Arbeiderpartiets valgprogram ved Sametingsvalget 2005

Vedtatt på den samepolitiske konferansen i Tromsø i mai 2004.

Arbeiderpartiets valgprogram ved Sametingsvalget 2005

Kapittel 1: SAMISK FORTID, NÅTID OG FRAMTID

Til grunn for Arbeiderpartiets samepolitikk ligger den rettsutvikling som har skjedd særlig det siste tiåret med hensyn til den samiske folkegruppes stilling. I denne rettsutviklingen ligger en anerkjennelse av at samene har en lang sammenhengende historisk tilknytning til de områder de bor i og at denne tilknytning går tilbake til tiden før staten Norge oppsto. Samene er derfor også et urfolk i Norge som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Norge har tiltrådt flere internasjonale konvensjoner, erklæringer og avtaler som har betydning for rettstilstanden til etniske minoriteter og urbefolkninger, som også har virkninger for samene.

Arbeiderpartiet har en sosialdemokratisk visjon om å skape et samisk samfunn som gir deg muligheten til å oppfylle dine drømmer, til å realisere det livet du selv vil, uavhengig av hvilket kjønn du har. Dette innebærer en reell frihet til å leve livet, sammen med andre, i et samfunn der du ikke behøver å kjempe for, eller vinne denne frihet i konkurranse med andre.

En viktig forutsetning for å utvikle demokratiske samfunn, er at en større andel kvinner er med på politikkutformingen og er deltakere i beslutningsprosessen. Det er et sterkt ønske at flere kvinner deltar på den politiske arenaen.

Arbeiderpartiet ser det som en høyt prioritert oppgave å øke velgeroppslutningen ved de kommende sametingsvalgene. Arbeiderpartiet har som mål å utvikle et bedre, mer rettferdig og tryggere samfunn for den samiske befolkning. Arbeiderpartiet vil jobbe få til en større andel kvinnelige representanter i Sametinget. Arbeiderpartiet vil føre en samepolitikk som bygger på gjensidig respekt mellom samer, nordmenn, og andre folkegrupper som bor innenfor Norges grenser, og som skal tjene den samiske befolkning slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge. Måten sametingsvalgene organiseres på, herunder informasjon, manntallskriterier og manntallsorganisering er også viktig. Valgreglene i Sameloven må revideres med sikte på å få en valgordning som sikrer likestillingen i Sametinget. Den beste måten å få det til på, er ved å innføre større valgkretser, slik at det blir mulig å sette opp lister hvor kvotering av de to kjønn kan gi reelle utslag.

Bestemmelsene i ILO-konvensjon nr. 169, og andre minoritets- og urfolksinstrumenter som Norge har sluttet seg til skal innarbeides i norsk lov. Hovedprinsippet i ILO-konvensjon nr. 169 er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, språk og naturgrunnlag og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. Formålet er ikke å gi urfolk en særstilling, men å motvirke negativ diskriminering og å oppnå reell likebehandling.

Artikkel 27 i FN-konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966, er en sentral bestemmelse i internasjonal rett til vern om minoriteter. Rett til vern om minoriteter er i dag gjeldende norsk lov. Artikkelen uttaler at de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike, ikke berøves retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne og praktisere sin egen religion, eller bruke eget språk.

De norske myndighetene har gjennom sin ratifikasjon av konvensjonen anerkjent at samer har rettigheter i forhold til denne bestemmelsen. Artikkelen verner minoriteter mot forskjellsbehandling, og gir grunnlag for aktiv støtte. Arbeiderpartiet vil arbeide for at internasjonale konvensjoner som direkte angår landets urbefolkning innarbeides i norsk lov.

Arbeiderpartiet vil legge til rette for en offensiv holdning for å vitalisere samisk kultur og samiske kulturytringer. En helt grunnleggende forutsetning for videreføring av samisk språk, kultur og samfunnsliv, er et levende samisk samfunn. Dette betinger at grunnlaget for samisk næringsliv blir styrket.

