VALGPROGRAM FOR SAMETINGSLISTA " SAMER BOSATT I SØR-NORGE "

SAMETINGSVALGET 2005

VALGPROGRAM FOR SAMETINGSLISTA " SAMER BOSATT I SØR-NORGE "

SAMER I NORGE

Den samiske befolkning bebor i dag store områder på Nordkalotten og i Russland. I Norge har

vi en tradisjonell samisk bosetting fra det indre Østlandsområdet og nordover. Fordi mesteparten av samene bor i Norge, har norske myndigheter et særskilt ansvar for å styrke og utvikle den samiske kulturen. Samene er et urfolk. Dette ifølge norsk og internasjonal politikk. Samlet gir dette den norske stat en rettsplikt til å føre en politikk for å sikre det samiske folks rettigheter, sosialt, kulturelt og politisk.

Det kreves fortsatt et aktivt arbeid, og i dette arbeidet vil lista "Samer bosatt i Sør-Norge " være en aktiv medspiller både på Sametinget og overfor norske myndigheter lokalt i Sør-Norge. Vårt mål har vært, og vil også i neste sametingsperiode være å føre en samepolitikk som flest mulig skal kunne identifisere seg med.

SAMER I SØR-NORGE

Nedgang i arbeidsplasser og manglende utdanningstilbud har gjort at mange samer har vært tvunget til å forlate de samiske områdene og funnet seg til rette, bl.a i Sør-Norge. Dette er en berikelse for hele det samiske folk, da disse har sin bakgrunn både fra nord-, lule- og sørsamiske områder.

Vi vil fortsatt arbeide aktivt for å:

Behovet for kulturell og sosial aktivitet på samisk grunnlag, er sterkere blant utflyttende samer, enn i samebygdene hvor det samiske er en del av hverdagen.

SPRÅK, KULTUR OG RELIGION

Samisk kultur og språk er med på å styrke selvfølelsen og identiteten til samer, spesielt for de som bor utenfor de samiske kjerneområdene. Kulturaktiviteter skaper tilhørighet som gir viktige ringvirkninger i form av trivsel og livskvalitet.

Etter grunnlovsparagrafen om samenes status, er det de statlige myndigheters ansvar og gi samene de nødvendige virkemidler for å sikre og videreutvikle sin egen kultur.

Alle samer skal ha rett til opplæring i eget språk og kultur. De som har mistet språket på grunn av fornorskningspolitikken skal få tilbud om opplæring i samisk uten å måtte betale for det. Dette må i dag anses som en av de fundamentale menneskerettigheter.

Oslo har flere riksdekkende off. institusjoner som f.eks Rikshospitalet. Disse skal også fungere overfor den delen av den samiske befolkning som ikke behersker norsk godt nok.

Det må derfor etableres en samisk tolketjeneste som kan tilkalles ved slike behov.

En sterk samisk kultur er avhengig av at samiske kunstnere og kulturarbeidere gis gode arbeids- og økonomiske vilkår.

Til fremme av samisk kultur bør det gis tilskudd til både etablering av nybygg og drift av eksisterende samiske kulturhus. Ved etablering av et allsamisk kulturhus i Oslo vil dette også ha positive ringvirkninger til samer bosatt i hele Sør- Norge.

Det er et stort behov for et slikt lokale som alle kan bruke uten å måtte betale for det. Innholdet av et samisk kulturhus må være tilrettelagt slik at man bl.a. kan lage tradisjonell samisk mat med dertil tilhørende arrangementer. I et samisk kulturhus må man kunne ha mulighet til å ha arrangementer og aktiviteter rettet mot tiltak som går ut på å bevare den samiske kulturen.

Samiske idrettsaktiviteter må på lik linje med annen idrett, få offentlig støtte.

Staten, fylker og kommuner må derfor støtte det meget viktige kulturarbeidet som gjøres i regi av SVL (Samiid Valastallanlihttu - Nordisk Samisk Idrettsforbund,stiftet 1981)

Det er stor etterspørsel etter samiske gudstjenester i byer og tettsteder i Sør-Norge. Derfor er det viktig å få ansatt en samisktalende prest i Oslo som kan utføre tjenester i hele valgkrets 13. Sør-Norge. Slik blir det muligheter for å ha både barnedåp og vigsler på samisk, for de som måtte ønske det. I tillegg kan det være behov for andre prestetjenester.

