Kystpartiets program for SOGN OG FJORDANE

2003

Kystpartiets program for SOGN OG FJORDANE

HVA ER SOGN & FJORDANE UTEN DISTRIKTENE!

Kystpartiet Sogn og Fjordane er i mot kommunesammenslåinger.

Samfunnsøkonomisk og menneskelige hensyn og til det beste for alle innbyggere i Sogn og Fjordane, gjør at vi er imot kommunesammenslåinger. Kommune og fylkesstruktur skal opprettholdes.

Vi vil verne om kristne, demokratiske og økologiske grunnverdier.

Vi vil verne om familien, lokalsamfunnet og nasjonen som de viktigste rammer for enkeltmenneskets trygghet og utvikling. Vi vil arbeide for stabile samfunnsforhold ved å gi folk arbeid, medbestemmelse og et godt miljø der de bor og har sine nettverk.

Vi vil verne enkeltmennesket mot overgrep både fra offentlige og private makt -konsentrasjoner.

NÆRINGSLIV.

Kystpartiet vil motvirke at næringsliv bygget på nasjonale fornybare ressurser selges ut av landet og Kommunen. I møte med den globale utvikling er det viktig at ressursgrunnlaget for fremtidig verdiskapning forblir under norsk kontroll.

Lokalt eierskap er en styrke og i storbedrifter i Høyanger, Årdal, Svelgen og der store konserner er inne med eierskap, skal de overføres til eierskap som prioriterer lokalsamfunnene, og være grunnleggende for at det kan utvikles et godt samarbeid mellom næringsliv og lokalsamfunn.

Fiskeindustribedrifter skal legge vekt på større videreforedling i fylket.

Gjennom skattepolitiske virkemidler vil Kystpartiet Sogn og Fjordane stimulere til langsiktig privat eierskap og bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.

Gjennom skattefradrag for investeringer i lokale samfunnsprosjekter vil Kystpartiet stimulere til økt samhandling mellom lokalmiljø og næringsliv.

Kystpartiet vil arbeide for at bedriftsbeskatningen skal tilfalle kommunene der produksjonen foregår.

Det må bli enklere å etablere nye næringer. Ny næringsutvikling hemmes ved et overdrevent skjemavelde og urimelige gebyrer og avgifter. Det skal ikke koste enkeltpersoner og etablere egne bedrifter, og ingenlunde over kr. 1 000.-

Kystpartiet vil legge til rette for at primærnæringene skal få best mulige rammevilkår med større fortjeneste for dem som gjennom sitt arbeide skaper verdiene.

Verdien av ren norsk matproduksjon må i større grad tilfalle produsenten, ikke omsetnings - leddene slik det er nå.

Det skal skaffes frem nye næringer som skaper vekst i kommunene.

Med dagens IT- løsninger og muligheter er det kostnadseffektivt å desentralisere offentlige arbeidsplasser i betydelig større grad enn tilfellet er i dag. Bredbånd og fiberoptisk kommunikasjon må få større plass i vår utvikling.

FISKERI OG HAVBRUK.

Fiskeri og havbruk er landets nest største eksportnæring, og er bortsett fra petroleums -virksomheten, netto største verdiskaper i Norge. Bærekraftig høsting og produksjon av fornybare ressurser som fisk, skalldyr og sjøpattedyr, ved siden av havbruk, skal fortsatt være grunnlaget for næringslivet på kysten.

Retten til fisken skal være hos det folket som bor ved ressursene, og eierskapet i fiskerinæringen må være mest mulig lokalt.

Det skjer en rask utvikling innen bioteknologi, havbeite og oppdrett som gjør at havbruk er en av de næringer vi stiller store forventninger til.

Egnede havner er en forutsetning for at vi kan videreføre våre tradisjoner for sjøveis transport og effektiv utskipning av de varer og tjenester som vi produserer på kysten.

Skipsverft er nøkkelbedrifter i mange lokalsamfunn langs kysten. Norsk verftsindustri holder et høyt kompetansenivå og det må være et mål at denne industrien fortsatt forblir konkurransedyktig.

Kystpartiet Sogn Og Fjordane vi legge stor vekt på å gjenskape arbeidsplassene i skipsindustrien i Sogn og Fjordane. Staten må gå inn med styring av ordrer og stimuleringer for fiskeindustrien.

Etablering og utvikling av små og mellomstore bedrifter er nøkkelen til økt sysselsetting og livskvalitet for folk. Spesielt gjelder dette de bedrifter som skaper kvinnearbeidsplasser.

Havbruk med dyrking av skjell og andre norske fiskearter skal økes, til nytte for distriktene, mat fra Norge skal bli vår satsingsartikkel på eksportmarkedet.

Eksport av hav og fiskeprodukter skal stimuleres, for de store markeder i Østen og USA.

Fiskeindustrien skal foredle mest mulig i Norge, så tollsatser på ferdig foredlet produkter skal reduseres.

I Sogn og Fjordane vil vi ha økt kompetanse innen næringsutvikling og øke kunnskapen for et større engasjement for framtidig næringsutvikling.

Kommunenes oppgaver er å prioritere arbeidsplasser i utkantsoner for på denne måten og utnytte infrastrukturen i våre bygder og skape arbeidsplasser der det er bosetning og skolebygg fra før. Vi må erstatte arbeidsplasser som blir rasjonalisert vekk og nedlagt.

LANDBRUK/ SKOGBRUK.

På øyene og i kyst- og fjordstrøk er kombinasjonsdrift ofte det beste middel for fortsatt bosetting, og småskala landbruk må kunne drives i kombinasjon med annen næring.

Det er derfor viktig for næringsutvikling at alle kommuner legger forholdene til rette for nisjeproduksjon, og også her skal næring og nyetableringer gis økt støtte.

Hjorteviltforvaltning skal bestemmes av rettighetshaverne i det enkelte jaktvald, det ut i fra at det offentlige, verken stat eller kommuner har maktet å styre hjorteforvaltingen.

Hjemlig produksjon av ren og trygg mat må i sterkere grad enn før oppfattes som et konkurransefortrinn.

Ren mat til en forurenset verden skal føre Norsk landbruk fram til å bli en voksende næring i Sogn og Fjordane. Som tidligere nevnt er nisjeproduksjon et stikkord.

Det må også skje økt videreforedling og verdiskapning i skogbruket.

INDUSTRI OG BERGVERK.

Vi vil gå inn for ei økologisk utbygging av vannkraft i Sogn og Fjordane, bl.a. Østerbø og Mjølsvikvassdraget.

Økologiske kraftstasjonen må komme på Østerbø i Ikjefjorden for å få stabil vannførsel i elva.

I Førde i Bjordal må vannet tilbakeføres i vassdraget, ved økologiske kraftstasjoner.

Veiutbedring på veien Søreide - Østerbø og veg fra Østerbødalen til dammen på Stølsvatnet skal skje i forbindelse med kraftutbyggingen. (Er også under samferdselsprogrammet.) Annen vannkraft utbygging utredes om den kan gjøres ut fra økologisk utbygging

Industri utbygges og planlegges så utvunnet kraft kan nyttes til arbeidsplasser i Sogn og Fjordane.

Hjørnesteinsbedrifter som aluminiumsindustrien, skipsverft, fiskeoppdrett og videreutvikling av råstoffene i fylket, skal opprettholdes, og Statens oljefond skal gjøres i stand til å gå inn i nasjonale industri og utviklingsprosjekter.

Fylket skal være brobygger og pådriver til at arbeidsplasser ikke skal forsvinne ut av fylket.

Kraftutbygging ved utnyttelse av naturgass, vindkraft, og havets tidevann, samt biokraft, skal i hovedsak legges til Vestlandet, for utnyttelse og videreutvikling med sikte på eksport.

Med utgangspunkt i ren energi er Norge en stor aktør innen kraftkrevende industri. Få land i verden kan produsere metaller like miljøvennlig som Norge. Det er et mål at norsk kraftkrevende industri fortsatt skal sikres krafttilgang, og de må sikres rammevilkår som gjør det mulig å videreføre disse industriene og etablere flere bedrifter som kan videreforedle produktene. Da må avgiftsnivået ned for å sikre konkurransedyktigheten. Norge er rik på energi, men økende kraftbehov gjør at vi må disponere energien mer rasjonelt. Hvis den kraftkrevende industri skal ha sikker tilgang til elektrisk kraft, må energi til oppvarming hentes fra andre kilder som for eksempel naturgass. En omlegging av energibruken som sikrer at både private og næringslivet får dekket sine behov, er derfor nødvendig. Kystpartiet mener at det skal være lik kraftpris for hele industrien. Kystpartiet går inn for at drivverdige mineralforekomster må utnyttes, dog med minst mulig skadeinngrep i omgivelsene. Selskaper som får konsesjon til gruvedrift skal samtidig ha et fullstendig ansvar for at området de driver i ikke skal påføres større varige inngrep enn nødvendig. Oppryddingsansvar og forskjønning etter at driften opphører, skal tilligge selskapene og ikke skyves over på samfunnet. Grunneiernes og beitebrukernes rettigheter i vassdrags-, mineral-, og beiteloven må styrkes.

REISELIV.

Reiseliv skal være ei økt næringssatsing i Sogn og Fjordane.

Kommuner som ikke allerede er etablert innenfor turisme, skal få hjelp til etablering av nisjehoteller, som Stølshoteller, Fiskehoteller, Padlehoteller, Gardshoteller o.s.v.

Stadig mer fritid og økt reiseaktivitet for folk i store deler av verden, gir vår reiselivsnæring større vekstmuligheter.

Kysten, fjorder, fjell og fossefall med sine spennende landskapskulisser gir store muligheter for å utvikle flere helårige arbeidsplasser.

Reiselivsnæringen må ha forutsigbare økonomiske rammevilkår slik at de varierende virksomheter med sine lokaliteter kan tilpasse seg regelverket.

Felles markedsføring av Sogn og Fjordanes reiseliv skal gjennomføres til alle kommuners beste.

De enkeltes kommuners særegenheter skal fremheves i hver enkelt kommune for å fremheve vår særegenhet.

SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKK

Det skal lønne seg å arbeide og investere i egen bedrift og øvrig næringsliv.

Partiet vil arbeide for lavere skatter og avgifter for å gi bedriftene mulighet til å øke egenkapitalen, og derved trygge sysselsettingen. Råderett over egen inntekt gir valgfrihet og fremmer investeringer i produktiv virksomhet. Partiet går inn for at bedrifter i distriktene skal kunne styrke egenkapitalen ved at vi gjeninnfører skattemessige fordeler med fondsavsetninger. Delingsmodellen må endres. Det skal lønne seg å arbeide i egen bedrift. Skattetrykket på både næringslivet og enkeltpersoner er for høyt i Norge. Partiet vil arbeide for at småbedrifter og industri får lavere arbeidsgiveravgift, lavere skatt i en begrenset tidsperiode ved nyetablering og lavere merverdiavgift.

Partiet vil redusere arbeidsgiveravgiften sterkt i alle soner.

Kystpartiet vil arbeide for et enklere og mer rettferdig skattesystem. Taket for toppskatt må heves til godt over gjennomsnittlig lønnsnivå, og skattefradraget på lav inntekt må være stort nok til at heldags arbeid gir mulighet til å leve av egen arbeidsinntekt. Ved å redusere skatte- og avgiftsnivået kan staten bidra til en fornuftig lønnspolitikk som ikke virker inflasjonsdrivende.

Partiet vil fortsette sin intense kamp for reduksjon på avgifter på drivstoff siden dette rammer enkeltmennesker og bedrifter i distriktene hardt, og gir bedrifter i distriktene en ekstra konkurranseulempe i forhold til bedrifter som ligger i mer sentrale strøk. Partiet går også inn for en refusjonsordning for drivstoffavgift i områder uten kollektivtrafikktilbud.

HELSE OG SOSIALPOLITIKK

Staten må ta ansvar for landets helsetjeneste på en helt annen måte. Distriktssykehusene skal ikke nedlegges men heller oppbemannes, slik at vi kan få legehjelp i nærheten av hjemmet.

Sjukeheim skal ligge der befolkningen er, og vi skal få lov å bli gamle med egen familie.

Legedekningen i utkantsstrøk skal forbedres med egne konsultasjonsdager som før.

Partiet skal arbeide for økt livskvalitet og trivsel. Staten bør investere langsiktig i disse målene. Det er viktig at også lokalt initiativ og engasjement hos privatpersoner og næringsliv stimuleres til å delta aktivt i utviklingen av et samfunn som fremmer bedre livskvalitet og trivsel i nærmiljøet. Dette bidrar til at kostnadene på helse- og sosialbudsjettet reduseres.

Norge er et variert land, geografisk og klimatisk. Kystpartiet vil arbeide for at det opprettholdes fullverdige lokalsykehus med tilfredsstillende akuttilbud og fødeavdeling der slike sykehus er i drift i dag.

Statlig overtagelse av sykehusene skal ikke medføre at distriktene får et dårligere tilbud enn de har i dag. Lokalbefolkningen skal føle seg trygg på at de får den hjelp de trenger når de trenger den, uansett bosted, vær og føreforhold.

Kystpartiet anser vanlig tannbehandling som nødvendig helsehjelp, og vil arbeide for at kostnader til sykdom i munnhulen og ordinær tannlegebehandling fases inn under Folketrygdens ansvarsområde. Kystpartiet vil aktivt arbeide for at dette skal bli et prøveprosjekt i Norge.

PSYKIATRI.

Psykiatrisk avdelig på Kyrkjebø skal opprettholdes som avdeling, og overføring og nedleggelse skal motarbeides. Anlegget skal tvert i mot oppgraderes og gi plass for flere pasienter og arbeidsplasser. Det er derfor viktig at flest mulig av kommunene skal kunne gi tilbud til sine psykiatriske innbyggere.

Psykiatriske pasienter skal ha samme behandlingsgaranti som somatiske pasienter. For å oppnå dette, må det psykiatriske tilbud bygges ut over hele landet i tråd med vedtatt langtidsplan. Det forebyggende arbeid blant barn og unge må styrkes gjennom økt satsing på frivillige organisasjoner, skolehelsetjeneste og PP-tjenester i kommunene, samt utbygging av ungdomspsykiatrien.

Det må stimuleres til samhandling mellom de ulike instanser som har med barne- og ungdomsarbeid å gjøre. Partiet vil følge opp at denne utviklingen fortsetter.

ELDREOMSORG

Eldre i alle kommuner skal gies muligheter til å bli gamle på sitt hjemsted og kommunene skal legge forholdene til rette for at dette skal skje.

Eldre, friske mennesker skal få anledning til å bo hjemme så lenge som mulig.

Friske eldre med arbeidslyst og arbeidsevne skal ikke tvinges til pensjonering med utgangspunkt i oppnådd alder. Kystpartiet mener den øvre aldersgrense for aktiv arbeidsdeltagelse bør oppheves. Etter oppnådd ordinær pensjonsalder må pensjonen utbetales uavkortet, uavhengig av annen inntekt. En tilrettelagt omsorgsbolig kan være et tilbud til relativt "friske" eldre uten annen tjenestegaranti enn det den ambulerende hjemmetjenesten kan gi. Omsorgsboliger kan også være en alternativ arena til sykehjemmet. Frem til i dag har trygghet gjerne vært knyttet til sykehjemsplass, men etter hvert har det skjedd en dreining mot at omsorgsboliger kan være fullverdige alternativer til sykehjemmet. Dette betinger at hjemmetjenesten er tilgjengelig døgnet rundt og at det ikke er noen begrensning i omfanget av tildeling av slike tjenester. Sykehjemmet bør være en aktiv behandlings- og rehabiliteringsenhet.

Institusjoner er sjelden betraktet som en verdig boform, men er for mange en nødvendighet for å ivareta behovet for heldøgns omsorg og pleie i livets siste fase. Dagens utbygging av enerom i sykehjem må fortsette til behovet for dem som ikke kan bo utenfor institusjon er dekket. I dag har de fleste grupper fått rett til egen bolig uavhengig av grad av funksjonshemming.

Partiet ser økt mobilitet for funksjonshemmede som en selvfølgelig rett og som betinger en styrking av kommunenes økonomi. Partiet vil arbeide for at også eldre med omfattende behov for pleie og omsorg får rett til egen bolig dersom de ønsker det. Tilbudet til eldre skal være brukervennlig og fleksibelt slik at enhver kan få et tilrettelagt tilbud etter eget ønske og behov. Bostøtte og gunstige låneordninger skal gi alle som ønsker det mulighet til å kjøpe eller leie seg inn i omsorgsbolig / bokollektiv. Eldre mennesker, med sin livserfaring, er ofte en ressurs for nærmiljøet. Dette bør i større grad benyttes gjennom et organisert samarbeid med skoler og øvrig foreningsliv i nærmiljøet. Med økende antall eldre med komplekse diagnoser, må innsatsen for geriatrisk spesialisering innen lege- og sykepleierutdanningen økes.

SOSIALTJENESTEN

Sosialhjelp skal være et sikkerhetsnett til hjelp for personer som for kortere perioder kommer i en vanskelig livssituasjon, og etaten skal være hjelpeinstans for dem som gjennom økonomisk rådgivning kan få langsiktig hjelp for bedre å klare sine økonomiske forpliktelser.

FAMILIE- OG BARNEPOLITIKK

Partiet vil tilrettelegge for flergenerasjoners bomiljø med hovedvekt på livskvalitet og trivsel. Som et viktig ledd i å styrke familiens rammebetingelser vil partiet arbeide for gunstige finansieringsordninger for flergenerasjonsboliger. Barna er det mest sentrale i familien. Fortsatt er det slik at foreldrene er barnas forbilder. Gjennom en naturlig og sunn oppdragelse legges grunnlaget for normer og verdier som sterkere enn noe annet styrer barnas videre liv. Barns trygghet og utvikling er også avhengig av at familieøkonomien er god nok til at mor og far klarer sine forpliktelser.

Mange ekteskap og samboerskap har havarert som følge av anstrengt økonomi og de problemer dette har medført for hele familien. Partiet vil med sin politikk motvirke disse truslene mot familien.

Partiet vil arbeide for omsorgslønn som står i forhold til den innsatsen familien yter overfor pleietrengende familiemedlemmer. Partiet går inn for at kontantstøtten videreføres. Familiene skal få lettere tilgang på hjelp i forbindelse med familierådgivning og økonomisk rådgivning.

BOLIGPOLITIKK.

Det skal legges an til økt boligbygging i utkantskommuner og i utkantene i kommunene.

Bygging i strandsonen skal reguleres av de enkelte kommuner og skal ikke reguleres av nasjonal rådgivning.

Eksisterende plan- og bygningslov virker dempende for boligbygging.

Kystpartiet vil arbeide for at nevnte lov blir endret slik at boligsøkende raskere kan bygge sine hjem. I de aller fleste kommuner er arealer lagt ut for boligbygging. Likevel opplever de fleste, som i stor grad er førstegangsbyggere, en unødig lang saksbehandlingstid. Kommuner som sliter med synkende befolkningstall er særlig interessert i at nybyggingen blir minst mulig hindret.

Partiet er sterkt kritisk til at stadig flere kommuner oppretter kommunale eiendomsselskaper som pålegges å drive med overskudd, og som derfor fastsetter en utleiepris som ekskluderer de svakeste fra boligmarkedet. Partiet vil arbeide for en sosial boligbygging som sikrer subsidierte leiligheter for mennesker med lav inntekt.

UNGDOMSPOLITIKK

Ungdom tar stadig lengre og høyere utdanning for å skaffe seg et fremtidig trygt arbeid. Dette medfører store låneopptak i blant annet Statens Lånekasse og utgjør en betydelig økonomisk belastning for yngre mennesker i etableringsfasen.

Partiet er imot at staten skal "tjene" på de utdanningssøkende. Dermed går partiet inn for at renten på studielån ikke overstiger prisstigningen. I tillegg vil vi arbeide for at det skal gis økte rammer for stipend og at stipendandelen økes betraktelig.

Partiet går inn for at studenter kan ha en arbeidsinntekt på inntil kr 5 000,- skattefritt pr måned.

UTDANNING

Skal Norge ha en god skole, trenger vi dyktige og kunnskapsrike lærere.

Grunnskolen: Alle barn skal ha rett til skolegang i sitt nærmiljø. Timetallet i grunnskolen må økes. Barn som over tid sliter med lærevansker, utvikler et negativt selvbilde, mister skolemotivasjonen, mister troen på egen læringsevne og utvikler sperrer mot kunnskapstilegning. Styrket innsats mot de yngste elevene kan bidra til å motvirke problemer oppover i klassene, og derved hjelpe flere til å få større utbytte av skolegangen. Elever som ikke har utbytte av integrering i vanlig klasse, bør få alternativt undervisningstilbud. Hvordan dette tilbudet skal organiseres, avhenger av hvilke forhold som er bakgrunn for at integrering i vanlig klasse ikke er til elevens beste. Alternative undervisningstilbud må utvikles i samarbeid mellom skolen og foreldrene, og være målrettet mot å gi eleven en mer meningsfylt og utbytterik skolegang..

Tidlig skolestart innebærer at modningsnivået i 1.klasse er veldig ulikt. Dersom alle skal ha utbytte av sitt første skoleår er det viktig at undervisningen er tilstrekkelig differensiert.

Videregående skole: Yrkesorientert opplæring må være et reelt utdanningstilbud også for dem som ikke har ambisjoner om videre utdanning på universitets- og høgskolenivå. Derfor må teorikravet senkes og den yrkesfaglige delen styrkes.

Det må imidlertid også tilrettelegges for modul- og IT basert utdanningstilbud for voksne mennesker som må oppgradere formell kompetanse mens de er i arbeid.

KULTUR.

Kultur og miljø er viktig for livskvaliteten. Økt livskvalitet gir mindre sykdom og problemer og er dermed lønnsom for hele samfunnet.

Det er et offentlig ansvar å bygge og holde vedlike flere inne og utendørs idrettsanlegg. Breddeidrett fremmer sosialt fellesskap og helse, og konkurranseidretten er et viktig element for å gi barn og unge inspirasjon til å yte sitt beste.

Kystpartiet skal aktivt påvirke at den Kristne formålsparagrafen blir overholdt i barnehager, grunnskoler og videregående skoler.

Kirker og bedehus med tilstøtende anlegg skal vedlikeholdes og holdes i god stand.

Det samme gjelder skoler og samfunnshus ute i bygdene.

Musikkskolene skal få økte bevilgninger og forholdene legges til rette for breiest mulig musikkundervisning.

Operatilbudet i Nordfjord skal gies økt prioritet, og bygging av operabåt, i størrelse av de nye hurtigrutene skal bli et av Sogn og Fjordanes kulturtilbud. Teaterbåten skal samarbeide med skuespillerundervisning i videregående skoler.

MILJØ

Konsekvenser av kraftutbygging skal vurderes og kraftutbygginger skal skje mest mulig økologisk, med den betydning at vannførsel ikke skal omlegges. Tidligere vannkraftutbygginger skal miljøanalyseres og om nødvendig skal vannet tilbakeføres til opprinnelig leie.

Rent miljø på hav og land er en forutsetning for helse, trivsel og verdiskapning. Gjennom nasjonalt og internasjonalt miljøarbeid de senere år har vi sett hvor viktig det er å finne den riktige balansen mellom bruk og vern av både miljø og naturressursene. Vi vil også motarbeide enhver form for miljøterrorisme. Nasjonale og internasjonale organisasjoner og sammenslutninger som øver vold mot mennesker og lovlige næringsaktiviteter, skal bekjempes på alle plan med lovlige midler.

Vannbasert energi er en fornybar ressurs som bør sikres nasjonalt eierskap også for kommende generasjoner.

Partiet mener at norsk eierskap til vannkraftanlegg må sikres gjennom konsesjonslovgivningen. Partiet mener at naturgassen i større grad må benyttes innenlands, både i transportsektoren som råstoff for ny næring og som energikilde i industrien og for alternativ oppvarming i offentlige og private bygg.

Eksisterende kraftverk skal ombygges til miljøkraftverk.

Alternativ energiutvikling skal prioriteres og spillvarme og tilrettelegging av alternativ kraft skal være en prioritert oppgave.

SAMFERDSEL.

Riksveger og fylkesveier i fylket er i så dårlig stand, og standarden har vært så dårlig forvalta, at fremtidig utbygging og rassikring ikke skal belastes fylkesbudsjettet, men finansieres av den Norske Stat i form av egne veifond.

Fylkesveien Hest _ Bjordal- Fylkesgrensen skal ombygges og gjøre rassikker.

Hovedoppgaven vår er å arbeide for at ferjesambandet og kommunikasjon fra kommunenes distrikter og inntil sentrum skal forbedres. I Høyanger skal stortingsproposisjon nr. 29 1965-66 oppfølges slik at bygdene på sørsida fjorden skal få kortest mulig avstand til kommunens sentrum. Det vil si ferdiggjøring av kommunereguleringsvegen Ikjefjord - Svartemyr - Høyanger kommunesenter, via Klevold.

Ombygging av veitraseen i Lavik må tilpasses til bygda Lavik`s beste og tjene næringsliv og innbyggere i Lavik.

Vegsambandet Ortenvik til Vik skal gjennomføres.

Dalsfjordsambandet skal ferdiggjøres og veien Askvoll - Førde skal opp prioriteres.

Fastlansdforbindelse fra fylkets øysamfunn skal utbygges.

Stamveien gjennom Sogn og Fjordane skal utbygges.

Gang og sykkelstier skal planlegges der kommunenes befolkning kan settes i fare for å bli skadet.

Særlig i distrikts-Norge opplever befolkning og næringsliv daglig hvor begrensende det er å ha uløste oppgaver innen samferdsel. Partiet vil derfor bidra til at konkurransekraften økes ved å øke de offentlige investeringer til samferdsel. Samfunnsøkonomisk lønnsomme samferdselsprosjekter må prioriteres før mindre lønnsomme prosjekter. Satsing på ulike former for oppdrett i fjordarmene kan, sammen med tilknyttet næringsvirksomhet, gjøre

investeringer i områder som i dag har svakt næringsgrunnlag mer lønnsomme enn det hittil har vært regnet med.

Partiet mener at dersom vårt bosettingsmønster skal opprettholdes, er det viktig at vi ikke bare har en kyststamvei, men også en indre stamvei.

Partiet vil prioritere midler til opprustning og utbygging av veinettet, herunder ras sikring. Igangsatte veiprosjekter ferdigstilles før nye veiprosjekter igangsettes.

Partiet mener det er en nasjonal skam at mange veiprosjekter ender i fjellveggen, sjøen eller i skogen.

- Alle ferger må bli gratis.

- Fylkesbaatane / Fjord 1 er en del av vegnettet vårt og kan ikke selges ut av fylket.

- Konsesjoner som konkurrerer med fylkets transporttjenester skal vurderes av private konsulentfirmaer.

- Omdisponering av fergetilskudd til finansiering av fastlandsforbindelser.

- Bompengeordninger må reduseres til et minimum.

- Rassikring og ombygging av rasfarlige veistrekninger har høyeste prioritet.

KRIMINAL OG JUSTIS.

Politi og lensmannsetat skal sterkt oppgraderes med det beste av data og kommunikasjon, for å hindre økt tilreisende kriminalitet.

Alle kommuner skal ha økt polititilbud. Vi vil at rettsvern og rettssikkerhet skal være en forutsetning for livsutfoldelse. Vi skal arbeide for at denne trygges ved å slå hardt ned på kriminalitet. Politiet må mer ut blant folk, slik at for eksempel fartsmålinger ikke behøves å utrettes av rein politibemanning, men benytte f. eks. vaktselskaper i samarbeid med politietat.

Samarbeid gjennom politi, biltilsyn, forsvar, vaktselskaper, trafikketat i kommuner og tollmyndigheter skal økes for å utnytte og styrke disse tjenester.

Det skal utredes behov for bygging av nye fengsler i fylket slik at straffbare handlinger fortere kan effektueres med fengselstraff. Fengselstraff skal i større grad utnytte de innsattes arbeidsevner til produktivt arbeid under soningen.

Det må bli skjerpet straffeutmålinger i forhold til forbrytelsenes alvorlighetsgrad, for å styrke folks rettsfølelse.

FYLKES- OG KOMMUNEØKONOMI

Den norske stat skal øke sitt økonomiske ansvar for utkantsfylker, vi kan ikke påta oss og opprettholde sikkerheten for helse, eldre, skolegang og samferdsel.

Kystpartiet vil at bedriftsbeskatningen skal tilfalle den kommune hvor bedriften ligger.

Kystpartiet vil arbeide for at staten der de kommer med nye kostnadskrevende oppgaver til kommunene, skal kompensere dette fult ut. Slik som det er nå, pålegger staten kommunene oppgaver, men den økonomiske delen blir redusert slik at kommunene må bruke av de midler som skulle vært brukt til og investere i fremtiden. Partiet vil kreve at en større del av verdiskapingen skal forbli i distriktene slik at kommunene kan løse de lovpålagte oppgavene samtidig som man kan legge til rette for kommunens innbyggere og kommunens næringsliv. Dette som en motvekt mot den pågående sentralisering. Kommunenes skattøre reduseres år for år.

Kystpartiet skal arbeide for at kommunenes andel av skattøre skal økes for på denne måten å styrke fylkes- og kommuneøkonomien.

Kystpartiet vil motarbeide at eventuell betaling for oppdrettskonsesjon skal tilfalle staten.

Kystpartiet tar folket på alvor.

Den Norske Stat skal vise ansvar og ta distriktsfylkene på alvor.