Det er en svært viktig forutsetning for å skape demokratiske samiske samfunn, at en større andel kvinner også er med på å utforme politikken og å påvirke beslutningsprosessene. Det er også et mål når saker fremmes, og i saksforberedelsene, at det tas hensyn til de behov og de forhold som angår jenter og kvinner, i like stor grad og i samme omfang, som det angår gutter og menn. En må motvirke at det bare er menns verdier og preferanser som påvirker hva som er på den politiske dagsorden til enhver tid, dersom en ønsker at flere kvinner skal delta på den politiske arena.

Sametingets rolle og myndighet

Arbeiderpartiet mener at Sametingets rolle som samenes eget parlament, må være å utvikle en politikk som gagner det samiske samfunn. Samtidig må Sametinget få reell innflytelse til å iverksette denne politikken på områder som er viktig for de samiske samfunn . Sametinget må ha reell innflytelse når de politiske og økonomiske rammebetingelsene, skal fastsettes.

Sametinget må også gis større mulighet til å være en aktiv og ideskapende deltaker på regionalt og lokalt nivå i samarbeid med fylkeskommuner og kommuner, dette for styrking og utvikling av det samiske samfunn. Samiske verdier må ivaretas når framtidige avtaler mellom Sametinget og kommuner-/fylkeskommuner inngås

Sametinget må få reell medbestemmelse til å fastsette rammebetingelser for forvaltningen av fornybare og ikke fornybare ressurser som er avgjørende for utviklingen av samisk samfunnsliv.

Arbeiderpartiet mener at Sametinget skal ha reell innflytelse på utforming av jordbruks-, reindrifts- og fiskeripolitikken. Dette innebærer at Sametinget skal ha en sentral rolle i forbindelse med næringsforhandlingene.

Sametinget er det eneste representative organet for den samiske befolkningen i Norge. Sametinget er således det sentrale organ til å representere samene i offisielle nasjonale og internasjonale sammenhenger der urfolkspørsmålet er involvert.

Kapittel 2: KULTUR, SPRÅK OG UTDANNING.

Kulturlivet er en viktig kraft for å styrke identiteten, samtidig som det bidrar til levende lokalsamfunn hvor folk vil bo. Gjennomføring av Sametingets prioriteringer i planen for kulturbygg og museer må få større bevilgninger, både til drift og investeringer.

Selv om mulighetene for arbeid og utdanning er særdeles avgjørende, spiller kulturaktiviteter en viktig rolle for bosetningen. Kulturaktivitetene skaper tilhørighet som gir viktige ringvirkninger i form av trivsel og livskvalitet. Arbeiderpartiet vil jobbe for å styrke og bygge opp den kulturbaserte næringen.

En sterk samisk kultur gir trygghet og viktige ringvirkninger i form av trivsel og livskvalitet. Arbeiderpartiet vil arbeide for å bedre rammebetingelsene for samiske kunstnere og kulturutøvere. Et nasjonalt samisk kunstmuseum må realiseres, i tillegg prioriteres høyere samisk kunstfaglig utdanning. Moderne samisk kunstutøvelse skal kunne utvikles og få forankring i den samiske kulturen. De eksisterende institusjonene gis rammebetingelser som gir utviklingsmuligheter. Arbeiderpartiet vil satse på musikk, revy, film og teater. Sørsamisk teater styrkes.

En helt sentral forutsetning for den samiske kulturs framtid er befolkningens mulighet til å bruke sitt eget språk. Det er en menneskerett å få opplæring i og på samisk. Arbeiderpartiet vil derfor arbeide for å forbedre muligheten for samiskopplæring for alle aldersgrupper. Arbeiderpartiet vil jobbe for at opplæring i det samiske språk blir mer tilgjengelig, særlig ved kysten av det nordsamiske området. Motiveringstiltak må iverksettes for å styrke det samiske språk og særlig sørsamisk og lulesamisk trenger et stort løft.

Rekruttering og utdanning av samisk fagpersonell er en viktig forutsetning for utviklingen av det samiske samfunnet. Å utvikle gode kompetanseinstitusjoner er ett av de beste virkemidlene man har for å få vekst.

Samer som har et velutviklet samisk muntlig språk, må brukes som ressurspersoner i barnehage og skoleverk, slik at samiske barn og unge har gode språkmodeller og gode samtalepartnere. De uformelle språkarenaer skal styrkes. Samiske barn, unge og voksne skal ha mulighet til å høre og bruke samisk språk i daglig omgang med andre samisktalende, også på offentlige arenaer.

Arbeiderpartiet vil arbeide for at det blir gitt barnehagetilbud for samiske barn, tilpasset det enkelte barns samiske språk- og kulturbakgrunn. Utbygging og drift av samiske barnehager må ha prioritet. Tidlig språkopplæring er den sikreste vei til flerspråklighet.

Retten til individuell opplæring i og på samisk må gjelde alle samiske barn i grunn- og videregående skole, uavhengig av bosted. Arbeiderpartiet vil bidra til en økt satsing i utvikling av samiske læremidler. Teknologi til fjernundervisning må prioriteres.

For å videreføre samisk språk må språkopplæringen i barnehage og skole styrkes. Arbeiderpartiet vil prioritere arbeidet for tospråklighet også utenfor forvaltningsområdet. I grunnskolen sikres samiske barn rett til språkopplæring gjennom opplæringslova. Bruken av ny teknologi i tillegg til månedlige samlinger av elever må prioriteres. Sameskolene og språksentra utenfor forvaltningsområdet må gis muligheter til å fungere som ressursskoler og kompetansesentra for hjemmeskolene.

Det samiske talespråket må styrkes. Dette fordi det muntlige språket er fundamentet for skriftspråket og for språkets eksistens. Dersom barn velger bort samisk som lekespråk, må det settes i verk strakstiltak, slik at barna blir stimulert av voksne til å bruke samisk.

De samene som ikke behersker samisk skal kunne skaffe seg de nødvendige basiskunnskapene gjennom relevant opplæring.

Det skal settes i verk informasjonstiltak om samelovens språkregler, opplæringsloves bestemmelser og læreplanenes forskrifter.

De statlige økonomiske overføringene må dekke merutgiftene kommunene og fylkeskommunene får på grunn av tospråklighet.

Arbeiderpartiet vil understreke at alle de nasjonale utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å styrke forståelsen for, og fokuset på samisk kultur, språk og levesett. Arbeiderpartiet vil legge vekt på at Sami Allaskuvla, Sami Institutta og Universitetet i Tromsø's særlige ansvar for samisk forskning og høyere utdanning. Dette betyr imidlertid ikke at andre regionale og samiske institusjoner fraskrives ansvar. Enhver institusjon skal ivareta samisk forskning og høyere utdanning innen sitt ansvarsområde og sin virksomhet.

Kunnskapen om tradisjonelt dyrehold må inn som obligatorisk læreemne i læreplanen på grunnskolenivå. I utviklingen av fagtilbud og andre undervisningstilbud i videregående skole, vil Arbeiderpartiet at det også skal gis tilbud i næringskombinasjoner og duodji, for å sikre de samiske tradisjoner i kulturbaserte næringer.

Ved fortsatt planlegging og utvikling av samisk høyere utdanning og forskning vil Arbeiderpartiet legge vekt på å styrke og videreutvikle de nåværende forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Sentralt her står nåværende institusjoner. Arbeiderpartiet mener at Samisk Høyskole må utvikles til å inneha et nasjonalt ansvar for å ivareta og utvikle samisk språk og duodji som vitenskapsfag.

Arbeiderpartiet vil satse på utvikling av samiske læremidler og skjønnlitteratur på samisk. Undervisning på samisk bør samordnes mellom kommunene på grunnskolenivå, fortrinnsvis i samarbeid med samiske institusjoner, språksentra og foreldrerepresentanter.

Arbeiderpartiet vil arbeide for at det lages planer og retningslinjer for organiseringen av det samiske barne- og ungdomsarbeidet.

Det må arbeides for et utstrakt samarbeid mellom nåværende institusjoner for å styrke høyere samisk utdanning. Det bør legges vekt på å utvikle desentraliserte utdanningstilbud. For å styrke rekrutteringsgrunnlaget må man nå bedre ut til de norskspråklige samene.

Den samiske idrettsbevegelsen er i dag en viktig kulturformidler i barne- og ungdomsmiljøene på tvers av landegrensene. Satsning på barne- og ungdomsarbeid er prioritert område for Arbeiderpartiet, derfor vil vi arbeide for at idrettsbevegelsen skal få en tilfredsstillende økonomisk fundament. Samisk idrettsforbund må gis utviklingsmuligheter slik at organisasjonen kan aktivisere samisk idrettsungdom nasjonalt og internasjonalt. Det må i større grad satses på de særegne samiske idrettsgrenene. Det bør vurderes motivasjonsstipend til samisk ungdom som hevder seg på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Arbeiderpartiet vil prioritere et grenseoverskridende samisk samarbeid om utvikling av læreplaner, Læremiddelproduksjon, utdanning, forsking og språk.