Vi vil arbeide for at:

SKOLE, UTDANNING OG FORSKNING

Skoleverket er den viktigste formidler av verdier, kunnskap og holdninger fra generasjon til generasjon. Dersom enkeltindividet skal ha det beste utgangspunktet for å bli aktiv deltaker i samfunnet, må samiske tradisjoner, det samiske språket og grunnleggende verdier tas vare på og videreføres gjennom hele utdanningssystemet.

Innholdet i grunnskolen vil i sterk grad påvirke den status samisk kultur har i samfunnet. Samisk språk, kultur og samiske emner må få større status i skoleverket og i samfunnet for- øvrig. Utdanningstilbudet for samiske barn og ungdom må bygges på et felles samisk kultur-, kunnskaps- og verdigrunnlag.

I Sør- Norge, spesielt Oslo bor det et stort antall samiske barn og unge.

Dette er en oppvoksende generasjon som myndighetene har et spesielt ansvar for, slik at de får muligheter til å bevare den samiske identiteten.

Derfor må det etableres en samisk skole i Oslo slik at også de omkringliggende kommuner drar nytte av den.

Rekruttering og utdanning av samisk fagpersonell er en viktig forutsetning for utvikling av det samiske samfunn. Dette innebærer en særlig utfordring til samiske utdannings- og kompetanseinstitusjoner og andre som jobber med samisk utdanning og kompetanseheving.

Ved utvikling av samisk høyere utdanning og forskning må myndighetene legge vekt på å styrke og videreutvikle de nåværende samiske utdannings- og forskningsinstitusjoner.

Sentralt her står Sami allaskuvla/Samisk høyskole i Guovdageaidnu/Kautokeino, Universitetet i Tromsø med senter for samiske studier og Nordisk samisk institutt i Guovdageaidno/Kautokeino.

Sametinget må ved forsknings- og utredningsarbeid benytte seg av de allerede eksisterende

samiske institusjoner, slik at kompetansen hele tiden øker.

Det er stor etterspørsel etter fagfolk i samisk språk. Derfor må det opprettes tilbud om studier

i samisk ved universitetene i Oslo og Bergen.

Vi vil arbeide for at:

BARN OG UNGE

Lista " Samer bosatt i Sør-Norge " ser på barn og ungdom som en av de viktigste satnings-

områder.

Målet må være at det satses på motiverende språk- og kulturtiltak.

Samiske barn uansett bosted i landet skal ha barnehage- og førskoletilbud på samisk. Den samiske barnehagen i Oslo spiller en meget viktig rolle i det arbeidet. Hvis det skulle være behov for det, må det etableres samiske barnehager også andre steder i Sør-Norge.

Det skal gis undervisning i og på samisk og om samiske forhold på alle klassetrinn i grunnskolen og den videregående skole.

Samisk ungdom bør i en overgangsperiode ved opphold i byer, få tilgang på hybel/leilighet.

Vi vil arbeide for at:

HELSE OG SOSIALTJENESTER

Helse og sosialtjenester på morsmålet er en rett for alle i et velferdssamfunn.

Det må rekrutteres flere samisktalende helse- og sosialarbeidere. Likeså må det etableres fullverdige tilbud både av forebyggende, behandlende og rehabiliterende art i samiske områder, også i Sør-Norge.

Det er bosatt en del eldre samer og andre som trenger omsorg, både i bygdene og byene i Sør-Norge. I tilknytning til disse kan det oppstå behov som særlig går på samisk kultur og språk. I slike tilfeller må kommunene tilby kvalifiserte omsorgstjenester tilpasset den enkelte personen, der det legges til rette for bl.a. kontakt med andre samer og tolketjeneste.

Vi vil arbeide for at:

NÆRINGER OG MILJØ

Tradisjonelt har flertallet av den samiske befolkning levd av primærnæringene fiske, reindrift og jordbruk. Kombinasjon av disse næringene var ofte nødvendig for å sikre bosetning og livsgrunnlaget.

