Valgprogram · 2005
Valgprogram for sametingsperioden 2005-2009
Norske Samers Riksforbund · 3 844 ord
Norgga Sámiid Riikkasearvi (NSR) Norske Samers Riksforbund
Valgprogram for sametingsperioden 2005-2009
INNLEDNING
Vi går mot Sametingsvalget 2005!. Denne oversikten over NSRs tidligere og fremtidige arbeid på Sametinget gir et bredt bilde av NSRs politiske vilje. Vi håper at dette bildet av et sterkt, grenseoverskridende og mangfoldig samisk samfunn også er et uttrykk for din politiske vilje. Dette kan du svare på ved Sametingsvalget 2005.
NSR er et alternativ for samer og av samer, og ved å gi NSR din stemme vil du bidra til at samene selv fortsatt sikres retten til å forvalte sin fortid, sin nåtid og sin fremtid.
GI DIN STEMME TIL NSR!
www.nsr.no
1. GRUNNSYN OG VISJONER
Om Norske Samers Riksforbund (NSR)
Norske Samers Riksforbund (NSR) er en samisk hovedorganisasjon som både driver aktivt kultur-, samfunns- og opplysningsarbeid gjennom sine lokallag og stiller til valg til Sametinget. NSR samler samer fra alle områder og fra alle næringer og interessegrupper til arbeid for samenes felles beste gjennom Sametinget. Siden stiftelsen i 1968 har NSR vært et alternativ for alle samer til å gjøre sin stemme gjeldende i det norske og internasjonale samfunn. NSR har vært en klar samisk stemme i oppbyggingen og utviklingen av samisk samfunnsliv og kultur i nærmere 40 år, og NSR vil fortsette som en selvstendig, samisk røst også i fremtiden.
Sametinget
Sametinget er samenes folkevalgte organ i Norge, og må ha en selvstendig rolle i forhold til norske styrende organer. Sametinget skal representere samene i Norge på nasjonalt og internasjonalt nivå, og øve innflytelse i alle saker som angår samer. Gjennom Sametinget vil NSR virkeliggjøre samisk selvbestemmelse i egne forhold - et prinsipp som FN og internasjonale konvensjoner støtter opp om. Sametinget skal påse at de forpliktelsene staten har påtatt seg gjennom Grunnlovens § 110a virkeliggjøres. Sametinget må få reell innflytelse over samfunnsutviklingen i de samiske områdene
Lederskap
NSR har hatt lederskapet i Sametinget siden etableringen. Følgende fra NSR har vært og er presidenter for Sametinget:
Til sametingsvalget 2005 har Landsmøtet i NSR valgt Aili Keskitalo, Guovdageaidnu, som presidentkandidat. Hvis hun blir valgt vil hun være sametingets første kvinnelige president.
Det moderne Sápmi
I oppbyggingen av det samiske samfunnet har ikke alle grupper av samer hatt like muligheter til å tale sin sak, og det har heller ikke vært nok samisk selvbestemmelse i prosesser som angår samer. I dagens samiske samfunn er det behov for politisk og kulturell fornyelse. Flere og flere samer får i dag en sterkere bevissthet om sin samiske identitet, noe som innebærer at fremtidens samiske samfunnsdebatt vil berikes med nye og spennende samiske stemmer. NSR vil fortsatt være en aktør i den samiske samfunnsutviklingen, og vil i størst mulig grad legge til rette for at disse stemmene blir hørt i det moderne samiske samfunnet.
Samene har som et eget folk rett til selvbestemmelse. Med dette følger både en rett og en plikt til å forvalte det samiske samfunnets utvikling. Dette ønsker NSR å ta del i, og vi vil arbeide for at alle deler av det samiske samfunn kan være aktiv med i utformingen og gjennomføringen av samiske selvbestemmelsesrett. Utøvelsen av samiske selvbestemmelsesrett må også omfatte disponeringen av egne naturrikdommer og -ressurser til beste for det samiske samfunnet. Ikke i noe tilfelle kan det samiske folk fratas sitt eksistensgrunnlag og historiske arv.
