Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 1162 · 2024-2025

Kva er resultatet av det arbeidet som har pågått for å lempe på ulempene som inndragning av fravik av kviletidsbestemmelsane for ferjemannskap har hatt, og har dette arbeidet resultert i at pendlarar no kan oppleve føreseielege avgangar slik det var før inndraging fann stad?

Liv Kari Eskeland (H) stilte spørsmålet til næringsministeren, Cecilie Myrseth, 10. februar 2025. Det ble besvart av fiskeri- og havministeren Marianne Sivertsen Næss. Svaret kom 17. februar 2025.

Til
Næringsministeren · Cecilie Myrseth
Besvart av
Fiskeri- og havministeren · Marianne Sivertsen Næss
Datert
10. februar 2025
Besvart
17. februar 2025

Spørsmål

Kva er resultatet av det arbeidet som har pågått for å lempe på ulempene som inndragning av fravik av kviletidsbestemmelsane for ferjemannskap har hatt, og har dette arbeidet resultert i at pendlarar no kan oppleve føreseielege avgangar slik det var før inndraging fann stad?

Begrunnelse

I løpet av 2023, og starten av 2024 stramma Sjøfartsdirektoratet inn adgangen til å fravike kviletidsbestemmelsane for ferjemannskapa. Dette gjeld også i forbindelse med beredskapsoppdrag. Det førte til at om ferja har hatt eit beredskapsoppdrag kl. 04:00, vil fleire av avgangane oppsett på morgonen gå ut fordi mannskapet skal få den nødvendige kviletida.
Næringsdepartementet gav i sommar beskjed til sjøfartsdirektoratet at dei skulle utvide dispensasjonstida, for å få på plass gode ordningar som gjer at pendlarar, næringstransport og reisande kan stole på at ferja går. Men dette er uansett ei midlertidig ordning, og dei permanente løysingane må etterkvart kome på plass.

Svar

Fiskeri- og havministeren Marianne Sivertsen Næss, 17. februar 2025

I mitt svar på spørsmål nr. 731 viste eg til at fleire av Sjøfartsdirektoratet sine vedtak om avslag på søknader om dispensasjon frå kviletidsreglane, blei oppheva av Nærings- og fiskeridepartementet sommaren 2024. Sakene blei sendt tilbake til Sjøfartsdirektoratet for ny vurdering i første instans. Departementet ga samtidig føringar til direktoratet om at dei i vurderinga av om dispensasjonar frå kviletidskrava skal innvilgast, i enda større grad skulle vektlegge om mannskapet, reiarlaget og/eller sjømannsorganisasjonane hadde gitt si støtte til skiftordninga dei hadde søkt om.
Departementet avgjorde i tillegg at reiarlaga som ville få søknadene sine handsama på nytt, skulle få mellombels dispensasjon til å operere i samsvar med skiftordninga som sist hadde vore gjeldande i sambandet. Det same gjaldt for reiarlaga som sender inn nye søknader om dispensasjon, og dei som ber direktoratet om å omgjere tidlegare avslåtte søknader. Føremålet med å innvilge midlertidige dispensasjonar var at reiarlaga som fekk handsama dispensasjonssøknadene sine, skulle kunne ha kontinuitet i drifta inntil sakene blir avgjorde.
I svaret på spørsmål nr. 731 informerte eg også om at det har vore mykje dialog mellom Sjøfartsdirektoratet og partane om praksisen knytt til kviletidsreglar i ferjesamband. Direktoratet er no i sluttfasen med å vurdere partane sine innspel til ein ny rettleiar for dispensasjon frå minstekrava til kviletid. Beredskapssamband er blant punkta som har blitt drøfta, og som har vore mest krevjande.
Til slutt vil eg vise til samferdselsministerens svar på spørsmål nr. 1020, og til helse- og omsorgsministerens svar på spørsmål nr. 1002, der dei skriv at Samferdselsdepartementet har samarbeidd med Helse- og omsorgsdepartementet for å finne fram til løysingar på problema med beredskapssamband.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Liv Kari Eskeland →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.