Kapittel 3: NÆRING, MILJØ OG RESSURSER

Sterke og levende samfunn med stabil bosetting og allsidig næringsliv er en definert målsetting for Arbeiderpartiet. For Arbeiderpartiet er det helt sentralt at det skapes gode rammevilkår for næringsutøvelse i samiske bosettingsområder. Tradisjonell næringsutøvelse skal sikres og nye næringer gis utviklingsmuligheter. En helhetlig næringspolitikk må utformes slik at mulighetene for ulike næringskombinasjoner sikres på en tilfredsstillende måte. Sametinget må sikres økte økonomiske ressurser for å kunnevære en reell aktør i næringspolitikken.

Miljø og økologi

Alt liv er avhengig av at menneskene har respekt for naturen. Det er særlig viktig å bevare de samiske næringer i tråd med samisk naturforståelse. Den kulturelle og sosiale verdi som ligger i utøvelsen av våre primærnæringer og i bruk av utmarka er et viktig grunnlag for vår framtid.

Arbeiderpartiet er prinsipielt av den oppfatning at bruken av naturressursene i samiske områder i første rekke må komme bosetningen i de aktuelle distriktene til gode. Dette vil sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur. Det gjelder i utgangspunktet både overflate-, undergrunns- og marine ressurser.

Et sentralt mål i dette er politisk styring og kontroll med de tradisjonelle landområder og ressurser, for å bidra til en bærekraftig utvikling i pakt med egne tradisjoner.

Miljøplanlegging, naturforvaltning og annen offentlig virksomhet som arbeider med slike problemstillinger, må innarbeide samiske verdier og naturforståelse i plangrunnlaget.

Arbeiderpartiet vil at det skal utarbeides helhetlige planer for vindkraftproduksjon i de enkelte fylkene hvor alle forhold blir saklig belyst.

Reindrift

Arbeiderpartiets visjoner for reindriftspolitikken bygger på trygghet for det reindriftssamiske samfunn, og at de som driver med reindrift skal kunne livnære seg av den. Det drives i dag reindrift på 40 % av Norges areal. I arbeidet med å oppnå en bedre balanse mellom næringens ressursgrunnlag og det antall mennesker som skal ha inntekts- og sysselsettingsgrunnlag i næringen, er det viktig å stimulere til større verdiskaping hos den enkelte reineier.

Reindrift skal også i fremtiden være en vesentlig del av samisk næringsstruktur, og dette innebærer at samfunnet tar ansvar for å beskytte reinbeitearealer mot vesentlig inngrep som ødelegger grunnlaget for reindriftas eksistens.

I utforminga av reindriftspolitikken vil Arbeiderpartiet ta hensyn til de ulike driftsforholdene i ulike deler av landet.

Det forutsetter at det føres en reindriftspolitikk der staten og andre nivå i offentlig forvaltning tar ansvar for å sikre at reindriftssamene har en sikker og forutsigbar avsetning for sine produkter. Arbeiderpartiet vil arbeide for bedre muligheter for tilgang på norsk reinkjøtt innen EU og andre internasjonale markeder. Arbeiderpartiet vil at verdiskapingsprogrammet for reindriften skal spisses mot produktutvikling og markedsføring av reinkjøttprodukter.

Arbeiderpartiet vil føre en reindriftspolitikk som legger opp til en aktiv fordelingspolitikk, der forsvarlig forvaltning av beiteressurser står sentralt. Flokkstruktur, optimal slakteuttak og en sikker og trygg slaktestruktur er viktige elementer i dette. Likestillingspolitiske tiltak må differensieres og tilpasses ulike forhold. De kvinnerettede økonomiske strukturer og virkemidler må tilpasses slik at alle kvinner i alle aldre kan nyttiggjøre seg disse.