NSR tror på:
Sápmi's ryggrad
De samiske lokalsamfunnene er arnesteder for samiske verdier og livsutfoldelse. Samisk bosetting er spredt, og det er de samiske småbygdene - både langs kysten og i innlandet - som tradisjonelt utgjør ryggraden i samisk samfunns-, kultur- og næringsliv. I en moderne verden stilles det imidlertid nye krav til stedet der en bor. NSR ser det som nødvendig å legge til rette for et "moderne" liv - også i utkantstrøk - for å sikre bosettingen i de samiske bygdene. Skolen i samiske områder er en viktig formidler av verdier, kunnskap og holdninger og kan gi et godt utgangspunkt for å bli en aktiv deltaker i det samiske samfunnet.
NSR tror på:
Den nye verden
Flere og flere samer bosetter seg eller vokser opp i byer og tettbygde strøk. Like viktig som å sikre levedyktige lokalsamfunn i distriktene er det å gi samer i byene et samisk livsgrunnlag, både kulturelt, sosialt og yrkesmessig. Særlig viktig er det å legge til rette for at samiske barn, unge og eldre i byene får leve og bo under forhold hvor deres samiske bakgrunn blir vektlagt.
NSR tror på:
Sterke røtter
Mye av grunnlaget for samisk kultur og levevei ligger i god forvaltning av miljøet og kulturminnene. Ved å sikre en bærekraftig miljøpolitikk og en aktiv kulturvernspolitikk, vil samisk natur- og kulturgrunnlag sikres også for kommende generasjoner. For NSR er forvaltning av fortid, nåtid og fremtid én og samme sak.
NSR tror på:
Et sammensveiset folk
Tradisjonelt har samer levd sammen uavhengig av statsgrenser og generasjonsskiller. Dette er en arv NSR synes er viktig, og som noe vi ønsker å ta med oss i fremtiden. Kontakten mellom generasjonene og på tvers av landegrensene er verdifulle for bevaring av tradisjoner og for å opprettholde samisk mangfold. NSR ønsker også å etablere et sterkere samarbeid på tvers av landegrensene, også for å få større politisk tyngde internasjonalt. Dette gjelder både samarbeidet mellom organisasjonene gjennom Samerådet, og mellom parlamentarikerne i Sametingene. NSR mener at det bør legges bedre til rette for styrking av samarbeidet på tvers av landegrensene i saker som gjelder samiske språk, kultur og samfunn og gi bedre grunnlag for grenseoverskridende samisk organisering. Dette må være et av de viktigste formålene med en samekonvensjon.
NSR tror på:
Frihet, likhet, felleskap
Solidaritet er et sentralt begrep i NSRs politikk. Sosial samvittighet, politisk støtte til og aktivt arbeid i forhold til utsatte grupper er blant de verdier NSR er tuftet på. Det bør arbeides for et åpent og inkluderende samisk samfunn, gjennom for eksempel aksept for homofil legning. NSR ønsker også i fremtiden å motvirke sosial, kjønnsmessig, etnisk og politisk diskriminering, gjennom både holdningsskapende arbeid og konkrete virkemidler. For å oppnå dette er det behov for økt kompetanse og flere virkemidler. Kvinner og menn skal ha like muligheter til livsutfoldelse, utdanning og yrkesvalg, og ha lik innflytelse over samfunnsutviklingen.
NSR tror på:
Barn og unge
Tradisjonelt i det samiske samfunn er barn og unge sentrale i familiens og lokalmiljøets prioriteringer. NSR ønsker å videreføre disse grunnleggende verdier og ønsker et samisk samfunn der det er tilrettelagt for gode oppvekstvilkår, med vekt på samiske verdier, språk, kunnskap og kulturuttrykk. Slik kan samisk språk og kultur formidles til stadig nye generasjoner, innenfor trygge rammer. Tilbudene til barn, unge og deres foresatte må være tilpasset dagens familiestrukturer og det faktum at samer bor over hele landet.
