Hva er samlet låneopptak i helseforetakene, og hvor store er renteutgiftene i de ulike helseforetakene?

Hva er samlet låneopptak i helseforetakene, og hvor store er renteutgiftene i de ulike helseforetakene?

Den norske sykehusøkonomien er svært dårlig. Dagens foretaksmodell tvinger helseforetakene til å ta opp statlige lån for å finansiere investeringer, og å nedbetale disse over samme budsjett som driften. Til tross for at sykehusene eies av staten tas disse lånene opp til markedsrenter. På grunn av gjentatte renteøkninger sliter mange helseforetak med å betale rentene sine. Spørsmålsstiller ønsker seg derfor en oversikt over låneopptaket er til investeringer i de ulike helseforetakene. Ber om tall på hvor store renteutgiftene er og hvordan disse har utviklet seg over siste fem år. Dersom mulig er det ønskelig å få en oversikt både over de regionale helseforetakene og de enkelte helseforetak.

Den statlige låneordningen som representanten stiller spørsmål om, gjør det mulig for sykehusene å skaffe til veie investeringsmidler raskere enn om hvert enkelt helseforetak selv måtte spare opp all nødvendig kapital i forkant. Driftsbevilgningen over statsbudsjettet skal dekke sykehusenes samlede kostnader, dvs. til arbeidskraft, bygninger, teknologi og utstyr, medikamenter og andre forbruksvarer.
I 2018 innførte den forrige regjeringen en ny rentemodell for investeringslån til de regionale helseforetakene med mer markedsmessige vilkår. Fra 2025 har denne regjeringen gått tilbake til den mer gunstige rentemodellen som ble benyttet fram til 2018 hvor renten på investeringslån knyttes til statens innlånsrente.
Fra 2020 til 2025 har den flytende renten på helseforetakenes investeringslån økt fra 1 prosent til nærmere 5 prosent. Som følge av utstrakt bruk av fastrenteavtaler har imidlertid dette i liten grad slått ut på de faktiske rentekostnadene for helseforetakenes investeringslån i samme periode. I perioden 2020 til 2024 har rentekostnadene økt fra 257 mill. kroner til 406 mill. kroner. I tabellen nedenfor framgår låneopptak fordelt på nedbetalingslån og byggelån, samt betalte renter (renter på nedbetalingslån) fordelt på det enkelte regionale helseforetak for perioden 2020 til 2024. Byggelån er lån til byggeprosjekter under oppføring, der sykehusene ikke betaler renter, men hvor påløpte renter legges til lånebeløpet. Det er flytende rente på byggelånene.
Rentekostnadene på investeringslån vil øke framover etter hvert som pågående prosjekter ferdigstilles. Fram til 2024 har ordinære nedbetalingslån ligget på om lag 15 mrd. kroner. I samme periode har lån til pågående prosjekter (byggelån) økt fra om lag 15 mrd. kroner til om lag 47 mrd. kroner.
Netto rentekostnader i de enkelte helseforetakene påvirkes også av renteinntekter på oppsparte midler, regionale lån og bruk av driftskreditt for å håndtere de likviditetsmessige effektene av at pensjonspremien avviker fra pensjonskostnaden.
Jeg er opptatt av at helseforetakene skal ha forutsigbare og gode rammebetingelser. Vi har gjort flere forbedringer i helseforetakenes lånebetingelser og lagt fram et sykehusbudsjett for 2025 som skal dekke både drift og investeringer.