Arbeiderpartiet vil legge til rette for at barn og unge kan delta i reindriftstilknyttede aktiviteter i opplæringssammenheng og i fritida, samt legge til rette for demokratiske og fleksible styringsformer i nært samarbeid med næringsutøverne, lokalt, regionalt og nasjonalt.

Jordbruk

Jordbruk som en tradisjonell samisk næring er et særegent trekk ved samisk kultur. Utfordringen er derfor å tilrettelegge forholdene slik at jordbruket i distriktene prioriteres. Økonomiske virkemidler og andre ordninger må ta hensyn til at jordbruket er en del av det materielle grunnlaget for samisk kultur.

Arbeiderpartiet mener at levende bygder og et aktivt jordbruk henger nøye sammen. Levende kultur og landskapsmiljøer har stor betydning for livskvaliteten for innbyggere i bygdene.

Levende bygder er også grunnlaget og den beste garanti for at samisk kultur og språk får en sikker framtid. Jordbruk i samiske områder må derfor være et prioritert område nasjonalt og regionalt.

Jordbruket i samiske områder trenger stabile politiske rammebetingelser og anledning til å utnytte den produksjonskapasitet som finnes i samiske områder. Dette gjelder både innen kjøtt- og innen melkeproduksjonen.

På mange av melkeproduksjonsbrukene som fortsatt er i drift, fins det i dag ledig produksjonskapasitet. Disse brukene har behov for å styrke driftsgrunnlaget. Stabile rammebetingelser og styrking av driftsgrunnlaget er viktige elementer hvis man skal sikre rekrutteringen til næringen.

Arbeiderparti vil arbeide for å ta vare på og utvikle jordbruket i de samiske områdene, samt satse på forskjellige former for kombinasjonsnæringer.

Fiske

En stor del av den samiske befolkning har tilknytning til fiske. For å styrke denne næringen som fortsatt materielt grunnlag for samisk kultur, må kvote- og adgangsbetingelsene være innenfor gjeldende urfolksrett. Den tradisjonelle rett til å fiske i nærområdene må sikres.

Det er et mål for Arbeiderpartiet at de minste fartøytypene skal ha fortrinnsrett til fisket i fjordene og nært mottaksanleggene.

Fjordfiske alene, og fjordfiske i kombinasjon med andre næringer, er en viktig sysselsettingsfaktor med rike sjøsamiske tradisjoner. Er det et mål å bevare og videreutvikle den sjøsamiske kulturen, må både nytenkning og tradisjonell næringsutøvelse til.

Folk langs kysten og fjordene i har en sedvanemessig og urfolksbasert rett til å høste av fiskeriallmenningen. Arbeiderpartiet vil arbeide for at de sjøsamiske områdene får tilbake sine historiske rettigheter når det gjelder andelen av fiskekvotene. Folk i disse områdene skal ha rett til et rimelig utkomme av de lokale og regionale marine ressursene. Retten til fiske i kyst- og fjordområdene slik de er praktisert i århundreder må sikres juridisk.

Vårt hovedmål innenfor fiskeriene i de sjøsamiske områdene er å skape en bærekraftig og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring. Derfor må ressursgrunnlaget sikres, slik at folk får trygge og gode arbeidsplasser. Med slike strategier vil også målsettingen om å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret kunne oppnås.

Arbeiderpartiet vil være åpen for at bestemte områder kan inngå i utprøving av lokale forvaltningsmodeller og tiltak rettet mot siktemålet om å sikre og utvikle de lokale sjøsamiske lokalsamfunn i kyst- og fjordområder, og vurdere fredning mot store aktive redskaper. Det må gis mulighet for at fjorder kan fredes mot bruk av aktive redskap.

Det vil være viktig å styrke forskningen for å reetablere den økologiske balansen i fjordene.

Kvotene på fangst av kongekrabbe må fortsatt økes, og lokale fiskere som har vært skadelidende på grunn av kongekrabben må ha en ubetinget rett til å delta, uavhengig av båtstørrelse og fangst av andre fiskeslag.

Utmark og innlandsfiske

En viktig faktor for opprettholdelse av samisk bosetning, er mulighet for høsting og bruk av utmarka.

