Hopp til innhold
Lørdag 31. oktober 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Partiprogrammer

Valgprogram · 2003

TA HELE TROMS I BRUK

Senterpartiet · 1 446 ord

FYLKESVALGPROGRAM 2003 - 2007

TROMS SENTERPARTI

TA HELE TROMS I BRUK

KAPITTEL 1.

REGIONALT UTVIKLINGSARBEID

Opplæring

Senterpartiet mener at satsing på utdanning er av de mest framtidsretta investeringene vi kan gjøre. Retten til fullverdig opplæring skal være lik for alle, uansett sosial bakgrunn, bosted og økonomisk evne. Derfor er opplæring først og fremst en offentlig oppgave.

Videregående utdanning

Senterpartiet mener det er viktig å gi videregående opplæring høy prioritet i årene framover.

Spesielt vil Senterpartiet satse på følgende:

Høyere utdanning

Senterpartiet mener det er viktig at de som ønsker det får muligheter til å ta høyere utdanning i fylket.

I Troms fylke er Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Tromsø de mest sentrale utdanningsinstitusjoner. Sammen med andre høgskoleopplegg i Troms, er grunnlaget meget godt for at utdanningssøkende får et kvalitetsmessig høgt innhold i sin utdanning.

Helse- og sosial

Helsestellet er et offentlig ansvar.

Senterpartiets prinnsippielle holdning er fortsatt at den offentlige spesialisthelsetjenesten bør være underlagt en regional, åpen, og demokratisk folkevalgt styring.

Senterpartiet vil ut fra de vedtak som er fattet, arbeide for en større åpenhet i helseforetakenes virksomhet.

Behandlingstilbudet ved UNN bør til enhver tid gjenspeile det reelle behov i landsdelen.

Troms Senterparti vil i 4-årsperioden vie stor oppmerksomhet ovenfor følgende oppgaver som helseforetakene har overtatt og påvirke beslutningstakerne til følgende prioriteringer:

Samferdsel

Gode kommunikasjoner er grunnleggende for bosetting og næringsliv i landsdelen. Utbygging av samferdsel, post- og teletjenester er et viktig virkemiddel i Senterpartiets strategi for å ta hele Norge i bruk. Investeringene innen samferdsel må også ha som klart siktemål å bedre miljø og trivsel, og redusere antall ulykker. Trafikksikkerhetstiltakene må derfor alltid ha prioritet.

På veisektoren er en rekke oppgaver løst. Bruer og tunneler er under utbygging, og vil ved ferdigstillelse gi betydelige muligheter for næringsutvikling i distriktene, og dermed gi grunnlag for bosetting og utvikling i fylket.

Troms Senterparti vil i 4-årsperioden prioritere arbeidet med å:

Kultur

Troms Senterparti har som hovedmål å ta vare på og videreutvikle den kulturen som gjennom generasjoner har vært særpreget for samfunnet vårt ,samtidig som en tar i bruk nye uttrykksformer som preger tida vi lever i. Vi ser det som viktig at det er høvelig balanse mellom muligheten for å nyte formidlet kunst og kultur, og muligheten for selv å være deltaker i kunst- og kulturaktiviteter.

Troms Senterparti vil derfor:

Idrett og frivillighet

Den frivillige innsatsen til idrettslagene alene utgjør en samlet verdi på minst 180 millioner kr. pr år i fylket vårt.

Med et godt samspill mellom offentlige myndigheter og de frivillige idretsorganisasjoner vi det forebyggende arbeidet mot fysisk forfall ha de beste forutsetninger for å lykkes.

Troms Senterparti vil:

Kapitel 2. NÆRINGSLIV

Fylkeskommunen har et næringspolitisk ansvar. Troms Senterparti vil arbeide for at fylkeskommunens næringspolitikk effektivt bidrar til å nå overordnede politiske mål gjennom et aktivt og nyskapende næringsliv som drar nytte av det rike naturgrunnlaget og de menneskelige ressurser som finnes i fylket.

Fiskeri

Fylkeskommunen rår over få fiskeripolitiske virkemidler grunnet et sentralisert og delvis lukket system i styringen og forvaltningen av fiskeripolitikken.

Senterpartiet vil aktivt via fylkestinget/ fylkeskommunen arbeide for at utviklingen i fiske og havbruk skjer i samsvar med målet om: Bærekraft - desentralisering - åpenhet.

Senterpartiet vil aktivt arbeide for å:

Havbruk

Troms har et stort potensiale for å utvikle oppdrettsnæringen både for kjente og nye marine arter.

Det er viktig å utvikle næringa slik at den sikrer og styrker kystbosettingen. Kystsonen må også ha rom for allmennhetens adgang.

Av viktige oppgaver for Senterpartiet nevnes her:

Landbruk

Jordbruk, skogbruk, reindrift og utmarksnæringen må sees på som landbruk under ett i en total næringslivssammenheng. Samtidig må næringens biologiske karakter taes hensyn til, og den må danne grunnlaget for den videre utvikling.

Landbruket er inne i en brytningstid. Det gjelder virkningene av WTO, EØS og EU. I alle sammenhenger må det arbeides for at matvaresikkerhet, miljø, sosiale hensyn og bosetting skal være viktige elementer. I tillegg må yrkesutøverne i landbruket sikres et inntektsmål som er på linje med Stortingsmelding (nr.14). Videre må det holdes fast ved at Troms og Nord-Norge skal ha sin rettmessige andel av produksjonen.

Landbruk er en viktig forutsetning for næringsliv og bosetting i bygdene. Det fremtidige mål i landbrukspolitikken må være selvforsyning i fylket/landsdelen av de landbruksproduktene som kan produseres her.

