Fylkesvalgprogram 2003 - 2007

Vestfold Frp

Fylkesvalgprogram 2003 - 2007

Ja til nedleggelse av fylkeskommunen

Fremskrittspartiet er fortsatt av den oppfatning at Norge, med rundt 4,5 millioner innbyggere, ikke har bruk for tre ulike forvaltningsnivåer. Fremskrittspartiet ønsker derfor å nedlegge fylkeskommunen som eget forvaltningsnivå, og overføre de oppgaver som i dag hører inn under fylkeskommunens ansvarsområde til kommunene, staten og til private.

For å unngå at en nedleggelse av fylkeskommunen skal føre til at stadig mer makt og myndighet flyttes fra folkevalgte fora og over til statlige direktorater, departement, tilsyn og foretak ønsker Fremskrittspartiet at en avvikling av fylkeskommunen skjer parallelt med en endring av kommunestrukturen slik at hovedtyngden av dagens fylkeskommunale oppgaver kan overføres til kommunene ved en nedleggelse. Ved en slik oppgaveendring bør det også tas en kritisk gjennomgang av fylkesmennenes ansvarsområder, slik at disse reduseres til kun å ivareta overordnede kontroll og tilsynsoppgaver. Det bør innføres som et prinsipp at det kun er et annet, overordnet folkevalgt organ som kan overprøve folkevalgte beslutninger på kommunenivå.

Fremskrittspartiet er imidlertid klar over at det foreløpig ikke er flertall for å nedlegge fylkeskommunen som et eget selvstendig forvaltningsnivå, og dette fylkesvalgsprogrammet tar derfor utgangspunkt i hvordan partiet mener fylkeskommunen bør løse de oppgaver den vil ha ansvaret for i kommende periode.

Satsing på primæroppgaver

Fra og med 01.01. 2004 vil fylkeskommunen ha driftsansvaret for videregående opplæring, tannhelsetjeneste og kollektivtrafikk. I tillegg vil det folkevalgte regionale forvaltningsnivået ha ansvaret for regional kulturvirksomhet, regional næringsutvikling, regionale samferdselsoppgaver samt ansvaret for regionalt internasjonalt arbeid. I tillegg er fylkeskommunen tildelt den nye, noe "diffuse", rollen som regional utviklingsaktør.

Fremskrittspartiet vil, når det gjelder prioritering innenfor disse ulike oppgavene, mene at fylkeskommunens primæroppgave i realiteten er videregående opplæring og samferdsel. Dette vil derfor gjenspeile seg i partiets politiske prioritering i fylkespolitikken.

Samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene i Vestfold

Knappe økonomiske rammer i kommunesektoren generelt, og i kommunesektoren i Vestfold spesielt, samt endret oppgavefordeling i offentlig sektor gjør det nødvendig med et tettere samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene i fylket. Spesielt er det viktig å få til en samhandling der hvor Vestfold-samfunnet har felles interesser overfor staten, samt at det er viktig å få effektivisert kommunesektoren i fylket for å frigjøre administrative ressurser til tjenesteproduksjon. Fremskrittspartiet støtter derfor de forslagene til effektivisering og samarbeid som omhandles i KS-notatet "Et enklere Vestfold."

På bakgrunn av dette vil Fremskrittspartiet samtidig arbeide aktivt for å tilrettelegge for et langt sterkere samarbeid mellom forvaltningsnivåene på administrative og merkantile oppgaver.

Dette vil blant annet innebære at det vil være naturlig at kommunene og fylkeskommunen jevnlig møtes for å diskutere aktuelle utfordringer på ulike områder, samt at det utarbeides konkrete samarbeidsavtaler mellom fylkeskommunen og aktuelle kommuner der dette måtte være formålstjenlig

Fylkessamarbeid

De politiske organene i de tre fylkene Buskerud, Vestfold og Telemark har allerede etablert ulike former for samarbeid på en del utvalgte områder. Fremskrittspartiet ønsker å videreføre dette samarbeidet der hvor dette synes å være hensiktsmessig og fornuftig. Forutsetninger for å fortsette et slikt samarbeide bør imidlertid være:

Fremskrittspartiet vil allikevel, innenfor rammen av disse problemstillingene, motsette seg forsøk på å etablere Vestfold, Buskerud og Telemark som en ny region. Dette vil kunne bidra til å sementere en tredelt forvaltningsstruktur, hvilket strider mot Fremskrittspartiets primære standpunkt hva gjelder forvaltningsstrukturen i Norge. Fremskrittspartiet er også mot at det opprettes et regionråd som er tillagt egen myndighet, bestående av politikere fra de tre fylkene.

