Hopp til innhold
Lørdag 31. oktober 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Saker

Sak · Justiskomiteen · 2016-2017

Endringer i straffeloven m.m. (skjerpet straff ved flere grove integritetskrenkelser og styrket oppreisningsvern ved krenkelser begått av flere i fellesskap)

Prop. 137 L (2016-2017), Innst. 428 L (2016-2017), Lovvedtak 133 (2016-2017)

Saken på stortinget.no ↗Høringen 30. mai 2017 (0 innspill) →

Stortinget behandlet saken 13. juni 2017 etter innstilling fra justiskomiteen. Saksordfører: Peter Frølich (H). Det ble holdt 6 voteringer, 4 av dem ikke enstemmige. Den siste voteringen («Innstillingens tilråding») var enstemmig.

Om saken

Stortinget har vedtatt endringer i erstatningsreglene om styrket oppreisningsvern ved krenkelser begått av flere i fellesskap.

Forslaget fra regjeringen om endringer i straffeloven om skjerpet straff ved flere grove integritetskrenkelser fikk ikke tilslutning fra flertallet i Stortinget.

Saksordfører
Peter FrølichH
Status
Behandlet 13. juni 2017

Slik ble det stemt (6)

  1. Forslag nr. 4 på vegne av V.Falt

    16 for · 85 mot · 68 ikke til stede · 13. juni 2017

    • Sp 6 for
    • V 5 for
    • SV 3 for
    • MDG 1 for
    • KrF 6 mot
    • FrP 17 mot
    • A 1 for / 31 mot
    • H 31 mot

    Stemte annerledes enn partiet: Lisbeth Berg-Hansen (A, for)

    Hva det ble stemt over

    Forslag nr. 4 på vegne av V

    Stortinget ber regjeringen utrede effekten av ulike straffemetoder for å skape et straffesystem som bidrar til rehabilitering.

  2. Forslag nr. 2 på vegne av A.Falt

    36 for · 65 mot · 68 ikke til stede · 13. juni 2017

    • A 32 for
    • SV 3 for
    • MDG 1 for
    • V 5 mot
    • KrF 6 mot
    • Sp 6 mot
    • FrP 17 mot
    • H 31 mot
    Hva det ble stemt over

    Forslag nr. 2 fra A

    Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere behovet for heving av straffenivået for grove identitetskrenkelser.

  3. Forslag nr. 3 på vegne av KrF.Falt

    38 for · 63 mot · 68 ikke til stede · 13. juni 2017

    • A 32 for
    • KrF 6 for
    • MDG 1 mot
    • SV 3 mot
    • V 5 mot
    • Sp 6 mot
    • FrP 17 mot
    • H 31 mot
    Hva det ble stemt over

    Forslag nr. 3 fra KrF

    Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan heve straffenivået for grove integritetskrenkelser, spesielt med tanke på konkurrenstilfeller.

  4. Forslag nr. 1 på vegne av H og FrP.Falt

    48 for · 53 mot · 68 ikke til stede · 13. juni 2017

    • H 31 for
    • FrP 17 for
    • MDG 1 mot
    • SV 3 mot
    • V 5 mot
    • KrF 6 mot
    • Sp 6 mot
    • A 32 mot
    Hva det ble stemt over

    Forslag nr. 1 fra H, FrP

    I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:

    § 43 første ledd tredje punktum skal lyde:

    Ved fastsettelse av felles straff etter straffeloven § 79 bokstav a tredje ledd, kan retten fastsette en tidsramme som ikke kan overstige 26 år.

    Nåværende tredje til femte punktum blir fjerde til nytt sjette punktum.

    § 79 skal lyde:

    § 79 Fastsetting av straff ut over strafferammen (flere lovbrudd, gjentakelse, organisert kriminalitet)

    Foreligger en eller flere av situasjonene nevnt i bokstav a til c, forhøyes strafferammen som der bestemt:

    • a) Når en lovbryter ved én eller flere handlinger har begått flere lovbrudd, og det skal idømmes en felles straff, forhøyes strafferammen i det strengeste straffebudet inntil det dobbelte, men aldri høyere enn summen av strafferammene.

      Strafferammen forhøyes ikke med mer enn 6 år og ikke ut over 21 år, med unntak av forhøyelse etter tredje ledd i denne bokstav.

      Strafferammen forhøyes til fengsel inntil 26 år dersom to eller flere av lovbruddene har en strafferamme på fengsel inntil 15 år eller mer.

      For personer som var under 18 år på handlingstidspunktet, forhøyes strafferammen ikke ut over 15 år.

      Forhøyelse av strafferammen etter denne bokstav får bare betydning for lovbestemmelser som har bestemt at den forhøyde strafferammen skal tillegges rettslig virkning.

    • b) Når en tidligere domfelt person på ny har begått en straffbar handling av samme art som han tidligere er dømt for her i riket eller i utlandet, forhøyes strafferammen inntil det dobbelte, hvis ikke straffebudet selv bestemmer noe annet.

      Strafferammen forhøyes ikke med mer enn 6 år og ikke ut over 21 år.

      Forhøyelse av strafferammen etter denne bokstav gjelder bare når den domfelte hadde fylt 18 år på tidspunktet for den tidligere straffbare handlingen, og har begått den nye handlingen etter at straffen for den tidligere handlingen helt eller delvis er fullbyrdet.

      Har den nye straffbare handlingen en strafferamme på mer enn 1 år, forhøyes ikke strafferammen hvis den nye handlingen er begått senere enn 6 år etter at fullbyrdelsen av den tidligere straffen er avsluttet, når ikke annet er bestemt. Har den nye straffbare handlingen en strafferamme på 1 år eller mindre, kan det ikke ha gått mer enn 2 år fra fullbyrdelsen er avsluttet.

      Forhøyelse av strafferammen etter denne bokstav får bare betydning for lovbestemmelser som har bestemt at den forhøyde strafferammen skal tillegges rettslig virkning.

    • c) Når en straffbar handling er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, forhøyes strafferammen inntil det dobbelte.

      Strafferammen forhøyes ikke med mer enn 6 år og ikke ut over 21 år, og for personer som var under 18 år på handlingstidspunktet, ikke ut over 15 år.

      Med organisert kriminell gruppe menes et samarbeid mellom tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller som går ut på at en ikke ubetydelig del av aktivitetene består i å begå slike handlinger.

    Forhøyelse av strafferammen etter denne bokstav får anvendelse for lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning, når ikke annet er bestemt.

  5. Innstillingens tilrådingVedtatt

    Enstemmig · 13. juni 2017

  6. Lovens overskrift og loven i sin helhet.Vedtatt

    Lovteknisk votering – telles ikke i stemmegivningen

    Enstemmig · 13. juni 2017

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). 4 av 6 voteringer var ikke enstemmige. Fordelingen per parti og hvem som stemte annerledes enn partiet, bygger på de personlige stemmene, som finnes fra oktober 2011. «Partiet» er flertallet av partiets representanter som stemte.