Rjukan-Notodden industriarv ble innskrevet på Unescos verdensarvliste i 2015 og markerer i år 10-årsjubileum. Flere er likevel redde for manglende økonomiske bidrag fra staten til verdensarven vil …

Rjukan-Notodden industriarv ble innskrevet på Unescos verdensarvliste i 2015 og markerer i år 10-årsjubileum. Flere er likevel redde for manglende økonomiske bidrag fra staten til verdensarven vil kunne føre til at Rjukan-Notodden industriarv på sikt kan falle ut av verdensarvlisten.
Hva vil statsråden og regjeringen gjøre for å sørge for at Rjukan-Notodden industriarv skal forbli en del av Unesco sin verdensarvliste?

Rjukan-Notodden industriarv ble innskrevet på Unescos verdensarvliste i 2015 og markerer i år 10-årsjubileum. Flere er likevel redde for manglende økonomiske bidrag fra staten til verdensarven vil kunne føre til at Rjukan-Notodden industriarv på sikt kan falle ut av verdensarvlisten. En av dem som har sagt tydelig ifra er fylkesordføreren i Telemark. I avisa Telen 04.01 sier fylkesordfører Løkslid; - Verdensarven i Telemark har 10-års jubileum i år. Jeg opplever ikke akkurat at storting og regjering bør bli i festhumør av den grunn. Fylkeskommunen har søkt om 180 millioner kroner til verdensarven i år. I fjor fikk vi 19 millioner, sier Løkslid. En del av verdensarven som Unesco har lagt merke til at er for i dårlig stand, er Tinnosbanen. Løkslid sier til Telen; – Dette har Unesco lagt merke til. De kom med en advarsel i sommer. Vi har ikke fått verdensarvstatusen for evig og alltid. Dette er en status som tas opp til jevnlig vurdering". Det har forekommet at verdensarvsteder har blitt fjernet fra Unesco sin liste, fordi myndighetene, lokale og nasjonale, ikke har ivaretatt verdensarvstedene sine godt nok. Det samme kan vi ikke la skje med vår verdensarv på Rjukan-Notodden, som etter mange år med hard jobbing kom seg på den høyt anerkjente listen. Ifølge Verdensarvkonvensjonen er medlemslandene også forpliktet til å ivareta og beskytte verdensarvstedene.
https://www.telen.no/fylkesordforeren-frykter-for-verdensarvstatusen/s/5-75-813461

Å ta vare på verdensarven innebærer at vi sikrer verdens viktigste kultur- og naturarv for morgendagens generasjoner. Norge har ambisiøse mål for verdensarven som jeg mener vi er kommet langt i å realisere. Jeg er likevel kjent med at det er utfordringer knyttet til vedlikehold og istandsetting ved flere av verdensarvområdene. Det gjelder særlig for store og komplekse kulturmiljø, som industriarven Rjukan-Notodden. Staten vil samarbeide med lokalt næringsliv, private eiere og frivillig sektor på en måte som sikrer at Rjukan-Notodden vil være en del av verdensarven vår også i fremtiden.
Som klima- og miljøminister har jeg et særskilt ansvar. Samlet sett bevilges det årlig betydelige midler til å ta vare på verdensarven, både til istandsetting, vedlikehold og formidling. Samtidig har de enkelte departementene og underliggende virksomheter et selvstendig ansvar for kulturmiljø i egen sektor. Det er derfor viktig at sektorene er samordnet og virkemidlene brukes på beste måte.
Verdensarv var ett av ti bevaringsprogram på kulturmiljøfeltet som ble etablert i 2007. Evaluering gjennomført av Riksantikvaren i 2023 fremhever at istandsettingsarbeidet for verdensarvområdene er pågående, med lang tidshorisont og mange gjenstående prosjekter.
Kulturminner er istandsatt, skjøtsel og formidling er forbedret, men det er fortsatt behov for ytterligere tiltak. Viktig arbeid med forvaltningsplaner, dokumentasjon, formidling, buffersoner og koordinatorstillinger har vært prioritert. Når det gjelder Rjukan-Notodden industriarv, har ambisjonen og delmålene om best mulig tilstand, forvaltning og formell beskyttelse, ligget til grunn for prioriteringer og tiltak. Også for Rjukan-Notodden har det vært god måloppnåelse på mange felt, selv om mye gjenstår.
Erfaringen viser at de statlige tilskuddsordningene har god effekt når områdene får tilskudd over flere år, og jeg vil ha oppmerksomhet på utviklingen framover. Ulike tilskuddsordninger må også sees i sammenheng. Rjukan-Notodden fikk verdensarvstatus i 2015 og er det siste norske området som ble skrevet inn på verdensarvlisten.