NSR tror på:
2. NSR's POLITISKE REGNSKAP 2001-2005
Rettigheter: Finnmarksloven / Mineralloven/ Vindkraft / Forsvar / Verneplaner
Rettighetsspørsmålet har stått sentralt i inneværende periode. Sametinget har arbeidet for at Finnmarksloven er innenfor folkerettslige rammer. Sametinget har avholdt en rekke informasjonsmøter om Finnmarksloven både på kyst og innland, og har i forbindelse med dette fått konstruktive bidrag i rettighetsdebatten. Kravet om konsultasjoner har ført frem. Justiskomiteen og Sametinget gjennomførte konsultasjonene i forbindelse i forbindelse med drøftinger av Finnmarksloven. Sametingsrådet har gitt innspill til FN's spesialrapportør for urfolksrettigheter, og til ILO's ekspertutvalg om at Norges urfolkspolitikk på sentrale områder er mangelfull. Spesielt er samens rett til selvbestemmelse påpekt.
NSR har:
Språk / Opplæring og utdanning
NSR har:
Barnehager / Barn og unge
NSR har:
Samisk idrett
NSR har:
Miljø og kulturvern / Olje og gass / Biologisk mangfold
NSR har:
Fiskeri
NSR har:
Reindrift
NSR har:
Jordbruk / Rovviltforvaltning
NSR har:
Utmarksnæringer / Duodji
NSR har:
Kultur
NSR har:
Helse- og sosialsatsing / Barnevern
NSR har:
Likestilling / Kvinnekampanjer / Valg
NSR har:
Regionalt og nordisk samarbeid
NSR har:
Internasjonalt engasjement
NSR har:
3. VALGPROGRAM 2005-2007
I. SAMETINGET
Sametinget skal gi råd, fatte beslutninger og uttale seg på vegne av samer i Norge og samtidig yte tjenester og overføringer til samer bosatt i hele landet. Sametinget skal også inngå som partner for andre myndigheter i områder hvor det bor samer. Sametinget må derfor på samme tid ha sterke sentrale funksjoner og være tilgjengelig ute i områder hvor samer faktisk lever og bor. NSR tror på en desentralisert modell for Sametinget, hvor tilstedeværelse i lokalsamfunnene og tilgjengelighet via moderne kommunikasjonsteknologi utfyller hverandre.
NSR mener at Sametinget skal være en alliansebygger og en konfliktløser både i vårt eget samfunn og i forhold til andre folk. Sametinget må få mer myndighet og en friere stilling i forhold til Regjeringen og departementene. Samarbeidet skal skje gjennom formelle konsultasjoner og forhandlinger.
Sametinget skal styrke sitt arbeid gjennom nordiske, regionale og internasjonale organ - som FN. Sametinget skal dessuten ha direkte bilateralt samarbeid med andre urfolk og deres representanter. Gjennom Sametinget og Samisk parlamentarisk råd skal vi særlig utvikle et solidarisk samarbeid med andre urfolk i verden, som har sin eksistens truet.
NSR vil arbeide for:
II. RETTIGHETER
III. SPRÅK
Språkopplæring
For NSR er samers rett til å lære og utvikle sitt morsmål et viktig prinsipp. Mange samer har vokst opp uten samisk språk, og andre igjen har vokst opp uten lese- og skrivetrening på samisk. NSR vil legge til rette for at flere får mulighet til å lære å bruke samisk, både muntlig og skriftlig.
NSR vil arbeide for:
Språklig infrastruktur
Bruken av samisk språk er et viktig kommunikasjons- og bindemiddel i samiske lokalsamfunn. Det er viktig å gjøre samisk språk synlig, og øke bruken av samisk på ulike nivåer. I tillegg er det viktig å legge til rette for bruk av samisk språk innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at den yngre generasjonen vokser opp med samisk som et funksjonelt språk på alle områder.
NSR vil arbeide for:
Samisk som vitenskapsspråk
Fremtiden vil stille krav til utvikling av samiskspråklig akademia. NSR vil satse på alle nivåer av samiskspråklig utdanning og forskning, og skape en større vitenskapelig arena for samisk språk.
