Kan jeg be statsråden om en kategorisert tabell som viser utviklingen i antall underliggende etater, direktorater, råd, nemnder og tilsyn fra 2021 til og med 2025?

Kan jeg be statsråden om en kategorisert tabell som viser utviklingen i antall underliggende etater, direktorater, råd, nemnder og tilsyn fra 2021 til og med 2025?

Det har i perioden 2021 til 2024 blitt færre underliggende virksomheter i staten.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) kartlegger årlig antall ansatte i statsforvaltningen og i underliggende virksomheter. Statsforvaltningen defineres som statens utøvende makt, det vil si Statsministerens kontor og departementene med deres underliggende virksomheter. De underliggende virksomhetene kalles forvaltningsorganer og omfatter blant annet direktorater, tilsyn, statsforvalterne og kollegiale organer som styrer, råd og nemder, samt forvaltningsbedrifter, eksempelvis Statsbygg.
DFØ publiserer tall for 2024 i løpet av 2025, men vi er kjent med at Direktoratet for e-helse (slått sammen med Helsedirektoratet), Eldreombudet (lagt ned), Senter mot marin forsøpling (innlemmet i Miljødirektoratet), Norsk senter for lyd og blindeskrift (nå Tibi, innlemmet i nasjonalbiblioteket) opphørte i løpet av 2023 eller fra 1.1.2024.

Med ovennevnte definisjon ser utviklingen i antall underliggende virksomheter slik ut:
År
Antall underliggende virksomheter
2021
167
2022
166
2023
166
2024
162
Tabellen har ikke tall for 2025, fordi disse foreløpig er usikre. Hverken DFØ eller Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (Sikt) har gått igjennom endringene for alle underliggende virksomheter i 2025. Vi er kjent med at følgende underliggende virksomheter ble opprettet i 2025: Departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO), Statens graderte plattformtjenester, Forsvarshistorisk museum og Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner.
Hva gjelder direktorater spesifikt, som følgelig er inkludert i ovennevnte tabell, så skriver DFØ i rapportene 2013:11 og 2024:3 at det ikke foreligger en entydig definisjon forankret i lov om hva som regnes som et direktorat. Betegnelsen direktorat har vært vanlig å bruke om statlige sentraladministrative organer med myndighetsoppgaver som har hele landet som virkefelt, og som er direkte underlagt ett eller flere departementers myndighetsoppgaver.
Med denne definisjonen av direktorater ser utviklingen i antall siden 2021 slik ut:
År
Antall direktorater
2021
73
2022
71
2023
72
2024
71
Tilsynsorganer regnes som direktorater ettersom tilsyn er en funksjon og ikke en egen type forvaltningsorgan. Vel halvparten av direktoratene utøver tilsyn, ved at de overvåker og kontrollerer om ulike regelverk praktiseres i tråd med hensikten. Flere av disse har «tilsyn» i navnet, for eksempel Arbeidstilsynet, Mattilsynet og Vegtilsynet. Andre direktorater har også tilsyn som en del av sin oppgaveportefølje, uten at det går fram av navnet. Det gjelder blant annet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Fiskeridirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Rent tjenesteytende organer, styrer, råd, utvalg eller nemnder som er kollegialt organiserte, samt ombud eller fond, regnes ikke som direktorater. DFØ har ikke tall på antall råd eller nemder som ikke inngår som en del av statsforvaltningen i perioden 2021 til d.d.