen ser ut til å ha tatt seg opp igjen, med nye investeringer og oppkjøp. Flere store oppdrettsselskaper har vist til rekordresultater i 2023 og 2024. Høye priser i auksjonen av nye oppdrettstillatelser sommeren 2024 viser også at oppdrettsselskapene fortsatt ønsker å utvikle denne næringen videre.