Fylkeskommunal økonomi

Fylkeskommunens økonomiske situasjon må betegnes som stram. Fremskrittspartiet vil derfor fortsatt, gjennom fremleggelse av alternative budsjettforslag, anvise løsninger på hvordan ulike primæroppgaver kan løses på en kvalitativt bedre måte.

Fremskrittspartiet vil klart synliggjøre hva partiet mener med ordet prioritering. Dette vil, i stramme økonomiske, tider bety kutt innenfor områder som administrasjon, regional utvikling, næringsformål, internasjonalt arbeid, en del kulturformål m.v. En slik politikk vil bedre budsjettbalansen, og vil for eksempel kunne bidra til å øke innsatsen og kvaliteten innenfor utdanningssektoren og bedre kvaliteten på våre fylkesveier.

Fremskrittspartiet vil vurdere salg av fylkeskommunale eiendommer, samt aksjer i selskaper hvor fylkeskommunen er helt eller delvis eier.

Fremskrittspartiet vil i perioden 2003-2007 invitere også andre partier til å samarbeide om en slik politikk.

Fylkeskommunalt planarbeid

Fremskrittspartiet mener det må være en målsetting å redusere det fylkeskommunale planarbeidet til et minimum. Erfaringene viser at det er brukt betydelige ressurser og mange unødvendige millioner på å lage planer som ikke har blitt til stort annet enn "mat for skrivebordsskuffen".

Fremskrittspartiet vil derfor i kommende periode være meget kritisk til forslag om å utarbeide nye planer, dersom disse ikke er lovpålagt eller anses som strengt nødvendige.

Fremskrittspartiets representanter vil arbeide aktivt for at færrest mulig kommunale planer etc. blir gjort til gjenstand for innsigelser av byråkrater hos fylkesmannen og øvrige regionale myndigheter.

Sentraladministrasjon og politikere

Til tross for at Vestfold fylkeskommune i dag faktisk fremstår som en av landets mest kostandseffektive fylkeskommunale administrasjon vil det vil fortsatt være en målsetting å redusere den fylkeskommunale administrasjon til et absolutt minimum.

Fremskrittspartiet ønsker samtidig å redusere antallet fylkeskommunale heltidspolitikere, og ønsker å redusere politikernes godtgjørelser. Kurs, reiser og seminarer i inn -og utland for administrasjon og politikere må begrenses ytterligere.

Videregående opplæring

Fremskrittspartiet mener de videregående skolene skal være selvstendige driftsenheter, med egne driftsstyrer finansiert gjennom en stykkprisordning. På denne måten sikres retten til fritt skolevalg bedre. Fremskrittspartiet mener konkurranse mellom skolene vil føre til et bedre tilbudt til elevene og bedre mulighet for skolene til å utvikle sine særpreg. Fremskrittspartiet tror på en individorientert skole hvor bruken av pedagogiske virkemidler må tilpasses den enkelte elev.

Fritt skolevalg

Vestfold fylkeskommune har gjennomført fritt skolevalg i flere år. Det er imidlertid et stadig sterkere press mot det frie skolevalget fordi det er kostnadskrevende å gjennomføre. For Fremskrittspartiet er det frie skolevalget et uomtvistelig prinsipp som partiet vil opprettholde som i dag, og arbeide for å videreutvikle slik at det også kan utvides til andre fylker.

Private skoler

Fremskrittspartiet vil legge forholdene til rette for etablering av nye og styring av eksisterende privatskoler i fylket. Fremskrittspartiet vil la det frie skolevalg også omfatte private skoler finansiert gjennom stykkpris. Det må likevel åpnes for at privatskolene skal kunne ta egenandel utover stykkprisen.

Skoleutbygging

Fremskrittspartiet er skeptisk til å bygge flere store skoleenheter i fylket. Fremskrittspartiet vil fortsatt sloss for at det ikke blir bygget en storskole i Larvik, men at man alternativ bygger ut to av de eksisterende skoler, slik at det blir to videregående skoler i Larvik én allmennfaglig og én yrkesfaglig skole. De to andre skolene selges.

Det vil gi en betydelig lavere utbyggingskostnad samtidig som det er bedre muligheter for eleven til også å velge skolemiljø. Vil man gå på en stor kombinert skole, finnes slik tilbud i Sandefjord, dersom man liker mindre enheter bør Larvik være et alternativ.