NSR vil arbeide for:
IV. KULTUR
Arkiv, bibliotek og museer
Arkiv, bibliotek og museer forvalter det kollektive minnet gjennom å sikre, bevare og formidle informasjon og data om samiske forhold for videre bearbeiding og forskning. På ulike måter kan de gi gode og trygge referanserammer for utviklingen av et positivt samisk selvbilde. Arkiv, bibliotek og museer blir gjennom dette viktige arenaer for samisk kultur og identitetsutøvelse.
NSR vil arbeide for at:
Litteratur
Det samiske samfunn trenger originallitteratur på samisk for alle aldersgrupper. Spesielt den oppvoksende generasjon har behov for samisk litteratur, og dette skaper nye utfordringer for våre forfattere. Samisk litteratur må moderniseres for å møte dagens samiske leseres krav. På grunn av relativt små lesergrupper trykkes begrensede opplag av samiskspråklig litteratur. Det er nødvendig med fortsatt og økt støtte fra myndighetene til produksjon og distribusjon av samisk litteratur.
NSR vil arbeide for å:
Samisk musikk og joik
Samisk musikk og joik er sentrale samiske kulturuttrykk. Musikken bryter grenser og skaper samhørighet mellom kulturer og folkegrupper. Det er viktig å gi musikken og joiken rom og mulighet til å utvikle seg og representere samene som folk.
NSR vil arbeide for å:
Film og TV
Film er en kunstart som når ut til et stort publikum. Det er viktig at det er samer selv som står bak, når samiske filmer skal produseres. Filmkunsten er i stadig utvikling, og det er viktig å gi samer muligheten til å uttrykke seg gjennom filmmediet og delta i utviklingen. TV er et sterkt medium som kan brukes bevisst for å styrke samisk språk gjennom nyhetsdekning og femvisning av samiske filmer.
NSR vil arbeide for å:
Teater og scenekunst
Samisk scenekunst er en av de kunstformene som har utviklet seg mest i løpet av de siste tiårene. Frie teatergrupper og sørsamisk teater har styrket mangfoldet i samisk teaterliv, samtidig som Beaivvá Sámi Teahters økte turnevirksomhet og mangfold i produksjonen gjør at flere får et forhold til samisk teater. Det er behov for å utvikle og kvalitetssikre alle ledd i samisk scenekunst, ved økt fokus på utdanning og bedre produksjonsmuligheter.
NSR vil arbeide for:
Visuell kunst
Samisk kunst skal bli mer synliggjort i hverdagen i de samiske samfunnene. Dette kan gjøres ved å opprette systemer for distribusjon og utveksling av visuelle kunstverk. I tillegg er det behov for å gi den visuelle kunsten grunnlag for fortsatt faglig utvikling. En samisk kunstutdanning vil være et stort steg i riktig retning.
NSR vil arbeide for:
Festivaler
Samiske festivaler er gode arenaer for samisk kunst og kultur, og er viktige faktorer i utviklingen av samisk identitet og forståelse for samiske spørsmål. I tillegg gir festivalene samiske kunstnere og artister mulighet til å utøve og utvikle sine uttrykk.
NSR vil arbeide for:
Idrett
Et sterkt samisk idrettsliv er en viktig identitetsfaktor for ungdom, og dette styrker samholdet om felles verdier og normer. Det er viktig å ha arenaer der samer fra alle områder i Sápmi kan møtes til idrettsaktiviteter og konkurranser. NSR vil være en pådriver for å gi samiske idretts- og ungdomsorganisasjoner muligheter til å arbeide med fellessamisk idrett og idrettsfaglige spørsmål. Reinkappkjøring er en unik sportsgren, som også bidrar til å ivareta sterke historiske tradisjoner blant urfolk i Arktis.
NSR vil arbeide for:
V. BOSETTING OG INFRASTRUKTUR
For NSR er arbeidet for livskvalitet og utviklingsmulighet for den enkelte same viktig, uansett om en bor i bygd eller by. Det er viktig å bygge opp gode kultur- og velferdstilbud til den samiske befolkningen parallelt med forbedret tilbud den øvrige befolkningen, og samfunnet må satse enda flere ressurser på teknologisk, kommunikasjonsmessig og kulturell infrastruktur. NSR vil gjennom Sametinget være en pådriver overfor kommuner, fylkeskommuner og staten for å opprettholde og styrke bosettingen i de samiske bygdene.
