Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (helsehjelp i utlandet)

Slik ble det stemt (3)

1. Forslag nr. 1 på vegne av A og SV.Falt

   50 for · 53 mot · 66 ikke til stede · 13. des. 2019

   • A 30 for
   • Sp 11 for
   • SV 7 for
   • MDG 1 for
   • R 1 for
   • KrF 5 mot
   • V 5 mot
   • FrP 16 mot
   • H 27 mot
   Hva det ble stemt over

   Forslag fra A, SV

   Prop. 80 L (2018–2019) sendes tilbake til regjeringen, som gjennomfører en EØS-rettslig vurdering av konsekvensene av forslagene i proposisjonen, og deretter kommer tilbake til Stortinget med et nytt lovforslag.

2. Innstillingens tilrådingVedtatt

   53 for · 50 mot · 66 ikke til stede · 13. des. 2019

   • H 27 for
   • FrP 16 for
   • KrF 5 for
   • V 5 for
   • MDG 1 mot
   • R 1 mot
   • SV 7 mot
   • Sp 11 mot
   • A 30 mot
   Hva det ble stemt over

   Forslag Komiteens tilråding

   om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (helsehjelp i utlandet)

   I

   I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer:

   § 2-1 b fjerde ledd skal lyde:

   Dersom det regionale helseforetaket ikke har sørget for at en pasient med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten får den nødvendige helsehjelpen innen tidspunkt fastsatt i medhold av annet ledd, har pasienten rett til nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra privat tjenesteyter.

   § 2-1 b femte ledd oppheves. Nåværende sjette til niende ledd blir femte til åttende ledd. Ny § 2-4 a skal lyde: § 2-4 a Helsehjelp i utlandet

   Pasient har rett til å få utgifter til helsehjelp som mottas i et annet EØS-land, helt eller delvis dekket

   • a) etter folketrygdloven § 5-24 a med forskrifter som gjennomfører pasientrettighetsdirektivet i norsk rett. Dette gjelder når den aktuelle helsehjelpen tilsvarer helsehjelp som pasienten hadde fått tilbud om i den offentlige helse- og omsorgstjenesten i Norge.

   • b) etter rådsforordning (EF) nr. 883/2004 og 987/2009, som blant annet gir rett til å få dekket utgifter til nødvendig helsehjelp under midlertidig opphold og til planlagt helsehjelp i andre EØS-land dersom helsehjelpen ikke ytes innen forsvarlig tid i Norge.

   Pasient har rett til å få utgifter til helsehjelp som mottas i utlandet helt eller delvis dekket

   • a) dersom pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter § 2-1 b og det ikke finnes et tilbud i riket eller helsehjelpen i utlandet er dokumentert mer virkningsfull enn den helsehjelpen som tilbys av det offentlige i Norge.

   • b) etter folketrygdloven § 5-24 og bestemmelser gitt i medhold av den, som blant annet gir rett til å få stønad til helsetjenester for medlemmer av folketrygden som oppholder seg i utlandet over tid.

   Utgifter til helsehjelp som er besluttet ikke innført i Norge, dekkes ikke, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 4-4. Dette gjelder likevel ikke helsehjelp under midlertidig opphold etter første ledd bokstav b.

   Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hvilke typer helsehjelp som omfattes av utgiftsdekningen, vilkår for å få dekket utgiftene og beregningen av utgiftsdekningen.

   II

   I lov 15. desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. oppheves § 12.

   III

   Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De ulike bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

3. Lovens overskrift og loven i sin helhet.Vedtatt

   Lovteknisk votering – telles ikke i stemmegivningen

   53 for · 50 mot · 66 ikke til stede · 13. des. 2019

   • H 27 for
   • FrP 16 for
   • KrF 5 for
   • V 5 for
   • MDG 1 mot
   • R 1 mot
   • SV 7 mot
   • Sp 11 mot
   • A 30 mot
   Hva det ble stemt over

   Forslag Komiteens tilråding

   om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (helsehjelp i utlandet)

   I

   I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer:

   § 2-1 b fjerde ledd skal lyde:

   Dersom det regionale helseforetaket ikke har sørget for at en pasient med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten får den nødvendige helsehjelpen innen tidspunkt fastsatt i medhold av annet ledd, har pasienten rett til nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra privat tjenesteyter.

   § 2-1 b femte ledd oppheves. Nåværende sjette til niende ledd blir femte til åttende ledd. Ny § 2-4 a skal lyde: § 2-4 a Helsehjelp i utlandet

   Pasient har rett til å få utgifter til helsehjelp som mottas i et annet EØS-land, helt eller delvis dekket

   • a) etter folketrygdloven § 5-24 a med forskrifter som gjennomfører pasientrettighetsdirektivet i norsk rett. Dette gjelder når den aktuelle helsehjelpen tilsvarer helsehjelp som pasienten hadde fått tilbud om i den offentlige helse- og omsorgstjenesten i Norge.

   • b) etter rådsforordning (EF) nr. 883/2004 og 987/2009, som blant annet gir rett til å få dekket utgifter til nødvendig helsehjelp under midlertidig opphold og til planlagt helsehjelp i andre EØS-land dersom helsehjelpen ikke ytes innen forsvarlig tid i Norge.

   Pasient har rett til å få utgifter til helsehjelp som mottas i utlandet helt eller delvis dekket

   • a) dersom pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter § 2-1 b og det ikke finnes et tilbud i riket eller helsehjelpen i utlandet er dokumentert mer virkningsfull enn den helsehjelpen som tilbys av det offentlige i Norge.

   • b) etter folketrygdloven § 5-24 og bestemmelser gitt i medhold av den, som blant annet gir rett til å få stønad til helsetjenester for medlemmer av folketrygden som oppholder seg i utlandet over tid.

   Utgifter til helsehjelp som er besluttet ikke innført i Norge, dekkes ikke, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 4-4. Dette gjelder likevel ikke helsehjelp under midlertidig opphold etter første ledd bokstav b.

   Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hvilke typer helsehjelp som omfattes av utgiftsdekningen, vilkår for å få dekket utgiftene og beregningen av utgiftsdekningen.

   II

   I lov 15. desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. oppheves § 12.

   III

   Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De ulike bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.