Tynset Høyres program for kommunestyreperioden 2003-2007

Tynset Høyres program for kommunestyreperioden 2003-2007

Fra Høyres formålsparagraf:

Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

Høyres prinsipprogram

Personlig ansvar omfatter ikke bare det å skape noe for seg selv og sine nærmeste, men også initiativet til å løse oppgaver i lokale fellesskap. Kulturlivet, det frivillige barne- og ungdomsarbeidet, dugnadene og den offentlige debatt som danner normer i samfunnet er eksempler på aktivitet som ikke kommer i stand uten at noen kjenner personlig ansvar og tar personlig initiativ. Men også på disse områdene kan det private initiativ bli kvalt av offentlig engasjement.

Høyre mener at politikken kan ha mye å si for troen på fremtiden og troen på egne evner til å takle utfordringer. Dette gjelder både lokalpolitikken og rikspolitikken. Høyre har et optimistisk fremtidssyn og tar utgangspunkt i at folk ønsker å ta ansvar selv. Høyre legger derfor vekt på at den enkelte skal kunne ha tillit til at myndighetene ikke vil motarbeide trangen til å finne løsninger og muligheter for seg selv og sitt nærmiljø.

Prinsipper

Samfunnet omkring oss er i rask forandring, og vi må stadig forandre oss for å følge med i tiden. Samtidig må vi ta utgangspunkt i det samfunnet vi har, og bevare og videreutvikle det beste, det mest verdifulle i dagens Norge. Høyre er et konservativt parti og for oss er begrepet "Forandre for å bevare" sentralt.

Høyre ønsker en stor grad av personlig frihet. Vi vil at hver enkelt skal kunne bestemme mest mulig over sitt eget liv og sin egen hverdag. Men vi ønsker en frihet under ansvar. Høyre vil ikke la friheten gå på bekostning av andre menneskers frihet og mulighet til utfoldelse.

Vi har tro på at mennesker som gis mulighet til det, velger å ta ansvar for seg selv og vil vise omsorg for andre. Friheten skal gjelde alle. Derfor er det viktig at du skal føle trygghet i hverdagen. Trygghet for at samfunnet stiller opp den dagen du ikke klarer deg ved egen hjelp. Det er en forutsetning for at vi skal ha mulighet og mot til å satse. Oppgaven blir derfor å oppmuntre det positive i menneskene. Vi må gi folk mulighet til å utfolde seg og anledning til å utnytte de ressursene de har, samtidig som vi må hindre overgrep og maktmisbruk. Vi ønsker ikke kreftenes frie spill - heller ikke offentlig styring av alt. Vi vil ha en balanse mellom frihet og trygghet. Det er Høyres kjennetegn.

Nærhetsprinsippet

Høyre legger et nærhetsprinsipp til grunn for sin politikk. Beslutninger skal ikke tas på et høyere nivå enn nødvendig. Der det er mulig skal avgjørelsen overlates til enkeltmennesket, familien, bedriften eller lokalsamfunnet.

Nærhetsprinsippet betyr:

Nærhetsprinsippet og innbyggeren

I praksis betyr nærhetsprinsippet at innbyggere selv bør kunne ta flere avgjørelser, for eksempel om bruken av egne inntekter -- til offentlige eller private tjenester, til bolig eller kultur, til egen alderdom og om hvem de vil motta nødvendige tjenester fra.

Nærhetsprinsippet betyr at lokalsamfunnet skal kunne velge sin egen kurs når det gjelder:

Høyres kommunepolitikere ber om større lokal frihet, ikke flere øremerkede bevilgninger. Med lavere statlige styringsambisjoner og færre regler kan kommunene bruke sine inntekter bedre og bidra til mer velferd for dem som bor i kommunen.

Politikk for lokal valgfrihet

Målet om at kommunen selv skal kunne velge hvordan det løser sine oppgaver gir en klar retning for Høyres politikk:

Kommunen må stimuleres til å være effektive, også ved at de selv vurderer sine grenser og sitt samarbeid med omkringliggende kommuner. Overføringsordningene skal ikke ha som oppgave å sementere dagens kommunestruktur.