NSR vil arbeide for:
VI. NÆRINGER
NSR står for utvikling av en allsidig næringsvirksomhet og økt sysselsetting i samiske områder på samiske premisser. De fornybare og ikke-fornybare ressursene i naturen i Sápmi utgjør det materielle grunnlag for samisk kultur. De ikke-fornybare naturressursene må utnyttes på en slik måte at vi ikke undergraver eksistensgrunnlaget for fremtidige genera-sjoner og ressursuttaket skal komme det samiske samfunn til gode.
NSR vil fortsette sitt arbeid med å utvikle naturbaserte næringer som styrker samisk kultur og opprettholder bosettingen i bygdene, men som samtidig ikke ødelegger balansen i naturen. NSR vil styrke og utvikle primærnæringene jordbruk, reindrift, fiske, utmarksnæringer og duodji, samt kombinasjoner av disse. Utmarka skal sikres for primærnæringene i henhold til samiske tradisjoner og sedvane. NSR støtter målsettingen om en økologisk, kulturell og økonomisk bærekraftig reindrift og at reindriftens rammebetingelser og selvstyre styrkes.
Verdiskapningen på kysten skal styrkes gjennom strengere styring av fellesskapets ressurser, lokal forvaltning og støtte til produktutvikling og markedsarbeid. NSR vil arbeide for å sikre primærnæringenes rettigheter, og for at samiske rettsoppfatninger og sedvaner blir ivaretatt og innarbeidet i lovgivning og forvaltning. NSR vil arbeide for økt omsetning av duodji-produkter i vårt eget samfunn.
Nye næringer skal utvikles basert på kompetanse, kultur og moderne kommunikasjonsinfrastruktur. Offentlige rammebetingelser og konkrete tiltak skal sammen med stimulering av næringslivet styrke levegrunnlaget i samiske områder i form av økt sysselsetting og verdiskapning i tradisjonelle og nye næringer. NSR støtter gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift for bedrifter i tynt befolkede områder i Sápmi.
Fiske
NSR vil arbeide for:
Jordbruk
NSR vil arbeide for:
Reindrift
NSR vil arbeide for:
Rovdyrforvaltning
Dagens rovdyrforvaltning har medført økning i bestanden av rovdyr i samiske områder. I stor grad har næringene selv vært nødt til å bære de økonomiske konsekvensene gjennom økt tap og omstillingskostnader.
NSR vil arbeide for at:
Duodji
NSR vil arbeide for:
Kombinasjonsnæringer og foredling
NSR vil arbeide for:
Reiseliv
NSR vil arbeide for:
VII. NATURMILJØ
Våre urfolksbrødre og -søstre i andre deler av verden lever med miljøutfordringer knyttet til sin fattigdom. Vi samer lever med miljøutfordringer knyttet til vår rikdom.
Nærhet til og aktiv bruk av natur og miljø er viktig for samisk identitet, levevei, livsutfoldelse og kultur. Samtidig er samene ikke alene om å bruke naturen i våre områder og staten har vist seg som en aktør som ikke alltid tar hensyn til samene i sitt verneplanarbeid. Naturmiljøet i Sápmi påvirkes også av naturfenomener og menneskelige aktiviteter i tilstøtende og fjernere områder.
Vår utfordring er å bevisstgjøre hverandre om at vår bruk av naturen også kan utgjøre en trussel mot naturgrunnlaget for vår kultur. Kampen for samiske rettigheter til naturressursene skal ikke vinnes for at naturen skal tape. All bruk av naturen innebærer en plikt til å ta vare på naturen. Forvaltning av samiske naturbruksområder må utformes slik at den er økologisk bærekraftig, og en slik forvaltning må ha tillit i hele befolkningen.
For NSR er det selvsagt at det økologiske perspektiv og kravet om bærekraftig utvikling skal utgjøre fundamentet i all fremtidig politikk når det gjelder forvaltning av naturen. Det skal tas hensyn til samiske interesser i alle typer lov- og planarbeid.
