Program for Rogaland RV

Vedtatt 2003

Program for Rogaland RV

I. Rogaland i dag

Et fylke som vokser i folketall

Rogaland hadde 1.1. 1995 et folketall på 354.470. 1.1.2003 hadde tallet økt til 381.375, en vekst på ca. 1 % hvert år. Bare Akershus har like sterk vekst. Den årlige folkeveksten har siden 1950 ligget mellom 2000 og 4800, med topp i 2001, da Ølen ble overført til Rogaland og folketallet i fylket økte med hele 6150. Andelen av befolkningen i Norge har økt fra 6.6 % i 1960 til 8.5 % i 2002.

Byene vokser og andre regioner fraflyttes

Veksten er ujevn. Enkelte småkommuner har sterk prosentvis vekst, som Rennesøy med 2,6 % siste år og Forsand med 2,1 %. Sandnes vokste med nesten 2 % (1000 personer), mens Dalane og Ryfylke hadde netto fraflytting (selv om noen få kommuner hadde vekst). Stavanger hadde en vekst på 0,8 % (ca. 800 personer). Sandnes er den byen og Jæren er det landdistriktet som hadde den sterkeste veksten i hele landet. Hver tredje kommune, 10 av fylkets 27 kommuner, hadde negang i folketallet siste år: Karmøy, Kvitsøy, Bokn, Vindafjord, Sauda, Suldal, Hjelmeland, Finnøy, Bjerkreim og Sokndal. Stavanger-Sandnes-byen tar arbeidsplassene og befolkningen.

Siden 1997 er Rogaland det fylket som har avgitt mest dyrka jord til andre formål. I hele Norge er Stavanger den større byen som har minst friareal eller grøntareal. Nære dagsturområder ligger nokså langt fra de tette byområdene i Stavanger og Sandnes.

Jæren hadde i 1960 ca. 56.5 % av befolkningen i Rogaland. I 2002 bodde 63.9 % på Jæren. Fra 1960 til 1990 hadde Jæren en befolkningsøkning på 56 % mens Ryfylke hadde 10 %. Etter 1990 har bare bynære kommuner i Ryfylke hatt vekst, resten av regionen har hatt nedgang i folketallet. Sola, Sandnes, Randaberg, Hå, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Forsand har større prosentvis vekst enn Stavanger.

Norges oljehovedstad er Stavanger

I Stavanger-området ligger hovedkvarteret til Statoil, BP/Amoco Norge, Esso Norge og Conoco Phillips Norge. I 1995 var 37.7 % av utførsel av brensel og olje i Norge registrert på Rogaland. 33.700 mennesker var da ansatt i ca. 300 bedrifter knytta til oljeaktiviteter i Rogaland. Tredjeparten, ca. 10.000, var ansatt direkte i oljeselskapene, mens tredjeparten var ansatt i industri, bygg og anlegg knytta til olje. Om lag halvparten av alle oljearbeidsplasser i landet ligger i dag i Rogaland, og olje- og oljeavhengig industri dominerer næringsbildet i fylket vårt (ca. 35 % av alle ansatte i fylkets næringsliv).

Det siste tiåret har vi opplevd en storstilt nedtrapping av arbeidsplasser: Norwegian Contractors i Jåttåvågen ble nedlagt, det samme ble Shell-anlegget i Risavika, Statoil har betalt sluttpakker, og framtida på Rosenberg er usikker. Oljeindustrien har store ringvirkninger for annen industri: hver arbeidsplass i en oljevirksomhet antar en gir grunnlag for to arbeidsplasser i andre virksomheter. Virkningene blir derfor ekstra store når arbeidsplasser forsvinner i oljeindustrien.

Høsten 1988 sank oljeprisen og selskapene varsla store nedskjæringer i antall ansatte (anslag 5000). Oljeprisene har siden steget kraftig, uten at det har utløst større vilje til investeringer.

Statoil har en nøkkelstilling i rogalandsk næringsliv, og en klar dobbeltrolle: På den ene sida har den som nasjonalt oljeselskap sikret oppbygging av nasjonal og lokal oljevirksomhet og ekspertise, på den andre sida har Statoil, gjennom innblanding i oljevirksomhet i andre land og verdensdeler, styrket norsk imperialisme kraftig. Stavanger/Sandnes-området har blitt et arnested for norsk imperialisme.

En internasjonal befolkning

I Rogaland var det 1. januar 1998 13.835 utenlandske statsborgere. Bare Oslo og Akershus har flere innbyggere med utenlandsk statsborgerskap. Av disse er 9222 fra Europa og 2219 fra Amerika, bare 1715 fra Asia, og 511 fra Afrika. Det var flest fra Storbritannia (2085), Polen (2219), USA (1694), Danmark (1565) og Bosnia-Hercegovina (1065). I tillegg kommer innvandrere med norsk statsborgerskap, og asylsøkere.

Stavanger har flest innvandrere fra Storbritannia (1254), USA (769) og Vietnam (646). De fleste utlendingene bor på Eiganes og Våland.

Den delen av verdiskapingen som er under kommunal styring, minker

Kommuneforvaltningens samlede inntekter i hele Norge anslås til 216.5 milliarder kroner i 2002. Det er en nedgang på 37,5 milliarder kroner eller 14.8 % fra 2001. Nedgangen dette ene året kom av at staten overtok sykehusene, men kommunene sin andel av nasjonalprodukt har sunket markert i en årrekke. Denne nedgangen skjer også i Rogaland.

Private forvalter mer av verdiskapingen i fylket. Industrien i Rogaland produserte i 1994 for ca. 33 milliarder og investerte for ca. 810 millioner, mens Rogaland fylkeskommunes inntekter samme år var 4 milliarder, og bruttoinvesteringene i 1995 var 234 millioner. Skatteinngangen til kommunene i Rogaland var i 1998 på 18.644 millioner (19 miliarder).

I 1989 var det 27.000 ansatte i industribedrifter. I 1994 hadde tallet økt til 29.000. Også bruttoproduksjonsverdien i industrien og antall bedrifter har økt.

I Stavanger produserte de store bedriftene (bedrifter med mer enn 10 ansatte) verdier i 1995 for 11,8 milliarder, og investerte for 469 millioner. Kommunens budsjett var på 2,7 milliarder, og investeringene på 425 millioner. Men arbeidsplasser i industrien minker som andel av samla antall arbeidsplasser, mens den langtidsskolerte arbeidskraften øker i antall og andel. Det blir relativt flere kontorarbeidsplasser og relativt færre produksjonsarbeidsplasser. Ansatte i privat sektor øker absolutt og relativt. 31 % var i 1996 ansatt i offentlig og privat tjenesteyting.