Duodji er også en meget viktig næring blant samene, spesielt samiske kvinner. Næringslivet i det samiske samfunnet må ha som hovedsiktemål å få råderetten over naturressursene. Næringsutviklingen må baseres på naturens ressurser og høstes slik at man ikke forbruker ressursgrunnlaget.

Kvinner i reindriften må få sikret sine rettigheter.

Naturen har gitt rammer for samisk bosetning, og den økologiske forståelsen er viktig for å bevare samiske næringer. Bare på den måten klarer man å bidra til en bærekraftig næring

i pakt med naturen og sine egne tradisjoner.

Sametingets forhold til reindriften må avklares snarest.

I Sør-Norge er det stor etterspørsel etter samisk kunst og duodji produkter. Derfor må også samer bosatt i sør ha tilgang på midler fra samisk utviklingsfond (SUF) til etablering av bedrifter.

Vi vil arbeide for at:

RETTIGHETER

Samenes rett til å styre over sine bosetningsområder, vil være det beste grunnlaget for å utvikle samenes kultur og samfunn på egne premisser.

Samefolkets rett til land og vann har et historisk og selvstendig rettsgrunnlag. Samene har bebodd sine områder i uminnelige tider og har brukt av jorda og naturressursene lenge før statene anla sine grenser.

Samene er et folk. Folkenes rett til selvbestemmelse er et internasjonalt anerkjent prinsipp, som FN's medlemsland er forpliktet til å fremme og beskytte. Denne retten medfører at det er samene selv som bestemmer hvilke samfunnsområder det samiske folk skal ha styring, kontroll og forvaltning over.

Norske myndigheter må snarest anerkjenne samenes rett til selvbestemmelse. Vedtaket av Finnmarksloven i Stortinget gir langt på vei en anerkjennelse av samiske rettigheter og er en god start på prosessen med å identifisere de tradisjonelle rettighetene som samene har i Norge.

Sametinget må overføres myndighet i alle saker som berører det samiske folk. Norge har et særskilt ansvar overfor den samiske befolkning som urfolk og en minoritet.

Derfor må bestemmelsene i ILO- konvensjon 169 og andre minoritets- og urfolks-instrumenter som Norge har sluttet seg til, innarbeides i norsk lov.

Samenes rettstilling er også regulert ved vedtaket av sameloven i 1987, grunnlovsendring i

1988 og opprettelsen av Sametinget i 1989.

Sametinget må i samarbeid med de berørte kommuner ha nektingsrett til uønskede inngrep i naturen, f.eks. mineralleting.

Det bor mange samer i Sør- Norge. Veldig mange har måttet forlate sine hjemkommuner p.g.a. skolegang og arbeid. Slik ordningen er i dag fratas disse retten til kulturutøvelse på mange viktige områder. Dette gjelder f. eks. bruk av utmark, jakt og fiske.

Det er et stort problem og en krenkelse av dine personlige tradisjonelle rettigheter. Sametinget må arbeide for at utflyttede samer får like rettigheter til bruk og utnyttelse av utmark som lokalbefolkningen i sine fraflyttede hjemkommuner. Dette gjelder bl.a. jakt og fiske i elver og innsjøer.

Selvfølgelig bør disse rettighetene tilpasses slik at samiske primærnæringer ikke blir skadelidende, som f. eks. reindrift og jordbruk. Det er viktig også med tanke på den oppvoksende generasjon.

Vi vil arbeide for at:

PRESSE, MEDIA OG INFORMASJON

Lista " Samer bosatt i Sør-Norge " ser det som viktig at det finnes tilstrekkelig og oppdatert informasjonsmateriell om samer, samiske forhold og samisk kultur.

Det er viktig å sikre fremtidig drift, både for samiskspråklige og norskspråklige samiske aviser.

Samiske radio- og TV sendinger må utvides slik at de dekker hele landet. Disse sendingene er svært viktig for samer som bor spredt i Sør-Norge.

Det må også tilrettelegges sendinger for de samer som ikke behersker samisk.

I Oslo er det særdeles stor etterspørsel etter informasjon om samiske forhold.

Vi vil arbeide for at: