Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren. For nøyaktig ett år siden, i januar 2024, dukket det opp saker som gjorde at to av regjeringens egne statsråder, deriblant statsråd …

Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren.

For nøyaktig ett år siden, i januar 2024, dukket det opp saker som gjorde at to av regjeringens egne statsråder, deriblant statsråd Hoels forgjenger i Kunnskapsdepartementet, dessverre måtte gå av som følge av anklager om fusk i deres masteroppgaver. I kjølvannet av dette fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for et enstemmig anmodningsvedtak som løftet vanlige studenters rettssikkerhet, basert på flere enkeltsaker i VG om studenter som feilaktig hadde blitt utestengt for fusk. Dette var et forslag som Fremskrittspartiet hadde tatt til orde for også flere måneder før Stortingets enstemmige vedtak, men det var først etter de nevnte statsrådsskandalene vi fikk støtte fra andre partier.

Anmodningsvedtaket som ble enstemmig vedtatt, også med regjeringspartienes stemmer, gikk ut på at vedtak om utestenging av studenter ikke skulle iverksettes før eventuelle klager var behandlet, slik at ingen studenter feilaktig skulle utestenges for fusk. Kun noen måneder etter det enstemmige vedtaket, i revidert nasjonalbudsjett, valgte derimot regjeringen å forkaste dette enstemmige anmodningsvedtaket. Det kan virke som at så fort regjeringens egne problematiske saker hadde lagt seg i media, ble vanlige studenters rettssikkerhet litt mindre viktig.

Jeg ønsker derfor å spørre statsråden: Hvorfor var det, kun noen måneder etter Stortingets enstemmige vedtak, ikke lenger viktig for regjeringen å sikre at ingen studenter blir feilaktig utestengt for fusk de kanskje ikke har begått, ved først å la deres klage bli behandlet?