Rogaland har tradisjonelt hatt mange store industribedrifter i distriktene (Sauda, Karmøy, Jørpeland, Sokndal, Øglænd, Aducerverket, Polaris m.fl.). Nedlegging eller nedbemanning ved disse bedriftene har store virkninger for distriktet. Småsjukehusene i distriktene er svekka og flere ganger forsøkt nedlagt, Sauda sjukehus er nå nedlagt. Et stort tall postkontor i Rogaland har stengt på 1990-tallet.

I Stavanger var det i 1991 3387 som fullførte universitet og høgskole. I 1994 var dette økt til 4220.

Landbruket i fylket er truet, men fiske og oppdrett vokser. Årsverk i landbruket økte fra 1993 til 1994, men gikk ned i 1995. Fra 1993 til 1995 var det en nedgang på 70 årsverk. Antall bruk som får produksjonsstøtte gikk ned fra 6579 i 1993 til 6349 i 1995, altså en nedgang på 230, eller over 100 pr år. Sysselsatte i fiske går ned, men øker i oppdrettsnæringen.

Nesten alle går 13 år på skole - barnehagetilbudet blir truet av kontantstøtten

Siden 1989 har antallet elevplasser i fylkeskommunale videregående skoler ligget nokså stabilt, og er i dag på ca. 15.000. I 1992/1993 var det oppe i 17.400 plasser. 1994 ble det innført videregående skolegang for alle, og 1997 ble den obligatoriske grunnskolen utvida til 10 år. Med dette er det blitt mer eller mindre obligatorisk å gå 13 år på skolen, fordi andre veier (arbeid, lærlingeplasser) ikke tilrås for ungdom som ennå ikke har begynt på videregående.

Det er størst tilbud på allmennfaglige linjer, og yrkesfaglige linjer er lagt om i mer teoretisk retning. Antall lærekontrakter har økt eksplosivt, og er doblet etter innføringen av Reform 94: i dag er det ca. 4000 lærlinger på kontrakt i fylket. Ennå må det opprettes noen klasser for elever som må gis et læretilbud på vk2-nivå som erstatning for lærekontrakt, men Rogaland har kommet langt om en sammenligner med resten av landet. Fagutdanning har fått høgere status og større interesse. Jentenes posisjon er styrket, og strykprosenten er lavere enn før.

Det er 17.673 barn i barnehager i fylket. Det er 242 offentlige og 179 private barnehager. Rogaland har 4921 ansatte i barnehager - bare Akershus, Oslo og Hordaland har flere. Likevel er Rogaland blant de fylkene som har dårligst dekningsgrad: 61 % av alle barn mellom 1 og 5 år har et barnehagetilbud, bare tre fylker kommer dårligere ut. Hvert tredje barn (39 %) i fylket står uten tilbud, hvert fjerde barn (25 %) har et tilbud på mindre enn 33 timer pr uke. Bare hvert tredje barn (36%) har et barnehagetilbud på minst 33 timer uka.

Etter at kontantstøtten ble innført, har etterspørselen etter barnehageplasser minket. Dette truer grunnlaget for noen av barnehagene som alt er bygd, og hemmer utbygginga av nye. Stavanger har ikke bygd kommunale barnehager på åtte år!

Levestandarden er gjennomsnittlig høg

Gjennomsnittlig bruttoinntekt i Stavanger for personer over 17 år (79.592 personer) som leverte selvangivelse var kr. 205.000. Men kvinnelønna ligger i fylket vårt under landsgjennomsnittet. For landet som helhet var i 1998 gjennomsnittlig industrilønn for menn 244.000 og for kvinner 140.000, mens tallene i Rogaland det samme året var 271.000 for menn og 138.000 for kvinner.

Av 42.000 husholdninger i Stavanger disponerte 32.000 bil i 1990. Andelen som disponerer bil har økt fra 60 % i 1980 til 75 % i 1990, andelen som eier egen bolig har økt fra 65 % i 1980 til 78 % i 1990, andelen som har bad og WC har økt fra 80 % til 98 % (Stavanger-tall). Boligstandarden er sterkt forbedret.

Antall arbeidsledige økte rundt 1990, sank på 1990-tallet, men øker nå på nytt, og øker raskt. Mens det i 1998 var registrert 4357 helt arbeidsledige (2,8 %), var ledigheten ved samme tid i år, utgangen av juli, kommet opp i 8106 helt ledige, eller 4 % av arbeidsstyrken. Dersom en regner med folk på tiltak, blir den registrerte arbeidsledigheten 4,3 %. I fjor lå ledigheten i Rogaland over landsgjennomsnittet, men nå har resten av landet kommet opp på samme nivå. I Rogaland er det i industrien ledigheten øker mest; merkantile yrker og utdanning er andre bransjer med raskt økende ledighet. De gruppene som blir hardest rammet, er ungdom, de nyutdanna og innvandrerne.

Dagligvarehandelen monopoliseres i distriktet, de fire store dominerer. Når den tyske lavprisgiganten Lidl nå planlegger å etablere seg i distriktet, er det grunn til å frykte både at mange andre butikker må stenge, at arbeidet til fagforeningene blir motarbeidet, og at arbeidsforholdene til de ansatte blir dårligere.

Biltrafikken øker dramatisk. I 1995 var 233.861 kjøretøy registrert i fylket. De siste 10 årene er mellom 10 og 30 personer drept i trafikken hvert år. I 1996 ble 796 personer drept eller skadd i trafikken i Rogaland. Jærbanen økte fra 750.000 passasjerer i 1991 til 226.400 i 1995. SOT i Stavanger (nå overtatt av Connex) økte antall reisende fra 8523 i 1993 til 11.078 i 1996, og produserte kilometer fra 7140 til 10.203.

Idrett og religion organiserer flest, biblioteket har flere besøkende enn kinoen. I 1995 var nesten 100.000 organisert i idrettslag, og vel 50.000 i religiøse organisasjoner. Teateret hadde 109.000 solgte billetter, mens idrettsarrangementer hadde 2,2 millioner besøkende. I Stavanger hadde biblioteket i 1996 696.000 besøk, mens kinoen hadde 609.718 og teateret 97.452.

