Valg 2005

Samfunnspartiet

{{Samfunnspartiet har ikke utarbeidet noe valgprogram i tradisjonell forstand. Vedlagte innlegg gir i følge Øystein Meier Johannessen, Formann i Samfunnspartiet, noen ideer om Samfunnspartiets politikk}}

Valg 2005

Samfunnspartiet , Nietzsche, Strindberg og sameaktivistene

Vi mangler i vår tid en Strindberg eller Nietzsche som kunne fortalt oss om humbugen, utilstrekkeligheten og tomheten i kapitalismens reklameskapte verdinormer. De ville fortalt oss om utilstrekkeligheten og ensidigheten i kvinnesaken (Karita Bekkemellom Ordheim og kvinnegruppa Ottar). De ville satt fokus på det urimelige i at jødene har innflytelse over den vestlige verdens politikk uten at det stilles krav om at de må innordne seg etter den vestlige verdens offisielle normer om demokrati og humanisme.

De ville også sannsynlig tatt et oppgjør med det uakseptable i at der finnes terrorister som godtar vilkårlige drap på uskyldige mennesker. Her må vi inkluderer islamistiske grupperinger, USA, Storbritannia, Israel og Russland. De ville garantert fortalt oss om betydningen av at nasjonene står sammen om forskningen i verden, og ikke overlater denne til private pengepugere og internasjonale storkonserner. De ville ha forklart oss hvor galt det er at vi tillater private aktører å kunne ta patent på arvestoff fra mennesker, dyr, fisk og planter.

Hadde de vært nordlendinger ville de fortalt oss om det urimelige i at det finnes et sted mellom 100- 200 sameaktivister som turer frem i en ekstatisk tilstand, hvor de mener å være eiere av Nord-Norge med tilhørende herligheter og i tillegg mener å være rettmessige eiere av kontinentalsokkelen utenfor. Vi har dessverre ingen Strindberg eller Nietzsche i Samfunnspartiet, men vi vil allikevel arbeide for at rett og rettferdighet skal gjelde for deg og meg og hvermannsen.

Derfor ser vi det som viktig å motarbeide sameaktivistens materialistiske grådighet. Dette vil lett føre til at den vanlige uskyldige same, som godtar at vi er et felles folk med felles rettigheter og et felles storting, blir skadelindende på grunn av sameaktivistens vettløse framferd.

Bompengefrie veier og nasjonal begeistring

Den begeistring som sporadisk skapes i dag er forbeholdt noen få utvalgte. Ved oppstart av pyramidespill skapes det litt begeistring. Noen predikanter klarer å lage stemning når de forteller om den hellige ånds tilbakekomst.

Predikanter av Ludvigsens kvalitet skaper begeistring blant de rike når han forbryter seg mot det norske folk ved å gi enkelte redere og rikfolk, som Røkke, evigvarende fiskekvoter. Regjeringen skaper begeistring blant noen få når den gir de rikeste blant de rike skattelette. Slik kan vi fortsette å ramse opp uheldige former for begeistring.

Det vi nå trenger er å skape ei begeistring som er av nasjonal karakter og som får oss til å føle at vi står foran ei ny æra. Ei gigantisk utbygging av norsk infrastruktur finansiert av oljepenger som i dag står i krakkutsatte amerikanske banker og verdipapirer. Det er det som skal til for å skape en slags optimistisk fremtidstro i det norske folk. En følelse av å tilhøre et fellesskap hvor vi er med å sikre våre barn og barnebarns fremtid. Det er hva vi kan oppleve om vi beslutter å omskape deler av oljefondet til norsk realkapital i form av flotte bompengefrie veier, pene broer, vakrere sjøpromenader og havneanlegg, og til slutt en pent bygget jernbane. Norge vil kunne fremstå som et fatamorgana ved Europas yttergrense - ei lysende stjerne. Tenk hva det vil bringe av positive ringvirkninger for næringslivet ute i distriktene hvor verdiene skapes. Denne satsing gi store inntekter til våre etterkommere i form av økte turistinntekter.

Nå er det mange tvilere som vil si: «dette går ikke». Da må jeg få minne på da Gerhardsen i sin tale 1. mai i 1946 fortalte et utarmet og fattig folk at det skulle opprettes en bank hvor selv fattige skulle få låne penger til å bygge sitt eget hjem. Den gang måpte folk, få trodde ham og mange sa, den gang som nå «at dette går ikke». Året etter var den Norske Stats Husbank etablert (med lånte penger). Ei begeistring og en fremtids optimisme var skapt. Entusiasmen fikk det norske folk til i løpet av mindre enn 30 år å bygge en hel velferdsstat. Dersom vi skal lykkes med å få vårt prosjekt til, må folket reise seg i protest mot deler av den politikk de styrende partier og AB står for. I tillegg må vi føle og tro på samme måte som våre foreldre og besteforeldre gjorde den gang husbanken ble en realitet. Så må vi slutte å høre på økonomene som sier at dette går ikke. Husk at det finnes nesten like mange økonomiske teorier «om den rette vei» som det finnes religiøse sekter innenfor kristendommen. Så dere må ikke stemme på de «falske profetene»! Vi setter ut arbeidet til utenlandske entreprenører, importerer all vareinnsats, reverserer skatteletten på 30 MRD, som bare de rikeste i Norge har dratt nytte av. Vi skal bygge både bompengefrie veier, jernbane og vakrere havneanlegg uten at inflasjonen skal ødelegge norsk økonomi. Og ikke minst - få hele folket i arbeid!

Ha et godt valg.