Stemmer det at regjeringen ikke har lykkes i å forhandle frem endringer i fornybardirektivet overfor EU, selv om deler av direktivet strider med regjeringsplattformen?

Stemmer det at regjeringen ikke har lykkes i å forhandle frem endringer i fornybardirektivet overfor EU, selv om deler av direktivet strider med regjeringsplattformen?

3.12.2021 stilte Høyres Nikolai Astrup spørsmål ved Hurdalsplattformens formulering om å «fjerne ordningen med opprinnelsesgarantier og prioritere industriens kraftbehov» i lys av «Norges forpliktelser etter EUs fornybardirektiv». Daværende statsråd Marte Mjøs Persen svarte blant annet at: «Flere aktører har uttrykt bekymring for at fornybar kraft som konkurransefortrinn undergraves av opprinnelsesgarantiordningen. Jeg tar disse bekymringene på alvor. Derfor ser jeg nå nærmere på hva som kan gjøres for at fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for Norge også i fremtiden. Dette innebærer også å gjennomgå de juridiske og økonomiske sidene ved opprinnelsesgarantiordningen, og vurdere hvordan vi best ivaretar norske interesser.»
Det kan late til at regjeringen gjør en helomvending når den nå legger frem fornybardirektivet av 2018. Dette direktivet formaliserer ordningen med opprinnelsesgarantier, jf. direktivets artikkel 19.

Ifølge nettavisen Energi og Klima (23.1.2025) skal de ha fått bekreftet at de tre direktivene som nå ministeren fremmer, inkludert fornybardirektivet «innlemmes i EØS-avtalen uten endringer».

Ut ifra representantens begrunnelse forstår jeg det som at spørsmålet dreier seg om opprinnelsesgarantier. Opprinnelsesgarantiordningen er en ordning for strømkunder som ønsker å dokumentere at de har kjøpt strøm fra en spesifisert kraftprodusent. Ordningen ble innført i norsk regelverk i 2006. Handel med opprinnelsesgarantier er frivillig, og endringene i fornybardirektivet fra 2018 endrer ikke dette.
Jeg mener det kan gå an å finne gode løsninger hvor vi sikrer at fornybar kraft fremdeles er et konkurransefortrinn industrien, uten at industrien nødvendigvis må kjøpe opprinnelsesgarantier. Blant annet vil jeg gjøre det lettere for norsk næringsliv å vise til klimadeklarasjon for fysisk levert strøm. Formålet er å kunne fremme riktig beregning av klimagassutslipp knyttet til strømbruk. Jeg har også god dialog med Norsk industri om dette.