For at Sametinget skal kunne ivareta et sterkere miljøpolitisk og miljøfaglig engasjement, er det viktig å få realisert FNs handlingsplan for miljø- og utvikling - Agenda 21. Denne planen forplikter nasjonale myndigheter til å samarbeide med sitt urfolk for å løse miljøutfordringene lokalt og globalt. Urfolk skal ikke fortrenges fra sine områder på grunn av utbygginger som har miljøødeleggende virkninger, for eksempel olje-, gass- og mineralutvinninger og vannkraftutbygginger.
Trusler og forurensning
NSR vil arbeide for:
Bruk og vern
NSR vil arbeide for:
VIII. SKOLE OG OPPLÆRING
Vi samer har en grunnleggende rett til og et selvstendig ansvar for å utvikle og formidle kunnskap om oss selv og våre omgivelser. Vi skal forene tradisjonell kunnskap med vitenskapelig kunnskap for å utvikle de samiske samfunn. Det samiske samfunn skal utvikles til et moderne kunnskapssamfunn, uten at tradisjoner og kultur undervurderes.
Den samiske læreplanen for den 10-årige grunnskolen - L97S - var en milepæl i samisk utdanningshistorie. NSR vil arbeide for at nye reformer i opplæringssystemet tar utgangspunkt i den samiske elevens og det samiske samfunnets behov, og for at det utvikles en helhetlig samisk opplæringspolitikk.
NSR mener også at skolenes og barnehagenes fysiske miljøer må tilfredsstille planverkenes krav. Alle samiske barn skal ha noe samisk å forholde seg til - uansett hvor i landet de bor. Ved å synliggjøre det samiske i hverdagssituasjoner i barnehager og skoler, kan det samiske bli en naturlig del av hverdagen også for andre barn i Norge. Skolefritidsordningen er en integrert del av opplæringstilbudet, og skal også ha et samisk innhold for samiske barn.
Samiske barn, unge og voksne med særskilte behov må sikres et tilpasset opplæringstilbud og spesialpedagogisk bistand basert på samiske verdier. Det samisk spesialpedagogiske støttesystemet må styrkes.
Den nye opplæringsloven legger opp til livslang læring. Dette må gjenspeiles gjennom hele det samiske opplæringssystemet. Alle elever på videregående skoler skal få undervisning om samiske forhold. Samiske elever har rett til undervisning i samiske emner.
Mange samer er blitt fratatt muligheter til formell utdanning gjennom dårlige tilpassede tilbud for samer helt opp til vår tid. Voksenopplæring er et viktig tiltak for å høyne livskvalitet og å gi forbedrede muligheter på arbeidsmarkedet.
NSR vil arbeide for utvikling av samiskspråklige kompetansemiljø, samtidig som forskningen om samiskrelaterte tema på norsk og andre språk styrkes. Alle høgskoler og universiteter i samiske områder skal ha tilbud innenfor kulturforståelse og samisk kulturkunnskap. I profesjons- og grunnutdanninger skal dette være obligatorisk.
Det er fortsatt stor mangel på undervisningsmateriell på samisk, både tradisjonelle lærebøker og andre typer læremidler i hele opplæringssystemet, fra barnehage til universitet. Samiske elever og lærere skal ha tilgang på en grunnbok på samisk innenfor hvert fag på hvert klassetrinn gjennom hele opplæringssystemet. Læremiddelproduksjon og -utvikling skal holde tritt med utviklingen av den samiske skolen, i forhold til f.eks. læreplan-reformer. Det må bli tilrettelagt for undervisning ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
Barnehage
NSR vil arbeide for at:
Grunnskole
NSR vil arbeide for at:
Videregående opplæring
NSR vil arbeide for at:
Voksenopplæring
NSR vil arbeide for at:
Høyere utdanning og forskning
NSR vil arbeide for at:
Læremidler
NSR vil arbeide for at:
IX. HELSE OG SOSIALE TILTAK
Helsetjenester og sosiale tiltak må tilpasses samiske brukeres behov gjennom hele sitt livsløp. Samer har rett til å bli forstått, både språklig og kulturelt, når de oppsøker institusjoner innen helse- og sosialvesenet i alle livsfaser.
