Har statsråden tatt inn over seg alvoret i spørsmålet om nikotinholdige e-sigaretter, og er helseministeren klar over hvilken betydelig helserisiko barn og unge utsettes for hvis forbudet mot nikotinholdige e-sigaretter oppheves, inkludert økt bruk blant unge og de langsiktige helsekonsekvensene?

Har statsråden tatt inn over seg alvoret i spørsmålet om nikotinholdige e-sigaretter, og er helseministeren klar over hvilken betydelig helserisiko barn og unge utsettes for hvis forbudet mot nikotinholdige e-sigaretter oppheves, inkludert økt bruk blant unge og de langsiktige helsekonsekvensene?

I løpet av 2025 vil det komme nytt regelverk for e-sigaretter med nikotin som vil gjøre det lovlig å selge i Norge. Syv helseorganisasjoner advarer mot å oppheve forbudet, fordi de mener at e-sigaretter truer barn og unges helse. Disse organisasjonen har skrevet brev til statsråden hvor de ber ministeren opprettholde forbudet mot nikotinholdige e-sigaretter. Ifølge organisasjonene er e-sigaretter helseskadelige, og barn og unge begynner å bruke dem i stor skala. De siste årene har bruken økt voldsomt blant unge, særlig blant jenter. Organisasjonene mener Norge fortsatt har mulighet til å hindre at produktene slippes på markedet fordi tobakksdirektivet også inneholder regler for å kunne forby produktkategorier, herunder e-sigaretter:

«En medlemsstat kan forby en viss kategori av tobakksvarer eller tobakksrelaterte produkter på grunn av særlige forhold i nevnte medlemsstat og forutsatt at bestemmelsene er begrunnet ut fra behovet for å verne folkehelsen.» (Tobakksdirektivet).

Organisasjonene mener Norge kan forby e-sigaretter med nikotin fordi det er begrunnet i å beskytte folkehelsen i Norge. Kunnskapen om helserisiko forbundet med e-sigaretter er mye større nå enn da EU-direktivet ble vedtatt.

Jeg er godt kjent med helserisikoen ved bruk av e-sigaretter, særlig for barn og unge. Bruk av e-sigaretter kan øke risikoen for luftveissykdommer (som kols), hjerte- og karsykdommer, munnhulesykdommer, fosterskader, forgiftninger og skader samt muligens kreft og psykiske lidelser. Barn og ungdom er særlig sårbare for de negative effektene av nikotin. Nyere studier har vist at nikotin påvirker hjernen til barn og unge langt mer enn man tidligere har trodd. Hjernen er først ferdig utviklet i 25–30-årsalderen, og bruk av nikotin i ungdommen har en negativ påvirkning på utviklingen til hjernen på flere områder. I tillegg til å skape avhengighet, øker nikotin risikoen for å bli avhengig av sigaretter og rusmidler generelt. Nikotin ser derfor ut til å ha en såkalt «gateway»-effekt. Videre kan nikotin også ha en skadelig effekt på kognitive funksjoner som oppmerksomhet og motivasjon, utvikling av selvkontroll, psykisk helse, forhøyet stressfølsomhet og en betennelseslignende tilstand i hjernen, som kan forstyrre modningen til hjernen.
Til tross for dagens norske forbud mot salg av e-sigaretter med nikotin, viser Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2023 at bruken av e-sigaretter blant elever på ungdomstrinnet og videregående skoler i Oslo har økt betydelig siden forrige undersøkelse i 2021. Mens 15 pst. hadde prøvd e-sigaretter i 2021, var tallet mer enn fordoblet til 31 pst. i 2023. I 2021 svarte 2 pst. av ungdommene at de brukte e-sigaretter av og til, mens i 2023 rapporterte hele 14 pst. slik bruk. Det var et klart flertall av jenter som brukte e-sigaretter av og til. Tilsvarende utvikling fremkommer også i den nasjonale Ungdata-undersøkelsen for 2023/2024.
Jeg er svært bekymret for den kraftige økningen i bruk av e-sigaretter blant unge. Regjeringen er opptatt av å gjøre e-sigaretter mindre attraktive for unge. Derfor la vi i 2023 frem forslag om forbud mot smakstilsetninger og krav om standardiserte innpakning for e-sigaretter, jf. Prop. 125 L (2022–2023) Endringer i tobakksskadeloven (strengere regulering av e-sigaretter). Vi vil nå også vurdere ytterligere tiltak.