Høsting av naturen er samenes opprinnelige livbergingsgrunnlag. Utnyttelse av ferskvannsfisk, vilt, bær og andre ressurser har derfor betydd, og betyr fortsatt, en god del for økonomien mange steder. Lokalbefolkningen har også annen interesse av områdene enn de rent sysselsettingsmessige. De er av betydning også rent husholdsøkonomisk, kulturelt og trivselsmessig for store deler av den samiske befolkning. Motorferdsel i forbindelse med matauke må foregå i kontrollerte former.

Det er et mål for Arbeiderpartiet at lokalbefolkningen kan ta ansvar for sine nærområder.

I mange elvedaler har laksefisket vært en sentral bærer av samisk materiell kultur. Det siste hundreåret har laksefisket vært viktig også for samene ved sjøen i mange strøk. Det må gjenspeiles i lov- og regelverket, slik at nedarvede rettigheter og bruksmåter sikres.

Det må settes i verk og gjennomføres et verdiskapingsprogram for villaks.

Rovdyrforvaltningen

Rovdyrpolitikken må ha som mål å sikre eksistensgrunnlaget for de samiske næringer. Samene må også kunne delta i høstinga av den ressurs som rovdyra representerer.

Tap av reinsdyr og bufe på beite ved rovdyrangrep har etter hvert blitt et stort problem for reindrifts- og jordbruksnæringen i samiske områder.

Tapene skyldes angrep fra alle de 4 store rovdyrartene vi har i landet. Spesielt gjør jerv og gaupe store innhugg i rein- og saueflokkene. Også bjørn og ulv forårsaker en del skade for næringene. Reindrifta er også utsatt for store skader forårsaket av ørne angrep på nyfødte kalver.

Fjordfiskere i samiske områder blir hardt rammet av de store innhugg som selbestanden gjør på fiskeresursene. Selinvasjonen i fører også til omfattende skader på fiskeredskap. Det bør gis anledning til økt beskatning av selen, samt satsing på utnytting av selen som ressurs.

Arbeiderpartiet legger til grunn at samisk reindrift, samt jordbruk og fiske i samiske områder må skjermes mot slike store innhugg og ødeleggelser næringene har vært utsatt for de senere år fra rovdyrangrep og selinvasjon.

Arbeiderpartiet vil føre en rovdyrpolitikk som gir også reindrifta og jordbruket en forutsigbar og trygg hverdag, slik at formålene i ulike internasjonale konvensjoner blir samordnet og settes i sammenheng med hvilke overordnet ansvar den norske stat har for den samiske befolkning. Samisk reindrift står her i en særstilling, og Arbeiderpartiet vil arbeide for å skape en rovdyrstruktur som gjør at reindriftssamene har den trygghet og ro som er nødvendig.

Duodji

Duodji er ingen stor næring, men den er viktig i de samiske områdene, både som kulturbærer og identitetsskaper, men og som sysselsetting- og bosettingsfaktor. Arbeiderpartiet legger vekt på sammenhengen mellom kultur og næring, og at de har et særskilt ansvar for utviklingen av duodji og at den har en spesiell verdi både som næring og kunst. Målet må være å gjøre duodji til en levedyktig næring med kulturell, faglig og samfunnsmessig bærekraft. Videre må man legge til rette for nyskapning og at med gode rammebetingelser har duodji et betydelig kulturelt, faglig og næringsmessig potensiale.

Distribusjonen av duodji-produkter må bli bedre. Det må etableres et bedre markedsføringsapparat slik at produktene kan skape flere arbeidsplasser. Duodji må fritas for merverdiavgift slik at utøvernes inntekt kan bedres. Virkemidlene i næringsavtalen for duodji må tilrettelegges for at utøverne kan få en bedre økonomi.

Lærlingeordningen må, på lik linje med reindriftsfaget, videreutvikles for å sikre rekruttering til faget. Dette vil kunne skape viktige arbeidsplasser.

Mineralleting

Arbeiderpartiet understreker at bergverksindustrien representerer betydelige verdier i form av sysselsetting og verdiskaping. Vi konstaterer at samfunnet gjennom kartlegging og undersøkelser av undergrunnsressurser har brukt betydelige offentlige midler. Kartlegging av mineralressursene frembringer kunnskaper som er helt nødvendige for en forsvarlig og fremtidsrettet forvaltning av ressursene.

