Valgprogram · 2005
V a l g p r o g r a m for Midtre Nordland Tverrpolitiske Liste
Midtre Nordland Tverrpolitiske Liste – MNTL · 1 445 ord
SAMETINGSVALGET 2005 for perioden 2005 - 2009
Midtre Nordland Tverrpolitiske Liste (Tverrpolitiske Liste) - endret navn fra Midtre Nordland Sijdda - er en samisk kulturorganisasjon som stiller egen liste til Sametingsvalget 2005.
Tverrpolitiske Liste har vært representert på Sametinget siden tinget ble opprettet i 1989 og i inneværende periode er partiet representert ved Stig Eriksen, Drag.
Tverrpolitiske Liste bygger sine verdier på et helhetlig inkluderende menneskesyn, kristne verdier og etablert samfunns struktur/styringsform. Tverrpolitiske Liste vil bevare og utvikle den etablerte samfunnsstrukturen, samenes naturlige plass med deres livsgrunnlag, språk kultur og levesett. Videre er Tverrpolitiske Liste spesielt opptatt av saker som skaper livsgrunnlag/næringsgrunnlag - det materielle kulturgrunnlaget - også for samisk kultur, språk, identitet og levemåte.
V a l g p r o g r a m for Midtre Nordland Tverrpolitiske Liste
Sametinget
Tverrpolitiske Liste ser på Sametinget som et overordnet samisk folkevalgt forsamling som skal bidra til å styrke samisk kultur, språk og identitet og videre bidra til en rettferdig behandling av det samiske folket i Norge.
Tverrpolitiske Liste vil medvirke til at Sametinget styrkes og utvikles i tråd med målsetningen, det samiske folkets vilje/politikk og Lov om Sametinget.
Forholdet mellom næring, kultur og bosetning
For å kunne bevare samisk kultur og identitet er bosetningen i de samiske kjerne områdene av avgjørende betydning. Det er derfor viktig å ivareta og utvikle de næringsvirksomheter som utgjør det materielle grunnlaget for bosetningen i samiske områder og dermed samisk kultur og identitet.
De reelle mulighetene for å sikre og utvikle stedlig kultur skapes ved å utnytte naturressursene, bevare og styrke stedlig næringsvirksomhet, infrastruktur, doudje (handverk) og ved ideelle kulturytringer som undervisning, litratur og språk
Veiutløsning for Musken
Tverrpolitiske Liste vil arbeide for "veiutløsning for Musken" mot E6 / Sagpollen (mellom Drag og Innhavet) da dette trasevalget; gir kortest veiutløsning, er mest formålstjenlig, gir rassikker oversiktelig og teknisk god veistrekning, er økonomisk forsvarlig og veien kan finansieres ved midler som frigjøres når dagens kommunikasjonsløsning (hurtigbåten) nedlegges.
"Veiutløsning for Musken" er ikke og blir heller ikke prioritert - av kommunale og fylkeskommunale myndigheter - som ordinær fylkesvei prosjekt i overskuelig fremtid. Dette medfører at skal Musken få vegutløsning må veiforbindelse til Musken; vurderes som alternativ kommunikasjons løsning (i stedet for båtforbindelse), være økonomisk akseptabel, kunne finansieres ved omdisponering av dagens driftsmidler til hurtigbåten - innen en akseptabel tidsperiode - og veiprosjektet må fremfor alt kunne iverksettes og gjennomføres innen en akseptabel tidsramme.
Ressursforvaltning
Den samiske befolkningens næringsgrunnlag og dermed samisk bosetning, med påfølgende stedlig samisk kultur, språk og levesett har vært og er delvis basert på naturressursene på land og i havet. Det er derfor viktig å få etablert en ressursforvaltning som sikrer naturressursene på land og i havet - havområder og lokaliteter for fiske og marint virksomhet - slik at dette også i fortsetningen danner grunnlag for bosetning i de samiske kyst- og fjordområdene.
Som et ledd i riktig ressursforvaltning må også rovdyr bestanden tilpasses slik at rein- og småfedrift (næringsgrunnlaget innen jordbruk generelt) sikres og dermed det materielle grunnlaget for samisk og øvrig levesett, kultur og bosetning.
Tverrpolitiske Liste vil arbeide spesielt for at de naturgitte ressursene blir forvaltet på en slik måte at dette skaper grunnlag for fortsatt stedlig - samisk og øvrig - lokal og regional bosetning og i neste omgang bosetning i hele Nordkalotten.
Vern av naturområder med store naturgitte ressurser er også en form for forvaltning av ressursene og kan under gitte vilkår og forutsetninger være et egnet virkemiddel. Alle former for vernetiltak må imidlertid vurderes nøye med hensyn til de stedlige forhold.
Fiske som en del av det materielle næringsgrunnlaget
Samenes politikk i fiskerisammenheng har vært og er å ivareta kystfiske som det materielle grunnlag for bo og sysselsetning i kyst- og fjordområdene. Forvaltningen av fiskerinæringen, ressursforvaltningen herunder forvaltningen av fjordområdene og fiskeripolitikk generelt er viktig for den samiske befolkningen i kyst- og fjordområdene, da en betydelig del av den samiske befolkningens næringsutvikling er og vil bli rettet/intensivert mot de maritime ressursene.
Rammevilkår for fiskerinæringen og oppdrettsnæringen tilpasses slik at visse områder skjermes til fordel for lokale næringsutøvere og dermed stedlig/samisk kultur og identitet.
Reindrift
Det er prinsipielt viktig å få underbygget reindriftsnæringens betydning som næring og den sentrale rolle denne næringen har som kulturbærer i samiske samfunnet. Det er derfor viktig å sikre at reindriftsnæringen får en bærekraftig utvikling og rammevilkår for å styrke og utvikle sin roll i samfunnet.
