Kan statsråden redegjøre for hva som er laveste kostnad for å gjennomføre energitiltak, hva som er gjennomsnittskostnad for å gjennomføre energitiltak og hva som er høyeste kostnad for å gjennomføre energitiltak innenfor ulike programmer hos Enova?

Kan statsråden redegjøre for hva som er laveste kostnad for å gjennomføre energitiltak, hva som er gjennomsnittskostnad for å gjennomføre energitiltak og hva som er høyeste kostnad for å gjennomføre energitiltak innenfor ulike programmer hos Enova?

Jeg vil gjerne ha disse tallene fra følgende programmer hos Enova:
- Energitilskuddsordningen
- Små og mellomstore varmesentraler
- Større varmesentraler
- Forbedring av energitilstand i yrkesbygg
- Forbedring av energitilstand i boligselskap

Ber statsråden oppgi svaret i investering per sparte kWh og gjerne også oppgi levetiden til tiltakene som har den laveste og høyeste kostnaden.

I begrunnelsen for spørsmålet ber representanten om at investeringskostnadene i kroner per sparte kWh for følgende Enova-programmer oppgis: i) Forbedring av energitilstand i yrkesbygg, ii) Forbedring av energitilstand i boligselskap, iii) Små og mellomstore varmesentraler, iv) Større varmesentraler og Energitilskuddsordningen.

Målet for de to støtteordningene for forbedring av energitilstand i yrkesbygg og boligselskap er energiforbedring i form av redusert levert energi, uavhengig av valg av energitiltak. I de to støtteprogrammene stilles det krav om at energitilstanden i bygget må forbedres med minst 20 prosent for å kunne få støtte. Det er også konkurranse om støttemidlene mellom søkere og alle søknader som oppfyller kriteriene, blir rangert basert på omsøkt støttebeløp og mål for energiforbedring.

De totale kostnadene for prosjektene oppgis først ved sluttrapportering, men tiltaksspesifikke kostnader er ifølge Enova ikke lett tilgjengelige. Det er relativt få prosjekter som har levert inn sluttrapport så langt, hvilket betyr at de innrapporterte sluttkostnadene ikke nødvendigvis er helt representative. Det er også stor variasjon i sluttkostnadene i prosjektene som har sluttrapportert.

Ettersom Enova ikke har opplysninger om levetiden på investeringene er det ikke mulig å beregne investeringskostnad i kroner per sparte kWh over levetiden på tiltakene. For å illustrere kostnadsvariasjonen som representanten etterspør har Enova beregnet tiltakskostnad for sparte energiforbruk på ett år. I tabellen vises laveste, høyeste og gjennomsnittlig investeringskostnad i kroner per kWh spart på ett år for prosjekter i de to programmene. Tallene ser dermed bort ifra at energibesparelsen vil gå over flere år. Levetiden på de ulike tiltakene vil variere, og påvirker den endelige besparelsen som hver enkelt byggeier vil oppnå ved gjennomføringen av tiltak. Tallene er basert på 47 prosjekter i programmet for yrkesbygg og 7 prosjekter i programmet for boligselskap.

Tabell 1Total tiltakskostnad per kWh spart i ett år
Støtteprogram Minimum
(kr/kWh spart i ett år) Gjennomsnitt
(kr/kWh spart i ett år) Maksimum
(kr/kWh spart i ett år)
Forbedring av energitilstand i yrkesbygg 2,12 15,69 66,39
Forbedring av energitilstand i boligselskap 5,63 29,45 79,88
Kilde: Enova

Enova opplyser at det i programmene for varmesentraler blir gitt investeringsstøtte basert på sjablongmessige støtteverdier for installert effekt, der valgt kjerneteknologi med mulige tilvalg avgjør kostnadene og støtten. Energiresultat er ikke en del av vurderingen. Levetiden på varmesentralene blir ikke vurdert i støtteprogrammene for varmesentraler, men Enova opplyser at levetiden på utstyret i stor grad avhenger av teknologien som er valgt og vedlikeholdet. Støtten i varmesentralprogrammene blir gitt basert på installert effekt, og Enova viser til at det blir veldig upresist å regne om til en tiltakskostnad i kroner per kWh. Dette fordi bruksområdet og driftstidene for ulike varmesentraler som er støttet varierer mye. Enova opplyser samtidig at erfaringen fra støtteprogrammene er at bergvarmepumper er den mest kostbare teknologien, og at biokjeler er billigst når man ser på kostnader per installert effekt.