II. De viktigste sakene for Rød Valgallianse i Rogaland

Det som følger, må leses som et supplement til RVs arbeidsprogram, vedtatt på landsmøtet i 2003.

Et mangfoldig næringsliv

Oljen er vår - forsvar industriarbeidsplassene

Industriarbeidsplassene må forsvares! Oljen er basisen for norsk økonomi i dag, og spesielt for økonomien i Stavanger-området. Statlige, halvstatlige og private selskap har tjent seg rike på oljen, markedet har drevet utvinningstempoet i været, men tusenvis av arbeidsplasser forsvant i løpet av 1990-åra. Siste året har industriarbeidsplasser forsvunnet i enda større tempo. Det blir ikke investert i rogalandsindustrien. Skal vi unngå en økende industridød, må vi ta tilbake folkevalgt og nasjonal kontroll over naturressursene.

EØS-medlemskapet har vært en katastrofe for norsk oljemiljø. Medlemskapet førte til at Norwegian Contractors i Jåttåvågen, med 2000-3000 arbeidsplasser, ble nedlagt, at styring til gagn for norsk industri, ble ulovlig, at norsk industri må konkurrere på ulike vilkår med andre land, slik at oppdragene har forsvunnet til lavkostland, og slik at blant anna Rosenbergs framtid har blitt usikker, og at gassforhandlingsutvalget måtte legges ned, noe som førte til et inntektstap for Norge på 7-10 milliarder pr år. EØS-medlemskapet har brutt ned det norske oljemiljøet, tappet landet for verdier og arbeidsplasser, og hindrer nasjonal styring. Rød Valgallianse krever at EØS-avtalen blir sagt opp. I stedet må staten må føre en aktiv industripolitikk for å sikre produksjon og sysselsetting, og tildele oppdrag og felt, spesielt til norske selskap. Myndighetene må kreve at selskapene overholder konsesjonsvilkårene, ellers må myndighetene overta driften.

Staten må opprette et investeringsfond for å sikre opprettholdelsen av norsk industri. Et slikt fond kan skapes ved å skattlegge de virkelig rike og aksjeselskapene, som i dag i praksis har skattefritak. En annen mulighet er å bruke av statens oppsparte oljeformue på rundt 600 milliarder.

Norske og utenlandske selskap må møtes med klare konsesjonskrav som sikrer ringvirkninger for lokalt næringsliv, og staten må påse at konsesjonsvilkårene blir overholdt. På lang sikt må en sterk norsk aktør være i stand til å overta hele sokkelen. Denne aktøren bør være under offentlig styring.

Rød Valgallianse krever at Statoil blir nasjonalisert, og underlagt politisk styring. Statoil skal avvikle investeringer i utlandet og trekke seg ut av rørledingsprosjektet over Baku-Ceyhan.

Hver arbeidsplass i oljevirksomheten gir sysselsettingsgrunnlag for flere arbeidsplasser både i leverandørindustrien og i virksomheter som bare indirekte lever av oljen. Betydelige deler av denne virksomheten er i dag lagt til Norge, men det kan raskt endres, nå når økonomien ikke lenger skal styres ut fra nasjonale hensyn. Vi krever en aktiv nasjonal styring av oljevirksomheten og oljeavhengig virksomhet.

På sokkelen har det vært kraftige bemanningsreduksjoner på 1990-tallet. Dette går ut over sikkerheten, og undergraver arbeidsmiljøet. Vi advarer sterkt mot denne utviklinga.

Rød Valgallianse går inn for differensiert avgiftsnivå fra felt til felt ut fra investeringsbehov på hvert felt. Vi synes det er positivt å spre oljeaktiviteten til flere distrikter i Norge, og går imot Rogalands-sjåvinisme.

Rød Valgallianse går imot planene om gasskraftverk som vil slippe ut store mengder CO2-gass. Veksten i energiforbruket må stanses, samtidig som alternative energiformer må tas i bruk.

Statoil har blitt et imperialistisk selskap som deltar i utbyttinga av folk i den tredje verden. Norsk oljeekspertise må gjerne bidra til å bygge opp ekspertise i andre land, men skal ikke gjøre profitt på andre lands oljeressurser.

Elkem ønsker ei utvida kraftutbygging i Saudavassdraget, og har fått gjennomslag for dette. Det er fornuftig å ruste opp det gamle kraftverket, men vi har ingen garantier for at utbyggingen kommer lokalsamfunnet til gode. Rød Valgallianse vil stille krav til utbyggeren: Utbygger må inngå langsiktige kontrakter som sikrer kraft til billig pris til lokal utnyttelse, og vi krever fortsatt at Lingvong-, Tengesdal- og Åbøvassdraga må vernes.

Sist vinter opplevde vi ei «kraftkrise», og det trass i at kraftproduksjonen var høg, eksporten var rekordhøg, og trass i at vi produserte langt mer enn vi forbrukte. Krisa var et resultat av at energimarkedet er liberalisert, tilknyttet det europeiske energimarkedet, og at energiselskapene er pålagt å drive kommersielt, en følge både av EØS-medlemskapet og av energilova fra 1990. Rød Valgallianse vil at Norge skal si opp EØS-medlemskapet, gjeninnføre politisk styring av energimarkedet og innføre en toprisordning på strøm, der normalforbruk blir priset langt lavere enn overforbruk.

Energilova må endres, slik at dekning av lokalt energibehov blir overordna framfor krava til forretningsmessig drift, og oppdekningsplikten må gjeninnføres. Det innebærer at Lyse Energi til enhver tid må sørge for å ha tilstrekkelige reserver i vannmagasinene.

Rød Valgallianse avviser alle planer om å selge Lyse Energi helt eller delvis til private. Vi avviser også hjemfall av kommunale kraftverk. Lyse Energi må også i framtida være eid av kommunene i fellesskap.

Rød Valgallianse avviser planene Lyse Energi har om gassvarme på Nord-Jæren. Vannbåren varme er langt å foretrekke.

Stopp EU-tilpassingen - Norge ut av EØS!

