Sak · Kommunal- og forvaltningskomiteen · 2017-2018
Endringer i statsborgerloven
Prop. 111 L (2017-2018), Innst. 74 L (2018-2019), Lovvedtak 17 (2018-2019)
Saken på stortinget.no ↗Høringen 6. nov. 2018 (0 innspill) →
Stortinget behandlet saken 6. desember 2018 etter innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Saksordfører: Jon Engen-Helgheim (FrP). Det ble holdt 3 voteringer, ingen av dem enstemmige. Den siste voteringen («Innstillingens tilråding») ble vedtatt med 61 mot 41 stemmer; flertallet i A og Sp stemte mot.
Om saken
Stortinget har vedtatt endringer i statsborgerloven (avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap). Endringene medfører at løsning fra annet statsborgerskap ikke lenger skal være et vilkår for å ha krav på norsk statsborgerskap, og at norske borgere ikke lenger automatisk skal miste sitt norske statsborgerskap ved erverv av annet statsborgerskap ved søknad eller uttrykkelig samtykke. Det er også vedtatt en ny bestemmelse om gjenerverv ved melding for personer som tidligere har mistet sitt norske statsborgerskap som en følge av prinsippet om ett statsborgerskap.
- Saksordfører
- Jon Engen-HelgheimFrP
- Emner
- Statsforvaltning
- Status
- Behandlet 6. desember 2018
Slik ble det stemt (3)
- Forslag nr. 1 på vegne av A og Sp.Falt
41 for · 62 mot · 66 ikke til stede · 6. des. 2018
- A 28 for
- Sp 13 for
- MDG 1 mot
- R 1 mot
- KrF 5 mot
- V 5 mot
- SV 7 mot
- FrP 16 mot
- H 27 mot
Hva det ble stemt over
Forslag fra A, Sp
Stortinget ber regjeringen gjennomgå praktiseringen av regelverket knyttet til prinsippet om enkelt statsborgerskap og eventuelt foreslå endringer for å forhindre vilkårlighet i praktiseringen av dette.
- Innstillingens tilrådingVedtatt
61 for · 41 mot · 67 ikke til stede · 6. des. 2018
- H 27 for
- FrP 16 for
- SV 7 for
- KrF 5 for
- V 4 for
- MDG 1 for
- R 1 for
- Sp 13 mot
- A 28 mot
Hva det ble stemt over
Forslag Komiteens tilråding
lov om endringer i statsborgerloven (avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap)
I
I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap gjøres følgende endringer:
§ 7 første ledd bokstav f og g skal lyde:f) fyller kravene om norskopplæring og kunnskaper i norsk muntlig og samfunnskunnskap fastsatt i § 8, og
g) ikke er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon eller har utholdt karenstid, jf. § 9.
For søkere som er statsløse gjelder ikke vilkårene i § 7 første ledd bokstav b og e.
§ 17 første ledd skal lyde:Barn under 18 år av den som erverver eller har ervervet norsk statsborgerskap etter bestemmelsene i kapitlet her, har etter søknad rett til norsk statsborgerskap såfremt de fyller vilkårene i § 7 første ledd bokstav a, c og g, og det ikke foreligger forhold som nevnt i § 7 annet ledd. Det samme gjelder barn av foreldre som har ervervet norsk statsborgerskap i medhold av §§ 20, 21 eller 22 a. Søkerens alder på søknadstidspunktet er avgjørende for om søkeren kan erverve norsk statsborgerskap etter paragrafen her.
§ 20 første ledd annet punktum oppheves. § 21 skal lyde: § 21Gjenerverv ved meldingDen som har tapt det norske statsborgerskapet og deretter bare har vært statsborger av annet nordisk land, har ved melding rett til å få det norske statsborgerskapet tilbake såfremt melderen har bosatt seg i riket.
§ 22 første ledd skal lyde:Barn under 18 år av den som erverver statsborgerskap etter bestemmelsene i §§ 20 eller 21 får automatisk norsk statsborgerskap ved foreldrenes erverv, såfremt barnet er bosatt iriket.
Nytt kapittel 4 A med § 22 a skal lyde: Kapittel 4 A Gjenerverv av norsk statsborgerskap ved melding § 22 a Gjenerverv av norsk statsborgerskap ved meldingDen som har tapt norsk statsborgerskap ved erverv av et annet statsborgerskap, eller ved manglende løsning fra et annet statsborgerskap, har ved melding rett til å bli norsk statsborger. Melderen må ha klarlagt sin identitet for å kunne gjenerverve norsk statsborgerskap.
Meldere som etter å ha tapt norsk statsborgerskap, er ilagt ubetinget fengselsstraff, forvaring eller en strafferettslig særreaksjon, har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd. Det samme gjelder meldere som er siktet eller tiltalt for et straffbart forhold som kan føre til ubetinget fengselsstraff, forvaring eller en strafferettslig særreaksjon. En uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2, skal følge en melding om gjenerverv av statsborgerskap.
Meldere som etter å ha tapt norsk statsborgerskap, er domfelt for overtredelse av en bestemmelse i straffeloven kapitlene 16, 17 eller 18 som kan føre til fengselsstraff i seks år eller mer, med unntak av straffeloven § 127, jf. § 123, har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd. Det samme gjelder dersom melderen er domfelt for overtredelse av tilsvarende bestemmelser i straffeloven 1902.
Melderen må sannsynliggjøre å ha hatt opphold i Norge på til sammen seks måneder før fylte 22 år. Dette kravet gjelder ikke meldere som tidligere har ervervet norsk statsborgerskap ved søknad.