NSR vil satse på å videreutvikle de samiske spesialisthelsetjenestene. Disse bør utvikles til nasjonalt samisk kompetansesenter som kan yte kliniske tjenester, veiledning og undervisning på landsbasis. De skal også gi økt lokal tilgjengelighet på samiske spesialisttjenester gjennom for eksempel ambulering og telemedisin. I tillegg må sykehus med samiske pasienter øke sin samiske kompetanse, og utdanningen av samiske fagfolk innen helse- og sosialsektoren styrkes.
Samiske funksjonshemmede og eldre må gis et omsorgstilbud grunnlagt på deres samiske bakgrunn. Kultur- og språktilpasset rehabiliteringstilbud for barn og voksne må bygges ut. Samisk folkemedisin må få aksept som en del av helsetilbudet for den samiske befolkning. Samene skal sikres relevant og oppdatert informasjon på samisk om sykdommer, behandlingsopplegg og hjelpetjenester.
Tiltak for å motvirke økt rusmisbruk må intensiveres. Spesielt må rusmisbruk blant samisk ungdom motvirkes.
Generelt
NSR vil arbeide for å:
Barn og unge
NSR vil arbeide for å:
Helsepersonell og førstelinjetjenesten
NSR vil arbeide for å:
Helseforetakene
NSR vil arbeide for å:
X. MEDIA
Utviklingen av samisk media har både en demokratisk og en språkpolitisk dimensjon. Grunnlovens § 110a legger til grunn at den samiske kultur er en egen kultur likestilt med den norske, og at den samiske kulturen derfor har krav på den samme beskyttelse og utviklings-mulighet som den norske.
Det samiske folk har rett til ytrings- og informasjonsfrihet, og til å utvikle egne, frie og uavhengige medieinstitusjoner. Staten har en plikt til å legge til rette for at vi samer kan nyttiggjøre oss av medier og teknologi som redskap i kulturutviklingen og virkeliggjøring av ytringsfriheten. Samisk må kunne brukes i alle medier og i all slags informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Bare en bevisst kulturpolitisk satsning kan forhindre en språklig og kulturell utarming som følge av den medieteknologiske utviklingen. Rekrutteringen til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor samisk media og journalistikk bør styrkes.
Økt bruk av internett og bredbåndsutbygging i samiske områder gir nye muligheter for både informasjonsspredning, næringsutvikling og språkarbeid.
Generelt:
NSR vil arbeide for:
Radio og TV
NSR vil arbeide for:
Samiske aviser og tidsskrift
NSR vil arbeide for:
Medieutdanning
NSR vil arbeide for:
XII. RELIGION OG LIVSSYN
Åndelige verdier og religion har alltid vært sentrale elementer i hverdagslivet til vårt folk. Med bakgrunn i ILO-konvensjonen og norsk lov om fri religionsutøvelse, vil NSR under-streke betydningen av at samfunnet gir rom for samiske livssynsverdier. Samtidig er det viktig å også stimulere til aksept og toleranse for alle typer livssyn og legninger innad i det samiske samfunnet.
NSR vil arbeide for å:
XIII. INTERNASJONALT ARBEID
Internasjonale rettsregler er av avgjørende betydning for sikring av urfolks og minoriteters interesser. Vi kjenner et ansvar for vår egen fremtid, og for andre utsatte urfolksgruppers interesser. Det er viktig at vi styrker vårt engasjement i internasjonalt arbeid alene, og i samarbeid med norske og nordiske lands myndigheter.
Sametinget skal gi sitt bidrag i anstrengelsene for urfolks og minoriteters grunnleggende rettigheter og i arbeidet for fred og nedrustning i verden. Sametinget skal samarbeide med organisasjoner og organer som har sikring av urfolks og minoriteters rettigheter samt nedrustning og fred som formål. EU må ta særlig hensyn til urfolkenes behov i sine strategier for nordområdene. Urfolksrepresentasjonen må styrkes i Barentsrådets og Arktisk råds organer.
NSR vil arbeide for:
Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 9445. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.