I de nye statlige planretningslinjene for areal og mobilitet som ble vedtatt i statsråd 20. desember 2024, er det en differensiering mellom kommuner i regioner med større byer og kommuner i regioner …

I de nye statlige planretningslinjene for areal og mobilitet som ble vedtatt i statsråd 20. desember 2024, er det en differensiering mellom kommuner i regioner med større byer og kommuner i regioner med mindre tettsteder og spredtbebygde strøk. Mange av kommunene som er definert i regioner med større byer har allikevel store arealer i kommunene som ikke kan defineres som byområder.
Hvilket handlingsrom har disse kommunene til å legge til rette for spredt boligbygging i utpregede distriktsområder innenfor sine kommunegrenser?

Dei nye statlege planretningslinjene for arealbruk og mobilitet har ei tydeleg differensiering. Kapittel 1-3 og 6-8 gjeld for heile landet, kapittel 4 er retningslinjer som gjeld for regionar med større byer, og kapittel 5 gjeld for mindre tettstader og spreidd bygde strøk. Kommunar omfatta av kapittel 4 er BA-regionar med større byar, kommunar med innpendling til større by på over 15 % og/eller byvekstavtale, påskjønningsavtale eller er omfatta av tilskotsordning for miljøvennleg byutvikling og gode framkomstforhold. Kommunane er vurdert å vera ein del av eit storbyområde. I desse kommunane skal hovudtyngda av veksten komme i eller i nærleiken av større knutepunkt. Somme av desse kommunane har òg spreiddbygde område. I desse spreiddbygde områda skal kommunane kunna tillate spreidd bustadbygging, innanfor rammene av kapittel 3. Målet er at kommunar som er vurdert som del av eit storbyområde kan differensiere arealforvaltninga si, og ha eit større handlingsrom for å tillate tiltak som kan bidra til utvikling av dei delane av kommunen som er spreiddbygde.
Kva for kommunar som bli omfatta av kapittel 4 er lista opp i eit vedlegg.
Retningslinjene for mindre tettstader og spreidd bygde strøk (kapittel 5) gjeld ikkje for desse kommunane.