Bergverksnæringen kan være konfliktfylt på grunn av store naturinngrep, terrengskader og forstyrrelser for andre brukergrupper. Etablering av ny virksomhet må derfor ta hensyn til tradisjonelle samiske næringer og bevaringen av samiske kulturminner.

Når det gjelder mineralleting og utvinning skal Sametinget og kommunene være med i beslutningsprosessen i samiske områder. Konsekvensanalyser bør foretas før undersøkelse, leting og utvinning finner sted. Uttalk av mineralske ressurser må komme samiske lokalsamfunn til gode. Målsettingen må være størst mulig lokal og regional verdiskaping. Hensynet til tradisjonelle samiske næringer og etablering av nye arbeidsplasser vil stå sentralt når totalvurderingen gjøres.

Arbeiderpartiet vil legge vekt på at man i slike, som i andre store saker, skal samarbeide om løsninger, og ha arbeidsformer som skaper minst mulig uklarhet og konflikt. Derfor er det viktig at det snarest etableres forhandlingsordninger for bruk av undergrunnsressurser i samiske områder, for eksempel slik dette prinsippet er utformet i artikkel 15, pkt. 2 i ILO-konvensjon nr. 169.

Konvensjonen beskriver de allmenne retningslinjer for statens forpliktelser. Hovedprinsippene kommer fram i artikkel 2 hvor det heter at "regjeringene skal ha ansvaret for - med deltaking av vedkommende folk - å sette i gang samordnet og systematisk virksomhet for å verne disse folkenes rettigheter og å garantere at deres integritet blir respektert".

Reiseliv

Samene skal være premissleverandører til reiselivsprodukter basert på natur og samisk kultur, og samer må selv delta i utforming av kommunale- og fylkeskommunale reiselivsstrategier og planer.

Reiseliv, og særlig det som betegnes som småskala reiselivsvirksomhet tilpasset bygdene, åpner for interessante muligheter. En stadig større del av internasjonal etterspørsel retter seg mot opplevelsesturisme, med elementer av sjø, skog, fjell og kyst om sommeren og fjell, snø og mørketid om vinteren. Samisk natur og kultur kan dermed bli en enda viktigere del av tilbudet innen reiselivet i fremtiden.

Målet må være å utvikle gode helhetsprodukter. Dette vil kreve bruksplaner for aktuelle områder, og at det legges opp til programmer som ivaretar innflytelse og kontroll fra de partene som blir mest berørt av turismen.

Samiske næringer i det framtidige samfunn

I dagens næringsliv har selve produksjonen mindre betydning enn før, mens elementer som videreforedling og markedsføring får større betydning som innsatsingsområder. Dette medfører både muligheter og utfordringer med hensyn til næringsutvikling i samiske områder. Samisk kultur inneholder mange elementer som kan gi inntekter og dermed skape etterlengtet næringsvirksomhet. Den flerkulturelle kompetansen som den samiske befolkningen innehar er også et fortrinn, for eksempel i forhold til markedsarbeid.

Arbeiderpartiet vil gjøre en innsats i forhold til kompetanseheving på områder som ledelse, likestilling, entreprenørskap, markedsføring, IT og bredbåndsutbygging.

Kapittel 4: HELSE- OG SOSIALPOLITIKK FOR DEN SAMISKE BEFOLKNING

Helse- og sosialsektoren har kontakt med mennesker som har behov for hjelp og støtte. Det er av stor betydning at kontakten mellom ansatt og pasient/klient bygger på trygghet og tillit. Dette oppnås blant annet gjennom forståelse og kunnskaper om menneskers kulturbakgrunn, språk og identitet.

Språk- og kulturbarrierer har medført at helse- og sosialtilbudet har vært mindre tilgjengelig for en stor del av den samiske befolkningen. Målet er å utvikle en god helse- og sosialtjeneste tilpasset den samiske befolkningens behov. Det kan best skje ved at disse bygges på bærende elementer for samisk språk-, kultur og samfunnsliv. Staten må ta et særlig ansvar for å sikre det økonomiske grunnlaget for tilrettelegging av de samiske helse- og sosialtjenestene, uten at det fritar kommunene for deres ansvar. Arbeiderpartiet vil arbeide for at hele den samiske befolkning skal fålikeverdige helse- og sosialtjenester som den øvrige befolkningen, ikke minst blant barn og eldre utenfor språkforvaltningsområdet.

