Sak · Næringskomiteen · 2012-2013
Endringar i jordlova
Prop. 127 L (2012-2013), Innst. 362 L (2012-2013), Lovvedtak 83 (2012-2013)
Stortinget behandlet saken 6. juni 2013 etter innstilling fra næringskomiteen. Saksordfører: Irene Lange Nordahl (Sp). Det ble holdt 5 voteringer, ingen av dem enstemmige. Den siste voteringen («Øvrige §§ under romertall I, og romertall II») ble vedtatt med 70 mot 21 stemmer; flertallet i FrP stemte mot.
Om saken
Stortinget har behandlet en proposisjon fra regjeringen om endringer i jordlova. Stortingets flertall, alle unntatt representantene fra FrP, gav sin tilslutning til de foreslåtte endringer, bortsett fra § 12, 4.ledd , som fikk tilslutning fra representantene fra AP, H, Sv og Sp.
- Saksordfører
- Irene Lange NordahlSp
- Status
- Behandlet 6. juni 2013
Slik ble det stemt (5)
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP.Falt
24 for · 73 mot · 72 ikke til stede · 6. juni 2013
- FrP 22 for
- V 1 for
- KrF 5 mot
- Sp 6 mot
- SV 6 mot
- H 1 for / 17 mot
- A 39 mot
Stemte annerledes enn partiet: Lars Myraune (H, for)
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 2 fra FrP
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve jordlova § 12 vedrørende delingsforbud av landbrukseiendommer.
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, H og KrF.Falt
42 for · 49 mot · 78 ikke til stede · 6. juni 2013
- FrP 22 for
- H 14 for
- KrF 5 for
- V 1 for
- Sp 6 mot
- SV 6 mot
- A 37 mot
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 1 fra FrP, H og KrF
Stortinget ber regjeringen om å ta de nødvendige skritt for å sikre likebehandling ved oppføring av veksthus og øvrige driftsbygninger i landbruket når det gjelder fritak for omdisponering etter jordloven § 9.
- Lov om endringar i jordlova § 12 fjerde leddVedtatt
66 for · 28 mot · 75 ikke til stede · 6. juni 2013
- A 38 for / 1 mot
- H 17 for
- SV 5 for
- Sp 5 for / 1 mot
- V 1 for
- KrF 5 mot
- FrP 21 mot
Stemte annerledes enn partiet: Magnhild Meltveit Kleppa (Sp, mot), Tore Nordtun (A, mot)
Hva det ble stemt over
Forslag Komiteens tilråding
om endringar i jordlova
I
I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord vert det gjort følgjande endringar:§ 2 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Når energi- eller vassdragsmyndigheita har gitt endeleg samtykke til tiltaket, gjeld § 12 ikkje for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nemnt i energiloven § 3-1 tredje ledd eller for anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven.
§ 12 skal lyde:
§ 12 Deling
Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige.
Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter § 9.
Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.
Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.
Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja.
Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining.
Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom.
Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.
Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova.
II
Lova tek til å gjelde frå den tida Kongen fastset.
- Øvrige §§ under romertall I, og romertall IIVedtatt
70 for · 21 mot · 78 ikke til stede · 6. juni 2013
- A 39 for
- H 15 for
- KrF 5 for
- Sp 5 for
- SV 5 for
- V 1 for
- FrP 21 mot
Hva det ble stemt over
Forslag Komiteens tilråding
om endringar i jordlova
I
I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord vert det gjort følgjande endringar:§ 2 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Når energi- eller vassdragsmyndigheita har gitt endeleg samtykke til tiltaket, gjeld § 12 ikkje for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nemnt i energiloven § 3-1 tredje ledd eller for anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven.
§ 12 skal lyde:
§ 12 Deling
Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige.
Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter § 9.
Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.
Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.
Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja.
Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining.
Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom.
Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.
Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova.
II
Lova tek til å gjelde frå den tida Kongen fastset.
- Lovens overskrift og loven i sin helhet.Vedtatt
Lovteknisk votering – telles ikke i stemmegivningen
71 for · 22 mot · 76 ikke til stede · 6. juni 2013
- A 37 for
- H 16 for
- Sp 6 for
- SV 6 for
- KrF 5 for
- V 1 for
- FrP 22 mot
Hva det ble stemt over
Forslag Komiteens tilråding
om endringar i jordlova
I
I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord vert det gjort følgjande endringar:§ 2 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Når energi- eller vassdragsmyndigheita har gitt endeleg samtykke til tiltaket, gjeld § 12 ikkje for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nemnt i energiloven § 3-1 tredje ledd eller for anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven.
§ 12 skal lyde:
§ 12 Deling
Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige.
Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter § 9.
Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.
Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.
Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja.
Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining.
Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom.
Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.
Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova.
II
Lova tek til å gjelde frå den tida Kongen fastset.
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). 5 av 5 voteringer var ikke enstemmige. Fordelingen per parti og hvem som stemte annerledes enn partiet, bygger på de personlige stemmene, som finnes fra oktober 2011. «Partiet» er flertallet av partiets representanter som stemte.