Sak · Justiskomiteen · 2021-2022
Representantforslag om tap av stemmerett for terrordømte
Dokument 8:103 S (2021-2022), Innst. 261 S (2021-2022)
Stortinget behandlet saken 3. mai 2022 etter innstilling fra justiskomiteen. Forslaget ble fremmet av 6 representanter fra FrP. Saksordfører: Else Marie Rødby (Sp). Det ble holdt 1 votering, ikke enstemmig. Den siste voteringen («Alternativ votering mellom innstillingen og forslag 1 fra FrP.») ble vedtatt med 85 mot 13 stemmer; flertallet i FrP stemte mot.
Om saken
Stortinget har drøftet et forslag fra representanter fra Fremskrittspartiet om tap av stemmerett for terrordømte. Forslaget innebærer at det utarbeides endringer i straffeloven, slik at det hjemles fradømmelse av stemmerett for den som dømmes for overtredelse av straffeloven kapittel 18.
Forslaget fikk ikke støtte fra et flertall i Stortinget.
- Foreslått av
- Bengt Rune StrifeldtFrP, Morten StordalenFrP, Per-Willy AmundsenFrP, Silje HjemdalFrP, Sylvi ListhaugFrP, Tor André JohnsenFrP
- Saksordfører
- Else Marie RødbySp
- Emner
- Strafferett, Valg, Grunnloven
- Status
- Behandlet 3. mai 2022 · Vedtak i samsvar med innstillingen
Slik ble det stemt (1)
- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag 1 fra FrP.Vedtatt
Alternativ votering mellom to forslag
85 for · 13 mot · 71 ikke til stede · 3. mai 2022
- A 29 for
- H 21 for
- Sp 17 for
- SV 8 for
- R 4 for
- V 3 for
- KrF 2 for
- MDG 1 for
- FrP 13 mot
Hva det ble stemt over
Forslag Komiteens tilråding
Dokument 8:103 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifeldt, Silje Hjemdal og Morten Stordalen om tap av stemmerett for terrordømte – vedtas ikke.
Forslag fra FrP
Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til endringer i straffeloven, slik at det hjemles fradømmelse av stemmerett for den som dømmes for overtredelse av straffeloven kapittel 18.
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). 1 av 1 voteringer var ikke enstemmige. Fordelingen per parti og hvem som stemte annerledes enn partiet, bygger på de personlige stemmene, som finnes fra oktober 2011. «Partiet» er flertallet av partiets representanter som stemte.