11. februar kom SSB med tall som viser økt grensehandel. Den forrige finansministeren viste liten interesse og vilje til å fremme tiltak for å redusere grensehandelen, på tross av at …

11. februar kom SSB med tall som viser økt grensehandel. Den forrige finansministeren viste liten interesse og vilje til å fremme tiltak for å redusere grensehandelen, på tross av at problemstillingen var nevnt i Hurdalsplattformen. For å redusere grensehandelen vil Frp kutte i avgifter på mat, drivstoff, alkohol og tobakk, og slik bidra til økt omsetning, flere ansatte og økte skatteinntekter.
Er den nye finansministeren bekymret for utviklingen, eller kan vi heller ikke nå forvente initiativ som vil redusere grensehandelen?

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) grensehandelet nordmenn for 11 mrd. kroner i 2024, en økning på 18 pst. fra 2023. Det er verdt å merke seg at SSB anslo grensehandelen til 16 mrd. kroner i 2019. Disse tallene er ikke direkte sammenlignbare ettersom SSB endret metode for datainnsamling i 2023, men de tyder likevel på at grensehandelen fremdeles er under nivået fra før pandemien, målt i nominelle kroner. SSB understreker at grensehandelsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, noe som medfører at det er usikkerhet knyttet til de publiserte tallene.
Årsakene til grensehandel er sammensatt og skyldes langt mer enn avgiftsforskjeller mellom Norge og Sverige. Andre faktorer er generelt høyere kostnadsnivå i Norge, butikkenes tilgjengelighet, vareutvalg, at butikker i Sverige kan ha åpent på søndager, at folk ønsker seg en tur, og konkurransesituasjonen og prissettingen i det norske dagligvaremarkedet.
Det norske tollvernet er også en viktig driver for grensehandel. Tollbeskyttelse på landbruksvarer står imidlertid sentralt i norsk landbrukspolitikk, med bred oppslutning i Stortinget.
Videre er det viktig å huske at særavgiftene på typiske grensehandelsvarer som alkohol og tobakk skal bidra til å begrense forbruket av helseskadelige produkter, samt skaffe staten inntekter. Reduserte avgifter kan medføre økt forbruk, med økte helsemessige- og sosiale kostnader som resultat.
Regjeringen prioriterer arbeidet med å forbedre konkurransen i dagligvarebransjen høyt. God konkurranse i dagligvaremarkedet kan begrense grensehandelen gjennom økt innovasjon, lavere priser og et større utvalg for forbrukerne innenlands. Tiltakene som er igangsatt er oppsummert i regjeringens tipunktsplan for konkurransen i dagligvarebransjen. Blant annet er det tatt grep mot prissignalisering, det er innført forbud mot negative servitutter, og bevilgningen til Konkurransetilsynet er økt. I desember 2024 vedtok Stortinget endringer i konkurranseloven som innfører markedsetterforskning i norsk rett. Endringene trer i kraft 1. juli i år, og vil gi Konkurransetilsynet mulighet til å gripe inn mot alvorlige konkurranseproblemer, også der problemene ikke skyldes brudd på konkurransereglene.
Regjeringen har også redusert kvoten for tobakksvarer som kan innføres som reisegods. Endringen gjør det mindre attraktivt for enkelte grupper å ta turen over grensen for å handle.