Arbeidsprogram for Rød Valgallianse 2005-2006

Rød Valgallianse skiller seg fra de andre partiene ved å ha grunnleggende samfunnsendring som mål. Vi ser i likhet med stadig flere at ressurser og rikdom er fundamentalt ulikt fordelt i verden og ulikheten vokser. Vårt mål er å endre på dette. Motsetninger mellom samfunns- og folkegrupper, mellom regioner, land og stater og mellom kvinner og menn må fjernes. Folk må ta makta og få styre over sine egne liv. En slik endring kaller vi en sosialistisk revolusjon. Vi ønsker å skape et samfunn der hensynet til mennesker og miljø blir satt først, og der fellesskapet har kontroll over egne ressurser og verdiskapning.

RV vil at samfunnets ressurser skal brukes til fellesskapets beste. RV vil blant annet jobbe for bedre velferdstilbud i kommunene, for styrking av de faglige rettighetene, for gode gratis offentlige helsetjenester, for en solidarisk og rettferdig flyktninge-, asyl- og innvandringspolitikk, for samefolkets nasjonale rettigheter, og for at Norge skal si Nei til EU og trekke seg ut av EØS-avtalen.

RV mener at folk selv er bedre egnet til å avgjøre viktige saker enn rikfolk og byråkrater. RV mener at deltagelse og engasjement ikke forstyrrer demokratiet, men derimot er selve forutsetningen for det. RV er mot overføring av makt fra folkevalgte organ til lukkede styrerom der byråkrater, bedriftstopper og markedskrefter rår. Makta må flyttes den andre veien, tilbake til folket.

I dette programmet presenteres RVs politiske kampsaker, saker vi arbeider med i kommunestyrene, fylkesting og som vi sammen med organisasjoner og bevegelser utenfor, vil løfte inn på Stortinget. Våre overordnede prinsipper og langsiktige mål finnes i vårt prinsipprogram.

Arbeidsprogram for Rød Valgallianse 2005-2006

Kapittel 1. RVs økonomiske politikk

Målet med RVs økonomiske politikk er å bryte ned klasseskillene, skape sosial likhet og bidra til miljørettet ressursforvaltning. Målet er å bryte ned den dype økonomiske forskjellen mellom landene i nord og sør. Når kapitalismes mål er størst mulig profitt, og produksjonen blir bestemt etter inntjening blir det sløst med naturressurser og menneskelig arbeidskraft. Produktet er kun et middel for å oppnå profitt. Jaget etter profitt skaper også krig. Det siste tiåret har vi gjentatte ganger sett at USA er villig til å gå i krig for å sikre olje- og gassressurser. Vi må vekk fra et system som fører til unyttige og spekulative investeringer. Det nødvendige alternativet til kapitalismen er et sosialistisk samfunn der folk selv aktivt styrer økonomien i samfunnet. På den måten kan en sikre at produksjonen av varer og tjenester rettes inn mot det folk trenger og det miljøet tåler.

Den sterke norske økonomien er skapt av arbeidsfolk, utnyttelse av naturressursene og en hundreårig lang utbytting av den 3. verden. De norske transnasjonale selskapene går med store overskudd som i økende grad investeres utenlands og styrker norsk imperialisme. Også den norske staten går med store overskudd og oljefondet vokser. Næringslivs- og samfunnstoppene har sikret seg et luksusliv på bekostning av folk flest. Samtidig ser vi at flere folk blir fattige. Dette er ikke et særnorsk fenomen, men et resultat av en internasjonal markedsliberalisme som vil legge alle sider av samfunnet åpent for profittjakt. Den sterke globaliseringen av økonomien krever størst mulig markedsadgang og frihet i forhold til landene i den 3. verden. I tillegg ser vi et stadig økende press for privatisering og nedbygging av offentlig sektor over hele verden.

WTO - Internasjonale handelsorganisasjoner

World Trade Organisation (Verdens Handelsorganisasjon) er i dag det viktigste organet for de store transnasjonale selskapene. RV var det eneste partiet som stemte mot WTO da Stortinget vedtok norsk tilslutning 30. november 1994. Gjennom denne organisasjonen, blant annet gjennom GATS-forhandlingene, øves det særlig press på landene i Sør for å oppgi sin nasjonale kontroll over næringsliv og naturressurser. De transnasjonale selskapene krever at landene må åpne opp for stadig nye markeder.

RV tar aktivt del i kampen mot markedsliberalismen både internasjonalt og nasjonalt gjennom deltakelse i organisasjoner som Nettverk Mot Markedsmakt, Aksjon For Velferdsstaten og Nei til EU. RV støtter aksjoner som retter seg mot WTO, IMF (Det internasjonale Pengefondet) og Verdensbanken.

Offentlig styring og kontroll av økonomien

RV går inn for at staten skal føre en aktiv økonomisk politikk for å motvirke lavkonjunkturer og for å hindre at arbeidsløsheten vokser. RV vil kjempe for å opprettholde viktige velferdsordninger som folketrygda og en god offentlig helse- og sosialsektor. RV vil gjeninnføre sterk offentlig kontroll med kreditt- og rentepolitikken, valutarestriksjoner og styring av finansinstitusjonene. De siste årene har Norges Bank fått en stadig mer løsrevet stilling inspirert av EUs helt selvstendige sentralbank. Det å holde arbeidsfolks kjøpekraft i sjakk, er blitt viktigere enn hensynet til sysselsetting og næringsutvikling. RV mener at både Norges Bank og rentepolitikken skal styres av folkevalgte for å oppnå arbeid til alle og forhindre økte forskjeller mellom rike og fattige i Norge.

Skattlegg de rike

RV går inn for skattlegging av aksje-, finans- og valutatransaksjoner. RV støtter kravet om en såkalt Tobinavgift. RV vil samarbeide med og støtte Attac, Folkeaksjonen Velferd og andre aksjoner som slåss for å endre deler av den økonomiske politikken til fordel for folk flest. RV vil gjeninnføre tidligere konsesjonslovgivning som sikret norske bedrifter mot oppkjøp fra utlandet. RV ønsker å bevare arbeidsplasser i Norge.

RV arbeider for:

Kapittel 2 For full kvinnefrigjøring

I likestillingslandet Norge tjener kvinner mindre enn menn i alle bransjer. Arbeidslivet er ikke tilpasset kvinners liv. Nesten halvparten av alle kvinner jobber deltid. Dette gir igjen kvinner lavere trygde- og pensjonsytelser slik at kvinners gjennomsnittsinntekt ligger på 60 % av menns inntekt. Et tall som ikke har forandret seg stort de siste 10 åra. Kvinner har fortsatt hovedansvaret for arbeidet i hjemmet. Barnehageplasser er mangelvare, og de som fins er for dyre. Kvinner utsettes for menns vold. Prostitusjon gir menn adgang til å kjøpe seg adgang til kvinners kropp.

Likevel er Norge et av de land hvor kvinner er relativt sett godt stilt. Det sier mye om kvinners generelle stilling i verden.

RVs mål er full kvinnefrigjøring. Likestilling mellom kjønnene er ikke nok. Vi ønsker å sprenge rammene for de trange kjønnsrollene og fjerne alle former for kvinneundertrykking. Kapitalismen er avhengig av kvinners underordning i familien og arbeidslivet. For å oppnå full kvinnefrigjøring er det nødvendig med et totalt brudd med det kapitalistiske system.

Det er mulig å oppnå viktige forbedringer innenfor dagens system. RV går inn for tiltak som kan styrke kvinners stilling økonomisk, juridisk og ideologisk og går mot alle endringer som kan undergrave de rettighetene kvinner har oppnådd.

For økonomisk sjølstendighet

Familien er i dag en økonomisk grunnenhet og en del av samfunnets økonomiske basis. Samfunnet legger mange føringer som gjør at kjernefamilien skal framstå som den naturlige samlivsform. I familien ligger ansvaret for barna, men også for syke og gamle. Først og fremst er dette kvinnens ansvar i familien. Kvinner blir derfor ofte sett på som om de skal være forsørget helt eller delvis av mennene i familien. Samfunnets kjernefamiliefokus usynliggjør og diskriminerer eneforsørgere, homofile og lesbiske familier og de som måtte ha valgt å bo alene eller i mer kollektive boformer.

For å bryte med dette mønsteret må kvinnene få større økonomisk sjølstendighet, og samfunnet må ta langt større ansvar for barn, syke og gamle enn tilfellet er i dag.

RV arbeider for:

Kvinners lønn og inntekt

Når kvinner blir sett på som forsørget og naturlige omsorgspersoner, får dette stor betydning for kvinners forhold i arbeidslivet. I praksis straffes kvinner økonomisk fordi de føder barn. Kvinner må ty til deltidsjobber og ubekvem arbeidstid, eller de må rett og slett ta permisjon eller bli hjemme. Sjøl om vi har et lovverk som skal sikre at gravide ikke diskrimineres i arbeidslivet, er manglende tilrettelegging ganske vanlig. Vi kan i det hele tatt si at arbeidslivet ikke er tilrettelagt for kvinners behov.

Kvinnedominerte yrker lønnes dårligere enn mannsdominerte yrker både i offentlig og privat sektor. Sjøl innen samme yrkesgruppe tjener ofte menn mer enn kvinner. Sammenlignbare yrker med samme utdanningslengde har også ulik lønn avhengig av om yrket er kvinnedominert eller mannsdominert. Et kjent eksempel forskjellene mellom ingeniører og førskolelærer. Derfor kan vi si at kvinner får lønn etter kjønn; kvinnelønn. Norge har i dag et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked, og trygd og pensjon er avhengig av lønnsinntekt og tilknytning til yrkeslivet.

RV arbeider for:

Utvidet fødselspermisjon

RV ønsker å utvide fødselspermisjonen til 52 uker med full lønn. Moren skal sikres 3 uker før fødsel og 6 uker etter fødsel av helsemessige årsaker. Den andre forelderen får rett til ytterligere 16 uker, fritak fra dette må begrunnes med søknad. Resten av permisjonen kan benyttes etter ønske fra mor, den andre forelderen eller annen omsorgsperson.

RV arbeider for:

Omsorgsarbeid er fellesskapets ansvar - tøm familien for oppgaver!

Samfunnets sterke fokus på kjernefamilien gjør at barn lett blir oppfattet som de biologiske foreldrenes eiendom. Dette igjen svekker det samfunnsmessige ansvaret for barna, og omsorgsbyrdene legges i stor grad over på kvinnene. Manglende og for dyre barnehageplasser, kontantstøtten og for høye priser på SFO er eksempler på dette. RV krever at samfunnet tar større ansvar for barn- og unges oppvekst. Samtidig er det nødvendig at menn tar sin del av arbeidet i hjemmet.

RV arbeider for:

Frihet til å velge

I over tjue år har kvinner selv kunnet bestemme om de vil fullføre en påbegynt graviditet eller ikke. Abortloven har stor oppslutning, men allikevel er den utsatt for stadige angrep. Kvinner blir forsøkt påført skyld og skam, helsepersonell kan reservere seg mot abortinngrep og abortmotstanderne Amathea (tidligere Alternativ til abort i Norge) er faste rådgivere på mange sjukehus. I tillegg må fortsatt kvinner som ønsker abort etter 12. uke møte foran en nemnd som skal avgjøre hvorvidt kvinnen får lov til å ta abort eller ikke.

Retten til selvbestemt abort er sentral i kvinners rett til å bestemme over egen kropp og eget liv. Abort er ikke et problem, det er de uønskede svangerskapene som utgjør problemet.

RV arbeider for:

Slipp glede og kjærlighet løs!

Det er ikke mulig å gi et fullkomment svar på hva seksuell frigjøring er, fordi det er opp til hver enkelts ønske og begjær. Men vi mener at visse forutsetninger må være til stede. Seksuell frigjøring er frihet til seksuell utfoldelse uten skyld og skam, og uten frykt for vold og tvang. Gratis og lett tilgjengelig prevensjon og retten til selvbestemt abort er helt grunnleggende forutsetninger. Det gir mulighet til selv å kunne planlegge og bestemme om og når man eventuelt ønsker å få barn. Det har gitt oss mulighet til et seksualliv frigjort fra reproduksjon. Et aktivt seksualliv er ikke en menneskerett. Ingen skal kunne kreve at andre skal tilfredsstille deres seksuelle lyster gjennom betaling eller belønning. RV vil være med på å fremme mellommenneskelige og samfunnsmessige forhold der seksualitet verken er tabubelagt, syndig eller kommersialisert, men anerkjent som en viktig del av tilværelsen.

RV arbeider for:

Knus skjønnhetstyranniet!

Skjønnhetsidealer stjeler kvinners tid og tanker. Kvinner bruker mye tid og krefter på å leve opp til de rådende normer for hvordan de skal være. Jenter og kvinners komplekser er en gullgruve for kapitalistene. RV går imot propaganda som viser at bare kvinner som ligner reklamebilder er verdifulle, og avviser presset på kvinner om å forandre utseende for å tilfredsstille kommersielle idealer. Mediene må ansvarliggjøres for den viktige rollen de spiller i opprettholdelsen av trange kjønnsroller og et umenneskelig kroppsideal.

RV vil at disse kravene integreres i medias "Vær varsom-plakat":

RV arbeider videre for:

Bekjemp vold mot kvinner

Vold mot kvinner er et stort samfunnsproblem. Kvinnemishandling og voldtekt skjer i all hovedsak i hjemmet og av menn som kvinnen kjenner. Det er viktig å legge til rette for at kvinner trygt skal kunne bryte ut av et undertrykkende forhold. Erfaringer fra krisesentrene landet rundt viser at en mishandler blir aller farligst i det øyeblikket kvinnen velger å forlate ham. Politiet/hjelpeapparatet må ta dette på alvor, og sørge for tilstrekkelig beskyttelse for kvinner og barn. Frykten for å bli voldtatt legger sterke bånd på kvinners livsførsel og frihetsfølelse. Dagens mannsrolle er med på å opprettholde denne undertrykkingen. Menn må ta ansvar for menns vold. Derfor vil RV støtte krisesenterbevegelsen og organisasjoner som gir behandlingstilbud til menn som utøver vold i nære relasjoner, og arbeide for at hele samfunnet i størst mulig grad gir tilpassa hjelp til kvinner som rømmer fra æresdrap, tvangsekteskap og kjønnslemlesting.

Bare en liten del av vold- og voldtektssaker mot kvinner blir anmeldt. Blant de sakene som blir anmeldt er henleggelsesprosenten alt for høy. Politiet og rettsvesenet mangler kompetanse på og kunnskap om vold mot kvinner. Rettssikkerheten til kvinner og barn i volds- og overgrepssaker er for dårlig.

