Det er med stor bekymring vi nå ser at bevilgningene til forskning har sunket år for år under Støre-regjeringen og ligger under 1 pst. av BNP. Det skjer samtidig som oljepengebruken har økt fra 345 …

Det er med stor bekymring vi nå ser at bevilgningene til forskning har sunket år for år under Støre-regjeringen og ligger under 1 pst. av BNP. Det skjer samtidig som oljepengebruken har økt fra 345 mrd. kr i 2021 til 472 mrd. kr i 2025. Det er ikke bare tekniske justeringer, som regjeringen lenge har hevdet. Det er en reell nedgang som får direkte konsekvenser for forskningsaktiviteten i Norge. Det betyr at forskningssektoren må fortsette å speide etter lyspunkter med denne regjeringen. Mens våre naboer i Sverige annonserer historiske satsinger på forskning, med en økning på 6,5 mrd. svenske kroner innen 2028, og EU ruster opp sin forsknings- og kunnskapssektor, sørger Støre-regjeringen for at Norge blir mer innadvendt, mindre internasjonalt og mindre konkurransedyktig.

Hvordan kan vi snakke om en langtidsplan for forskning når den mangler konkrete økonomiske løfter? Mens andre nasjoner ruller ut en rød løper for internasjonale talenter, har vår regjering valgt å rulle ut språkbarrieren ved å tvinge utenlandske forskere til norskbenken. Og mens verden investerer tungt i forskning og utvikling, svarer Støre-regjeringen med en realnedgang. Det er ikke bare et skritt i feil retning. Det er et sprang bakover i tid som vil kunne påvirke vår konkurranseevne og omstillingsevne i årene som kommer.

Hvorfor har ikke statsråden vært ærlig på at regjeringen legger opp til en realnedgang i bevilgningene til forskning?