På hvilket tidspunkt, og på hvilken måte, vil staten ettergå oppfyllelsen av kravene som er fastsatt når det gjelder kjønnsrepresentasjon, og hvilken terskel er det statsråden mener staten bør ha for …

På hvilket tidspunkt, og på hvilken måte, vil staten ettergå oppfyllelsen av kravene som er fastsatt når det gjelder kjønnsrepresentasjon, og hvilken terskel er det statsråden mener staten bør ha for å gå til det skritt å eventuelt be om tvangsoppløsning av selskaper som ikke har gyldige styresammensetninger etter loven?

Stortinget har vedtatt nye krav til kjønnsrepresentasjon i styrene i blant annet aksjeselskaper. I henhold til forskrift skal kravene innføres gradvis, og den første fristen for virksomheter var 31. desember 2024.
Flere i næringslivet stiller spørsmål ved hvordan staten vil følge opp håndhevingen av disse kravene i praksis. Dersom et selskap ikke oppfyller lovens krav til styresammensetning, anses styret som ugyldig. Dette kan på den ene siden eksponere selskapet for ansvar overfor tredjepart, for eksempel i forbindelse med avtaleinngåelser. Samtidig har det også selskapsrettslige implikasjoner.
Det vil derfor være nyttig om statsråden hadde kunnet gjøre rede for hvordan hun ser for seg at staten vil håndheve regelverket overfor selskaper som ikke oppfyller de lovpålagte kravene.

Det er nesten 20 år siden krav til kjønnssammensetning i styret ble innført i Norge. Lovkravet førte til økt andel kvinner i styret i de foretakene som var omfattet, som for eksempel allmennaksjeselskaper.
Stortinget vedtok i 2023 å utvide krav til kjønnssammensetning i styret til å gjelde for flere foretak. De nye kravene vil innføres trinnvis frem til 2028. Kravene som gjelder for aksjeselskaper håndheves på samme måte som kravene styret i allmennaksjeselskaper har måttet oppfylle siden midten av 2000-tallet.
Ved nyregistrering av, eller ved senere endring av styresammensetning i, et aksjeselskap, skal styret meldes til Foretaksregisteret. Før opplysninger om styrets medlemmer kan registreres i Foretaksregisteret, skal registerfører kontrollere at krav til kjønnssammensetning er oppfylt. Hvis et aksjeselskap ikke har meldt et styre som oppfyller krav til kjønnssammensetning til Foretaksregisteret, kan tingretten i ytterste konsekvens beslutte selskapet oppløst. Ordningen med tvangsoppløsning er ikke ny og gjelder ikke bare for krav til kjønnssammensetning i styret. Tvangsoppløsning skal også besluttes når selskapet ikke har sendt inn årsregnskap, ikke oppfyller krav om å ha revisor, ikke har meldt navn på styremedlemmer til Foretaksregisteret overhodet, har meldt styremedlemmer som ikke lovlig kan være dette, eller hvis selskapet har meldt styremedlemmer som er valgt av noen som ikke kan ha valgrett.
Jeg er glad for at partene i arbeidslivet og et bredt flertall på Stortinget står sammen om lovendringen. Det er viktig å være fremoverlent for å sikre likestilling og mangfold også i næringslivet.