RV arbeider for:

Kampen mot kjønnslemlesting

Kampen mot kjønnslemlesting er sentral i kampen for kvinners rett til egen seksualitet og kontroll over egen kropp. I dette arbeidet er Inter African Comittee (IAC) en drivkraft, og støtter arbeidet i IAC og andre organisasjoner som jobber mot kjønnslemlesting. RV ønsker at fokus må være en varig holdningsendring, og at samarbeid med kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlesting er sentralt for å oppnå dette. RV ønsker ikke tvangsundersøkelser av jenter, men økte midler til forebyggende arbeid.

RV arbeider for:

Mot salg av kjønn og kropp

I en globalisert verden er handel med kvinner og barn en industri i vekst. Porno- og prostitusjon er nå blant verdens mest lønnsomme handelsvarer.

Pornoindustrien utnytter millioner av kvinner og barn og sprer en ideologi som framstiller sex som en vare. Pornoen er avhengig av puritanismens seksualsyn, og spiller på dens tabuer. RV vil sette fokus på overgrepene de som avbildes utsettes for, i tillegg til hvilke konsekvenser dette også har for andre. Porno alminneliggjør, rettferdiggjør og forherliger undertrykking og vold mot kvinner.

Straffelovens bestemmelse mot porno er et godt feministisk utgangspunkt. Problemet er at håndhevingen ikke står i forhold til innholdet i selve lovteksten. Vi ønsker derimot ikke en pornolov som rammer bestemte handlinger og seksuelle skildringer i seg sjøl, men som rettes mot kvinneundertrykkende framstillinger.

RV arbeider for:

Trafficing

I takt med at økonomien er blitt mer globalisert har også sexindustrien blitt mer og mer global. Nettverket som rekrutterer kvinner til sexslaveri frakter oftere kvinner rundt omkring i verden og over landegrenser. Kvinnene mangler ofte ID-papirer og er helt avhengige av sine overgripere.

For RV er det grunnleggende at prostitusjon er vold mot kvinner. Globalt sett er det ingen tvil om at fattigdom er den største grunnen til at kvinner prostituerer seg. Men problemet ville ikke eksistert dersom ikke en del menn synes det er legitimt å benytte seg av andres nød. Dersom en skal hindre prostitusjon, må fokus rettes både mot fattigdomsbekjempelse og det må gjøres vanskeligere å kjøpe sex. Samtidig må kvinner og barn hjelpes ut av prostitusjon.

Kriminalisering av horekunden

Sverige har som det første land i verden kriminalisert horekunden, og har dermed plassert skyld og ansvar hos overgriperen. Den svenske Riksdagen slår fast at prostitusjon er vold mot kvinner. RV støtter et slikt forslag i Norge, og mener at kriminalisering av horekunden setter rett fokus på overgriper og ikke på offer. Vi vil arbeide mot alle forsøk på å anerkjenne prostitusjon som arbeid eller skille mellom frivillig og tvungen prostitusjon.

RV arbeider for:

Kapittel 3. Forsvarskamp for velferd og solidaritet

Den norske velferdsstaten er et resultat av arbeiderklassens kamp og sosialdemokratiets forsøk på å skape sosiale velferdsordninger innenfor rammen av en kapitalistisk økonomi. Viktige velferdsordninger er vedtatt med støtte også fra deler av næringslivet fordi dette samsvarte med deres interesser i den nasjonale kapitalismens periode. Den norske velferdsstaten kjennetegnes av en sterk offentlig sektor med ordninger som skal gjelde for alle. For kvinner har fellesløsninger innen omsorg for barn og syke ført til muligheter for utdanning og arbeid, som igjen har ført til at mannen er blitt mer delaktig i privat omsorg for egne barn. Dårligere eller dyrere fellesløsninger vil tvinge den som er dårligst lønnet i familien til å slutte i jobb og overta omsorg for barn eller syke familiemedlemmer. Nedbygging av fellesskapsløsninger vil derfor særlig ramme kvinnene.

Privatisering og GATS

For at kapitalismen kan utvikle seg har den stadig behov for nye markeder. Selskaper, aksjeeiere og andre har et stadig behov for økt profitt. Offentlig sektor forvalter store verdier som kapitaleierne nå vil ha tak i. Derfor trues offentlig sektor stadig oftere av privatiseringsframstøt. GATS-avtalen (WTOs avtale om handel med tjenester) brukes som brekkstang for privatisering og markedsstyring av gjenværende offentlige tjenester.

Stadige effektiviseringskrav og den økonomiske utarminga av offentlig sektor de seinere år har gitt folk et dårligere tilbud. Utviklingen fører til at et økt antall private tjenesteleverandører retter seg mot et kjøpekraftig marked. Dette skaper samtidig et utarma offentlig tilbud for de som ikke har råd til private løsninger. Utviklingen er en bevisst strategi for å få folk til å distansere seg fra det offentlige tilbudet og bane vei for et privat tilbud med kvalitet etter betalingsevne. En utvikling som står i voldsom kontrast til folks rettmessige krav om høy kvalitet på velferdsgodene og kravene om demokratisk styring av velferdstilbudenes omfang og fordeling. Forskjellene mellom folk blir større og klasseskillene øker

Kamp for velferdsgoder og et sosialistisk samfunn

Skal vi hindre at velferdsstaten ødelegges, mener RV at det er nødvendig med mobilisering på grunnplanet. Dette må skje gjennom lokale initiativ og på tvers av tradisjonelle organisasjonsskiller. Lokalt samarbeid innenfor Folkeaksjonen Velferd er en del av dette.

Kampen for velferdsgodene og en velferdsstat er viktig for bevissthet om fellesskap og solidarisk ansvar. Det finnes alternativer til kapitalstyring av velferd. Folk må gis muligheten til å se for seg et sosialistisk samfunn med velferdsgoder som en selvfølgelig del av menneskenes omsorg for hverandre. Derfor støtter RV enkeltkrav som vil gi folk bedre velferdsgoder. Samtidig mener RV at den optimale velferdsstat bare kan få gode livsvilkår i et sosialistisk samfunn.

RV arbeider for:

Kapittel 4. Eldreomsorg

Eldreomsorg dreier seg om å gi gamle mennesker best mulige forutsetninger for å kunne leve et fullverdig liv helt til sin død. Det dreier seg om å gi nødvendig hjelp slik at fysisk og psykisk slitasje ikke hindrer dem i å utfolde seg som verdifulle, skapende mennesker. Eldre mennesker må sikres en materiell trygghet etter hvert som jobb og deler av ens vanlige sosiale miljø forsvinner. De gamle må få tilfredsstillende helsemessig behandling, rehabilitering og pleie for å redusere og helst bli kvitt sine helsemessige plager. Framfor alt dreier eldreomsorg seg om å sikre menneskelig kontakt og tilrettelegge for sosial utfoldelse i en livsfase, der mange etter hvert mister store deler av sitt vanlige sosiale nettverk. Eldre er en ressurs for samfunnet. De har kunnskaper og erfaringer som er verdifulle for vår historiske bevissthet.

RV arbeider for:

Offentlig utbygd eldreomsorg

RV tar avstand fra det rådende politiske synet som framstiller eldre mennesker først og fremst som en utgiftspost. Det er et mål å utvikle samfunnet slik at helsestandarden og levekårene bedres for alle. En konsekvens av dette er at folk lever lengre. For at dette skal bli et gode alle har glede av, må ressursbruken i samfunnet planlegges slik at eldre får et trygt og innholdsrikt liv. En godt utbygd offentlig eldreomsorg er en forutsetning for dette.

RV arbeider for:

Helsetjenester

Det er en sentral oppgave for kommunen å sørge for at alle innbyggere får de helsetjenester og omsorgstjenester de har behov for. Egen eller familiens økonomi skal ikke avgjøre om funksjonshemmede, syke og gamle får den hjelp de har krav på. Den kommunale hjemmetjenesten skal styres ut fra hva folk har behov for. Dette gjelder hjemmetjenester, legetjenester, plass på sykehjem og tilbud om rehabilitering.

RV arbeider for:

Kvinner

Eldreomsorgen er av stor betydning for kvinnene i Norge. Av de 605 000 som er 67 år og eldre, er nesten 60 prosent kvinner. Andelen stiger til 75 prosent hos dem som er 90 år og eldre. De aller fleste som jobber innenfor eldreomsorgen er lavtlønte kvinner. Bare innen hjemmebaserte tjenester jobber ca.90.000 ansatte. Av landets 250 000 minstepensjonister er 89 prosent kvinner.

RV arbeider for:

Kapittel 5. Stans utarmingen av kommunene

De fleste velferdstjenestene er i dag kommunenes ansvar. Stortinget og skiftende regjeringer har gjennom mange år gitt kommune og fylke nye oppgaver og økt gapet mellom inntekter og oppgaver. Ordninga med delfinansiering av utbyggingsprosjekter som omsorgsboliger, sykehjemsplasser og barnehager fører til store gjeldsbelastninger for kommunene og fylkene. Nye reformer må i framtida fullfinansieres. I tråd med den markedsliberalistiske offensiven og kapitalismens behov har mange fylker og kommuner svart på dette med salg av kraftselskap og kraftrettigheter, omfattende privatisering og nedlegging av skoler, barnehager og sykehjem.

Kommunene må få en større del av kaka

Kommunene og fylkene må få en større del av verdiskapinga i samfunnet til offentlig velferd. De aller fleste lokalpolitikere har partifeller på Stortinget som hvert år stemmer for nye forslag som innebærer utarming av kommunene. I lokaldemokratiet har det hittil, med viktige enkeltstående unntak, bare vært RV som har gått inn for at kommune og fylke skal trosse statlige vedtak og f. eks. stanse innbetalinger av skatt til staten. RV mener det er nødvendig å bygge opp et bredt grunnplanssamarbeid mot utarmingen av folks velferdstilbud i kommunene. Dette samarbeidet må omfatte flest mulig av fagforeningene, andre foreninger og lag i kommunen og de som bruker kommunens tjenester. RV arbeider for at flere kommuner og fylker skal slutte seg til Folkeaksjonen Velferd.

RV arbeider for:

Folkestyre

RVs folkevalgte er lojale mot befolkningen og bruker ikke sine folkevalgte verv til å gjennomføre statsdikterte spare- og privatiseringstiltak. De lokalpolitikere som er lydige mot staten, blir nødt til å opptre illojalt mot befolkningen i sin egen kommune eller fylke..

RV arbeider for:

Kapittel 6. For folkevalgt styring og lokaldemokrati

For å få et levende lokaldemokrati trengs lokal handlefrihet fra statlig styring og kontroll. Det er nødvendig med statlig fullfinansiering av oppgaver som legges til kommunene.

Oppgaver og ansvar bør desentraliseres, slik at de løses nærmest mulig brukerne av velferdstjenestene. Oppgaver som krever stor grad av samordning mellom flere kommuner bør løses gjennom interkommunalt samarbeid uten at dette må gå på bekostning av folkevalgt styring. Statlige oppgaver som i dag ligger hos fylkesmannen bør vurderes overflyttet til fylkeskommunen eller til kommunen, med unntak av oppgaver som handler om tilsyn og kontroll.

RV arbeider for:

Fylkeskommunen

Fylkeskommunen bør styrkes til å bli en reell regional utviklingsaktør. Framtida for fylkeskommunen avgjøres nå. RV ønsker en direkte valgt fylkeskommune og som har flere og tydeligere oppgaver, for å unngå den sniknedleggelsen av fylkeskommunen som skjer i dag. Det er behov for tre styringsnivåer; en utvikling mot en tonivåmodell med kommuner kombinert med statlige regioner vil etter RVs syn svekke demokratiet og folkevalgt styring.

Målet bør være lokale løsninger tilpasset lokale behov. Dette innebærer et reelt rom for lokale variasjoner, med fokus på et likeverdig tjenestetilbud over hele landet.

RV arbeider for:

Kommunale selskaper

RV vil avvikle kommunale foretak (KF) og aksjeselskap. Det er innbyggernes behov som skal ligge til grunn for driften av all kommunalt eid virksomhet. Dermed må beslutningene løftes ut av lukkede styrerom og inn i kommunestyrene og fylkesting.

RV arbeider for:

Kapittel 7. Demokrati og kampen for demokratiske rettigheter

RV ser på kampen for demokratiske rettigheter som svært viktig i et samfunn. RV støtter organisasjoner som kjemper for demokrati og mot byråkratisering, f. eks. fagbevegelse, kvinnebevegelse, miljøbevegelsen og andre interesseorganisasjoner.

I den norske lovgivningen er det nedfelt en rekke regler som uttrykker rett til å motvirke maktforholdene. Det omfatter tale-, trykke- og organisasjonsfrihet, og stemmerett ved hemmelige valg der en kan velge mellom flere partier. Også prinsippene i offentlighetsloven, forvaltningsloven, streikeretten og rettssikkerheten er grunnleggende demokratiske rettigheter. Dette er lover og forskrifter som må forsvares.

Det sterkeste angrepet på folks demokratiske rettigheter i Norge er forsøket på å få Norge inn i EU. Et annet angrep er nye og vagt formulerte terror-lover, som åpner for økt overvåkning og forfølging av folk.

RV arbeider for:

Privatisering

Omdanning av offentlig virksomhet til foretak og aksjeselskap samt privatisering og salg av offentlig eiendom og ressurser, er innskrenking av demokratiet. Beslutninger overføres fra de politiske organer til lukkede styrerom.

RV mener at den omfattende liberalisering og privatisering av statlige selskap og kommunale tjenester er et grunnleggende demokratisk problem. Privatisering innebærer at kontrollen forsvinner fra de folkevalgte organ.

Korrupsjon

Korrupsjon i forvaltningen har i dag i hovedsak karakter ved at høytlønna byråkrater og topp-politikere utvikler et tett samarbeid med lobbyister, utrednings- og konsulentfirma som kjøper seg fordelaktige vedtak og medvirkning til vedtak.

RV arbeider for:

Monopolisering av media

Media og kulturelle institusjoner kjøpes opp gjennom omdanning til aksjeselskap, ved reklamefinansiering og sponsing. Størst fare for ytringsfriheten og ytringsmulighetene er monopoliseringen av eierskapet i massemedia, og angrepet på produksjonsstøtte til aviser, men også kravet til lønnsomhet og forretningsdrift av kulturelle institusjoner er en overhengende fare.

RV arbeider for:

Statlig rasisme og politimakt

Innvandrings- og asylpolitikken norske myndigheter fører, er en sterk innskrenking av de demokratiske rettighetene. Politiets aksjoner mot innvandrere for å kontrollere om de har oppholds- og arbeidstillatelse er, i tillegg til å være grove rasistiske overgrep, også en trussel mot de demokratiske rettighetene i hele samfunnet.

Politiets brutale aksjoner mot demonstranter og høye bøter for ulovlige demonstrasjoner er angrep på ytringsfriheten, og vil få alvorlige følger om de får fortsette.

