En ventetid på 2 år for å få norsk statsborgerskap skaper vansker for mange, og oppleves urimelig både av den enkelte og lokalsamfunn rundt i landet. Dette er ikke en ny problemstilling, så hva gjør statsråden for å få ned saksbehandlingstiden i UDI til et akseptabelt nivå?

En ventetid på 2 år for å få norsk statsborgerskap skaper vansker for mange, og oppleves urimelig både av den enkelte og lokalsamfunn rundt i landet.
Dette er ikke en ny problemstilling, så hva gjør statsråden for å få ned saksbehandlingstiden i UDI til et akseptabelt nivå?

Flere saker i media siste tiden har satt søkelys på en altfor lange behandlingstiden for å få norsk statsborgerskap. Det er ofte unge mennesker som trenger et norsk pass for å kunne komme inn i forsvaret, eller fortsette et fullverdig liv i Norge. De eksempler som trekkes frem en ressurssterk ungdom som får livet satt på vent, mens de har ønske og evner til å bidra positivt inn i samfunnet. Men en ventetid på 2 år skaper store vansker, og kan ikke være fornuftig verken for den enkelte eller samfunnet.

Jeg viser til svar til Stortinget på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 472 om det pågående arbeidet for å få ned saksbehandlingstiden i utlendingsforvaltningen. Jeg viser videre til at ansvaret for statsborgerloven ligger til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, men jeg besvarer dette spørsmålet pga. mitt administrative ansvar for Utlendingsdirektoratet (UDI).
I 2020 ble det åpnet for dobbelt statsborgerskap i Norge, noe som gjorde at det kom mange flere søknader inn enn forventet. Dette skjedde samtidig med at pandemien bl.a. la store begrensninger på publikumsmottakene for oppholds- og statsborgerskapssøknader i førstelinjen hos politiet. Pandemien og andre ekstraordinære hendelser de senere årene, herunder også det høye antallet fordrevne fra Ukraina som har kommet til Norge, har satt utlendingsforvaltningen under press over tid. Dette har ført til høyere restanser og lengre saksbehandlingstid enn det som er ønskelig i en del saker. Justis- og beredskapsdepartementet fortsetter å følge opp saksbehandlingstider i den styringsdialogen vi har med UDI.
En vesentlig andel statsborgerskapssaker behandles nå delvis automatisk. Jeg viser også til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet utreder endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften for å få et mer digitaliseringsvennlig regelverk, som kan gi mer automatisering.
Jeg forstår at saksbehandlingstiden er lengre enn det som er ønskelig for søkerne. Jeg har tillit til at UDI, sammen med politiet, jobber for å finne de beste tiltakene for mest mulig effektiv saksbehandling samlet sett, innenfor de rammene som er gitt av Stortinget og departementet.