Arbeiderpartiet vil jobbe for at det på kommunalt nivå finnes personell innenfor helse- og sosialsektoren som har språk og kulturkunnskap og til lokale forhold. Det må utdannes tilstrekkelig antall helse- og sosialarbeidere som behersker samisk språk og som har god kunnskap om samisk kultur og samfunnsforhold. Helse- og sosialpersonell som ikke snakker samisk må tilbys opplæring i muntlig samisk språk og i kulturforståelse.

Også den samiske rusmisbruker og spilleavhengige har behov for hjelp fra andre enn familie og slekt. Arbeiderpartiet ser det som nødvendig at det finnes tilbud både for rusmisbrukere og spilleavhengige som er tilpasset det samiske mangfoldet. Dette gjelder både forebygging, behandling og ettervern.

De overordnede myndigheter har et ansvar for at barnevernet; både kommunalt, regionalt og på statlig nivå har kompetanse til å gi også samiske barn rett hjelp til rett tid. Dette innebærer at ansatte innenfor barnevernet også har samisk språkkunnskaper og kulturperspektiv. Det må satses på utvikling og forskning i forhold til samiske barn i barnevernet. I tillegg til å bringe kunnskaper om samiske barns problemområder, vil forskningen være med på å bringe flerkulturell tenking inn i hele barnevernssektoren.

Mennesker med psykiske problemer hjelpes som oftest ved at de får sette ord på sine tanker og følelser. Dette gjøres best på morsmålet og i trygge omgivelser. Derfor har det stor betydning at ansatte i psykiatrien; både terapeuter og miljøarbeidere behersker samisk i møte med samisktalende samer. Det er videre viktig at behandlere har god kjennskap til lokal historie og tradisjoner, særlig i forhold til tidligere tiders undertrykking av samer. Dette har ofte betydning for hvilken trygghet og tilhørighet dagens samer har til sin egen bakgrunn, noe som kan være med på skape grobunn for dårlig psykisk helse.

Pasienter på somatiske sykehus møtes ofte av både ukjente mennesker og kulturer. Å få kunne snakke sitt eget språk ved både sykdom og ved fødsler, gir trygghet og er tillitsskapende. Det er derfor av stor betydning at pasienter på somatiske sykehus blir møtt på sitt eget språk og av ansatte som har kompetanse i deres kulturelle bakgrunn.

Da flesteparten av ansatte i helse- og sosialsektoren ikke behersker samisk, har de ofte behov for bruk av tolk i møte med sine pasienter/klienter. Arbeiderpartiet mener at det er behov for et landsdekkende system for tolketjenester for helse- og sosialsektoren, hvor det å bruke tolk og det å finne en tolk blir en del av rutinene for en samtale med pasienter.

Kapittel 5: INTERNASJONAL SOLIDARITET OG URBEFOLKNINGSPOLITIKK

Norge er i internasjonal sammenheng regnet som et foregangsland i arbeidet med urfolksrettigheter, og er samtidig en viktig økonomisk bidragsyter til dette arbeidet.

Arbeiderpartiet vil søke å etablere kontakt med urfolksgrupper og -organisasjoner med det som formål å støtte deres arbeid for menneskerettigheter og kulturvern. Videre å gi informasjon om urfolkspørsmål til den samiske og norske allmennhet - for derved å øke kunnskapen om andre urfolk, og sikre støtte for dette solidaritetsarbeidet.

Nordisk samarbeid

Den samiske befolkning bebor i dag store områder på Nordkalotten og i Russland. For at samene skal få best mulig anledning til felles utvikling på tvers av landegrensene, må de statlige myndighetene være villige til å ta i bruk virkemidler som kan være tjenlig for dette formålet. Nordisk samekonvensjon vil være et godt virkemiddel i denne sammenheng.

Barentssamarbeidet

Et vesentlig element i Barentssamarbeidet, må være å styrke samenes muligheter til å fungere som ett folk på tvers av landegrensene. Samene er det eneste folket som bor i alle de fire Barentsregion-landene.

Skal urfolkarbeidet i Barentsregionen gi skikkelige resultater, må samiske politiske organer og institusjoner trekkes sterkere inn som samarbeidspartnere og som premissleverandører. Sametingene fra de nordiske land er selvskrevne i denne rollen.