RV arbeider for:

Religions- og livssynsfrihet

Norge er i dag et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. RV er for full religions- og livssynsfrihet. Dette står i motsetning til å ha en offentlig statsreligion. RV går derfor inn for skille mellom stat og kirke.

Staten skal være religiøst og livssynsmessig beskyttende. Det er ikke et spesielt statlig ansvar at tros- og livssynssamfunn skal ha et økonomisk grunnlag for sin virksomhet. De må behandles på lik linje med andre frivillige organisasjoner som søker støtte til sin virksomhet. RV anerkjenner ethvert tros- og livssynssamfunns rett til å etablere seg, men kan ikke akseptere aktiviteter som bryter med norsk lov, slik som f.eks. likestillingsloven.

KRL-faget

RV er imot KRL-faget i grunnskolen. Elevene i grunnskolen må få en nøytral opplæring om forskjellige ideologier og religioner. Innen et slikt fag er etablert, må det innføres full fritaksrett. RV vil fjerne den kristne formålsparagrafen i skolen.

Likebehandling

Det må bli reell likestilling når det gjelder tilgang til religiøs og livssynsmessig omsorg ved store ulykker, på sykehus, i fengsel og i forsvaret. Kommunene må disponere lokaler der det er mulig å tilrettelegge for seremonier tilpasset de ulike tros- og livssynssamfunns behov.

RV mener at Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, som representerer de fleste tros- og livssynssamfunn i Norge, er en viktig samarbeidspartner ikke bare for Kirke- og Undervisningsdepartementet, men også for Utenriksdepartementet i religiøse spørsmål.

RV arbeider for:

Kapittel 8. Forsvar sjølråderetten - Nei til EU, ut av EØS

De siste tiårene har det vokst frem regionale frihandelsområder i alle deler av verden som ledd i den kapitalistiske globaliseringen. Utviklingen blir støttet opp av et overnasjonalt nettverk og mektige internasjonale institusjoner, som Verdens Handelsorganisasjon (WTO), Verdensbanken og Det internasjonale Pengefondet (IMF). I praksis er det et regelverk basert på nyliberalisme, dvs. frie kapital- og varebevegelser og minst mulig folkevalgt styring. I Europa er det den Europeiske Unionen (EU) som er det viktigste uttrykket for dette.

RV arbeider for:

EØS-avtalen

EU arbeider for å skape et grenseløst marked og å gjennomføre regionalt det de andre institusjonene gjør globalt. EUs utvidelse til Øst-Europa er viktig for å nå dette målet. EØS-avtalen ble vedtatt av Stortinget i mai 1993 uten at avtalen ble lagt fram i stortingsvalg. EØS-avtalen er en avtale med en dynamikk som innfører stadig mer av EUs lovgivning i Norge og bryter ned folks rettigheter på alle nivå i forfatningen. Som følge av EØS-avtalen er også Norge tvunget til å innføre alle EU-lover om EUs indre marked.

Den norske regjeringa støtter aktivt opp om nyliberalisme og kapitalistisk globalisering, ikke minst gjennom sin støtte til det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområdet (EØS). Regjeringa støtter også den samme politikken gjennom WTO akkurat som alle de andre kapitalistiske landene i Europa. Den norske storkoalisjonen, Arbeiderpartiet og Høyre støtter interessene til de største kapitalgruppene. Utmelding av EØS er en forutsetning for nasjonal sjølråderett.

RV arbeider for:

Sjølråderetten

I tillegg til å være et frihandelsområde tar EU stadig mer form av en superstat med egen domstol, regjering og militærvesen til å håndheve sine økonomiske og politiske interesser i skarp konkurranse med alle andre økonomiske stormakter, ikke minst USA og Japan.

Dette står fram som en trussel mot sjølråderetten til alle EUs medlemsland som er mindre enn de tre store: Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Privatisering og angrep på faglige rettigheter gjennomføres med bakgrunn i EU-vedtak. Muligheten til å slå tilbake disse angrepene gjennom å legge press på nasjonale politikere blir mindre og mindre. RV vil samarbeide med alle som vil gjenerobre og forsvare den norske sjølråderetten

RV arbeider for:

Schengen

Gjennom Schengen og andre tilslutningsavtaler er Norge underlagt store deler av EUs felles justispolitikk. I Schengen finnes ingen vetorett, her må Norge godta alt EU bestemmer, ellers blir avtalen oppsagt. Dette har ført til en skremmende taushet om Schengen både på Stortinget og i den offentlige debatten. Schengens personregistre tjener både til å overvåke og kontrollere politisk opposisjon innad og til å stenge flyktninger ute. SIS-registret inneholder millioner av personopplysninger. Det overveldende flertallet av dem som er registrert er det EU kaller uønskede utlendinger, og ikke kriminelle, slik Schengen-tilhengerne vil ha det til. Schengen-registrene brukes blant annet til å kontrollere politiske aktivister som krysser grenser til EU- og Schengen-land.

RV vil bidra til å sette søkelys på de demokrati- og rettsikkerhetsproblemene Schengen innebærer og vil jobbe for å si opp Schengenavtalen.

Europol

Norge tilsluttes stadig nye deler av justispolitikken til EU, uten debatt. I 2001 gikk stortinget enstemmig inn for norsk tilslutning til EU-politiet Europol. Gjennom tilslutning til Dublin-konvensjonen legger også EU sterke føringer på den norske asylpolitikken. Prinsippet her er at avslag i ett land betyr at asylsøknaden ikke skal vurderes i andre land.

De nye bevegelsene

RV ser også på kampen mot EU som en del av kampen mot den internasjonale kapitalismen, inkludert kapitalismen i Norge. Ved inngangen til det 21. århundre har det vokst frem en global og grenseoverskridende bevegelse mot nyliberalismen. RV ser det som en viktig oppgave å knytte denne bevegelsen opp til kampen mot EU og EØS-avtalen for å få nye grupper med i Nei-fronten. Samtidig vil vi kombinere aktivt arbeid i Nei til EU med kritikk av kapitalisme og imperialisme.

Nei til EU

Foran en ny EU-kamp er det viktig å styrke Nei til EU. Samtidig vil vi delta i organisasjoner som reiser motstand mot nyliberalismen mer generelt, og knytte dette arbeidet opp til kampen mot EU.

Medlemskap i EU er i strid med grunnloven med mindre 3/4 av stortinget går inn for dette. Stortinget har to ganger vedtatt at det i tillegg må vare flertall i folket ved folkeavstemning. I tråd med dette vil RV på Stortinget stemme nei til medlemskap uavhengig av resultatet ved folkeavstemning.

EUs grunnlov

EU har vedtatt ny grunnlov som nå skal ratifiseres i EUs medlemsland. EU-grunnloven er det avgjørende skritt for å skape en superstat. Markedsliberalismen grunnlovsfestes og gir Brussel enda større makt på bekostning av nasjonalstaten. RV krever norsk oversettelse av grunnloven. Når Arbeiderpartiet og Høyre vil ha oss inn i EU så er det et minstekrav at folket sjøl kan lese hvilket EU vi da skal inn i.

RV arbeider for:

Kapittel 9. Kapitalister skal også betale skatt.

Dagens byråkratiske og innfløkte skattesystem er skreddersydd for det rikeste mindretallet. For å sikre at de slipper billig unna, er det innført ordninger som er ekstremt kompliserte og kostbare å administrere, og som åpner utallige smutthull. Et nytt eksempel på dette er de nye skattereglene for aksjonærer og aksjeselskaper, som bl.a. omfatter ordningen der alle aksjeselskaper er fritatt for skatt på aksjeinntekter, som ble vedtatt av et enstemmig Storting.

Formueskatten er lagt opp slik at lønnstakere og pensjonister med noen sparekroner i banken blir kontrollert til siste krone, mens de med høye formuer og gode skatterådgivere i praksis kan betrakte den som en frivillig skatt.

Direkte skatt på inntekt og formue

RV vil i stedet ha et enkelt og progressivt skattesystem, med hovedvekt på direkte skatt på inntekt og formue. Inntektsskatten bør senkes for lave inntekter, samtidig som svært høye inntekter bør betale høyere skatt enn i dag. Aksjeutbytte må beskattes fullt ut. Kapitalistenes ulike inntekter fra det arbeidet andre har utført, kalles kapitalinntekt. RV mener at slike inntekter bør skattlegges hardere enn inntekt fra eget arbeid. Skattesystemet må utformes slik at det ikke lenger lønner seg å drive med finans- og eiendomsspekulasjon fremfor å investere i nyttig produksjon og tjenesteyting.

RV arbeider for:

Skattelegging av kapitalinntekter

Som et første steg vil RV endre skattelovgivinga slik at aksjeutbytte og andre former for kapitalinntekt må skattlegges etter samme regler som gjelder for lønnsinntekt fra eget arbeid. Det betyr progressiv beskatning også for kapitalinntekter. Det er velkjent at Ap og Høyre bokstavelig talt har konkurrert om å skreddersy de beste oppleggene for at norske skipsredere skal slippe å betale skatt. Men egentlig er dette bare toppen av isfjellet. Skattereglene i Norge er særlig innrettet på å favorisere de passivt snyltende kapitalistene.

RV arbeider for:

Egenandeler, moms og avgifter

RV ser på egenandelene på hjemmetjenester og legehjelp som særskatt på sykdom, alderdom og funksjonshemming. RV vil fjerne alle slike særskatter.

RV vil avskaffe merverdiavgiften på tjenester og vanlige husholdningsvarer. I stedet bør det innføres miljøavgifter der disse kan føre til lokale og globale miljøforbedringer.

RV er for avgifter på reklame. Avgifter kan også vurderes brukt for å fremme miljø og

helsepolitikk.

De etatene som krever inn skatt må styrkes og innsatsen deres må rettes mot de rikes skattesnyteri.

RV arbeider for:

Kapittel 10 - Oljen, gassen og vannkrafta tilhører alle.

Vannkraft har vært helt sentral i oppbyggingen av norsk industri og økonomi. Olje- og gassforekomsten i Nordsjøen gjorde oss i stand til å videreutvikle økonomien når resten av Europa møtte kriser på syttitallet. Naturressursene er menneskehetens felleseie. Naturressursene som tilfeldigvis befinner seg i vårt land er det vårt felles ansvar å forvalte til alles felles beste i samsvar med føre-var-prinsippet, bærekraftighet og næringsutvikling. Vi mener Norge har særskilt ansvar for å sikre den samiske nasjonens rett til innflytelse på forvaltningen av disse naturressursene.

Samtidig som vannkrafta historisk har gitt arbeidsplasser og velstand i Norge, har utnyttingen av den blitt stadig tettere knytta til verdens og Norges voksende miljøproblemer. Kampen om Mardøla og ikke minst Alta-utbyggingen markerte slutten på den "uproblematiske" vannkraftsutbyggingen. Oljeutvinningen er et forurensingsproblem både i forhold til ukontrollerte utslipp og klimaforandringer ved forbrenning av fossil energi. Utslipp til luft og vann har bidratt til å sette energiproduksjon og den kraftkrevende industrien i vanry de siste tiåra.

RV arbeider for:

Vannkrafta

På 1990-tallet vedtok Stortinget å overlate styringen av norsk energipolitikk til markedet. Vannkrafta selges nå på europeiske kraftbørser, Statoil har blitt aksjeselskap og konsesjonslovene og nasjonal kontroll med energiressursene er til dels avvikla eller under kraftig press. Vi er i ferd med å miste demokratisk kontroll over energiressursene.

Som forbrukere merker vi dette gjennom privatisering av energiselskap og oppdeling av linjenett og strømleverandør i atskilte selskaper. Det er et voldsomt press for å velge rett leverandør av energi til privathusholdninger. Det frie kraftmarkedet har ført til anarki i energiproduksjonen. Produksjon, eksport og import er ikke styrt av behovene i samfunnet, men av kortsiktig profittjakt. Resultatet er både sløsing, energikrise og høyere priser til husholdningene.

RV arbeider for:

Hjemfallsretten

RV går imot hjemfallutvalgets innstilling. RV vil kjempe for at kraften skal være under lokal, offentlig kontroll. Saken om hjemfall må gjøres til gjenstand for en bredere diskusjon og taes opp etter neste stortingsvalg i 2005.

RV arbeider for:

Rein energi

For å snu denne utviklingen er det avgjørende at folkevalgte tar tilbake kontrollen med energi- og industripolitikken. Gjennom satsing på miljøteknologi og oppbygging av nasjonal foredling og forvaltning av olje, gass og vannkraft har vi muligheten til å stå i spissen for utvikling av rein energiproduksjon. Hvis det skal bygges gasskraftverk i Norge, må det være et ufravikelig krav om forurensningsfri teknologi.

Norge må satse sterkt på alternativ energi, men vi må alltid huske på at all energiproduksjon, også fornybar energi, har iboende miljøproblemer. Vi må sikre at utbygging av vindkraft, bølgekraft, saltkraft m.m. ikke fører oss opp i tilsvarende miljøproblemer som vi har fått med utbygging av vannkraft.

RV arbeider for:

ENØK - energiøkonomisering

Det viktigste tiltaket for å sikre tilstrekkelig energi er storstilt energisparing i alle deler av samfunnslivet. Totalt sett er det mulig å gjennomføre en kraftig reduksjon i bruken av fossilt brensel uten like stor økning i elektrisitetsproduksjonen basert på fornybare ressurser. Nye fornybare energiressurser er viktige, men kan bare fungere som et tilskudd. Effektivisering av energiproduksjonen og energisparing blir det sentrale. Det er ikke behov for gasskraftverk for å dekke innenlandsk energibruk.

RV arbeider for:

Kapittel 11. Bevar fiskeressursene

Fiskeressursene utenfor kysten vår er en av verdens viktigste maritime matressurser og vår største eksportnæring basert på en fornybar ressurs. Vi forvalter et av verdens beste oppvekstområder for fisk. Derfor har vi et internasjonalt ansvar i å bevare flere av de viktigste matfiskene i verden. Det forutsetter full nasjonal kontroll over fiskeressursene i våre havområder.

Den internasjonale havfiskeflåten vil fiske uhemmet på alle hav. Derfor må Norge i samarbeid med andre kyststater gå til utvidelse av den økonomiske sone slik at smutthav og smutthull tettes igjen og underlegges nasjonal kontroll.

RV arbeider for:

Regulert fiske

RV vil trygge et økologisk forsvarlig fangstnivå for å bevare villfisken. Den fiskeripolitiske målsettinga til RV er å trygge og bygge opp fiskeressursene, opprettholde kystflåten som ryggraden i norsk fiskerinæring og sikre en desentralisert videreforedling langs hele kysten. Fabrikkskipene skal bort fra våre farvann, havfiskeflåten skal bygges ned og frysehotellene skal ha leveringsplikt til de nærmeste fabrikkene.