Kommunen skal selv bestemme over en vesentlig del av skatteinntektene fra lokale husholdninger og bedrifter.

Vi skal fritt kunne velge om skattesatsen eller avgiftene skal være lavere enn lovens maksimale sats, og staten skal ikke ha anledning til å straffe kommunen om vi gjør dette.

Staten skal avvikle flest mulig øremerkede tilskudd til kommunene, og heller la kommunene bestemme over mer av sine egne inntekter. Offentlige "spleiselag" er blitt en metode staten bruker i for mange saker for å tildele kommuner delansvar for statlige oppgaver. Bruk av "tvungne spleiselag" skal unngås så langt mulig. En offentlig oppgave bør helst være enten et statlig eller et kommunalt ansvar, slik at innbyggerne kan være kjent med hvilken offentlig myndighet de skal holde ansvarlig.

Staten skal ikke ha anledning til å pålegge kommunene en ny, kostnadskrevende ordning uten å klarlegge virkningene, og deretter gi en rimelig økonomisk kompensasjon eller fjerne en gammel ordning som står for tilsvarende kostnader.

Ansvaret for tjenester og forvaltningsavgjørelser skal gis en klarere plassering, slik at befolkningen kan vite hvem det er som har bestemt.

Kommunene skal først og fremst representere løsninger på lokale utfordringer, ikke være redskaper for statlig politikk.

Det frie og trygge lokalsamfunn

Den politiske debatt preges ofte av "store tanker" som reiser forventninger og kommer i konflikt med målet om lokal handlefrihet. Kommunens innbyggerne selv, og de ulike organiserte interesser, har også ønsker som ikke alltid kan innfris. I møtet med de forventninger som reises, vil det ofte være mer realt å slå fast at "kommunen ikke kan fikse alt," enn å late som om kommunene er i stand til å holde alle løftene som blant andre statsråder og stortingsflertall har gitt. Vi er tjent med en kommune som først og fremst klargjør sitt ansvar, løser sine oppgaver på en ubyråkratisk måte og sprer positive holdninger til initiativ og toleranse. Fellesskap i familie og nærmiljø er viktige forutsetninger for trygghet og sikkerhet. Foreldre må ha rett og mulighet til å velge omsorgsløsninger for egne barn. Pleietrengende og funksjonshemmede må ha rett til å velge bo- og omsorgsløsninger ut fra egne behov.

Kommunen skal ikke være alt for alle, men den skal være der for dem som trenger den mest. Økende mobilitet og svakere sosiale nettverk kan skape voksende press på kommunale tjenester. Misbruk av rusmidler skaper nye behov for kommunale bo- og omsorgstilbud og behandlingsplasser hvor rusfrihet og selvhjulpenhet skal være målet.

En generell usikkerhet omkring grunnleggende normer om rett og galt har stor betydning for kriminalitetsutviklingen. Høyre understreker det selvstendige ansvaret enhver har for sine handlinger, og at hjem, skole og myndigheter må stå sammen om å formidle normer og verdier til barn og ungdom. En bred ansvars- og verdimobilisering er nødvendig i det langsiktige arbeidet med å forebygge kriminalitet, samtidig som det må drives forebyggende arbeid av mer kortsiktig karakter.

Bruk av konkurranse og kvalitetsmål er viktige verktøy for å sikre effektivitet og brukerorientering i det offentlig finansierte tjenestetilbudet. Det må være rom for private løsninger og både idéelle organisasjoner og private utøvere må kunne utføre velferdsoppgaver på vegne av kommunen hvis de kan gjøre dette bedre enn kommunen.

Retten til velge

Høyres utgangspunkt er at samfunnet skal gi den enkelte stor valgfrihet, blant annet med hensyn til bruk av egen tid og egne ressurser. Høyre legger dessuten vekt på at innbyggerne har frihet til å velge også som brukere av de tjenestene som det offentlige har ansvar for.