Energitilskuddsordningen ble etablert i november 2022 med en frist for å gjennomføre tiltak på to år. Enova opplyser at de ikke har tall for laveste og høyeste investeringskostnad per tiltak, eller levetiden på tiltakene under ordningen. Enova opplyser også om at tiltakskostnadene vil kunne variere med omfanget på prosjektet. Det innebærer at en gjennomsnittskostnad ikke nødvendigvis gir en god indikasjon på hva støttemottakerne i gjennomsnitt har investert. Tabell 2 viser ulike energitiltak og deres rapporterte resultater i Energitilskuddsordningen.


Tabell 2, Støttede energitiltak og deres rapporterte resulter i Energitilskuddsordningen
Navn på tiltak Tiltak - antall rapporterte Tiltak - rapporterte kostnader Energiresultat (kWh) (ett år) Gjennomsnitt kr/kWh (ett år) Gjennomsnitt kostnad kr/tiltak
Akkumulator- eller buffertank i eksisterende varme/energisentraler 44 17 800 000 1 975 000 9 404 000
Behovsstyring ventilasjon 132 124 000 000 8 183 000 15 941 000
Biokjel for fast brensel 27 68 000 000 8 565 000 8 2 526 000
Energieffektiv belysning (LED + styring) 734 485 000 000 32 872 000 15 661 000
Energigjenvinning fra elektriske motorer og kompressorer 52 42 000 000 5 087 000 8 815 000
Energiledelse, styringssystemer og måling 209 177 000 000 15 300 000 12 845 000
Energistyrings- og målingssystemer for SD-anlegg 255 176 000 000 16 566 000 11 690 000
Etterisolering tak/kaldt loft 197 189 000 000 8 446 000 22 957 000
Etterisolering yttervegg 176 186 000 000 8 075 000 23 1 055 000
Solceller 534 1 060 000 000 68 660 000 15 1 983 000
Solvarmekollektor 3 650 000 30 000 22 216 000
Termisk isolering av rør og deler i varme- og/eller kjøleanlegg og industrielle prosesser 74 17 000 000 2 370 000 7 235 000
Trykkluftoptimalisering 44 35 000 000 4 222 000 8 790 000
Utskifting av eldre elektriske motorer, pumpe, kompressorer og vifter 175 178 000 000 12 140 000 15 1 017 000
Utskifting varmegjenvinner ventilasjon 176 236 000 000 14 641 000 16 1 340 000
Utskifting vinduer 372 360 000 000 11 025 000 33 966 000
Varmepumpe luft/luft 491 120 000 000 20 660 000 6 245 000
Varmepumpe luft/vann 109 140 000 000 11 548 000 12 1 277 000
Varmepumpe væske/vann 108 255 000 000 18 407 000 14 2 359 000
Totalt 3 912 3 866 450 000 268 772 000
Kilde: Enova

Tabellen viser de totale kostnadene for alle gjennomførte tiltak i gruppen, den totale mengden energi som er spart eller produsert (i kWh) på ett år, gjennomsnittlig tiltakskostnad per kWh på ett år, og gjennomsnittlig kostnad per tiltak for hver av tiltaksgruppene. Tallene illustrerer ikke at energibesparelsen vil gå over flere år. Levetiden på de ulike tiltakene vil variere, og påvirker derfor den endelige besparelsen som hver enkelt aktør vil oppnå ved gjennomføringen av tiltak.