EØS-avtalen er en direkte hindring for nasjonal styring på ei rekke områder: olje- og gasspolitikk, energipolitikk, industripolitikk generelt, samferdsel osv. I tillegg kommer at norsk lovgiving langt på vei er overtatt av EU ved de til nå 4000 direktivene som er innført under EØS-medlemskapet. Ingen av disse direktivene var en nødvendig følge av EØS, norske styresmakter har hatt vetorett ved hvert eneste direktiv, men har som overordnet politikk at vetoretten ikke skal brukes. Men EØS-avtalen kan sies opp, og i stedet kan Norge innføre en handelsavtale med EU, etter sveitsisk modell.

Rød Valgallianse krever at EØS-avtalen blir sagt opp. Rød Valgallianse er også imot norsk medlemskap i EU.

Veksten må fordeles til hele fylket og til alle næringer kommunene må stimulere til å utvikle teknologiarbeidsplasser

Primærnæringene må ikke svekkes. Rød Valgallianse vil forsvare de jordbruksarealene som er igjen i byene, og vil skåne den beste jordbruksjorda på Jæren. Økologisk landbruk og matproduksjon retta inn mot lokalt forbruk må støttes.

Ved bolig- og industriutbygging må vi ta hensyn til både naturvern, jordvern, trafikkløsninger og ønske om konsentrert utbygging. Ytterligere utbygging må bli dirigert til områdene øst for riksvei 44, i et belte som egner seg for kollektivtrafikk.

De trafikkløsningene vi legger opp til ved dagens utbygging, vil bli stående i generasjoner. Vi vil derfor konsentrere utbygginga i områder som ligger vel til rette for gode kollektive løsninger.

Rød Valgallianse går inn for å skape fullverdige bydelsområder, der en bydel har både boliger, varierte arbeidsplasser, idrettshaller og friluftsområder. På den måten vil en dessuten redusere noe av den veldige privatbiltrafikken vi har i dag.

Rød Valgallianse mener at fylkeskommunen må stimulere til industriutbygging i Ryfylke og andre områder som ligger utenfor dagens vekstområder. Det er nødvendig for å oppnå en mer balansert utvikling, der veksten fordeles over hele fylket.

Redusert motorisert trafikk

Trafikken må over fra vei til bane

Det motoriserte, farlige og forurensende transportarbeidet må ned. Rød Valgallianse går inn for å utvikle nye miljøvennlige transportmidler til lands og til vanns. Bilbruken må reduseres, men det kan bare oppnås ved å bygge ut kollektivtilbud som folk oppfatter som gode. Det beste landverts kollektivtilbudet er bane, men buss og båt er viktige tilskudd.

Rød Valgallianse går inn for å bygge bybanenett på Nord-Jæren, og begynne bygginga raskt. Samtidig krever vi stopp i videre motorvei- eller riksveiutbygging på Jæren, bortsett fra planene om å legge riksvei 44 utenom Kleppekrossen. Vi går imot veiprising (bompenger), som er en ny og sosialt urettferdig form for skatt. Samtidig tjener bompenger til å vri investeringene over mot enda mer veiutbygging. Men dersom det blir bygd ut fullgode kollektive trafikkalternativ, vil det bli nødvendig å innføre restriksjoner på privatbilismen, f.eks. avgifter. Restriksjoner må bli innført i områder der det kollektive tilbudet alt står utbygd.

En bybane på Nord-Jæren må forlenges mot sør i takt med utbygging av bolig- og næringsområder. Mellom Stavanger og Sandnes bør bybanen følge en alternativ trase, via Sentralsjukehuset og høgskoleområdet til Hinna/Jåttåvågen, Forus, Lura til Sandnes, samt traseer mot Randaberg og/eller Madla/Tananger. Samtidig må den eksisterende jernbanelinja bygges ut som dobbeltspor hele strekningen Stavanger-Sandnes. Dobbeltsporet må stå klar før 25 % av de nye boligene i Jåttåvågen er ferdigstilt.

Rød Valgallianse går inn for høghastighetstog mellom Haugesund og Oslo. I neste omgang kan det bygges høghastighetstog til Stavanger, samt til store byer andre steder i landet. Dette er et viktig tiltak for å få flere passasjerer til å velge bane i stedet for fly.

Generelt går Rød Valgallianse inn for at kollektivtilbudet må bli bedre og billigere, helst gratis.

Det må være et mål å redusere, ikke øke, flytrafikken fra Sola og Karmøy. Vi vil ha alternativer til møtereiser og meningsløs næringstrafikk. Stopp bonuspremier for mange reiser. Fra 1993 til 1995 er antall avganger på Sola økt fra 1494 til 2243. Fra 1993 til 1996 økte antall passasjerer fra ca. 2 millioner til 2,4 millioner.

Motorisert turisttrafikk er ikke prioritert næringssatsing. Vi går imot økt satsing på privatbilturister og bobiler. Vi vil utvikle miljøvennlig kollektivtrafikk på land og på sjø, og går imot tunneler for privatbiltrafikk under Høgsfjorden, Boknafjorden o.a.

Et flerkulturelt Rogaland

Like muligheter for alle - forskjellsbehandling skaper utrygghet

Alle mennesker, uansett bakgrunn, skal ha like rettigheter og plikter i samfunnet, og like muligheter til å få bidra med sine ressurser. Kulturelt mangfold er en berikelse for samfunnet, mens rasisme og diskriminering hindrer folk i å få brukt sine evner til beste for samfunnet.

Statistikken viser at innvandrere står sist i køen både på arbeidsmarkedet og på boligmarkedet. Mange møter det norske samfunnet i asylmottak; her har livskvaliteten blitt dårligere de siste årene. Mottakene har blitt privatisert, kvaliteten på tjenestene har blitt svekka og bofoholdene blitt verre. Dette blir en tilleggsbelastning for mennesker som allerede befinner seg i en vanskelig livssistuasjon, med lang ventetid, trang økonomi, mangel på arbeid og mangel på psykososiale tilbud.

Barn, unge og voksne innvandrere trenger bedre norskundervisning, og med økt timetall. Morsmålsundervisningen må styrkes, det er en forutsetning for å lære godt norsk. Det må tilbys gratis barnehageplass til nyankomne flyktningebarn, da det er den beste starten på integrering.

Den beste kvalifiseringa for arbeid er arbeid! Bygg ut fadderordninger og lignende tiltak for innvandrere, og gjør bruk av de ressursene de har. Sørg for rask evaluering og godkjenning av utdanning fra utlandet.

Asylmottakene, som ble privatisert for noen år siden, må overtas av kommunene.

