Skriftlig spørsmål nr. 920 · 2024-2025
PFAS har i tiår forurenset luft, hav og jord i Norge. PFAS bryter ikke ned, og akkumulerer. I tråd med mer kunnskap om skadevirkninger vil det bli behov for kapasitet til trygg deponering og …
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) stilte spørsmålet til klima- og miljøministeren, Andreas Bjelland Eriksen, 20. januar 2025. Svaret kom 24. januar 2025.
- Fra
- Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG)
- Til
- Klima- og miljøministeren · Andreas Bjelland Eriksen
- Datert
- 20. januar 2025
- Besvart
- 24. januar 2025
Spørsmål
PFAS har i tiår forurenset luft, hav og jord i Norge. PFAS bryter ikke ned, og akkumulerer. I tråd med mer kunnskap om skadevirkninger vil det bli behov for kapasitet til trygg deponering og destruering av PFAS i masser og væsker.
Har regjeringen oversikt over hvor mye PFAS-forurensning som eksisterer i norske sjø- og landområder, kapasiteten for deponering og destruering av PFAS, mener regjeringen at kapasiteten er god nok, og hvis ikke, hva vil regjeringen gjøre for å bidra til å øke kapasitet for deponering og destruering?
Svar
Klima- og miljøministeren Andreas Bjelland Eriksen, 24. januar 2025
Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) brytes i liten grad ned i miljøet, og hoper seg opp i organismer og næringskjeder. Stoffene kan gi alvorlige effekter for helse og miljø, eksempelvis kreft. Det er funnet PFAS i vannprøver fra hele landet, og i jord og sedimenteretter etter PFAS-utslipp fra næringsvirksomhet. Det finnes ikke noen totaloversikt over forekomst av PFAS i forurenset grunn eller sjø i Norge. Lokaliteter der det er påvist PFAS-forurensning, eller der det er mistanke om dette, registreres imidlertid i den nasjonale databasen Grunnforurensning.
I områder der det er avdekket høye PFAS-nivåer i grunnvann og overflatevann, har stoffene ofte lekket ut fra forurenset grunn. Dette er særlig tilfellet ved brannøvingsfelt hvor det tidligere har blitt brukt PFAS-holdig brannskum, som blant annet har vært vanlig ved norske flyplasser. Miljødirektoratet har i den forbindelse gitt pålegg om gjennomføring av utredninger ved et stort antall flyplasser, som følges opp med tiltaksplaner og pålegg om opprydding.
Deponier må ha særskilt tillatelse for åta imot avfall med høy PFAS-konsentrasjon, slik som PFAS-forurensede masser. I disse tillatelsene stilles det krav til håndteringen for å minimere utlekking fra deponiene. Det er få deponier som har tillatelse til å ta imot slikt avfall i Norge i dag, og så vidt jeg er kjent med et forbrenningsanlegg der PFAS-forurensede masser kan destrueres.
Det viktigste tiltaket for å hindre spredning av PFAS i miljøet er å stanse fortsatt bruk av PFAS i produksjon og prosesser. Norge har sammen med fire andre europeiske land fremmet et forslag om et generelt forbud mot bruk av PFAS i Europa. Forslaget ligger til behandling hos det europeiske kjemikaliebyrået ECHAs vitenskapelige komiteer, og arbeidet med dette forslaget vil fortsette i 2025.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Sigrid Zurbuchen Heiberg →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.