RV vil strengt regulere oppdrett og akvakultur slik at det ikke fortrenger eller svekker de ville fiskebestandene. Heller ikke skal kapitalinvesteringer i næringa kunne fortrenge allemannsretten til våre felles naturressurser. RV ønsker å regulere fiske med konsesjonstildeling for båter over 15 meter, ellers ved kvotetildeling som i hovedsak må tas i de naturlige sesongene. Kvotene skal ikke kunne omsettes.

RV arbeider for:

Kampen mot kommersialisering av fisken

Den økende kapitaliseringen av fisket er et blindspor. Det er ikke for mange fiskere eller sjarker som er problemet, det er overinvesteringer og krav til kapitalistisk avkastning som er den største trusselen for å bevare ressursene.

RV slåss mot rådende fiskeripolitikk som går ut på å rane ressursene fra kystbefolkningen for å børsnotere selskaper som verken tar distriktspolitiske oppgaver eller har miljøansvar. Den økende kapitaliseringen av fisket er vår største trussel i dagens fiskeripolitikk. Profittjaget truer både naturressursene, kystfiskerne, distriktene og miljøet. Olje- og gassutvinning i Barentshavet utgjør en reell trussel mot fiskeressursene.

RV arbeider for:

Kapittel 12. På lag med naturen eller miljømord i framtida også?

I dagens profittøkonomi kommer hensynet til miljø og bærekraftig utvikling aldri i første rekke. Internasjonale miljøavtaler følges ikke opp, føre-var-prinsippet settes til side, og ikke-fornybare ressurser brukes opp uten tanke for framtidige generasjoner. RV mener det trengs en dyptgripende samfunnsendring for å trygge livsgrunnlaget på jorda.

Forbruket av naturressurser og energi må bringes i balanse med bæreevnen til det globale økosystemet. Den rike del av verden må redusere sitt ressursforbruk samtidig som den fattige delen av befolkningen i den tredje verden øker sitt. Rike land, som har hovedansvaret for miljøproblemene vi i dag står ovenfor, må satse tungt på utvikling av ny miljøteknologi og omlegging til fornybare og alternative energikilder. Denne miljøvennlige teknologien må deles fritt og uten vederlag slik at det blir mulig for oss å leve på jorda uten å ødelegge den.

Energi og miljø

RV mener at Norge, med sin rike tilgang på naturressurser, har en internasjonal forpliktelse til å satse på forskning og utvikling innen energi- og miljøteknologi. Norges høye energiforbruk er verken bærekraftig eller solidarisk, og det påfører oss store framtidskostnader. Et høyt og økende energiforbruk medfører for stor forurensning og skadelige naturinngrep. Fossil brensel som olje bidrar til klimaendringer og sur nedbør.

RV arbeider for:

Kyoto-avtalen

Kyoto-avtalen er et eksempel på hvordan Norge fullstendig overser internasjonale avtaler. Verden står overfor et dramatisk klimaskifte, og mye av skylden ligger hos oss mennesker. Klimaendringene er et sosialt problem, likefullt som de er et miljøproblem. Det er de fattige som rammes hardest. Kyoto-avtalen er blitt ratifisert, men det fins ennå ikke en konkret plan for hvordan de avtalte målene skal nåes. I stedet for at norske utslipp har blitt trappet ned har de økt drastisk, og det ser ut til at situasjonen stadig blir verre. Dette er både usosialt og respektløst. RV mener Norge må ta klimaendringene på alvor og at klimagassutslippene må reduseres utover våre Kyoto-forpliktelser.

RV arbeider for:

Søppelhåndtering:

Biologisk mangfold:

Verneinteresser:

Kapittel 13. Et økologisk og sterkt norsk landbruk

RV er for et sterkt landbruk som baserer seg på lokale ressurser i distrikts-Norge og som driver innenfor økologisk forsvarlige rammer. Et landbruk innenfor økologisk forsvarlige rammer er en forutsetning for å brødfø alle som bor på jorda og for å unngå ressursødelegging og de helse- og dyrevernproblemene som systematisk følger i kjølvannet av industrijordbruk og frihandel med mat. Landbruket må i større grad enn i dag baseres på lokale ressurser. Dette er også nødvendig for å trygge bosetting i distriktene og nasjonal sjølråderett. Bruk av kunstgjødsel, kraftfôr, antibiotika og biocider må reduseres. Innenfor økologisk forsvarlige rammer bør dyrket areal og tallet på bruk økes.

Den norske utmarka er en ressurs, og en nøkkel for å kunne ha lokal kjøttproduksjon i distriktene. Målet om å bevare det biologiske mangfoldet må ikke fortrenge lokale saue- og geitebønder, men kan stille krav til endrede driftsformer.

RV arbeider for:

Konsesjonsloven

En stor del av det norske arealet er landbrukseiendom. Lovene som regulerer eiendomsrett i landbruket blir for tiden satt under press. Formålet med konsesjonsloven og andre lover som regulerer jordeiendom er å sikre at ressursene skal være tilgjengelig for de som bor på stedet og utnytter ressursene. Et allsidig jordbruk er nøkkelen til lokal ressursforvaltning. RV vil gå mot at lokal eiendomsrett og bruksrett fortrenges til fordel for fritids- og ferieformål, og vil arbeide for å styrke lovverket som regulerer jord- og skogeiendom.

RV arbeider for:

Samvirkene

Tradisjonelt har landbruks- og skogbruksnæringene i Norge vært styrt som en planøkonomi, med monopolstilling til sterke, produsenteide samvirkevirksomheter. RV vil arbeide for rammevilkår som i størst mulig grad sikrer samvirkene makt i markedet og like vilkår for primærprodusentene i jord- og skogbruk.

RV arbeider for:

Trygg mat

Gjennom veterinæravtalen har EU-tilhengerne sikret at norsk landbruk helt unødvendig blir utsatt for sjukdommer et grensevern enkelt vil forebygge. RV vil arbeide for en gjeninnføring av grensevernet for mat og levende dyr, siden dette er den eneste løsninga som gir forsvarlig trygghet på sikt.

RV arbeider for:

Kapittel 14. For industri og et allsidig næringsliv

Norsk næringsliv er av historiske årsaker preget av industri bygget rundt vannkraft og foredling av råvarer fra land og hav. Dette er ikke tilstrekkelig grunnlag for å videreutvikle Norge som industrinasjon. En styrking av industrien er avhengig av en overordnet nasjonal plan for en allsidig, økologisk vareproduksjon og industriutvikling, som bygger både på de menneskelige og naturgitte forutsetningene vi har i landet.

Forskning og utvikling

RV ønsker å satse på forsking og produktutvikling. Det må skje i nært samarbeid med forbrukerne. Den kunnskapen arbeidsfolk har om produkter og produksjonsprosesser må tas i bruk. Moderne teknologi må brukes for å fjerne ensformig og tungt arbeid, for å minimalisere forurensing, og for å gi arbeiderne innsyn i og makt over produksjonsprosessen.

Norge vil i mange år være leverandør av olje- og gass. Det er derfor viktig å ha flere underleverandører for teknologi og tjenester til oljevirksomheten i Norge, for å opprettholde og videreutvikle kompetanse og arbeidsplasser.

RV arbeider for:

Konsesjonslovgivning

Med tilslutningen til EØS-avtalen er norske konsesjonslover blitt undergravd. Konsesjonslovene var et redskap som kunne brukes politisk både til kontroll med hvem som kjøpte industrien og for å sette vilkår for et eventuelt oppkjøp. Med fjerning av disse lovene er viktige styringsredskaper ødelagt og muligheten for folkevalgt kontroll undergravd. Norsk industri er dermed åpent for oppkjøp fra utenlandske selskaper. I stedet for å ha offentlig kontroll og styring for å sikre kunnskap og arbeidsplasser i Norge lar myndighetene markedet styre. RV ønsker offentlig eierskap i og styring med norsk industri.

RV arbeider for:

Kraftkrevende industri

RV er for en videre satsing på kraftkrevende industri i Norge. Vannkraft har vært og må fortsatt være grunnlaget for denne industrien. Industrien må jobbe aktivt med energisparende tiltak. RV mener prinsipielt at konkurransevilkår i Norge ikke må forverres. Derfor må norske styresmakter:

Verkstedindustrien

RV støtter krava som nå blir reist for å bevare og videreutvikle verkstedsindustrien. En viktig årsak til problemene som verkstedsindustrien nå opplever er den høye kronekursen. Det er helt nødvendig at regjeringa tar et pengepolitisk grep for å motvirke den negative utviklingen.

Investeringsfondet

RV støtter kravet om et statlig investeringsfond knyttet til oljefondet. Investeringsfondet skal ved hjelp av konsesjonslovgivning brukes til oppkjøp og utvikling av lønnsom norsk industri- og næringsvirksomhet. Dette skal sikre et allsidig industri- og næringsgrunnlag, nyinvesteringer og fortsatt norske eierskap i industrien.

RV arbeidere for:

Kapittel 15 - Stopp avfolkingen - for et livskraftig distrikts-Norge

Primærnæringene og industribygging basert på lokale naturressurser var grunnlaget for en desentralisert bosetting i Norge. Sterke lokalsamfunn der folk har kontroll over ressursene og verdiskapingen er den beste garantien mot ødelegging av miljøet og sentralisering.

I dag vokser skillene mellom by og land. Storbyene vokser, og med det fattigdomsproblemet knyttet til storbyene. Byer og større tettsteder blir sterkere mens distriktene tappes for arbeidskraft og menneskelige ressurser. Med presset på byene øker energibruk og forurensing - stikk i strid med offisielle målsetninger.

RV arbeider for:

Infrastruktur

For at det skal være mulig å opprettholde livskraftige distrikter er det nødvendig at det i tillegg til primærnæringene også fins industri og annen næringsvirksomhet. For at det skal bli mulig å utvikle bedrifter og dataarbeidsplasser i distriktene er det nødvendig at staten tar ansvar for blant annet å bygge ut infrastruktur for bredbånd over hele landet. RV vil også støtte interkommunal og fylkeskommunal satsing på dette området. En fornuftig distriktspolitikk forutsetter at alle har samme tilgang til bredbånd, posttjenester og annen viktig infrastruktur og at prisen er den samme over hele landet.

RV arbeider for:

EU-tilpasning

EU-tilpasning og markedsliberalisme rammer distrikts-Norge og Nord-Norge spesielt. Gjennom mange år har det fra EU-tilhengerne blitt kjørt en kampanje for å kutte overføringene til jordbruket, bygge ned kystflåten, legge ned og privatisere industrien og generelt bygge ned velferden i utkanten. Et av de kraftigste angrepene på norsk distriktspolitikk de siste årene har vært opphevingen av differensiert arbeidsgiveravgift for internasjonalt konkurranseutsatt industri. Kystbefolkningen har vært og er sterkt truet av den langvarige rovdriften på fiskeressursene som den norske og internasjonale trålerflåten står bak. EØS-avtalen og tilpassing til WTO sine regler for fri omsetting av jordbruksprodukter vil akselerere denne utviklingen. Derfor er det en forutsetning for et livskraftig distrikts-Norge at vi fortsatt holder oss utenfor EU og melder oss ut av EØS.

RV arbeider for:

Kapittel 16. Offentlig sjukehustilbud til hele folket

Mange lokalsjukehus er truet av nedlegging. Store deler av befolkningen kan miste tilgang til fødeavdeling og akuttberedskap. Underfinansiering av sjukehussektoren har ført til et samlet underskudd på nærmere 10 milliarder kroner. Det er bare tverrpolitiske forsvarsaksjoner mot den rådende politikken som kan hindre at lokalsjukehus og avdelinger legges ned. Foretaksorganiseringen som ble innført i 2002 har fått som hovedmål å tilrettelegge for økt konkurranse, privatisering og sentralisering. Fristillingen av sjukehussektoren fra demokratisk folkevalgt styring og kontroll er et forsøk på å gjøre hele spesialisthelsetjenesten til et ikke-politisk spørsmål. RV arbeider for å stanse denne utviklingen. RV støtter og deltar i lokale sykehusaksjoner og den landsomfattende Folkebevegelsen for lokalsjukehusene.

RV arbeider for:

Sjukehusreformen

Sjukehusreformen som Arbeiderpartiet gjennomførte raskt og brutalt, var et langt steg på veien til å omdanne sjukehusa til markedsstyrte bedrifter. Nå som sjukehusforetaka nå blir styrt etter omtrent samme prinsipp som private bedrifter, og stadig flere kommersielle sjukehus har fått godkjent avtaler med de Regionale Helseforetaka (RHF'ene), er utviklingen allerede på god vei mot et klassedelt sjukehusvesen. Et markedsstyrt helsevesen fører til at det på noen fagfelt vokser fram kostbare, men gode private sjukehustilbud for dem som kan betale. Andre må vente i kø på de offentlige sjukehusa. Markedskreftene samler ut fra sin egen innebygde logikk ressursene rundt fagfelt og sjukdomstilstander som er forholdsvis enkle å behandle og prissette, mens sjukdommer som er vanskeligere å diagnostisere blir nedprioritert. Den høye andelen stykkprisfinansiering (ISF, innsatsstyrt finansiering) har fører til at tjenestetilbudet dreies mot det som er mest lønnsomt i stedet for mot det som bør ha helsefaglig prioritet. Markedet kan derfor ikke styre sjukehussektoren.

RV er imot alle tiltak som gjør sjukehus og andre helseinstitusjoner mer markedsstyrt, enten det blir kalt privatisering, konkurranseutsetting, Offentlig-Privat Samarbeid eller det dukker opp andre ord og begrep.

RV arbeider for:

Ny sjukehusreform

RV vil oppheve lov om helseforetak og erstatte den med en ny lov som slår fast at hver enkelt innbygger har rett til gratis sjukehusbehandling. Det er statens plikt å sørge for de sjukehusa og sjukehustjenestene som befolkningen har behov for, og finansieringen er et offentlig ansvar. RV går inn for en finansieringsmodell som i all hovedsak er rammebasert, og for at fordelingen av midlene skal skje på grunnlag av politisk vedtatte planer om sjukehusstruktur og funksjonsfordeling.

RV arbeider for:

Lokalsjukehus

RV vil opprettholde lokalsjukehusa og enkeltavdelinger som trengs for å hindre nedlegging av hvert enkelt lokalsjukehus, fordi det er viktig å ha kort vei til sjukehuset. RV er for å øke utdanninga av helsepersonell, men mener dette er til liten hjelp hvis ikke bemanning og lønnsvilkår, særlig i de underordnede stillingene, blir bedret. Det må bli mulig og vanlig å stå i jobben til pensjonsalder enten du har ansvaret for renhold eller for omsorg og pleie på avdelingen.