Det nye internasjonale huset må utnyttes som møteplass mellom nye og «gamle» nordmenn. Rød Valgallianse støtter arenaer og møteplasser for flerkulturelle møter. Vi vil støtte forsamlingslokaler, idrettsarenaer, sentra og fysiske og organisatoriske møteplasser for alle grupper.

Innvandrere så vel som andre nordmenn har rett til å dyrke sin religion og kultur. Dette betyr også retten til å velge bosted, holde sammen i grupper, etablere forsamlingslokaler og organisere seg.

Kommunene må arbeide planmessig for integrering. Et viktig redskap vil være å legge fram årlige rapporter som viser status i arbeidet for å integrere flyktninger og innvandrere. Slike rapportere må vise både hva som alt er oppnådd, men også foreslå nye målsettinger for kommende rulleringsperiode.

Kommunene bør også legge fram åprlige rapporter om oppfølging av arbeidet mot vold og rasisme, slik Stavnger kommune har vedtatt å gjøre etter forslag fra Rød Valgallianse

Kulturmangfold framfor prestisjeprosjekt

Kultur er et mangfold. I stedet for kommunens prestisjefylte prosjekt for å gjøre Stavanger til europeisk kulturby, vil Rød Valgallianse prioritere et mangfold av tiltak, blant dem ordninger for unge kunstnere og nye, spennende prosjekter som for eksempel Tou gamle scene. Vi ønsker å bedre forholda for det etablerte kunstnerlivet, som musikkskolene i fylket, musikkmiljøet i Bjergsted, teateret, institusjoner for bildende kunstnere osv., men vi ønsker også å støtte de som går nye veier, og som sjelden blir prioritert.

Særlig ungdommer blir utelatt fra det kulturelle hegemoniet. Mange ungdommer driver med grafitti. Dette behandler myndighetene som lovbrudd. Selvsagt skal ikke hærverk, skribling på private vegger eller lignende tillates, men slikt blir framprovosert av ulovligheten rundt det. Rød Valgallianse vil sette av steder der grafitti kan utøves lovlig. Da vil de unge, talentfulle veggmalerne få slippe til, mens de useriøse, som bare driver med hærverk, vil miste spenningen og slutte med grafitti.

Derfor går Rød Valgallianse inn for at flere og flere offentlige vegger skal gjøres tilgjengelige for ungdommer som ønsker å utvikle sine kunstnerferdigheter.

Vi ønsker også at ungdommer skal holde seg borte fra narkotika og andre rusmidler. Den sikreste måten å gjøre dette på er å bygge ut kulturtilbudet. Ungdomshuset Metropolis er et glimrende konkret eksempel på hvordan ungdommen selv kan ta styringen og utvikle et godt fritidstilbud for seg selv. Det samme er Møllå i Sandnes. Men begge disse ungdomshusene er overbelastede og trenger økte bevilgninger. Konkret burde man også kunne bygge en kommunal, innendørs skatehall, noe ungdommene har skreket etter lenge. De voksne bør ikke få definere hva ungdommene skal gjøre på sin fritid, det bør de unge gjøre selv.

Derfor vil Rød Valgallianse at det satses mer på kulturtilbud for ungdom styrt av ungdommen selv.

Boligbygging under offentlig styring

Bolig for alle til en pris alle har råd til

Det er stor etterspørsel etter boliger i Stavanger og på Nord-Jæren. Boligmangelen skyldes vekst, standardheving og mangel på offentlig styring. I dag har mange ikke råd til en høvelig bolig, boligprisene har steget mer enn lønninger og langt mer enn priser på andre varer. Bolig har blitt et spekulasjonsobjekt. De som spesielt blir ramma, er unge, innvandrere, nyskilte og andre som står i en etableringsfase, mens kommunen legger til rette for boligspekulanter.

Det må bygges flere boliger, til en pris som vanlige folk har råd til, og det må bygges flere offentlige utleieboliger. Boligbygginga må dels skje ved fortetting av eksisterende byområder og tettsteder, dels skje i områder som ligger som naturlige forlenginger av tettstedsområder. Viktige utbyggingsområder er Stavanger øst (Badedammen, Varmen, Paradis, Jåttåvågen) og områdene øst for riksvei 44. Det må være et mål å skape et bybanebånd med tettstedsbebyggelse, langs en bybane som må gå fra Randaberg kommune i nord til Klepp kommune i sør, samtidig som vi må verne den jorda som er mest verdifull sett fra naturvern- og jordvernsynspunkt.

Kommunene må kjøpe opp utbyggingsområder og boligtomter, og ikke la entrepenørene styre priser og boligpolitikk. I dag er det boligspekulantene som styrer, og presser prisene opp til ekstreme høyder. Husleiereguleringa må gjeninnføres, og det må være tett interkommunalt samarbeid om boligpolitikk. Det offentlige må ha kontroll over tilstrekkelig utbyggingsarealer. Utbyggingsarealer må ikke styres av utbyggingsfirma. En bolig skal kunne kjøpes for 3 ganger årslønna. 25 % av lønna må kunne dekke boutgiftene til en tjenlig bolig. Den kommunale bostøtteordninga må bedres, og de kommunale husleienemndene må gjenopprettes.

I de årlige kommunale planene for boligbygging foreslår vi egne kvoter for selvbyggervirksomhet på 25 % forutsatt at selvbyggerne påtar seg å bygge annet enn bare eneboliger og småhus, kvoter på 5 % for fleksible boformer, og billige boliger for ungdom. København har et prosjekt der ungdom kan kjøpe bolig under markedspris. Rogalandskommuner bør vurdere om de vil prøve ut lignende ordninger.

Større del av verdiskapingen under offentlig kontroll

Vi vil ha hele kaka!

Kommunestyrene disponerer bare en liten del av de verdiene som blir skapt lokalt. De virkelig rike og de store bedriftene betaler minimalt med skatt i dag. Sponsorstøtte er et bevis på at bedriftene betaler for lite skatt til det offentlige. Større verdier må kreves inn til det offentlige, og fordeles av stat og kommunestyrer. Kommunene må få et breiere inntektsgrunnlag enn bare inntektsskattten, og de må beholde en langt større del av skattepengene. I løpet av nittitallet sank det offentliges andel av bruttonasjonalproduktet fra 52 % til 43 %. Vi må komme opp i minst like høy andel som vi hadde rundt 1990. Staten må i tillegg slette gjelda som kommuner og fylkeskommuner har i dag.