Målet om valgfrihet for den enkelte gir en klar retning for Høyre i lokalpolitikken:

Det må settes grenser for den samlede aktivitet og ressursbruk i offentlig virksomhet, herunder kommunene, fordi virksomheten betales ved skatter og avgifter som begrenser innbyggernes direkte frihet til å velge hvordan de vil bruke sine egne ressurser.

Den offentlige innsatsen skal brukes i forståelse med ønskene til dem de er ment for. Høyre vil arbeide videre for reformer der de offentlige pengene følger brukeren til den tjenesten han eller hun har valgt. Foreldre skal ha rett til å velge skole for sine barn der det er mulig, pasienter skal ha rett til å velge lege og behandlingssted og eldre skal ha rett til å velge innenfor pleie- og rehabiliteringstjenestene.

Kommunale tilbud skal oftere enn i dag gis i konkurranse med private tilbud, med sikte på at konkurransen kan gi bedre kvalitet, større mangfold og bedre bruk av ressursene. Konkurransen skal da skje på like vilkår.

Kommunen skal generelt utvise varsomhet med å komme med nye tilbud som vil kunne utkonkurrere gode private tilbud, fordi resultatet da kan bli mindre mangfold og mindre frivillig engasjement.

Høyre mener ordninger som har sosiale siktemål bør innrettes slik at de ikke tar bort lønnsomheten ved å jobbe og skaffe seg egne inntekter.

Retten til å eie

Eiendomsrett skaper forutsigbarhet og trygghet og er en viktig motivasjon for å ta vare på både materielle og ikke-materielle verdier. Eiendomsrett innebærer en råderett på eget område og et vern mot inngrep fra myndighetene og andre utenforstående krefter. Derfor er et sterkere vern om eiendomsretten en viktig del av en konservativ politikk for kontinuitet, spredning av makt og personlig initiativ og ansvar. Risiko for uforutsigbare inngrep i retten til å disponere eiendom hemmer viljen til å investere og skape og ta vare verdier. Dette problemet forsterkes dersom de mulighetene som tapes ved offentlige inngrep ikke erstattes. Fellesskapet kan ha sterke interesser i hvordan eiendom brukes. I enkelte tilfeller er disse interessene så viktige at de må overordnes hensynet til den uinnskrenkede eiendomsrett. Dette gjelder goder som har høy verdi for fellesskapet, men som ikke blir gjort tilgjengelig uten at fellesskapet går sammen om å skape dem eller ta vare på dem. Høyres utgangspunkt er at fellesskapet skal ha rett til å fremme slike fellesgoder, men at dette skal gjøres på en slik måte at den som må avstå grunn, eller akseptere at verdien av sin eiendom nedsettes som følge av fellesskapets myndighetsbruk, skal ha full erstatning for sitt tap. Høyre mener kommunene skal være varsomme med å svekke eiers råderett gjennom bruk av forkjøpsrett, ekspropriasjon og regulering dersom det ikke foreligger meget sterke samfunnsmessige interesser som ikke kan ivaretas på andre og bedre måter. Etter Høyres syn bør eiendomsretten vernes bedre gjennom lovverket. Dernest bør hovedansvaret for å avveie lokale fellesskapsinteresser mot eiendomsretten ligge hos kommunestyret fremfor i et statlig embetsverk. Statlig inngripen og overstyring må derfor begrenses til formål av særlig nasjonal interesse.

Ettersom Stortinget har bestemt at kommunene ikke lenger skal motta en andel av inntektene fra selskapsskatten, er det oppstått en ubalanse ved at kommunene har direkte økonomiske fordeler ved boligutbygging, men ikke næringsetablering. Denne ubalansen har en skadelig effekt ved at kommunene blir mindre interessert i å legge til rette for bedrifter og arbeidsplasser.

Høyre vil gjeninnføre en kommunal andel av selskapsskatten og derved gjenskape en tettere forbindelse mellom utviklingen innenfor kommunens næringsliv og det kommunale tilbudet.

Høyres representanter vil være restriktive til bruk av offentlig forkjøpsrett når det gjelder landbrukseiendommer.

Retten til å skape

Høyres utgangspunkt er at den som skaper noe skal møtes med respekt -- og en positiv innstilling. Kommunen har muligheter til å engasjere seg for et skapervennlig lokalsamfunn. Tynset kommune skal bestrebe seg på serviceinnstilling, rask byggesaksbehandling, åpen konkurranse om oppdrag og en reguleringspraksis som er klar og forutsigbar for utenforstående.

God bruk av fellesskapets midler

Høyre er opptatt av at kommunen skal løse sine oppgaver uten å bruke flere ressurser enn nødvendig. Effektiv ressursbruk krever både at kommunen bruker ressursene på de viktigste oppgavene og at ressursene brukes best mulig innenfor disse viktigste oppgavene. I takt med velferdsutviklingen og ervervelsen av nye kunnskaper stiger også forventningene til kvaliteten på kommunens tjenester. Den sikreste måten å kunne møte rimelige forventninger på er å føre en politikk for bedre bruk av de ressurser som er tilgjengelige.

Høyre er villig til å gå nye og alternative veier for å skape gode velferdstilbud for innbyggerne. Både investering, bygging og drift av institusjoner kan sette ut til private aktører. Det viktigste er ikke hvem som utfører tjenestene, men at innbyggerne får et tilbud av høy kvalitet. Høyre legger vekt på forenkling av det offentlige apparat. Forenkling er viktig både for å gi et bedre og mer oversiktlig tilbud, og for å bruke ressursene bedre. Eksempler på slik forenkling er arbeid med service-erklæringer for de enkelte tjenester, forbedret informasjonsvirksomhet blant annet ved bruk av IT-løsninger, samarbeid mellom trygdekontor, arbeidskontor og sosialkontor med sikte på at det for innbyggeren blir én dør inn til det offentlige, osv. En opprydning av ansvarsfordelingen mellom de offentlige instanser vil også bidra til forenkling og avskaffelse av dobbeltarbeid.

For Tynset kommune vil vi satse på disse sakene:

Det viktigste først - skole, helse og omsorg

1. Skole og oppvekst

1.1

I kommunen har vi gjennomført et meget viktig løft på de aller fleste skolene. Mye av dette har vært begrunnet med Grunnskolereformen '97. Vi har derfor skoler til barna våre som vi med rette kan være stolte av. Men Høyre vil at Norge skal ha verdens beste skole, og vi vil at skolene på Tynset skal være det. Vi må ikke kutte ned på tilbudet, vi må skape gode arbeidsforhold både for våre barn og de ansatte, slik at læringsmiljøet blir godt nok. Selv om vi nå har gode lokaler, må vi fylle det videre med de beste læringsmulighetene for våre barn. Dette vil si at både lærebøker og datamaskiner. Det er viktig at samarbeid mellom skole og hjem er så godt som mulig, og Tynset Høyre vil åpne for at skolene blir evaluert. Det er for å vise at våre skoler er best!

1.2

Barnehagen gir gode oppvekstvilkår for barna våre, og er et viktig tilbud for foreldre og barn. I kommunen er barnehagene av god standard. I forholdet mellom barnehagene og foreldre er det av avgjørende betydning at foreldrenes verdier formidles riktig. Barnehagen gir barn trygghet og pedagogisk veiledning. På Tynset er det både kommunale og private barnehager, og Tynset Høyre vil ikke gå inn for videre utbygging av kommunale barnehager. Vi vil oppfordre og støtte private til å starte opp, når disse finner det forsvarlig.

1.3

Skolefritidsordningen har kommet i de senere årene som en naturlig del av mange skolebarns hverdag, og gir foreldre trygghet for at deres barn er i gode hender både før og etter skoletid. Slik den er lagt opp på blant annet Tynset Barneskole ser vi at ressursene utnyttes på en god måte. Tynset Høyre vil støtte ordningen i den form det har funnet etterhvert.

1.4

Fremmedspråklige, stort sett flyktninger, må kunne gis et godt tilbud om norskopplæring. Språket er nøkkelen til å kunne fungere greit i et nytt land, både med hensyn til sosial omgang, og ikke minst i yrkeslivet. Tynset må innstille seg på at vi vil har en god del flyktninger i kommunen, og disse skal vi ta vare på som tynsetinger, gi dem av vår kultur, og ta i mot deres kultur. Flyktninger trenger oss, og vi trenger dem.

2. Helse

2.1

Tjønnmosenteret har gitt Tynset et verdifult løft i omsorgstjenester. Mye av tjenestene innen denne sektoren samles her. Det blir viktig å synliggjøre den effekt som ble etterspurt i forrige periode.

2.2 Hjemmesykepleien

Gode medarbeidere er nøkkelen til godt tjenestetilbud, og kommunen har medarbeidere som er sitt ansvar bevisst. Tjenesten er viktig for kommunens innbyggere, og de fleste arbeidstagerne i kommunen er ansatt i denne sektoren.

2.3 Helsestasjonen

Helsestasjonsarbeidet omfatter mer enn å sette vaksine på småbarna våre. Den har en viktig funksjon også for ungdommen helt opp i videregående skole. Tynset Høyre støtter opprettelsen av ungdommens helsestasjon. Også for den eldre generasjon er helsestasjontilbudet viktig, og helsestasjon for eldre kan bli en viktig faktor.

2.4 Legekontoret

Legesituasjonen på Tynset er noe bedre enn i våre nabokommuner. Fagmiljøet styrkes ved at flere leger arbeider ved samme kontor, og Høyre går inn for at det arbeides med å få til et interkommunalt legekontor på Tynset.

3. Kriminalitet

Vi har lav kriminalitet på Tynset, og dette bør være et av kjennetegnene for vår region. Vi må allikevel innse at vi ikke lever adskilt fra resten av Norge og resten av verden, og tro at vi ikke har eller vil få et narkotikaproblem også her. Alle gode krefter på Tynset må trå til for å demme opp og begrense dette i størst mulig grad.

4. Kultur

4.1 Musikkskolen

Denne er et viktig bidrag til at Tynset har et så levende og godt musikkmiljø det har, og Tynset Høyre vil prøve å skjerme Musikkskolen mot kutt, selv om denne kommer i tillegg til grunnskolen.

4.2 Kulturskole

Denne har etter kort tid vist at den gir den bredden den har som intensjon å vise. Gitt at de økonomiske forhold ligger til rette for det, ønsker Tynset Høyre at denne fortsetter.

4.3 Idretten

I særstilling den største frivillige bevegelsen på Tynset, over 700 medlemmer. Tynset kommune må være med å legge til rette for at idretten skal kunne utvikle seg, både i bredde og topp. Med vekt på breddeidretten vil Tynset Høyre gå inn for at det gis tilbud til barn og ungdom som medvirker til at disse finner glede i idretten. Tynset Høyre vil ikke at kommunen skal støtte tilbud som gis kun til elite/ topputøvere.

4.4 De frivillige organisasjoner

De andre frivillige organisasjonene i kommunen så som musikk, skyttervesen og andre, gjør en utmerket innsats som også er med å prege Tynset som kommune. Tynset Høyre vil at forholdene legges til rette slik at disse kan utøve sin aktivitet uten at kommunen legger hindringer i veien.

4.5 Kulturhuset, kinoen og galleriet

Selv om mange var skeptiske til byggingen av kulturhuset i 1988, er de aller fleste nå enige om at dette er Nord-Østerdalens storstue. Med rette kan alle tynsetinger være stolt av dette bygget som fungerer etter hensikten. Slitasje i huset begynner dessverre å sette noen spor, vedlikeholdet må prioriteres.

5. Næringsliv

5.1 Næringsfondet

Vi trenger en næringsetat som kommer mer ut på banen i en aktiv dialog med næringslivet. Næringsfondet må brukes mer etter intensjonene. Alt for mye tappes av næringsfondet nå. Høyre vil at det er en søknadsfrist hvert kvartal på næringsfondet for å kunne sammenligne gode prosjekter.

5.2 Landbruk

Tradisjonelt en stor og viktig næring som gir viktige ringvirkninger. Som ellers i landet ser vi dreiningen mot færre og større bruk. Det som er gledelig er at samlet dyrket areal ikke ser ut til å bli mindre. Våre dyktige bønder holder jorda i hevd. Tynset Høyre vil arbeide for at bonden får større frihet til å utvikle seg i profesjonell retning. Vi trenger et aktivt landbruk, vi trenger profesjonelle bønder, vi trenger ikke så mange deltidsbønder. Kravet i markedet gjør at denne omstillingen SKAL bøndene på Tynset klare. Tynset Høyre tror på bonden. Videre er det viktig at det er foredlingsbedrifter i kommunen, og at det er en høy foredlingsgrad av våre produkter.

5.3 Handelsnæringen

Tynset er et handelssenter med et stort oppland. Denne næringen sysselsetter stadig flere, og er snart den største næringen i Tynset. Kommunens holdning overfor handelsnæringen er og skal være at det ikke skal legges unødig hindringer i veien for denne næringen.

5.4 Industri og produksjon

Det er leit å se at Nytrøa Industrifelt så å si ikke har hatt et eneste nybygg de siste åra. For Tynset som kommune er det viktig at vi har bredde på sysselsettingen, og vi har for lite av industriarbeidsplasser på Tynset. Forholdene må legges til rette, først og fremst på industrifeltet, men også andre steder i kommunen, til at nye bedrifter kommer hit. La Tynset bli en etablerervennlig kommune! Også eksisterende produksjonsbedrifter må gis ekspansjonsmuligheter og følges opp av næringsetaten

5.5 Turistnæringen

Vi har mange turistbedrifter i kommunen når vi inkluderer bevertningssteder, samt overnattingssteder. Tynset Høyre ønsker ikke at kommunen skal legge premisser for hvor disse skal markedsføre sine produkter, men i en reell dialog med næringen komme fram til det beste alternativet. Dette er en næring med store muligheter, og Tynset Høyre vil at kommunen skal:

Legge forholdene til rette gjennom enkel, forutsigbar saksbehandling

Gjøre det enklere å søke om å bygge hytter i og utenfor hyttefelt, og at utgangspunktet er utbyggers ønsker med hensyn til plassering og størrelse

Legge til rette for bedre utnyttelse av utmarksturisme

5.6 Privat tjenesteyting

Flere næringer vil ha kompetanse som sitt viktigste konkurransefortrinn, og Tynset har så langt vist at dette er det mulig å videreutvikle. Dette avhenger at et nært samarbeid med både videregående skoler og høyskoler, samt at kommunen som den største kjøper at tjenester, velger å benytte seg av de lokale leverandører når disse er konkurransedyktige.

5.7 Infrastrukturen, kommunale tjenester, veier, kommunikasjoner

For at hjulene skal gå rundt, er det viktigste for alle næringer at infrastrukturen virker. Tynset har godt utbygd både vann og avløpsnett, og de kommunale veiene har stort sett akseptabel standard. Transporten inn og ut av regionen blir viktige saker fo alle partier. Dette må skje på vei og banenett som muliggjør dette. Tynset Høyre er ikke opptatt av at det nødvendigvis er NSB som driver trafikken på skinnene.

6. Kommunen som tjenesteyter, Mer igjen for pengene!

6.1 Servicekommunen

Arbeide for en veldrevet, effektiv, rasjonell og produktiv kommune.

Produktiv kommune er at tjenestene kan sammenlignes med andre kommuners tjenester, og også private tjenester. Både for politikerne og Tynsets innbyggerne er det viktig at vi vet at tjenesten er ”produktiv”.

Sette grenser for den offentlige organiseringen slik at den enkeltes personlige valgfrihet styrkes.

Arbeide for at reguleringer ikke reduserer de tilgjengelige arealer for næringsvirksomhet mer enn nødvendig. Tynset kommune må bli en etablervennlig kommune.

Ha en åpen holdning til næringsetableringer selv om de kan representere lokale belastninger, og vurdere avbøtende tiltak overfor dem som er berørt.

Arbeide for en slankere administrasjon i kommunen. Om budsjettforhold gjør at stillinger må vurderes, vil Høyre at tjenesteproduksjonen vernes, og at reduksjoner tas på administrasjonsnivå.

6.2 Konkurranseutsetting

Stadig flere innser at kommunene kan både få mer effektiv tjeneste og til riktigere pris om tjenestetilbud konkurranseutsettes. Høyre vil ikke privatisere, vi mener at om kommunen er best på en tjeneste skal dette velges. Det som er viktig er at innbyggerne vet at tjenesten er den beste som er å få på Tynset. Tynset Høyre vil arbeide for at konkurranseutsetting blir innført som et prinsipp i kommunen. Både i prosessen med organisasjon og utvikling i kommunen og ved større gjennomgang av enkelttjenester må dette gjøres.

7. Kommunen i Fjellregionen

7.1 Miljøvern

Miljøvern er ikke bare et kommunalt anliggende, og vi mener dette må ses i sammenheng med forholdene i hele regionen. Tynset Høyre vil arbeide for at restavfall avgiftslegges etter vekt, og at kildesorteringen gjøres mer attraktiv for innbyggerne, slik at det lønner seg også økonomisk å levere til gjenvinning. Prisippet om at forurenser skal betale må også gjelde i kommunen.

7.2 Regionsenteret Tynset

Tynset har et spesielt ansvar for å være pådriver i denne regionen. Tynset skal vokse som regionsenter. Når Tynset vokser, vokser nabokommunene. Alle er avhengig av et sterkt Tynset, og vi vil at Tynset er enda mer aktiv overfor fylkeskommunale og statlige organer for å synliggjøre denne posisjonen. Vi skal ikke være brydd over at Tynset blir større, vi skal være stolt.

7.3 Interkommunale tiltak

Tynset Høyre vil være pådriver i arbeidet med å legge flere kommunale oppgaver over på interkommunalt nivå. En bra start i 2003 må føres videre.

7.4 Utviklingen av Fjellregionen

Tynset Høyre ser at Fjellregionen utvikler seg til en lobbyorganisasjon for enkeltsaker. For aktuelle saker innen samferdsel ser det ut til at Fjellregionrådet har funnet sin kampsak. Dette synliggjør hva Rådet vil brukes til, ved siden av en god innsats for høyskoleutdanning. I perioden kan det være nyttig å se påom nåværende organisering er den heldigste, eller om det finnes andre, mer effektive former.

7.5 Fremtidig utvikling av kommunen

Tynset Høyre ser ikke kommunesammenslåing som et nødvendig redskap. Skal dette være aktuelt må makt føres fra den nåværende fylkeskommunen til et beslutningsdykig kommunalt nivå. Tynset Høyre vil arbeide for at Tynset skal ha denne posisjonen når fylkeskommunen legges ned.

Politisk regnskap de siste 4 årene

Fra forrige program hadde vi disse sakene som vi har fått gjennomført, enten ved at de ble tatt opp uten vårt initiativ, eller med:

Visjoner for Tynset Høyre

Høyre vil utvikle Tynset til en kommune som gir mennesker gode muligheter i alle livsfaser. Frihet, trygghet, omsorg og mangfold skal være kjerneverdiene i kommunen.

Fram til 2020 har Tynset utviklet en helhetlig ramme som gjør kommunen til den mest attraktive kommunen i regionen å bo, utdanne seg og drive næringsvirksomhet i.

Kommunens økonomiske utfordringer skal i første rekke løses gjennom voksende inntekter og alternativ organisering av kommunens administrasjon og tjenesteproduksjon. Nye innbyggere skal bidra til å øke fellesskapets muligheter til videreutvikling og utbygging av et godt og omfattende kommunalt tjenestetilbud.

Høyre vil arbeide for at Tynset i løpet av de neste 20 årene vokser betydelig.