RV arbeider for:

Kapittel 17 - Samferdsel

Norge er et land med store variasjoner når det gjelder terreng, klima, reiseavstander og bosetting. RVs samferdselspolitikk tar derfor utgangspunkt i denne virkeligheten, og gjenspeiler at folk både bor i byer, på landsbygda og langs kysten. En framtidsrettet og miljøvennlig samferdselspolitikk betyr at samfunnet må organiseres slik at det krever mindre transport. Arbeidsplasser, butikker, skoler og barnehager må legges i nærmiljøet der folk bor. I byområdene må kollektiv- og gang/sykkeltrafikk prioriteres, og matpakkekjøringa reduseres til et minimum. Nødvendig transport må utføres på en effektiv måte som vektlegger energiøkonomisering og utvikling av miljøvennlig transportteknologi.

RV arbeider for:

Kollektivtrafikk

RV vil ha gratis og offentlig eid og drevet kollektivtransport i byer og tettbygde strøk. Rutenett og transportmidler må være mer fleksible enn de er i dag, slik at folk får reelle alternativer til privatbilen. Bilfrie bysentra og sterk reduksjon i miljø- og personskader krever sterke restriksjoner på privatbilismen i byene. For å sikre økonomien til utbygging av effektiv og miljøvennlig kollektivtransport i byene ønsker RV å innføre en kollektivskatt på arbeidskraft etter modell fra Frankrike.

RV arbeider for:

Veiprising

Veiprising er ett eksempel på en "grønn skatt" som kan brukes for svært ulike formål. Veiprising kan brukes både som rein avgift for å skaffe penger til veibygging, og som trafikkregulerende middel og for å skaffe penger til kollektivtransport. Stat og kommune kan for eksempel bruke det til å få høyest mulig skatteinntekter av nødvendige arbeidsreiser. Derfor vil RV vurdere hvert veiprisings-prosjekt ut fra det samferdselspolitiske målet det tjener. RV støtter bruk av veiprising for å legge begrensninger på privatbilismen og fremme overgang til kollektive transportformer.

Kapitalens samferdselsbehov

Det føres i dag en samferdselspolitikk som bygger på filosofien om at det er mulig og bygge seg ut av trafikkproblemene og ulykkene, samtidig som den prioriterer kapitalens behov og krav når det gjelder organisering av vareproduksjon og distribusjon. Dette fører blant annet til at store, nye veianlegg i det sentrale østlandsområdet prioriteres på bekostning av distrikts-Norge.

Jernbane

Gjennom mange år har jernbanen vært forsømt og sulteforet, og har derfor forfalt i store deler av landet. Særlig gjelder dette Nordlandsbanen, der flere strekninger i dag utgjør en direkte sikkerhetstrussel. I tillegg har NSB-ledelsen satt inn tog som verken egner seg for persontrafikk over lengre strekninger, eller som takler de forholdene som kan oppstå med vind og mye snø på vinteren.

RV vil arbeide for å snu denne utviklinga, og kjempe for at gode kollektivtilbud skal sees på som hjørnesteinen i infrastrukturen i Norge, og prioriteres i tråd med dette. En framtidsrettet og miljøvennlig samferdselspolitikk må også ha som mål å få gods over fra bil til jernbane, slik Sveits har gjort. Da må vi blant annet kombinere utbygging av omlastingsterminaler og skattelegging av langtransport der det finnes jernbane. Dette er ulovlig så lenge Norge er bundet av EØS-avtalen.

RV arbeider for:

Høyhastighetsbane

Bygging av høyhastighetsjernbaner er avgjørende for at toget skal kunne konkurrere på tid og pris med fly og redusere privatbilisme og veitransport. Miljøavgifter kan være tjenelig for å få priser på energi og transport som fremmer utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi, men i et samfunn som vårt kan også slike avgifter øke klasseskillene og derfor virke usosialt.

RV arbeider for:

Ferger og hurtigbåter

Samferdselstilbudene for kystbefolkningen har systematisk blitt nedbygd gjennom mange år. Det har blitt færre anløp av både ferger, hurtigbåter og hurtigruta, og det er dårlige veier som forfaller på grunn av for lite penger til vedlikehold.

RV arbeider for:

Trafikkulykker

Trafikkulykker på veiene er et samfunnsproblem, med ca. 300 drepte og 12 000 skadede hvert år. Forskning viser at halvering av trafikken betyr halvering av tallet på ulykker. Selv om RV vil prioritere å utbedre farlige veistrekninger og ulykkespunkter, går vi mot ideen om at det går an å investere seg ut av trafikkulykkene. Den viktigste faktoren i trafikken er mennesket. Vi vil derfor jobbe for omfattende og varige tiltak mot for høy fart, for gode holdninger og bedre opplæring.

RV arbeider for:

Kapittel 18 - Arbeid til alle, forsvar de faglige rettighetene

Tariffavtalene, lovbestemte rettigheter som arbeidsmiljøloven blir stadig angrepet for å øke utbyttingen. Samtidig svekkes de faglige rettighetene gjennom privatisering, stadige omorganiseringer av offentlig virksomhet og deregulering av arbeidsmarkedet. RV kjemper mot denne utviklingen.

RV arbeider for:

Arbeid til alle

Det er mange reelt arbeidsledige i Norge og stadig flere blir presset ut av arbeidslivet. Mange trygdede søker tilknytning til arbeidslivet gjennom deltidsarbeid. Flyktninger og innvandrere har problemer med å skaffe seg fast arbeid. Samtidig er det store uløste samfunnsoppgaver. Det er behov for flere hender i arbeid i skoleverket, i eldreomsorgen, på sykehusene og i bygging og vedlikehold av den offentlige infrastrukturen. En slik satsing ville skape arbeidsplasser og bedre levekårene for landets innbyggere og vil samtidig åpne for økt innvandring. Den politiske viljen til å etablere disse arbeidsplassene mangler. Når profitten er drivkraften, blir ikke dette sett i sammenheng. Det "svarer seg" for de som sitter med makta å la folk gå arbeidsløse og leve på trygd. Dette er sløsing med de viktigste ressursene i samfunnet, og ødeleggende både for arbeiderklassen og for enkeltmennesket.

For at de arbeidsløse skal bli en kraft i kampen for sine rettigheter som arbeidsløse eller trygdede må de organisere seg som en sjølstendig kraft i arbeiderklassen. De arbeidsløses behov må ikke underordnes behovene til de med arbeid. Fagbevegelsen må støtte opp om organiseringen av de reelt arbeidsløse og støtte opp om deres krav for bedre vilkår.

RV arbeider for:

6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon

Nesten halvparten av alle kvinner jobber deltid, og mange har ubekvem arbeidstid for å få hverdagslivet sitt til å henge sammen. 6-timersdagen vil si:

RV arbeider for:

Fagbevegelsen og den uorganiserte delen av arbeiderklassen

Fagbevegelsen er arbeidernes viktigste form for organisering. LO er det viktigste uttrykket for denne klasseorganiseringa. RV ønsker en sterk og uavhengig fagbevegelse uten formalisert binding til noen partier. RV ønsker en demokratisk fagbevegelse der den reelle makta ligger blant medlemmene.

De siste årene har vi sett at store grupper av arbeidstakere stiller seg utenfor den tradisjonelle fagbevegelsen. Disse har ofte ingen eller dårlige arbeidskontrakter og arbeider uten vanlige rettigheter. De viktigste eksemplene er burgerproletariatet innenfor hotell, restaurant og handel, ansatte i det nye markedet for utleie av arbeidskraft, ansatte innenfor virksomhet som er lagt ut på internasjonale anbud, og ansatte innenfor telekommunikasjon og IT. I tillegg til sjøl å ha dårlig stillingsvern og arbeidsvilkår, utgjør disse gruppene av uorganiserte et press på lønnsnivå og faglige rettigheter for hele arbeiderklassen. For fagbevegelsen er det strategisk avgjørende at den klarer å fange opp alle nye grupper av arbeidere.

Fagbevegelsen

RV er for en mer enhetlig fagbevegelse, og ønsker mer samarbeid mellom LO-forbund og forbundene utenfor LO. Målet er en sammenslutning for alle fagorganiserte. Også saksrettede bevegelser mellom fagorganisasjoner og andre organisasjoner med sammenfallende mål styrker fagbevegelsen.

Kvinnene er en viktig del av fagbevegelsen og kvinnekrav må være hele bevegelsens krav. Kvinner tjener fortsatt dårligere enn menn. De har ofte yrker med hardere arbeidspress. Kravet om økt lønn i de kvinnedominerte yrkene utgjør et viktig brudd med moderasjonslinja. 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon er et viktig kvinnekrav, og et krav for hele arbeiderklassen. Fagbevegelsen må videre ta inn over seg at arbeiderklassen også består av folk fra nasjonale og språklige minoriteter. Denne økte bredden er en styrke for arbeiderklassen, men det er også nødvendig å fremme krav som særlig ivaretar disse gruppenes interesser og styrker enheten i arbeiderklassen. Fagbevegelsen må arbeide aktivt mot rasisme og fremmedfiendtlighet på arbeidsplassene.

Forsvar de faglige rettighetene

Borgerskapet, med NHO i spissen, angriper rettighetene fagbevegelsen har tilkjempet seg. Uthuling av normalarbeidsdagen, bruk av overtid og løse ansettelsesforhold har økt i omfang de siste årene. Organisasjons- og streikeretten angripes. Arbeidsfolk må slåss mot svekking av arbeidsmiljøloven, sykelønnsloven, normalarbeidsdagen, oppsigelsesvernet og for forhandlingsretten og tariffavtalene. Bare gjennom mobilisering og faglig og politisk kamp kan denne utviklinga snus.

Privat kapital i Norge er i dag i hovedsak organisert i nasjonale og internasjonale konserner. Viktige beslutninger med store konsekvenser for arbeiderklassen tas på konsernnivå uten at dette speiles særlig i tilsvarende lov- eller avtalefestede faglige rettigheter og faglige strukturer. For å forsvare arbeiderklassens stilling, er det avgjørende å kjempe for formalisert tverrfaglig og internasjonal organisering og for forhandlings- og streikerett på konsernnivå.

Opphevelsen av forbudet mot inn/utleie av arbeidskraft og det offentlige arbeidsformidlings-monopolet var et alvorlig nederlag. Nå er det fritt fram for inn- og utleie som et viktig verktøy for arbeidsgiverne for fleksibilisering og oppsplitting av arbeidsstokken. RV mener dette må møtes med krav om vetorett for tillitsvalgte ved innleie og vikarer fra vikarbyråer, og krav om tariffatale og rett til videre opplæring for ansatte i utleiebedrifter.

RV arbeider for:

Kapittel 19. Inkluderende arbeidsliv, inkluderende samfunn

Syke og funksjonshemmede kan helt eller delvis være forhindret fra å forsørge seg ved eget arbeid. Dagens sykepenge- og trygdeordninger er ordninger det er viktig å forsvare. Full lønn under sykdom det første året, attførings- og rehabiliteringspenger på 66 prosent, og uføretrygd utregnet etter samme prinsipper som folketrygda er viktige velferdsgoder. Et vedtak i Stortinget om alleårsregel og/eller delingstall vil også få følger for uføretrygden. RV går derfor mot at meldingen om alderspensjon behandles før konsekvensene for de øvrige trygdeordningene er utredet.

RV mener at frihet fra smertefullt og uønsket arbeid er en rettighet for syke, funksjonshemmede og eldre. En tilstrekkelig og varig økonomisk trygghet for disse gruppene er et offentlig ansvar. RV er derfor kritiske til den ensidige arbeidslinja som rår i dagens samfunn. Arbeidslivet er ikke hele livet, derfor må også andre deler av samfunnet: forenings- og kulturliv, utdanningssystemet og transport - gjøres mer inkluderende. Det handler om å legge til rette for deltakelse, og motvirke isolasjon og ensomhet.

Tilrettelagt arbeidsliv

Både sykdom og funksjonshemming er relativt i den forstand at det er fullt mulig å tilpasse omgivelsene til menneskene i langt større grad enn det som er tilfelle i dag. Arbeidslivet må derfor legges til rette, slik at ikke bare fullt funksjonsfriske har mulighet til å delta. Umenneskelige effektivitetskrav og liten vilje til tilrettelegging er uttrykk for diskriminering, og bidrar til å stenge stadig flere ute. Det dreier seg både om holdninger og om viljen til å bruke penger på formålet.

Selv om RV støtter parolen om et "inkluderende arbeidsliv" og går inn for bedre arbeidsmiljø og bedre tilrettelegging, er RV mot målsettinger og krav om lavere sykefravær. Slike sykefraværskampanjer fører til at folk blir presset til å gå på jobben når de er syke. Inkluderende arbeidsliv må derfor innebære at kapitalen tvinges til å gi økonomisk rom for at noen mennesker har høyere sykefravær enn andre. Friske, arbeidsføre arbeidstakere har et medansvar for å inkludere kolleger som ikke kan stille opp 100 prosent, og for å legge press på arbeidsgiverne gjennom klubber og fagforeninger. Inkluderende arbeidslivs-virksomheter må ta opp i seg intensjonsavtalens mål om at flere med redusert arbeidsevne skal komme i arbeid. Ved hjelp av intern omskolering, tilrettelegging for overføring til mindre belastende jobber, og økt bruk av rotasjon og pauser, kan mange flere funksjonshemmede greie å fortsette i jobben, i det minste på redusert tid.

Rehabilitering og attføring

Ofte vil det likevel ikke være mulig å finne fram til gode nok bedrifts- eller etatsinterne løsninger. RV går inn for at dagens ordning med medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring må videreføres og bygges ut. Sett fra brukernes synspunkt er det viktig at i det minste alle operative klientrettede tjenester som ytes av staten samles i én velferdsetat, og at velferdstilbudet organiseres med utgangspunkt i et livsløpsperspektiv. RV går inn for at ordningen med tidsbegrenset uføretrygd oppheves, fordi den ikke har noen annen hensikt enn å holde uføre i økonomisk utrygghet. Det er i dag ingenting formelt i veien for å tilbake til arbeid dersom en blir friskere. Også i framtida må tilbakeføring til arbeidslivet være basert på frivillighet, ikke på tvang. Det er dessuten viktig at fribeløpet for uføretrygdede er stort nok til at det er mulig å prøve seg i arbeidslivet over tid, uten å miste noen del av trygden.

RV støtter satsingen på psykisk helsevern. Innen denne delen av helsevesenet er det også spesielt nødvendig med holdningsendringer og større åpenhet. Overdreven bruk av tvang og medisinering må bort.

RV arbeider for:

Kapittel 20. En pensjonsreform for folk flest!

Folketrygda må forsvares og forbedres. Den angripes nå med forslag om å erstatte besteårsregelen med alleårsregelen, å innføre delingstall (levealderjustering), og å svekke justeringen av løpende pensjoner slik at de ikke skal holde tritt med lønnsutviklingen. RV vil avvise disse angrepene og opprettholde den nåværende strukturen i folketrygden. Men vi vil styrke folketrygdens grunnpensjon, slik at antall år i arbeidslivet og tidligere inntekt får mindre vekt.

RV støtter kampen for at alle arbeidstakere skal ha krav på tjenestepensjonsordning. Slike ordninger skal komme på toppen av en god Folketrygd, ikke gå med til å erstatte kutt i folketrygda. Tjenestepensjoner bør være ytelsesbaserte. Det vil si at pensjonsytelsen fastsettes til et bestemt nivå, for eksempel en bestemt andel av tidligere lønnsinntekt.

Pensjon er et offentlig, dvs. statens, ansvar. RVs prinsipielle syn er at alle trygder skal betales over skatteseddelen. Oppspart kapital og virksomheten i KLP (tidl. Kommunenes Landspensjonskasse) og Statens Pensjonskasse kan overføres til Rikstrygdeverket. Kommunene vil dermed slippe den økonomiske belastningen med fondsavsetninger til framtidige pensjoner. For arbeidsgiversiden burde det også være likegyldig om avsetninger til de ansattes pensjoner betales som skatt eller forsikringspremie.

Ved en eventuell «fondering» av Folketrygden vil RV arbeide for at Oljefondet og Folketrygdfondet skal investeres i ny verdiskapning og infrastruktur i Norge. Norske pensjoner må ikke baseres på utnytting av befolkningen i fattige land. RV går inn for at «pensjonsreformen» ikke behandles av Stortinget før etter valget i 2005. Vi avviser ideen om et «nasjonalt konsensus» bak ryggen på folk.

RV vil arbeide for:

Kapittel 21. Mot all rasisme - for et flerkulturelt samfunn

RVs mål er et flerkulturelt samfunn uten rasisme og nasjonal undertrykking, med åpne grenser og demokratiske rettigheter for alle folkegrupper.

Rasisme er et undertrykkingsredskap som stabiliserer og styrker maktforholdene og samfunnsordenen. Rasisme er en del av den dominerende vestlige kulturen og en følge av århundrer med kolonialisme, imperialisme og "hvit" undertrykkelse. Norges behandling av samene og minoriteter som kvener, romanifolket og tatere, er en del av denne "hvite" herrefolksmentaliteten. Norge er i dag i praksis stengt for folk fra den tredje verden og Øst-Europa, både for flyktninger og normal arbeidsinnvandring. Nesten ingen av de som søker får innvilget politisk asyl i Norge.

RV arbeider for:

EU og EØS

EØS-avtalen og tilpassingen til EU forsterker den statlige rasismen. Grensene rundt EU blir stengt, og flyktningpolitikken blir harmonisert. Mens det er fri arbeidsvandring innenfor EØS-området, har ikke folk fra den tredje verden, som alt er bosatte i et EØS-land, de samme rettighetene. De blir igjen annenrangs innbyggere.

RV arbeider for:

Statlig rasisme

Den norske rasismen skaper fattigdom. Folk fra den tredje verden blir diskriminert på bolig- og arbeidsmarkedet. De får de dårligst betalte jobbene og de dårligste boligene.

Den statlige rasismen er med på å legalisere all annen form for rasisme. Myndighetene benytter den motstanden og volden som de selv har skapt mot innvandrere og flyktninger som begrunnelse for ytterligere innstramminger i den statlige flyktning- og innvandringspolitikken. Opp mot dette står at mange lokalsamfunn har tatt vel i mot innvandrere, gitt asylsøkere kirkeasyl, og skjult dem for makthaverne. RV støtter slike former for sivil ulydighet.

RV arbeider for:

Kvinnefrigjøring

Etter 11. september har rasismen økt. Muslimer og Islam er blitt det nye fiendebildet. RV er for å styrke innvandrerkvinnenes rettigheter, og støtter jenter som gjør opprør mot undertrykkende og patriarkalske praksis. Men kritikk av patriarkalske og kvinneundertrykkende tradisjoner må ikke bli en kritikk av muslimer generelt eller islam mer enn andre religioner.

RV arbeider for:

Antifascisme

Nye rasistiske og fascistiske grupper og partier har vokst opp i Europa de siste årene - også i Norge. Rasistisk vold og trakassering har økt sterkt. Rasistisk propaganda er etter hvert blitt mer åpen og mer godtatt. Politiet legger til side de fleste anmeldelsene og bagatelliserer rasistiske handlinger som "guttestreker".

RV arbeider for:

Kapittel 22. Internasjonal solidaritet og frigjøring

Verden i dag preges av at USA stadig mer aggressivt skyver fram sine posisjoner for å sikre seg globalt hegemoni. Dette fører til sterkere rivninger mellom imperialistmaktene, hvor USA også er villig til å sette til side de overnasjonale institusjonene og kjørereglene de til nå har brukt for å sikre seg sine interesser. Det utfordrer også lojale støttespillere for USA, som Norge. I forhold til den hensynsløse undertrykkingen og utbyttingen av folk og nasjoner i den 3. verden står imperialistmaktene, store som små fortsatt samlet. USA står i spissen for å gjenoppta den klassiske koloniseringspolitikken ved å ta i bruk våpenmakt og okkupasjoner for å sikre kontroll over strategiske områder og vitale ressurser. NATO er i dag det USAs viktigste redskapet for å knytte Norge til sin aggresjonspolitikk

RV arbeider for:

Imperialisme

Undertrykkingen og utbyttingen av den 3. verden er det viktigste spørsmålet i vår tid. Norge er en del av systemet som holder folk i den 3. verden nede. Mange steder i verden kommer norske selskaper som Hydro og Statoil i konflikt med lokalsamfunnets miljø- og velferdsinteresser. Samtidig deltar norske styrker i militære intervensjoner i Afghanistan og Irak, og norsk utenrikspolitikk støtter opp om USAs terrorkrig i etterkant av 11. september. Det er viktig for RV å knytte sammen den globaliseringskritiske bevegelsen med alle de som kjemper for fred og mot at uskyldige sivile blir lidende i imperialismens maktspill.

RV arbeider for:

Slett U-landsgjelda

Gjelden land i den 3. verden har til Norge må slettes. Norge må gå inn for tilsvarende sletting av gjeld de har til Verdensbanken og IMF. Norge må gå imot at bevilgninger gjennom IMF og Verdensbanken skal påtvinge land i den 3. verden en bestemt økonomisk politikk. All hjelp skal gis som betingelseløse gaver, eller som langsiktige og rentefrie lån, og de skal komme de undertrykte og fattige til gode. Det må inngås andelsavtaler som fremmer import fra u-land når dette tjener utviklingen til folk og miljø i disse landene.

RV arbeider for:

Kapittel 23. Ikke en krone, ikke en kvinne, ikke en mann til angrepskrig

Militærpolitikken til RV er basert på en analyse av militærapparatets rolle. Norge er et langstrakt land med viktige ressurser i sine nærområder. Kamp om disse ressursene vil kunne bli en dominerende konflikt i dette århundre. Energi- og matressurser i havet vil være sentrale ressurser folk kan leve av i Norge i lang tid framover. Både USA, EU og Kina/India vil ha enorme energibehov i framtida som de ikke klarer å dekke sjøl. Transportveier for energi vil i økende grad skje i norske nærområder. Å hindre stormaktsrivalisering over norske områder og ressurser er den sentrale utfordringen for norsk industri- og sikkerhetspolitikk. Dagens norske "sikkerhetspolitikk" er derimot ikke å skape sikkerhet for disse ressursene. Det norske militærapparatet innrettes mindre og mindre på forsvar, og mer og mer på deltakelse i USAs angrepskriger.

NATO

Norge er gjennom NATO-medlemsskapet og gjennom støtte til USA og andre stormakters imperialistiske politikk en aktiv del av imperialismen. Gjennom "Out of area"-linja fra 1999 så har NATO tatt nok et skritt mot å bli et reint militært krigsredskap for USA. USAs prosjekt er verdenshegemoni gjennom en allianse med det USA kaller "de villige". Og Norges regjering er villig. Villig til å sende norske soldater som deltakere i USAs kriger. Villig til å utvikle og kjøpe våpen som gjør norske militære nyttige for USA. Villig til å bidra til USA-imperialismens effektivitet.

RV arbeider for:

Vernepliktshær

Den anti-invasjonskapasiteten som det norske militærvesenet bygde opp etter den andre verdenskrig, basert på forsvaret av norsk territorium mot en fremmed angriper og et mobiliserbart vernepliktsforsvar, bygges ned. Stortingsflertallet prioriterer et profesjonelt militærapparat i stor grad basert på vervede mannskaper, som skal settes inn i intervensjonskriger verden rundt.

RV går imot å bevilge penger til et slikt militærapparat, og oppfordrer folk til ikke å verve seg til slik tjeneste. I stedet går RV inn for å utvikle et forsvarskonsept som tar sikte på å bekjempe en okkupasjon, både gjennom en vernepliktshær og opplegg for å mobilisere befolkningen til ulike former for motstandskamp.

RV arbeider for:

Kapittel 24. Samiske rettigheter

Etter at dagens grenser på Nordkalotten ble trukket opp av kolonimaktene, er samene spredt i fire ulike stater. Innenfor de eksisterende statene står samefolkets kamp om retten til å trygge og utvikle sitt eget språk, sin egen kultur og sitt eget næringsliv.

Lokal kontroll med naturressursene

De samiske områdene på hele Nordkalotten inneholder store naturrikdommer som kapitalkreftene ønsker seg kontroll over. De nasjonale og internasjonale kapitaleierne driver et utstrakt kappløp for å få kontroll over ressursene og landområdene i Barentsregionen og i de samiske områdene gjennom å frarøve befolkningen sin tradisjonelle rett både til områdene og ressursene. Samefolket har derfor felles interesser med den norske arbeiderklassen i å kjempe mot disse kreftene. RV vil støtte kampen for lokal kontroll med ressursene i disse områdene både av hensyn til bosetting, arbeidsplasser og samisk kultur.

EØS og urfolkene

Det er bare gjennom sameretten at en kan oppnå og sikre lokal kontroll over naturressursene. Det hjelper ikke å akseptere sameretten dersom EU og EØS sitt regelverk skal være overordnet. EØS-reglene gjør det mulig med alle typer inngrep i nærområdene uten at lokalbefolkningen kan hindre det. Alle de samiske områdene fra Sør-Varanger til Femunden må fritas fra EØS-reglene, gjerne gjennom en urfolkssone. Ressursrettighetene skal være kollektive for lokalbefolkningen. Tradisjonell næring må sikres infrastruktur som gjør det mulig å leve av det, og lokale kapitaleiere må gis fortrinn ved etablering, drift og eventuelle salg. Det må også legges føringer som for eksempel at overskuddsbedrifter ikke kan flyttes ut av regionen.

Sametinget

Sametinget må få full vetorett ved inngrep som Sametinget selv definerer som skadelig. Den norske stat har et særlig ansvar for den sjøsamiske befolkningen. Dette er den gruppa av samisk befolkning som har blitt utsatt for den sterkeste fornorskingsprosessen og er i størst grad frarøvet sitt språk, sin kultur og sin samiske identitet. Sjøsamene må tilbys samisk undervisning. Dette er et statlig ansvar, og staten må sette kommunene og fylkene i økonomisk stand til å gjennomføre dette med øremerka midler. Samiske næringer som fjordfiske og kombinasjonsdrift må gis vern og utviklingsbetingelser gjennom reetablering og oppbygging av infrastruktur som gjør næringene og arbeidsplassene trygge og samfunnsøkonomisk lønnsomme.

RV arbeider for:

Finnmarkslova

Regjeringas forslag til Finnmarklov er en provokasjon og må avvises. Den er i strid med ILO-konvensjon 169 og internasjonal folkerett. Forslaget er i tillegg et gigantisk privatiseringsframstøt hvor over 90 % av Finnmark omdannes til et offentlig aksjeselskap. Dersom dette forslaget blir malen for behandlinga av resten av de samiske områdene, vil over 50 % av det norske territoriet bli foreslått forvaltet etter aksjeloven.

Næringsgrunnlag

Den mest synlige samiske næringa, reindrifta, må sikres mot inngrep fra storsamfunnet, og gis utviklingsmuligheter. Reindrifta er en så viktig kulturbærer at alle inngrep og forstyrrelser i naturen må underordnes reindriftas behov for drift, ro og beiteland.

RV arbeider for:

Samisk kultur

Samisk kultur må bli styrket gjennom økt støtte til samisk teater, flere programmer på samisk i radio, tv og støtte til flere bøker på samisk. Film og tvprogram må bli tekstet på samisk. Sameradioen må få en egen landsomfattende kanal med ansvar for alle samiske dialekter og mulighet for å lage daglige tvsendinger på samisk. Pressestøtteordningen må også få sine tilbud innenfor disse områdene på en identitetsskapende måte.

RV arbeider for:

Nordiskråd

Spørsmålet om samisk representasjon i Nordisk Råd har siden 1970 vært et ytret ønske fra samisk side. Spørsmålet har vært behandlet fem ganger i Nordisk Råd. Hittil har samene kun oppnådd observasjonsstatus i Nordisk Råd. Observatørstatusen innebærer rett til å overvære Nordisk Råds sesjoner, samt talerett under generaldebatten. Observatørstatusen gjelder for én representant fra hvert av Sametingene i Norge, Sverige og Finland, mens taleretten kun gjelder for én samisk representant. Samene er det eneste folk i dag i Norden som ikke er medlemmer av rådet. Samene, som er bosatt på tvers av riksgrensene mellom Finland, Norge, Sverige og Russland, er det folk som også fysisk sett passer best i forhold til Nordisk Råds målsetting om et grenseløst Norden.

RV vil arbeide for:

Kapittel 25. Gode oppvekstvilkår - et offentlig ansvar

Barn trenger trygge og forutsigbare rammer og støttende omsorgspersoner for å utvikle egenverd og sjøltillit. Sammen med andre barn utvikles sosial kompetanse og læring. For å sikre flest mulig en god oppvekst mener RV at det offentlige må ta langt større ansvar for barn og unge enn det som gjøres i dagens samfunn. Barnas må sikres oppvekstvilkår slik at de ikke lider skade og hemmes i sin utvikling.

RV mener alle barn vil profittere på å være i gode barnehager og skolefritidsordninger. Barnehagetilbudet skal være der fra første stund. Slike tilbud må være gratis hvis alle skal kunne bruke dem. Grunnskolen og videregående skole må i større grad møte barn og unge ut fra den enkeltes forutsetninger og støtte hver enkelt i deres utvikling og læring.

Barn trenger lekemiljøer og fritidstilbud. Ungdom trenger egne møtesteder. Når dette mangler, trekkes en del ungdom til shoppingsentre og rusmiljøer. Der hvor det fins ungdomsklubber og ungdomshus, er disse ofte truet av nedlegging. RV mener det er en offentlig oppgave å sørge rusfrie møtesteder for ungdom.

Foreldre ønsker det beste for barna sine, men samfunnets rammer tar fra mange muligheten til å gi barna og de unge gode oppvekstvilkår. Alt for mange barn lever i dag i fattigdom uten å få tilstrekkelig hjelp fra det offentlige. Alt for mange barn vokser opp i familier med vold eller rus. Terskelen for å få hjelp er for høy. Det forebyggende arbeidet er for dårlig.

Samfunnet er bygget opp om kjernefamilien som økonomisk grunnenhet. Dette gjør barn og unge sterkt avhengig av den familien de er født inn i. Det gjør det vanskeligere for andre å gripe inn hvis barn og unge trenger støtte og hjelp. RV mener at barn og unge i alt for stor grad framstår som den enkelte families private eiendom i dagens samfunn. Det kan skape store problemer og kamp om barna ved samlivsbrudd. Så lenge kvinner ikke er sikret økonomisk sjølstendighet, kan det være vanskelig og umulig å bryte ut av uholdbare familieforhold. Aleneforeldre bys dårlige økonomiske kår. Etter RVs mening må hvert enkelt individ sikret økonomisk sjølstendighet. Styrket offentlig satsing på alle områder innen oppvekst vil være til beste for barn, unge og deres nærmeste omsorgspersoner.

Barnehagen

Alle førskolebarn skal ha rett til et godt, gratis barnehagetilbud tilpasset sine og foreldrenes behov. Bygging og drift av barnehager er et offentlig ansvar. Barnehagen er en del av utdanningssystemet, og en viktig faktor for at alle barn skal sikres likeverdige og gode oppvekstvilkår og en god barndom. Barnehagen skal være et sted for lek, omsorg, læring og tilsyn. Innholdet skal både preges av respekt for det enkelte barns eget verd, og en solidarisk og kollektiv holdning. Utvikling av sosial kompetanse, fantasi og kreativitet er det viktigste i barnehagen.

RV arbeider for:

Skolefritidsordningen

Skolen må ha en skolefritidsordning som dekker barnas og foreldrenes behov. Dårlige skolefritidsordninger legger mer omsorgsansvar på kvinner. De blir presset ut av jobb eller over i deltidsstillinger. Skolefritidsordningen skal være gratis og full finansiert av statlige midler.

RV arbeider for:

Ungdom - fotball, fiolin eller flatfyll

Ungdom i dag blir ofte enten sett på som konsumenter eller som et problem. Samtidig som en bekymrer seg for at ungdom havner på skråplanet, bruker rusgifter i stadig yngre alder, og ikke har andre hobbyer enn shopping, er det overhodet ingen vilje til å se på hva som er årsakene til disse problemene. For så å ta tak i dem og gjøre noe med det! I mange kommuner legges det lille som finnes av ungdomstilbud ned.

Hvis en ikke føler seg hjemme i korpset eller i idrettslaget, har en så og si ingen tilbud i dag. Ungdom har svært få tilbud som ikke koster penger. For å hindre at ungdom blir passive konsumenter må en ha gode, allsidige tilbud og aktiviteter, som er gratis. Organiserte aktiviteter koster penger, det samme gjør kaféturer, kino og lignende. I dag blir ungdomskulturen kommersialisert og stadig mer seksualisert - veien til lykke for ungdom er å være pen, attraktiv og vellykket. Og veien dit koster naturligvis penger. Seksualiseringa skaper trange rammer for hvordan en skal være.

Ungdom som vil skape andre tilbud har i liten grad mulighet til å finne uttrykksmåter og å kunne drive med interesser utenom det etablerte. Den kulturen ungdom skaper blir ofte kriminalisert og sett på som et problem istedenfor en styrke og en ressurs. Et eksempel på dette er graffiti, som utelukkende behandles som et problem, og omtales som en innfallsport til kriminalitet og narkotika. Ingen spør om graffitien også kan være kunst, og et kreativt uttrykk.

Ungdom må sees som en ressurs. De må gis spillerom og tilbud. La dem jobbe sammen med voksne, eller sammen andre ungdommer. Gi ungdom en mulighet til å utvikle seg selv og andre. For å skape gode tilbud må ungdom gis makt, og voksne kan ikke komme med en mal for hvordan dette best legges opp.

Å ha muligheten til å forme sine egne tilbud - og å bli tatt på alvor - må være et krav for å utvikle tilbud. I mange kommuner har man opprettet ungdomsråd for å forsøke å gjøre noe med dette. Det er viktig at disse rådene får reell påvirkningsmulighet, og ikke bare blir til "pynt" for politikerne. Ungdomsrådene må få nødvendig opplæring og oppfølging, men de må også få rom til å utvikle sine egne arbeidsmetoder, møteformer og prioriteringer.

Tanker, ideer og fantasier skal ikke kveles av budsjettrammer. Ungdoms engasjement og vilje til å skape noe selv, må ikke bli sett på som en byrde, en ekstra utgift på budsjettet som man helst skulle vært foruten. Ungdom må tas på alvor.

RV arbeider for:

Kapittel 26 Gratis, mangfoldige og offentlig skole for alle

RV er for en gratis offentlig skole for alle barn og unge fra grunnskolenivå og til og med videregående. En slik enhetsskole - eller fellesskole - skal gi alle lik rett til utdanning, samme hvor i landet de bor, uavhengig av kjønn, nasjonalitet og religion, og uavhengig av foreldrenes inntekt. Dette utelukker ikke at spesialskoler trengs på områder hvor vanlige grunn- og videregående skoler ikke har forutsetninger for å strekke til. Med dette som bakgrunn er RV mot private skoler, også private livssynsskoler.

Det er et statlig ansvar å sørge for at kommunene får nok penger til å bygge og drive en god, oppdatert skole hvor barn fra alle samfunnslag kan møtes. Enhetsskolen må møte det enkelte barn og den enkelte ungdom ut fra deres forutsetninger og slik skape best mulig forhold for vekst, utvikling og læring i en sosial sammenheng blant jevnaldrende. En felles skole for alle vil forutsette en skole uten kristen eller annen religiøs formålsparagraf.

RV arbeider for:

Den nyliberalistiske skolen er på vei

Den offentlige skolen er i dag under stort press fra høyre. Myndighetenes nyliberalistiske politikk er i ferd med å ødelegge enhetsskolen. Alle endringer framsettes under et røykteppe av frihets- og kvalitetsretorikk samtidig som styringslinjene skjerpes. Lærere og rektorer lokkes med lokale lønnstillegg for å gjennomføre endringer. Det bygges opp en testbasert skole, hvor bare det individuelt målbare teller. Det legges opp til konkurranse mellom elever og skoler, privatisering og økt gjennomstrømning i utdanningssystemet. Dette er i strid med RVs syn, og RV vil motarbeide denne utviklingen.

I 2003 ble privatskoleloven avløst av friskoleloven. Med friskoleloven stilles det ikke lenger krav om at private skoler skal drives ut fra alternativ pedagogikk, religion eller livssyn. Med friskoleloven har myndighetene åpnet for full konkurranse mellom den offentlige skolen og de private skolene. Offentlige midler overføres til privatskolene. Den offentlige skolen tappes for penger, og overklassen sender barna sine til privatskolene. RV mener friskoleloven må avskaffes.

I 2003 ble opplæringsloven endret og klassebegrepet og klassedelingstallet forsvant fra norsk skole. Tidligere sikret loven at klassestørrelsen ikke oversteg 28 på barnetrinnet og 30 på ungdomstrinnet. Skolene ble tidligere sikret lærerstillinger ut fra antall klasser. Endringene har ført til færre lærere og større elevgrupper. I nyliberalistisk ånd innføres stykkprisfinansiering, som igjen vil framtvinge større grupper og skoler. RV sier nei til stykkprisfinansiering. RV vil gjeninnføre klassen som grunnenhet i skolen.

RV arbeider for:

Nei til nasjonale prøver - ja til en utforskende hverdag

For å kunne sammenligne og rangere skolene har myndighetene innført standardiserte, nasjonale prøver. Prøvene er en forutsetning for å gjennomføre den nyliberale skolen. Men framfor kvalitetsøkning vil de føre til ensretting og vekt på snever målbar kunnskap. Prøvene tar tida bort fra annet viktig læringsarbeid i skolen. Prøvene har ført til opprør. RV støtter fullt ut kampen mot de nasjonale prøvene.

RV arbeider for:

Streberskolen

Med unntak av små fådelte skoler, går barn og unge i enhetsskolen sammen med jevnaldrende. Skoleklassen er en sosial arena hvor elevene i tillegg til faglig lærdom, skal lære å være sammen og respektere hverandre, trass i ulikheter. Dette er i strid med det nyliberalistiske skolesystemet. Her blir målet at de "flinkeste" skal opp og fram til neste testnivå så fort som mulig. Sjøl om det er anerkjent læringsteori at de minste barna lærer gjennom lek, blir leken på småskoletrinnet sett på som heft og tidssløsing. Begrepet småskolen fjernes. For at de "flinkeste" ikke skal heftes, innføres aldersblanding og fleksibel skolestart. Fleksibel skolestart vil si at barna ikke starter felles i 1. klasse om høsten, men at foreldrene kan la barnet starte på skolen når det fyller 6 år, hvis fødselsdagen er før ordinær skolestart i august. Det som tidligere var videregående skoles pensum trekkes ned i grunnskolen, og grunn- og videregående skole får fellesbetegnelsen "det 13-årige løp." På sikt vil dette føre til økt gjennomstrømning i skolen. Målet blir å gjennomføre løpet på under 13 år. Skolen vil omskapes til en streberskole med vekt på kunnskap som kan måles på standardiserte tester, hvor det hele tida gjelder å hige mot neste testnivå. Nå utvikles nye læreplaner i tråd med de samme nyliberalistiske målene. Denne skolen er stikk i strid med RVs idealer.

RV går inn for en skole tar utgangspunkt i elevenes styrker og særegenheter og legger til rette for kreativitet, optimal læring og utvikling. En skole for alle krever nok lærere med allsidig og god kompetanse. Den flerkulturell skolen krever morsmålslærere og lærere med kompetanse på området norsk som andrespråk. Retten til særskilt undervisning (spesialundervisning) må sikres.

Videregående skole

Kutt i skolesektoren er en årlig foreteelse i de fleste fylkeskommuner. De fleste fylker har i dag langt færre skoleplasser enn det som er lovpålagt. Disse kuttene rammer to steder. Små skoler i distriktene legges ned og yrkesfaglige og alternative linjer fjernes. Det er i dag for få skoleplasser på yrkesfag og lærlingeplasser i forhold til behovene.

Det er lovfestet at videregående skole i Norge skal være gratis, men likevel må elever ut med opptil 10 000 kroner i året til bøker og utstyr. De yrkesfaglige linjene er de dyreste. I tillegg er det umulig å leve på det borteboerstipendet staten gir til elever i videregående skole. Elever må enten ta opp lån for å klare seg, eller jobbe på fritida, noe som svært ofte går ut over skolearbeidet. RV vil jobbe for lik rett til utdanning for alle, uavhengig av om man kommer fra by eller bygd og uavhengig av foreldrenes økonomi.

RV arbeider for:

Fagopplæring

RV vil jobbe for lovfestet rett til fagopplæring: Retten til fagopplæring i bedrift må lovfestes. Et år på skole kan ikke erstatte to år i bedrift. VK2 i skolen er et utilstrekkelig tilbud, men for de elever som ønsker det, må dette være et alternativ inntil lovfestet rett til fagopplæring i bedrift er realisert. De som i dag ikke får plass på bedrift må nøye seg med VK2 som kompensasjon. Dette fører til "A"- og "B"-lag når elevene skal ut i arbeidslivet seinere. RV vil arbeide for at det er nok midler til at alle, uansett alder, får et skikkelig opplæringstilbud i bedrift, og deretter legge ned tilbudet om VK2 i skolen.

Den videregående skolen må bli den viktigste enheten i voksenopplæringstilbudet i de kommende årene. Skolene må bli kompetanse- og ressurssenter for næringslivet og offentlig sektor, bl.a. med kraftig satsing på IT-opplæring.

RV arbeider for:

Kapittel 27. Høyere utdanning

De seinere årene har Norge opplevd en ny utdanningseksplosjon. Denne har imidlertid ikke blitt fulgt opp med tilstrekkelige midler og satsing. Sjøl om høyere utdanning blir stadig viktigere i yrkeslivet, heves terskelen heller enn senkes for opptak til utdanningsinstitusjonene. Dette skaper en situasjon der annen erfaring og kompetanse blir nedvurdert i forhold til karakterkravene.

Kampen for høyere utdanning er en kamp for kunnskap. Kunnskap er en kilde til makt, og tilgangen til kunnskap er viktig for å kunne utnytte og påvirke det samfunnet vi lever i. Lik rett til høyere utdanning er derfor en av forutsetningene for et demokratisk samfunn. Vi ser i dag en skeiv rekruttering til høyere utdanning, både når det gjelder etnisk bakgrunn, klasse og geografi. For RV er det ikke et mål at alle skal ta høyere utdanning, men at alle skal ha retten til det.

RV arbeider for:

Kvalitetsreformen

Ulike regjeringer har de siste årene svekket den høyere utdanningen. Den såkalte Kvalitetsreformen, som følges opp av dagens regjering, er en reform som i større grad gjør høyere utdanningsinstitusjoner til arbeidskraftfabrikker. Den eksterne innflytelsen i institusjonene økes, bevilgningene kuttes og studentenes stipendandel avgjøres av studiepoeng. Universiteter og høyskoler må konkurrere om studenter for å få sin andel av bevilgningene, noe som rammer både mindre utdanningsinstitusjoner og mindre fag. På sikt kan denne utviklingen føre til økt privatisering slik vi nå ser i land som Australia og USA. RV arbeider for at Norge avviser forslag innen GATS-forhandlingene som gjør utdanning til en internasjonal handelsvare.

Universitetet som institusjon for kunnskapsutvikling svekkes. Både ansatte og studenter blir stadig større grad reprodusenter og ikke utviklere. For å motvirke dette ønsker RV å sikre den frie grunnforskningen, og styrke studenters mulighet til å påvirke det faglige innholdet.

RV arbeider for:

Studentenes livsvilkår

Studentenes økonomiske og sosiale vilkår svekkes. Sjøl om nedkortingsreformen har medført en viss økning i den generelle studiestøtterammen, ligger studentene langt etter andre grupper i samfunnet. Prisene i studentbarnehagene har økt kraftig, og prisene på utleieboliger og studentkantiner er definert ut fra markedsprisene.