Melderen har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd dersom hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn taler mot.
Kongen kan gi forskrift om kravet til klarlagt identitet og til politiattest.
§ 23 oppheves. § 26 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir første ledd. § 27 første ledd skal lyde:Søknad om norsk statsborgerskap inngis til politiet eller norsk utenriksstasjon som forbereder saken. Utlendingsdirektoratet avgjør søknaden. Melding om norsk statsborgerskap inngis til politiet som forbereder saken. Melding om gjenerverv av norsk statsborgerskap etter § 22 a kan også inngis til norsk utenriksstasjon. Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om meldingen skal godtas eller ikke.
§ 31 fjerde ledd skal lyde:Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for erverv av norsk statsborgerskap etter §§ 21, 22 a og 37.
II
Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.
- Lovens overskrift og loven i sin helhet.Vedtatt
Lovteknisk votering – telles ikke i stemmegivningen
62 for · 39 mot · 68 ikke til stede · 6. des. 2018
- H 27 for
- FrP 16 for
- SV 7 for
- KrF 5 for
- V 5 for
- MDG 1 for
- Sp 13 mot
- A 1 for / 26 mot
Stemte annerledes enn partiet: Marianne Marthinsen (A, for)
Hva det ble stemt over
Forslag Komiteens tilråding
lov om endringer i statsborgerloven (avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap)
I
I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap gjøres følgende endringer:
§ 7 første ledd bokstav f og g skal lyde:f) fyller kravene om norskopplæring og kunnskaper i norsk muntlig og samfunnskunnskap fastsatt i § 8, og
g) ikke er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon eller har utholdt karenstid, jf. § 9.
For søkere som er statsløse gjelder ikke vilkårene i § 7 første ledd bokstav b og e.
§ 17 første ledd skal lyde:Barn under 18 år av den som erverver eller har ervervet norsk statsborgerskap etter bestemmelsene i kapitlet her, har etter søknad rett til norsk statsborgerskap såfremt de fyller vilkårene i § 7 første ledd bokstav a, c og g, og det ikke foreligger forhold som nevnt i § 7 annet ledd. Det samme gjelder barn av foreldre som har ervervet norsk statsborgerskap i medhold av §§ 20, 21 eller 22 a. Søkerens alder på søknadstidspunktet er avgjørende for om søkeren kan erverve norsk statsborgerskap etter paragrafen her.
§ 20 første ledd annet punktum oppheves. § 21 skal lyde: § 21Gjenerverv ved meldingDen som har tapt det norske statsborgerskapet og deretter bare har vært statsborger av annet nordisk land, har ved melding rett til å få det norske statsborgerskapet tilbake såfremt melderen har bosatt seg i riket.
§ 22 første ledd skal lyde:Barn under 18 år av den som erverver statsborgerskap etter bestemmelsene i §§ 20 eller 21 får automatisk norsk statsborgerskap ved foreldrenes erverv, såfremt barnet er bosatt iriket.
Nytt kapittel 4 A med § 22 a skal lyde: Kapittel 4 A Gjenerverv av norsk statsborgerskap ved melding § 22 a Gjenerverv av norsk statsborgerskap ved meldingDen som har tapt norsk statsborgerskap ved erverv av et annet statsborgerskap, eller ved manglende løsning fra et annet statsborgerskap, har ved melding rett til å bli norsk statsborger. Melderen må ha klarlagt sin identitet for å kunne gjenerverve norsk statsborgerskap.
Meldere som etter å ha tapt norsk statsborgerskap, er ilagt ubetinget fengselsstraff, forvaring eller en strafferettslig særreaksjon, har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd. Det samme gjelder meldere som er siktet eller tiltalt for et straffbart forhold som kan føre til ubetinget fengselsstraff, forvaring eller en strafferettslig særreaksjon. En uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2, skal følge en melding om gjenerverv av statsborgerskap.
Meldere som etter å ha tapt norsk statsborgerskap, er domfelt for overtredelse av en bestemmelse i straffeloven kapitlene 16, 17 eller 18 som kan føre til fengselsstraff i seks år eller mer, med unntak av straffeloven § 127, jf. § 123, har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd. Det samme gjelder dersom melderen er domfelt for overtredelse av tilsvarende bestemmelser i straffeloven 1902.
Melderen må sannsynliggjøre å ha hatt opphold i Norge på til sammen seks måneder før fylte 22 år. Dette kravet gjelder ikke meldere som tidligere har ervervet norsk statsborgerskap ved søknad.
Melderen har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd dersom hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn taler mot.
Kongen kan gi forskrift om kravet til klarlagt identitet og til politiattest.
§ 23 oppheves. § 26 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir første ledd. § 27 første ledd skal lyde:Søknad om norsk statsborgerskap inngis til politiet eller norsk utenriksstasjon som forbereder saken. Utlendingsdirektoratet avgjør søknaden. Melding om norsk statsborgerskap inngis til politiet som forbereder saken. Melding om gjenerverv av norsk statsborgerskap etter § 22 a kan også inngis til norsk utenriksstasjon. Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om meldingen skal godtas eller ikke.
§ 31 fjerde ledd skal lyde:Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for erverv av norsk statsborgerskap etter §§ 21, 22 a og 37.
II
Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). 3 av 3 voteringer var ikke enstemmige. Fordelingen per parti og hvem som stemte annerledes enn partiet, bygger på de personlige stemmene, som finnes fra oktober 2011. «Partiet» er flertallet av partiets representanter som stemte.