Tverrpolitiske Liste vil derfor tilrettelegge forhold for at reindriftsutøvere selv får nødvendig innflytelse i utviklingen av næringen.
Grenseoverskridende samarbeide
Det er et overordnet mål å sørge for at de nasjonelle grensene ikke hindrer en balansert utvikling og spesielt i de samiske områdene. Det er nødvendig å opprettholde, styrke og utvikle hele Nordkalotten til en - næringsmessig og kulturelt - funksjonell region.
Den samiske kulturens grenseoverskridende og nasjonelle karakter, samenes særstilling og deres særrettigheter er en betydelig ressurs. Det potensialet som ligger i dette må nyttiggjøres bedre med sikte på øket samarbeide (over grensene) mellom samiske organisasjoner, folkevalgte organ, offentlige og øvrige institusjoner og spesielt næringslivet og enkeltforetakere.
Utfordringen består i hovedsak i å bevare, styrke og skape forutsetninger som gir mulighet til å utvikle nye livskraftige virksomheter, herunder helt nye næringer innom tradisjonelt ikke-samisk næringsvirksomhet.
Det overordnede målet er derfor å styrke det samiske samfunnslivet ved videreutvikling av et grenseoverskridende samarbeide, basert på tradisjonelle samiske forutsetninger/rettigheter.
Samiske språket
Det er en sentral målsetning at det samiske språket - med sine lokalspråk og dialekter - bevares, styrkes og utvikles i alle språkregioner.
Det er helt avgjørende å koordinere det samiske språket i Sverige og Norge med sikte på utviklingen av et felles nordisk samisk språkarbeide. Det bør trolig bli til en utfordring for det samiske miljøet i hele Nordkalotten å få etablert et enhetlig samisk språkforvaltningsområde.
I Midtre Nordland valgkrets er det Pitesamiske språket svakest stilt og må styrkes og videreutvikles ved ekstraordinære tiltak/midler, herunder trolig koordineres mot det Pitesamiske området i Sverige.
Pitesamisk senter - for sørlige "midtre nordland" området
Salten Pitesamisk Forening etablerte Pitesamisk Senter i Beiaren i 2003 ved økonomisk støtte fra Sametinget, Nordland Fylkeskommune og en betydelig egeninnsats fra forening medlemmenes side.
Denne etableringen er av betydelig verdi for den samiske kulturen og identiteten generelt og spesielt i denne regionen/fylket. Tiltaket bør derfor få maksimal oppmerksomhet hos de lokale, regionale og sentrale myndighetene.
Salten Pitesamiske Forening bør styrkes ved å få midler - først og fremst fra Sametinget - til drift av senteret og sin egen virksomhet, som førstehjelp. Det bør også så snart som mulig etableres et språksenter i tilknytning til det Pitesamiske Sentret i Beiaren og i nært samarbeide med det Pitesamiske miljøet i Sverige. Videre bør det allerede etablerte samarbeide med Arjeplog Sameforening styrkes.
Ballangen området
Det samiske miljøet, språket og kulturen i Ballangen bør vitaliseres, styrkes og stimuleres slik at - først og fremst - språket og forvaltningen av kulturminnene og stedlig kulturarv synliggjøres på en mer aktiv måte.
Dette området har for øvrig en aktiv reindriftsnæring som i seg selv er bærer av den tradisjonelle samiske kulturen - som bør bevares og styrkes ved ulike tiltak.
Skole og utdanning
Skole- og utdanningssystemet har det overordnede ansvaret med hensyn til den offentlige samepolitikken i skole og utdanningssammenheng.
Tverrpolitiske Liste vil derfor støtte tiltak som ivaretar samisk språk i det etablerte skole- og utdanningssystemet og samfunnet for øvrig.
Kultur og tradisjon
Det gamle samiske kulturmiljøet - samekulturen - i denne regionen (Ballangen til Meløy) eksisterer ikke lengre og det tradisjonelle samiske samfunnsbilde har i de siste 100 årene blitt kraftig forandret. Fraflytningen og skjevheten i befolknings-strukturen i de tradisjonelle samiske bosetningsområder har ledet til en utarming av den gamle samiske kulturen i denne regionen.
Den nyere lulesamiske kulturen er også kraftig forandret de siste (20-30) årene og det er derfor ingen særsamiske eller samiske tiltak som er samlende for den nåværende lulesamiske befolkningen.
Det gjelder derfor å skape nye samiske plattformer/organ og stimulere til nye tiltak for forvaltning av kulturminnene og kulturarven i bred forstand.
Helse- og sosialtjenesten
Helse- og sosialtjenesten er så viktig for hele landets befolkning og dette skal tilrettelegges, tilpasses og utvikles av det offentlige for hele befolkningen - i den grad det er mulig - og uavhengig av de kulturelle, språklige, urbefolknings, lokale, kommunale og regionale skillelinger.
Dette medfører at det er en nasjonal oppgave å sikre og utvikle et likeverdig helsetilbud for alle kulturelle og språklige lag - herunder lulesamer - i hele landet.
Skulle helse- og sosialtjenesten utvikles for og etter den til enhver regionale samiske dialekten ville dette måtte medføre uønsket forskjellsbehandling og ubotelige økonomiske, sosiale og mellommenneskelige skader over tid.
De begrensede økonomiske virkemidlene innenfor helsesektoren bør rettes mot forhold der behovet er størst - herunder innen psykisk helsevern og tiltak i den forbindelse - for hele befolkningen.
Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 9642. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.