Troms Senterparti vil arbeide for:

Reiseliv

Reiselivsnæringa har fortsatt muligheter for økt verdiskapning i Troms. Naturen i Troms er variert og mangfoldig. Våre kulturlandskap er viktige elementer i reiselivsnæringa. Dette gir reiselivsnæringa mulighet for å bygge på lokalt særpreg. Troms Senterparti vil arbeide for å utvikle Troms fylke til et godt og attraktivt reisemål med variert reisemål over hele fylket.

Troms Senterparti vil arbeide for:

Handel og tjenesteytende næringer

Et variert tilbud av vare- og tjenestetilbud over hele fylket er en viktig forutsetning for å holde på bosettinga. Viktige forutsetninger er gode kommunikasjoner på land, sjø og i luft. Et vel fungerende tele-, post- og elektrisk nett, muliggjør næringsutvikling. Like muligheter til å benytte seg av ny informasjons og kommunikasjons teknologi vil også være grunnleggende forutsetninger for utvikling i årene framover.

Troms Senterparti vil arbeide for å:

Industri, håndverk og husflid

Både regionalt og lokalt vil Troms Senterparti arbeide for en økt dialog mellom politiske myndigheter, fagfolk, offentlig og privat byråkrati og bedriftsledere for å fremme industriutviklinga i Troms.

Troms Senterpartiet vil arbeide for:

KUNNSKAPSSKREVENDE NÆRINGER

Fou- miljøene i Troms har allerede vist at de er i stand til å utvikle produkter som er ledende både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Kunnskapsbaserte næringer krever en stadig bedring av infrastruktur. Det må også legges til rette for at personer med høg kompetanse kan samhandle i utfordrende miljøer. Det er viktig at Tromsø beholder og utvikler det viktige miljøet innen bioteknologi. Dette som et ledd i å utvikle næringa i andre deler av Troms og landsdelen.

Kapittel 3.MILJØ OG RESSURSFORVALTNING

Troms Senterparti har som mål at all miljø- og ressursforvaltning legges under folkevalgt styring. Senterpartiet har tatt initiativ til en bedre lokal beredskap langs kysten. Holdningsskapende arbeid er et sentralt virkemiddel for at enkeltmennesket skal utøve sitt ansvar for et bærekraftig samfunn.

Forurensningsbegrensende tiltak

Troms Senterparti vil arbeide for:

Energipolitiske tiltak

Troms Senterparti vil forsatt arbeide for en utvikling som gir økt bruk av fornybare energikilder som, vasskraft, vindkraft, varmepumper, sjøvann og biobrensel.

Troms Senterparti vil gå inn for at:

Kapittel 4. INTERNASJONALT SAMARBEID

Senterpartiet mener det er viktig for en liten nasjon som Norge å være en viktig bidragsyter for de endringer som må til for å få til en bærekraftig utvikling. Dette vil også måtte prege Senterpartiets handlemåte i det internasjonale samarbeidet ved begynnelsen av det 21. århundre.

Troms Senterparti vil prioritere arbeidet for å:

Kapittel 5. URBEFOLKNING OG MINORITETER

I Troms, har samer, kvener og nordmenn levd side om side i århundrer - et tre stammers møte. Det har gjennom slit på sjø og land, skog, vidde, kontor og verksted skapt kulturverdier som det er vår plikt å ta vare på.

Den kvenske befolkning

Troms Senterparti vil understreke det spesielle ansvaret Troms fylkeskommune har for å ivareta den kvenske kultur. Den kvenske minoriteten i Troms er en nasjonal grenseminoritet, med lange historiske røtter. Fram til 1936 hadde samisk og finsk samme status i skoleverket. Troms SP ser det som naturlig å stille krav om å få tilbake denne statusen. Senterpartiet ser det som viktig å få finsk inn som 2. språk når foreldrene ønsker det.

- Troms Senterparti støtter arbeidet med opprettelsen av et Kvenkultursenter i

Nordreisa

Den samiske befolkning

Samene er en urbefolkning på Nordkalotten, bundet sammen av felles språk, kultur og historie.

Gjennom samarbeidsavtalen med Sametinget vil

Troms Senterparti gi den samiske befolkninga muligheten til kulturell og materiell utvikling på eget grunnlag. Sametinget må gis reell innflytelse på flere saksområder, spesielt innenfor næringsutvikling i samiske områder og andre spørsmål knyttet til den samiske befolknings interesser. Presset på den samiske kulturen, både fra storsamfunnet i Norge og det internasjonale samfunn, er i dag så sterk, at det fortsatt er nødvendig med en aktiv kulturpolitikk for at den samiske kultur skal overleve og utvikles videre.

Troms Senterparti vil gå inn for:

Det flerkulturelle Troms

Troms er erklært som antirasistisk sone.

Folk fra ulike nasjoner kommer til Troms av ulike grunner; som fagfolk til kompetansekrevende virksomhet, som flyktninger (fra politisk, religiøs eller fysisk forfølgelse) eller som innvandrere av andre grunner.

Troms SP vil arbeide for:

Kapittel 6. FORSVARS- OG SIKKERHETSPOLITIKK

Troms må fortsatt ha en sentral plass i Forsvarets virksomhet i nord, og Troms Senterparti vil arbeide for at totalforsvaret i fylket ikke blir ytterligere redusert, men at de forsvarsenheter og -anlegg vi har her i fylket blir holdt intakt. Forsvaret må gis nødvendige øvingsmuligheter, men slik at det ikke fører til uløselige konflikter med andre næringsinteresser.

Troms Senterparti vil arbeide for:

Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 7484. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.