Rød Valgallianse går inn for at kommuner og fylkeskommuner skal slutte seg til Folkeaksjonen Velferd, og vi støtter arbeidet til Aksjon Velferds-Norge. Kommuner og fylkeskommune må budsjettere slika t reelle behov kommer fram, og kreve at staten dekker det som viser seg å være nødvendig.

Kommunene som har innført ansettelsesstopp, må oppheve denne, og ansette folk i ledige stillinger. Dette er helt nødvendig for å unngå rovdrift på ansatte, unngå at folk blir slitt ut før tida eller sier opp stillinga, og sikre forsvarlig bemanning av virksomhetene.

Lokale banker må bringes under lokal kontroll. Lokale banker oppsto for lokal kontroll og forvaltningen av verdiene i distriktet. Kampen for lokale banker med lokal innskyterkontroll er viktig. Kampen for sparebanksystemet er en del av dette.

1998 ble det brukt 28 milliarder til å bygge nye butikker i Norge. Fra før av hadde vi ei kraftig overetablering av butikker i landet. Resultatet er at mindre butikker er lagt ned, butikktilbudet i distriktene er kraftig svekka og de fire store butikkjedene har fått tilnærma monopol på markedet. Dette er bare ett eksempel på en vanvittig pengesløsing i dagens samfunn. Disse midlene burde vært inndratt ved beskatning, slik at midlene i stedet kunne gått til å løse viktige samfunnsoppgaver. Men da må bedrifter og de virkelig rike betale skatt etter samme lest som andre folk. Rød Valgallianse går sterkt imot at den tyske lavprisgiganten Lidl skal få etablere seg i Norge. Det vil føre til enda større butikkdød, til at folk i enda større grad vil kjøre lange veier bare for å shoppe, og til dårligere kår for de ansatte med blant anna fare for fagforeningsknusing.

Rød Valgallianse går imot de aktuelle planene om kommunesammenslåing. Vi ønsker ikke en storkommune for hele Nord-Jæren, da det vil bety at de mindre kommunene blir slukt av de store, og at avstanden mellom dem som styrer og dem som blir styrt, bare øker. I dag forsvinner inntektsgrunnlaget til kommunene dersom folkeveksten flytter ut, men dette problemet må løses ved å gi kommunene breiere inntektsgrunnlag.

Forsvar allemannsretten

Allemannsretten er i dag kraftig trua. Private får dispensasjon til å kjøpe opp og bygge boig innenfor strandsonen, gardsveier blir stengt for offentlig ferdsel når folk utenfor primærnæringa kjøper opp eiendommene, gjerder og forbud stenger folk ute fra store områder som i uminnelige tider var allmenninger eller benyttet til allmenn ferdsel. Lovene som skal beskytte allemannsretten, må håndheves, og må styrkes der lovverket er for svakt. Lommeboka skal ikke avgjøre hvem som skal få muligheten til å nyte naturen.

Helse skal ikke bli en vare for kjøp og salg

Ingen skal bli rike på andres sykdom og nød. Tidligere hadde ikke helse noen sterk varekarakter, og bare perifere deler av helsetilbudet var gjenstand for kjøp og salg. Med innføringen av statlige helseforetak, som skal drives etter lønnsomhetsprinsippet, er dette i ferd med å endres. Det vil øke ulikhetene på enda et område, og forverre tilbudet for de fleste: visse helsetjenester vil bli gode og lett tilgjengelige, mens andre, og da særlig behandling av kronisk sjuke, slitasjeskader, diffuse helseskader som særlig kvinner sliter med, og psykiske lidelser, vil bli nedprioritert, og vil bli dårligere enn i dag. Resultatet vil bli ett helsetilbud for de kjøpekraftige, men et annet for dem som sliter med lidelser som ikke gir grunnlag for profitt. En slik markedstilpassing av helsevesenet vil i tillegg endre forståelsen av liv og helse.

Vi går imot privatisering av helsevesenet. Privatisering er en logisk konsekvens av at helse gjøres til en vare for kjøp og salg. Alle egenandeler på helsetjenester må bort. Det betyr også at hjelpemiddelsentralen ikke skal ta seg betalt for gåstoler, rullestoler, krykker eller andre hjelpemidler, som alltid er strengt nødvendige for dem som bruker dem.

De statlige helseforetakene må avvikles og sykehusene må sikres tilstrekkelig midler til å drive nødvendig behandling. Folks behov, ikke lønnsomhet, må være overordna. Regionsykehuset skal fortsatt være statlig, men under politisk styring. Samtidig trenger vi et variert tilbud av små og mellomstore sykehus. Sykestua i Sauda må gjenreises.

Det må bli slutt på den bevisste underbudsjetteringa av sjukehusdrifta, det fører bare til at kreftene blir brukt på stadig nye innsparingsrunder, istendenfor å bli brukt til å planlegge bedre og mer fornuftige arbeidsrutiner. Slagordet «Mer helse for hver krone» er helseskadelig.

Bemanninga på sjukeheimene må økes kraftig, og personalet må trygt kunne ta opp og påklage uforsvarlige tilstander, offentlig så vel som internt.

Krisesenteret og incestsenteret må få den offentlige støtten de trenger.

Ordninga med omsorgslønn må bli ei lønn, og ikke som nå, ei form for honorar som betales ut på svært usikre vilkår. At dette blir ei lønn, innebærer at de som mottar denne, også får rett på feriepenger og pensjonspoeng.

Stopp amerikanisert erstatningshysteri. Oppbygging av private erstatninger er med på å gjøre helse til en kommersiell vare der liv og legemsdeler får prislapper. Det undergraver kravet om at folk skal ivaretas av allmenne velferdstilbud, og gjør sikkerhet og trygghet for framtida til en privat kampsak.

Stopp privatiseringsbølgen

Privatisering, konkurranseutsetting og omgjøring til kommunale foretak: alt innebærer at økonomien, ikke folks behov, skal styre tjenestene. Rød Valgallianse protesterer på at slike sentrale samfunnsoppgaver som for eksempel renovasjon, helse og omsorg skal styres av profitt. Det vil bare føre til at slike tjenester som noen kan gjøre profitt på, blir prioritert, mens andre tjenster blir nedprioritert. Privatiseringsbølgen er også et angrep på folks arbeidsforhold: de som gjør jobben, skal springe fortere for mindre penger. Noe som også går ut over kvaliteten på arbeidet.

Anbudskonkurranse i bransjer der en vesentlig del av kostnadene er lønn, fører til en konkurranse om hvem som kan tyne arbeidskrafta mest effektivt. Særlig pensjonsavtaler og forsikringsavtaler er utsatt. Dersom anbudet blir vunnet av et privat firma, betyr det at kompetansen forsvinner ut av kommunen, noe som gjør det vanskeligere å kontrollere den private aktøren, og kan påføre kommunen store ekstrakostnader dersom den private aktøren seinere trekker seg, slik det har skjedd ved flere tilfeller på Østlandet. Konkurranseutsetting gjør det dessuten nødvendig å bygge opp et byråkrati som kontrollere dem som skal utføre tjenestene. Samtidig som det blir færre til å utføre arbeidet, blir det da flere til å kontrollere, kort sagt: en byråkratisering av kommunen.

Rød Valgallianse er motstander av privatisering og konkurranseutsetting. Men så lenge et politisk flertall i kommunestyrer og fylkesting trumfer gjennom slike ordninger, vil vi gå inn for at det blir vedtatt et anbudsreglement for å sikre (1) at kvaliteten på arbeidet ikke blir dårligere, (2) at arbeidsmiljøet ikke blir forverra,(3) at ansettelsesforhold er trygge og lovlige og (4) at konkurransen ikke fører til at folk må gå ned i lønn eller mister forsikrings- eller pensjonsavtaler.

Stavanger har i arbeidet med det såkalte STORMM oppretta flere kommunale foretak. Disse skulle ifølge vedtak bli evaluerte seinest i 2003, men det er ennå ikke gjort. Rød Valgallianse krever en evaluering av hele prosessen med STORMM, og spesielt de nye kommunale foretaka. Rød Valgallianse går inn for å avvikle disse, da de stenger for politisk kontroll og styring. Rød Valgallianse går inn for å avvikle bestiller/utfører-modellen, både i kommuner og fykeskommunen, da den virker til å byråkratisere den kommunale virksomheten.

Fagforbundet har tatt initiativ til omstilling i det offentlege uten å gå omveien om privatisering. Resultatene i Sørum, Steinkjer, Porsgrunn og Holtålen har blitt bedre tjenester for de som skal bruke dem. Rød Vallgallianse vil arbeide for å innføre lignende ordninger i Rogaland. Kommunale etater bør, i samarbeid med de tillitsvalgte, studerer erfaringene fra Sørum, Steinkjer, Porsgrunn og Holtålen, for å se hva de kan lære av disse.

Utdanning for livet - ikke bare næringslivet

Gode barnehager og kvalitetsskole til alle

Rød Valgallianse vil arbeide for gratis barnehager og gratis skoler til og med videregående. Skolene er viktige kulturinstitusjoner, det er viktig å bevare skoler og skolekretser. Sikre skoleveier, gode skolebygninger og utearealer må prioriteres. Mange skolebygg er i dag helsefarlige. Alle bygningsmessige forhold som truer helsa til elever og lærere, burde ha vært utbedra innen 2003. I Stavanger er arbeidet er i gang, og må fullføres tidlig i kommende bystyreperiode.

Retten til morsmålsundervisning må gjøres reell, og ikke avhengig av at det finnes flere elever av samme nasjonalitet i samme klasse/klassetrinn på skolen. Morsmålsundervisning er erfaringsmessig nødvendig for å lære godt norsk.

Skolebøker må bli gratis for alle elever til og med videregående skole. Elever i videregående må også få skoleutstyr utenom bøkene, i den grad dette er nødvendig utstyr, uten at de må betale for det.

Gratis ungdomskort til alle under 25 år. Elever med lengre skolevei enn 6 kilometer, det vil si de som tidligere hadde fri skoleskyss, kan ikke fratas denne retten.

Lærerne trenger kraftige lønnstillegg og gode arbeidsvilkår. Samtidig går vi imot framstøtene for å skape A- og B-skoler med A- og B-lærere og A- og B-utstyr: Lærerens lønn må sikres gjennom sentrale forhandlinger med staten, ikke KS, som motparten, kvaliteten i skolen må sikres ved klare standardkrav som må være forpliktende, og der fylker og kommuner må kreve at staten dekker det kvaliteten koster. Rød Valgallianse krever derfor at forhandlingsansvaret for lærerne blir ført tilbake til staten, slik det var før 2003.

Skoletilbudet skal være likeverdig for alle, uavhengig av hvor folk bor. Det skal ikke være avhengig av økonomien eller pørioriteringene i den enkelte kommune eller fylkeskommune, eller av at foreldre kan kjøpe plasser ved utvalgte eliteskoler. Vi godtar ikke at et selskap skal få starte skoler for å drive dem for profitt - og attpåtil få statsstøtte på toppen! - slik den nye privatskolelova åpner for.

Vi krever at fylkeskommunen avvikler praksisen med å offentliggjøre karaktersnittet til de ulike skolene. Denne uthenginga av «taperskoler» er uverdig, og savner dessuten saklig grunnlag: det er mange faktorer, og delvis tilfeldigheter, som fører til at karaktersnittet ved en skole havner under fylkesgjennomsnittet. Offentliggjøringa av karaktersnittet fører bare til at skolene skal konkurrere om å kapre ressurser fra hverandre, istedenfor å samarbeide om å heve utdanningsnivået i hele fylket.

Å høre til i en klasse er en viktig rettighet for en elev. Rød Valgallianse går inn for å beholde klassene på alle skoletrinn i Rogaland. En klasse bør ha en øvre grense på 25 elever (15 i yrkesfaglige studieretninger) og en klassestyrer. Vi godtar ikke at regjeringa nå vil fjerne disse rettighetene.

Det er viktig å skaffe lærlingekontrakt til alle elever som ønsker ei slik utdanning. Tilbud om vk2-opplæring til slike elever er ikke et fullgodt alternativ. Selv om Rogaland ligger godt an i forhold til landet ellers, er det ikke godt nok før alle som har fullført vk1, og ønsker lærekontrakt, har fått det. Det må også bli mye lettere å gå rett i lære etter ungdomsskolen.