RV arbeider for:

Kapittel 28. Kultur, kulturarv og media

RV arbeider for et rikt og variert kulturliv der ulike kunstarter, stilretninger og kulturer med både profesjonelle utøvere og et bredt folkelig kulturliv blir stimulert. RV legger særlig vekt på å støtte tiltak som stimulerer og får fram arbeider- og kvinnekultur.

Mangfold i kulturen

For å motvirke den økende kommersialiseringa må det legges spesiell vekt på den norske og samiske folkekulturen i alle sine former.

Forholdet må også legges spesielt til rette for innvandrerne sine kulturer og kulturaktiviteter. Innvandrerkultur er en selvfølgelig del av det norske kulturbildet. RV går inn for å synliggjøre innvandrernes kultur, og bidra til å øke deres muligheter som kunstnere. Dette må bl.a. skje ved at Norsk Kulturråd i langt større grad enn i dag gir støtte til innvandrer relaterte kulturuttrykk

Nye generasjoner og miljøer utvikler sine egne kulturelle uttrykk som rock, rap, tegneserier og graffiti. Disse er og må behandles likeverdig andre kulturaktiviteter. De har samme krav på offentlig støtte og må sikres mulighet til å utvike seg på sine egne premisser.

RV arbeider for:

Offentlig støtte og kulturinstitusjoner

RV ønsker økt satsing på kultur gjennom offentlig støtte. Dette må også gjøres gjennom rimelig utleie av lokaler til frivillig kulturaktivitet, gjennom offentlig støtte til både profesjonelle og amatører sin aktivitet, og gjennom subsidiering av priser.

Det offentlige må satse på videre oppbygging av Riksteateret, regionteatrene og støtte til amatørteatrene. Teatrene må trygges gjennom økte bevilgninger. Det samiske teatret må få nok faste stillinger og driftsmidler direkte over statsbudsjettet. Det må komme en sterk økning av bevilgningene til frie grupper.

RV arbeider for:

Kultursatsing i kommunene

Offentlige innstramminger fører til dårligere bibliotektilbud, nedlegging av kulturskoler, økt sponsing fra næringslivet og høyere priser på kulturtilbud. Da tilskuddet til kulturskolene gikk inn i "sekkebevillingen" til kommunene og makspris blei opphevet har det ført til nedleggelse av mange kulturskoler. Tilbudet som har blitt igjen har for mange foreldre blitt for dyrt. RV jobber for en styrking og videreutvikling av folkebibliotekene. Disse har en sentral rolle som møtested der informasjonsteknologi kan stilles til rådighet og gratis for alle.

RV arbeider for:

Kulturimperialisme

USA - som den eneste supermakt i verden - har i løpet av de siste tiåra festa sitt grep over verdens folk på mange områder. Ett av de viktigste områdene er USAs kulturelle hegemoni. USA har hatt en bevisst politikk for å påvirke folkets verdensoppfatning ved å spy ut film/såpeserier/reaksjonære rockelåter osv. Å bekjempe USAs kulturhegemoni må være en viktig oppgave for RV og styrende for vår kulturpolitikk

Bryt kommersialiseringa

Kulturlivet i Norge blir i dag truet av kommersialisering og forflatning. Da NRK ble gjort om fra stiftelse til aksjeselskap tok Stortinget et langt steg for å avvikle NRK som kultur- og medieforvaltning med et bredt ikke-kommersielt riksdekkende ansvar. Kommersialiserende ensretting vinner fram i fjernsyn, riksdekkende radio, nærradioene og i de nye mediene, i stedet for å øke den kulturelle bredden. RV mener det er et offentlig ansvar å bidra til kulturell bredde og plass for annet enn kommersiell formidling i etermediene.

Eierkonsentrasjonen i norske media svekker demokratiet. Aviser og etermedier setter mye av dagsordenen for politisk kamp i Norge. RV vil motarbeide at makta over media blir samlet på få hender, som i tillegg representerer snevre kommersielle interesser.

RV arbeider for:

Ta vare på fortida

Det er viktig å ta vare på vår felles kulturarv og kulturminner enten de finnes som anlegg og bygninger i byen eller bygda, i kulturlandskapet eller innsamlet på museum og i arkiver. Manglende statlig støtte fører blant annet til at viktig kunst- og kulturhistorie går tapt, eller er truet og forfaller på grunn av dårlig vedlikehold. Arkeologiske kulturminner ødelegges fordi grunneier ikke har råd til å påkoste utgraving.

RV vil ha en statlig satsing for å sikre det som er truet av forfall og for å skape økt aktivitet og arbeidsplasser. RV mener det er et offentlig ansvar å ta vare på bevaringsverdig arkivmateriale fra organisasjoner, bedrifter og privatpersoner (privatarkiv).

RV arbeider for:

Kapittel 29. Prioriter bredde framfor elite i idretten

Kommersialiseringen av idretten tapper den for ressurser som kunne vært med på å skape gode sosiale idrettsmiljøer for barn, unge og voksne. Hundretusener av barn deltar i ulike idrettsaktiviteter, men frafallet er stort når barn blir ungdom. I et forebyggende sosial- og helseperspektiv må breddeidretten få bedre økonomiske vilkår. I et slikt perspektiv må idrett være et samfunnsansvar.

RV arbeider for:

Kapittel 30 - En sosial boligpolitikk for alle

Å bo i en skikkelig bolig er en menneskerett. RV støtter alle som arbeider for å oppheve markedskreftenes styring av boligsektoren. RVs mål er å opprettholde bosetting over hele landet, at alle skal kunne bo godt og rimelig, og at alle skal ha råd til å skaffe seg bolig. Dette krever en offentlig boligpolitikk som ikke er styrt av markedskreftene. Staten må dekke en stor del av kostnadene ved nybygg gjennom billige lån, tilskudd og momsfritak til boliger av husbankstandard. Godt bomiljø, livsløpsstandard og bedre boligkvalitet må være prioritert. En god bolig er en del av et boligområde, der uteareal, areal og bygninger for fellesskap, organisering, rekreasjon og møteplasser er godt løst. RV er for en variert boligmasse som gjør det mulig med ulike boformer - for enslige, tradisjonelle familieenheter, generasjonsboliger, flerfamiliehus og ulike kollektive løsninger.

RV arbeider for:

Boligmangel og regulering av boligmarkedet

I dag er det boligmangel - spesielt i byene. Mange er blitt gjeldsofre sjøl om de bare har, eller hadde, en bolig med vanlig standard. Avviklingen av den sosiale boligpolitikken og den liberaliseringen av statlig og kommunal boligpolitikk som skjøt fart fra 1980, er hovedgrunnene til dette. Nå har entreprenører, banker og de som eier flere boliger, frie hender til å flå boligkjøpere og leietakere uhemmet. Utviklingen viser at det regulerte boligmarkedet med priskontroll og offentlige subsidier fungerte mye bedre enn dagens "frie marked". Studenter og andre uten fast arbeidsinntekt får ikke boliglån, og er i stedet henvist til å betale skyhøye husleier. Studielån, stipender og lave inntekter skal ikke finansiere privatboliger til folk som allerede har god økonomi.

RV arbeider for:

Boligbyggelagene

De store boligbyggelagene, som til dels ble startet av husløse fagorganiserte, er så markedstilpasset at de skiller seg lite fra kapitalistiske boligforetak. Derfor må nye organisasjoner for å føre boligkamp utvikles. Renteaksjonen som fagforeninger tok initiativ til, er et eksempel på dette. Boligokkupasjon har de siste årene vist seg å være en hensiktsmessig metode for å få tatt i bruk tomme boliger som stat og kommune lar forfalle.

Den toppstyrte og feilslåtte byfornyingen i de største byene brøyt sammen tidlig på 90-tallet. I stedet for dagens ordning med subsidier til gårdeierne, trengs det en ny byfornying som gir beboerne rett til medvirkning og styring.

Økologisk boligbygging

Boligbygging må settes i et økologisk perspektiv. Dyrket mark må i minst mulig grad benyttes, i slike tilfeller må utnyttelsesgraden være høy. Materialvalget må være miljøvennlig, fra produksjon til byggeplass og ferdig bygg. Energiforbruket må legges om, bort fra oljefyring og misbruk av elektrisitet og over til fjernvarmeanlegg, varmegjenvinning og fornybar energi som solenergi.

RV arbeider for:

Kapittel 31. En politikk for funksjonshemmede

Alle mennesker er likeverdige og har rett til et sjølstendig liv. Alle mennesker må gis utviklingsmuligheter ut fra sine forutsetninger. Det må fokuseres på muligheter og ressurser, ikke på svakheter og begrensninger.

Mennesker som ikke fungerer innenfor de snevre grenser man blir tilbudt i Norge i dag, kalles ofte funksjonshemmede. Det er vår oppfatning at det er samfunnet som gjør disse menneskene funksjonshemmede, bl.a. gjennom utestenging, diskriminering, dårlig samfunnsplanlegging og mangelfull tilrettelegging.

Gi funksjonshemmede tilgang til medisinske og tekniske nyvinninger som vil kunne gi økte muligheter for deltakelse i familien, arbeidslivet og samfunnet forøvrig. Økt sjølstendighet og livskvalitet for de enkelte må ikke veies opp mot kostnader.

Det er feil å individualisere funksjonshemming. Den er i større eller mindre grad samfunnsskapt. Vi vil ha et samfunn som har plass for alle. Alle er verdifulle og har noe å yte til fellesskapet.

RV vil ha offentlige støtteordninger som gir blinde/svaksynte og døve/hørselshemmede tilgang til og deltakelse i medier, kulturliv og samfunnet forøvrig.

RV arbeider for:

Kapittel 32. Homofile, lesbiske og bifile

Kjærlighet til samme kjønn er en del av det menneskelige mangfoldet. Lesbiske, homofile og bifile utfordrer det etablerte kjønnsrollemønstret, og har gjort sitt for å danne alternative samlivs- og boformer. Registrert partnerskap har sprengt rammene for den tradisjonelle kjernefamilien. RV mener det er en menneskerett å kunne leve som lesbisk, homofil eller bifil uten å bli forfulgt, mobbet eller undertrykt på annen måte.

Til tross for framgang i kampen for rettigheter, finnes det fremdeles fordommer mot lesbiske, homofile og bifile. For mange homofile, lesbiske og bifile fører dette til at de velger å skjule sin seksuelle identitet, i frykt for å bli avslørt og utstøtt. Dette er et stort helseproblem. Skole og arbeidsliv vil være viktige arenaer for å spre informasjon og kunnskap slik at lesbiske, homofile og bifile kan leve trygt og åpent.

Homo-organisasjonene er den viktigste kraften i kampen mot undertrykking og fordommer. RV støtter dette arbeidet, men vil understreke at kampen mot undertrykkelse av homofile, lesbiske og bifile er en kamp for alle uansett legning.

RV arbeider for:

Kapittel 33. Redusert kriminalitet

Tradisjonell kriminalitet må reduseres ved å fjerne årsakene til den. Arbeidsløshet, mangel på utdanningsplasser, sentralisering, økonomiske og sosiale problem, spredning av porno og annen kvinneundertrykkende ideologi er viktige årsaker til kriminaliteten. RV arbeider for et samfunn der disse årsakene er fjernet, og slåss i dag for å redusere dem så mye som mulig.

Forebyggende

Barn og unge har krav på gode og trygge oppvekstvilkår. Det offentlige har et ansvar for å sikre folk bolig, skolegang, jobb og ei lønn å leve av. Forebyggende arbeid er det viktigste i vår kriminalpolitikk. Ungdomsklubber, musikkskoler, idrettslag, motorklubber og andre frivillige foreninger er viktige i forebyggende arbeid. Derfor arbeider RV for bedre muligheter til slik aktivitet. RV er for å styrke barnevernet og bygge ut oppsøkende arbeid blant ungdom for å fange opp og gi hjelp til barn og ungdom før de får utviklet seg kriminelt. Folk må arbeide for samhold, tette sosiale nettverk og gjensidig ansvar og solidaritet. Dette er det beste middelet mot at mennesker blir kriminelle.

RV arbeider for:

Klasser og kriminalitet

Det er bra når folk tør å bry seg på en positiv måte når noen har problemer som kan føre dem ut i kriminalitet. Det er viktig å ta hensyn til rettssansen hos folk, og jobbe mot at noen skal ha fordeler av å snyte eller utnytte andre. Det er viktig å sette inn ressurser mot økonomiske hvit-snippsforbrytelser, organisert mafiavirksomhet, de store bakmennene i narkotikaomsetningen og den illegale sprithandelen, mot miljøkriminalitet, voldtekt, incest, barne- og kvinnemishandling og grove voldsforbrytelser.

Politivesenet og rettsapparatet har et klart klassestempel. Kriminaliteten til borgerskapet med økonomisk svindel, farlig arbeidsmiljø, angrep på demokratiske rettigheter og trakassering av arbeidere, blir bare i liten grad rammet av loven. Og slike lovbrudd blir ikke prioritert av politi og rettsvesen. Lovverket og politiet sitt arbeid er rettet inn mot kriminaliteten fra "filleproletariatet" og den politiske og økonomiske kampen til arbeiderklassen og folket.

Alternativ soning

En restriktiv kriminalpolitikk med sterk bruk av fengselsstraffer reduserer ikke tradisjonell kriminalitet. Negativ læring inne i fengslene, vanskeligheter med jobb, bolig og nye venner etter løslatingen sementerer kriminelle mønstre. RV er for å bygge ut flere alternativ til fengsel, alternativ som kan hjelpe de dømte til et ikke-kriminelt liv. Slike alternativ er f.eks. behandlingsinstitusjoner for rusgiftmisbrukere, arbeidstrenings- og opplæringsprosjekt kombinert med åpne anstalter og meldeplikt.

RV arbeider for:

Fri rettshjelp

Fritt forsvarervalg er en viktig rettssikkerhetsordning. RV vil at dette skal gjelde alle som det blir tatt ut siktelse eller tiltale mot. Ordninga med fri rettshjelp utenom straffesaker, bør utvides til å dekke flere saksfelt samtidig som inntektsgrensene må heves kraftig.

RV arbeider for:

Kapittel 34. Alkohol- og narkotikabruk svekker samholdet og solidaritet

RV er for en restriktiv alkoholpolitikk og mot alle tiltak som legaliserer narkotiske stoffer som i dag er ulovlige.

Vi har felles interesser for å få bukt med alkohol- og narkotikaproblemer og at bruken av rusmidler blir redusert. En arbeiderklasse der mange er svekket på grunn av rusmiddelbruk står også svakere i kampen om samfunnsmakta. RV er for at alle rusmisbrukere skal ha rett til et verdig liv, det vil si: bolig, jobb, økonomisk støtte og helse tilbud.

RV arbeider for: