Hopp til innhold
Lørdag 31. oktober 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Saker

Sak · Familie- og kulturkomiteen · 2023-2024

Endringer i ekteskapsloven (forbud mot ekteskap mellom nære slektninger)

Prop. 99 L (2023-2024), Innst. 427 L (2023-2024), Lovvedtak 90 (2023-2024)

Saken på stortinget.no ↗Høringen 14. mai 2024 (1 innspill) →

Stortinget behandlet saken 12. juni 2024 etter innstilling fra familie- og kulturkomiteen. Saksordfører: Åse Kristin Ask Bakke (A). Det ble holdt 7 voteringer, 4 av dem ikke enstemmige. Den siste voteringen («Stor bokstav B.») var enstemmig.

Om saken

Stortinget har vedtatt endringer i ekteskapsloven som setter forbud mot ekteskap mellom søskenbarn eller nærmere slektninger enn dette. Statsforvalteren kan gi dispensasjon dersom sterke grunner foreligger eller dette er påkrevd etter EØS-avtalen. Når ekteskapsvilkårene prøves for et ekteskap hvor dispensasjon er gitt, må søskenbarnparet fremlegge tillatelsen fra Statsforvalteren. Stortinget har også vedtatt at ekteskap mellom søskenbarn inngått etter utenlandsk rett, ikke skal anerkjennes dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet. I tillegg til lovendringene ble det vedtatt å be regjeringen om å legge frem en styrket handlingsplan mot tvangsekteskap. Regjeringen ble også bedt om å komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringsforslag vedrørende kvinner som utsettes for vold, men som ikke tør be om hjelp av bekymring for å bli sendt til hjemlandet.

Status
Behandlet 12. juni 2024 · Vedtak i samsvar med innstillingen

Slik ble det stemt (7)

  1. Forslag nr. 2 på vegne av FrP.Falt

    13 for · 88 mot · 68 ikke til stede · 12. juni 2024

    • FrP 13 for
    • PF 1 mot
    • KrF 2 mot
    • MDG 2 mot
    • R 4 mot
    • V 4 mot
    • SV 8 mot
    • Sp 17 mot
    • H 21 mot
    • A 29 mot
    Hva det ble stemt over

    Forslag nr. 2 fra FrP

    I lov 11. juni 2021 nr. 63 om endringer i ekteskapsloven (ekteskap inngått med en mindreårig, etter utenlandsk rett mv.) del I skal § 18 b første ledd lyde:

    Et ekteskap som er gyldig inngått etter utenlandsk rett, anerkjennes ikke her i riket dersom ett eller flere av følgende forhold foreligger:

    • a. ekteskapet ble inngått uten at begge parter var til stede under vigselen,

    • b. en av partene var under 18 år,

    • c. en av partene allerede var gift,

    • d. partene er søskenbarn eller nærmere slektninger enn søskenbarn.

  2. Forslag nr. 1 på vegne av SV og V.Falt

    18 for · 83 mot · 68 ikke til stede · 12. juni 2024

    • SV 8 for
    • R 4 for
    • V 4 for
    • MDG 2 for
    • PF 1 mot
    • KrF 2 mot
    • FrP 13 mot
    • Sp 17 mot
    • H 21 mot
    • A 29 mot
    Hva det ble stemt over

    Forslag nr. 1 fra SV, V

    I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap skal § 3 første ledd nytt tredje punktum lyde:

    Statsforvalteren kan gi samtykke til ekteskap etter andre punktum dersom særlige grunner taler for det.

  3. Stor bokstav A, I § 3 første ledd nytt tredje punktum.Vedtatt

    82 for · 14 mot · 73 ikke til stede · 12. juni 2024

    • A 29 for
    • H 20 for
    • Sp 15 for / 1 mot
    • SV 7 for
    • V 4 for
    • R 3 for
    • KrF 2 for
    • MDG 1 for
    • PF 1 for
    • FrP 13 mot

    Stemte annerledes enn partiet: Geir Inge Lien (Sp, mot)

    Hva det ble stemt over

    Forslag Komiteens tilråding A.

    A.

    om endringer i ekteskapsloven (forbud mot ekteskap mellom nære slektninger)

    I

    I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endringer:

    § 3 første ledd nytt andre og tredje punktum skal lyde:

    Ekteskap kan heller ikke inngås mellom andre beslektede dersom disse er søskenbarn eller nærmere slektninger enn søskenbarn. Statsforvalteren kan gi samtykke til ekteskap etter andre punktum dersom sterke grunner taler for det.

    § 7 bokstav d andre punktum skal lyde:

    Ved ekteskap mellom personer nevnt i § 3 første ledd andre punktum eller mellom adoptivbarn og en av de opprinnelige adoptivforeldrene eller dennes slektning, skal brudefolkene i tilfelle legge fram tillatelse av statsforvalteren som nevnt i § 3 første ledd tredje punktum eller andre ledd andre punktum.

    II

    I lov 11. juni 2021 nr. 63 om endringer i ekteskapsloven (ekteskap inngått med mindreårig, etter utenlandsk rett mv.) del I skal ekteskapsloven § 18 b lyde:

    § 18 b Anerkjennelse av visse ekteskap for parter med tilknytning til Norge på vigselstidspunktet

    Et ekteskap som er gyldig inngått etter utenlandsk rett, anerkjennes ikke her i riket dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet, og et eller flere av følgende forhold foreligger:

    • a. ekteskapet ble inngått uten at begge parter var til stede under vigselen,

    • b. en av partene var under 18 år,

    • c. en av partene allerede var gift,

    • d. partene er søskenbarn eller nærmere slektninger enn søskenbarn.

    Ekteskap etter første ledd bokstav d skal likevel anerkjennes der dette er påkrevd etter EØS-avtalen. Departementet kan gi forskrift om anerkjennelse etter første punktum.

    Statsforvalteren kan likevel anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det. En part som ønsker ekteskapet anerkjent, må fremsette en begjæring til statsforvalteren om dette. Departementet fastsetter hvilke statsforvaltere som skal behandle slike begjæringer. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om statsforvalterens oppgaver, saksbehandling, samhandling med andre organer og taushetsplikt. Departementet kan i forskrift også gi nærmere regler om behandlingen av klager over statsforvalterens vedtak, herunder fastsette hvilket organ som skal være klageinstans.

    § 18 c andre ledd tredje punktum skal lyde:

    § 18 b tredje ledd andre til femte punktum gjelder tilsvarende.

    III

    • 1. Lovens del I gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

    • 2. Lovens del II trer i kraft straks.

    • 3. Personer som før lovens ikrafttredelse har fått attest om at ekteskapsvilkårene er prøvet etter ekteskapsloven § 10, har rett til å inngå ekteskap som nevnt i § 3 første ledd andre punktum inntil attestens gyldighetstid er utløpt, jf. ekteskapsloven § 10 første ledd andre punktum.

  4. Stor bokstav A, romertall II.Vedtatt

    84 for · 14 mot · 71 ikke til stede · 12. juni 2024

    • A 29 for
    • H 20 for
    • Sp 17 for
    • SV 7 for
    • R 4 for
    • V 4 for
    • KrF 2 for
    • MDG 1 for / 1 mot
    • FrP 13 mot
    Hva det ble stemt over

    Forslag Komiteens tilråding A.

    A.

    om endringer i ekteskapsloven (forbud mot ekteskap mellom nære slektninger)

    I

    I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endringer:

    § 3 første ledd nytt andre og tredje punktum skal lyde:

    Ekteskap kan heller ikke inngås mellom andre beslektede dersom disse er søskenbarn eller nærmere slektninger enn søskenbarn. Statsforvalteren kan gi samtykke til ekteskap etter andre punktum dersom sterke grunner taler for det.

    § 7 bokstav d andre punktum skal lyde:

    Ved ekteskap mellom personer nevnt i § 3 første ledd andre punktum eller mellom adoptivbarn og en av de opprinnelige adoptivforeldrene eller dennes slektning, skal brudefolkene i tilfelle legge fram tillatelse av statsforvalteren som nevnt i § 3 første ledd tredje punktum eller andre ledd andre punktum.

    II

    I lov 11. juni 2021 nr. 63 om endringer i ekteskapsloven (ekteskap inngått med mindreårig, etter utenlandsk rett mv.) del I skal ekteskapsloven § 18 b lyde:

    § 18 b Anerkjennelse av visse ekteskap for parter med tilknytning til Norge på vigselstidspunktet

    Et ekteskap som er gyldig inngått etter utenlandsk rett, anerkjennes ikke her i riket dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet, og et eller flere av følgende forhold foreligger:

    • a. ekteskapet ble inngått uten at begge parter var til stede under vigselen,

    • b. en av partene var under 18 år,

    • c. en av partene allerede var gift,

    • d. partene er søskenbarn eller nærmere slektninger enn søskenbarn.

    Ekteskap etter første ledd bokstav d skal likevel anerkjennes der dette er påkrevd etter EØS-avtalen. Departementet kan gi forskrift om anerkjennelse etter første punktum.

    Statsforvalteren kan likevel anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det. En part som ønsker ekteskapet anerkjent, må fremsette en begjæring til statsforvalteren om dette. Departementet fastsetter hvilke statsforvaltere som skal behandle slike begjæringer. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om statsforvalterens oppgaver, saksbehandling, samhandling med andre organer og taushetsplikt. Departementet kan i forskrift også gi nærmere regler om behandlingen av klager over statsforvalterens vedtak, herunder fastsette hvilket organ som skal være klageinstans.

    § 18 c andre ledd tredje punktum skal lyde:

    § 18 b tredje ledd andre til femte punktum gjelder tilsvarende.

    III

    • 1. Lovens del I gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

    • 2. Lovens del II trer i kraft straks.

    • 3. Personer som før lovens ikrafttredelse har fått attest om at ekteskapsvilkårene er prøvet etter ekteskapsloven § 10, har rett til å inngå ekteskap som nevnt i § 3 første ledd andre punktum inntil attestens gyldighetstid er utløpt, jf. ekteskapsloven § 10 første ledd andre punktum.

  5. Stor bokstav A, resten av romertall I samt romertall III.Vedtatt

    Enstemmig · 12. juni 2024

  6. Lovens overskrift og loven i sin helhet.Vedtatt

    Lovteknisk votering – telles ikke i stemmegivningen

    Enstemmig · 12. juni 2024

  7. Stor bokstav B.Vedtatt

    Enstemmig · 12. juni 2024

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). 4 av 7 voteringer var ikke enstemmige. Fordelingen per parti og hvem som stemte annerledes enn partiet, bygger på de personlige stemmene, som finnes fra oktober 2011. «Partiet» er flertallet av partiets representanter som stemte.