Skolene skal i samarbeid med skolehelsetjenetsen drive opplysningsarbeid om seksualitet. Målet må være å styrke jenters trygghet i forhold til egen seksualitet, unge homofiles sjøltillit, og styrke egenkraft til å stå imolt tvangsgifting. Skolehelsetjenesten skal ha mulighet til å dele ut prevensjonsmidler, inklusive angrepiller, og det bør settes i gang forsøksprosjekt med kondomautomater på ungdomsskolene

Skolefritidsordninga skal være et tilbud for alle, og ved alle barneskoler. Prinsipielt ønsker vi at dette tilbudet skal være gratis, et minstekrav er at det er et tilbud til selvkost.

Det må bygges langt flere kommunale barnehager. Etter at kontantstøtten ble innført, har etterspørselen etter barnehageplasser minket. Samtidig har vi sett en økning i "svarte" og "hvite" dagmammaer i stedet, som er et tilsynstilbud der pedagogisk opplegg, dersom det i det hele tatt finst, varierer sterkt. Dette truer grunnlaget for noen av barnehagene som alt er bygd, og hemmer utbygginga av nye. Stavanger har ikke bygd kommunale barnehager på åtte år! Rød Valgallianse mener at kontantstøtten må bort. Kommunene må legge planer for full utbygging av barnehager innen 2007, og der full dekning nås ved at en bygger i kommunal regi.

Rød Valgallianse er motstandere av å gjøre høgskoler og universitet om til foretak.

6 Timers arbeidsdag for alle

Start prøveprosjekt i Stavanger

Alle mennesker bør ha en lønn å leve av og en arbeidsdag å leve med. I dag arbeider mange, særlig kvinner, deltid, fordi det er bortimot uråd å kombinere arbeidet de gjør i hjemmene og ansvaret for små barn, med full arbeidsdag i lønna arbeid. Deltid betyr svakere ansettelsesvern, færre og svakere retter, færre pensjonspoeng og et oppsplitta arbeidsmiljø. I noen bransjer, særlig innenfor helse og omsorg, florerer alle mulige merkelige deltidsprosenter; slike ordninger bør være overflødige. Det er også stor gjennomtrekk og mangel på fagfolk i helsevesenet fordi det er krevende å holde ut i en bransje der rovdrifta på arbeidskrafta er stor samtidig som lønnsnivået er lavt. 6 timers normalarbeidsdag er nødvendig for at alle skal kunne delta fullt ut i arbeidslivet og samtidig dekke oppgaver hjemme. Det vil samtidig gjøre det mulig å fylle opp alle ledige stillinger i helsevesenet, fordi det gjør det mulig for alle som tar slik utdanning, å bli stående i yrket.

Stavanger søkte i 1994 om å gjennomføre et prøveprosjekt med 6 timers arbeidsdag. Den gangen ble dette avvist av Kommunenes Sentralforbund (KS). Stavanger kommune bør planlegge og gjennomføre en slik forsøksordning uten å gjøre den avhengig av støtte fra KS. Dette bør gjøres i kommende bystyreperiode, fortrinnsvis innenfor omsorgsektoren, og det i en form som gjør det mulig å overføre erfaringene til flest mulige sektorer.

Stopp volden mot kvinner - kriminaliser prostitusjonskunden - fram for pornofrie soner

Menns vold mot kvinner har et enormt omfang, undersøkelser viser at så mange som hver 3. kvinne har opplevd vold eller trusler om vold fra menn. Det vil si at kvinner hver dag blir fratatt retten til liv, helse og trygghet, og svært ofte gjelder dette også barna deres.Rød Valgallianse har foreslått elleve konkrete tiltak som Stavanger kommune kan gjennomføre for å hindre vold mot kvinner:

Den allestedsnærverende pornoen (som Narvesens "dagligvareporno") forteller at sex er stygt, skittent, syndig og grisete, at kvinner alltid er kåte og fortjener straff i og med den seksualfiendtlege logikken som ligger til grunn for pornoen, og at kvinners kropper og lyster er til for det mannlige blikket og begjæret. Det er levende kvinner og jenter som virkeliggjør pornoen for den mannlige onanisten. Pornoen er nøye innvevd i den eksplosivt økende handelen med kvinner og barn (trafficking). Rød Valgallianse krever at Rogaland skal være pornofritt, noe som kan realiseres bl.a. gjennom at Narvesen stopper salg av porno, og at Kommunal Landspensjonskasse og Folketrygdfondet ikke står som hovedaksjonærer i Narvesen så lenge konsernet fortsetter å håve inn penger på menneskefiendtlig porno.

Vi går inn for lignende planer i alle kommuner og i fylkeskommunen. Vi krever også at kommuner og fylkeskommune skal oppfordre til å kriminalisere prostitusjonskunden, da menns kjøp av kvinners kropper ER vold. Ved at sexkjøp er legalt, godtar samfunnet at kvinners kropper skal kunne selges, mens kriminalisering sier stopp! til menn som mener de har rett til å kjøpe andre mennesker. Kommuner og fylkeskommune bør oppfordre regjering og Storting til å innføre samme lovverk som i Sverige.

Lokale kommuner og fylkeskommunen bør gå foran i kampen mot vold mot kvinner, mot porno og prostitusjon og handel med kvinner.

For et selvstendig og solidarisk Norge

NATOs hovedkommando må vekk fra Jåttånuten. Det må opprettes flere vennskapsbyprosjekter med fattige land og med den 3. verden. Ordninga med friplasser og opphold til forfulgte må føres videre i flere kommuner enn Stavanger. Vi ønsker å globalisere solidariteten, i stedet for dagens «globalisering» som bare er et annet ord for imperialisme. Vi vil oppmuntre til språkundervisning, kulturkontakter og utveksling på internasjonal basis, og vennskapsbyprosjekter. Vi vil støtte asyl og flyktningemottak. Vi går inn for offentlig støtte til lokale internasjonale kultursentre, slik det nå er i Stavanger.

Kulturen er en måte å være rogalending på. Det betyr også å støtte bruken av norsk språk, nynorsk og dialekter. Vi går inn for å bruke norsk språk i arbeidsliv, kulturliv, reklame, media og idrett.

Det offentlige må støtte lokale kunstnere. Vi går inn for kulturelt mangfold og møter mellom ulike kulturer. Felleshus, arenaer og møtesteder må skapes for kulturell utfoldelse. Vi ønsker å støtte kulturhus, teaterbygg, konserthus, samfunnshus, moskeer og kirker.