Hva vil utviklingsministeren gjøre for å unngå at livsviktig arbeid stanser opp, og hvordan vil utviklingsministeren arbeide for en internasjonal dugnad for å begrense skadevirkningene av Trump administrasjonens uansvarlige handlinger slik at virkningene for sårbare mennesker i sør blir begrenset?

Hva vil utviklingsministeren gjøre for å unngå at livsviktig arbeid stanser opp, og hvordan vil utviklingsministeren arbeide for en internasjonal dugnad for å begrense skadevirkningene av Trump administrasjonens uansvarlige handlinger slik at virkningene for sårbare mennesker i sør blir begrenset?

Flere viktige internasjonale organisasjoner som WHO, UNFPA, UNWRA, og internasjonale klimaorganisasjoner kommer nå brått til å miste store deler av inntekten sin som resultat av USA sin brå og uansvarlige stans i all bistand. Flere norske organisasjoner, inkludert Folkehjelpen og Flyktninghjelpen. som driver livsviktig arbeid må stenge ned store deler av virksomheten sin. Vi har ikke mottatt informasjon om at regjeringen har iverksatt noen strakstiltak for å avhjelpe situasjonen.

Den amerikanske bistanden utgjør nær én tredjedel av verdens totale bistand og rundt 40% av all humanitær bistand. Det får derfor store konsekvenser når USA nå har innført en 90 dager lang frys på det aller meste av sin bistandsfinansiering. Samtidig vet vi fortsatt ikke hvordan situasjonen vil se ut etter disse første 90 dagene.
Den amerikanske bistandsfrysen har allerede etterlatt store hull i både Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelps budsjetter. Den rammer også en rekke andre humanitære organisasjoner. Disse organisasjonene driver livreddende innsats, og det er dermed til syvende og sist mennesker i nød som rammes.
Norge vil være en forutsigbar og fleksibel giver for våre humanitære partnerorganisasjoner. Vi har nylig inngått nye femårige strategiske partnerskap med fem norske humanitære organisasjoner, inkludert Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelp. For å avhjelpe den akutte pengemangelen disse to organisasjonene står i har vi framskyndet signering av de nye avtalene og begge organisasjonene har allerede fått første utbetaling. Norsk støtte til FNs nødhjelpsfond CERF er også utbetalt allerede og vi utbetaler også kjernestøtten til våre FN-partnere ekstra tidlig i år.
Ingen enkeltland vil kunne demme opp for et eventuelt bortfall av amerikanske bistandsmidler. Også andre givere kutter nå i sin støtte. Norge kutter ikke, og vil fortsette å gi én prosent av BNI til bistand og Norge vil forbli på et høyt nivå. Det er også viktig at vi forsterker innsatsen for å finne alternative finansieringskilder. Privat kapital og nasjonal ressursmobilisering må utgjøre en større andel av løsningen. Samtidig må vi stille enda høyere krav til effektiv bruk av de midlene vi har til rådighet. Vi vil derfor jobbe videre med omstillingen til en mer helhetlig bruk av bistandsmidlene, slik at kortsiktig og langsiktig bistand oppnår større synergieffekter.
Vi har tett dialog med både våre humanitære partnerorganisasjoner, FN og andre givere for å forstå hvilke konsekvenser denne frysen og et eventuelt framtidig bortfall av amerikanske bistandsmidler får, og hvordan organisasjonene kan møte dette. Vi diskuterer også hvordan vi som enkeltland og sammen med likesinnede land best mulig kan bidra til å begrense de negative konsekvensene for de humanitære organisasjonene og menneskene de hjelper.