Utbyggingsprosjekter som er igangsatt og er kommet så langt at en snuoperasjon vil være sær smertefull, må imidlertid fullføres. Fremskrittspartiet vil likevel styre etter et mål om at investeringene ikke må bli så store at de medfører kutt i skolenes driftsbudsjett. Det er viktigere for Fremskrittspartiet at skolen har et godt innhold, enn at innrammingen (skolebygget) er nytt og stort.

Voksenopplæring

Fremskrittspartiet vil likestille offentlig eide og privat eide tilbydere av voksenopplæring, gjennom stykkprisfinansiering. Omfanget av voksenopplæringen må sees opp mot det ordinære utdanningstilbudet, lov om voksenopplæring, behov og økonomi.

Prosjekter og forsøk

For å bedre utnyttelsen av resursene i skolen vil Fremskrittspartiet arbeide for økt hyppighet i forsøk med alternativ pedagogikk, alternativ klasseinndeling, IKT og andre forsøk med sikte på å bedre tilbudet til eleven og bedre resursbruken i skolen.

Skole og næringsliv

Det er viktig med et utstrakt samarbeid mellom skole og næringsliv. Fremskrittspartiet mener det best ivaretas gjennom lokale samarbeidsprosjekter som er nyttig både for skolen, elevene, lærerne og ikke minst næringslivet.

På yrkesfaglig studieretning vil Fremskrittspartiet i større grad ha næringslivet inn i skolen også som undervisere. Det etablerer en personlig nærhet og bidrar til at næringsliv og elever får et bredere kontaktnett og flere faglige muligheter.

Skole og næringsetablering

Fremskrittspartiet mener det bør være en naturlig oppgave for den videregående skolen å legge forholdene til rette for at elever kan starte planlegging av egen næringsvirksomhet. Det er relevant både innenfor allmennfag og yrkesfag, men med særlig vekt på yrkesfaglige studieretninger.

Informasjon om tilbud

Vestfold har et godt utbygget og variert tilbud til fylkets elever. Fremskrittspartiet vil videreføre dette og bidra til utvikling av tilbudet. Imidlertid er det en forutsetning at elevene kjenner til mulighetene i skolen, samtidig som de kjenner til mulighetene for arbeid i neste omgang. Dette arbeidet må gjøres enda bedre i fireårsperioden som et virkemiddel for å gi eleven mulighet til å velge utdanning mer i tråd med næringslivets behov. Dette skal imidlertid ikke gå utover elevens frie valgmulighet.

Evaluering av lærere

Fremskrittspartiet vil arbeide for en standard evaluering av lærere, hvor eleven skal gi læreren en form for karakterer. "Karakterene" skal offentliggjøres for den enkelte skole, uten at de enkelte læreres navn avsløres. Dette vil gi skolene mulighet til å forbedre seg og utvikle seg på områder elevene anser som svake eller sterke, og naturligvis gi eleven bedre bakgrunn for valg av skole og fagretning.

Brukerundersøkelser

Fremskrittspartiet mener brukerundersøkelser gir et godt utgangspunkt for evaluering av skolene i fylket, og vil videreutvikle modellen. Det er imidlertid en forutsetning for at slike undersøkelser skal ha noen oppdragende verdi og verdi som styringsredskap, at spørsmålsstillinger og oppfølging er så objektive som mulig.

Teori / allmennfag på yrkesfaglig studieretning

Fremskrittspartiet mener andelen allmenne fag på yrkesfaglig retning er for stor. I den grad det er mulig vil Fremskrittspartiet arbeide for forsøk og andre tiltak som bidrar til å redusere allmennfaglig andel og øke fokus på den yrkesfaglige utdanningen.

Lærerlønninger

Fremskrittspartiet er enig i at fylkeskommunen overtar forhandlingsansvaret for alle egne ansatte, inkludert lærerne. I skolen er brorparten av kostnadene knyttet opp til lærere, og det er unaturlig at arbeidsgiveren ikke selv forhandler med sine ansatte.

Internasjonalisering

Verden utvikler seg raskt og avstander mellom land og kulturer blir stadig mindre. Fremskrittspartiet er derfor positiv til utvikling av internasjonale linjer, faglig samarbeid og utveksling mellom fylkets skoler og skoler i utlandet. Forutsetningen er imidlertid at slike prosjekter ikke går på bekostning av elevenes behov for undervisning og at kostnadene forbundet med slike samarbeidsprosjekter er svært begrenset.

Ressurssentere

Fremskrittspartiet vil selge fylkets ressurssentere og overlate til private å gi tilbud som i dag er i fylkets ressurssenteres regi.

Fylkeskommunens fremtidige rolle kontra helseforetakene

De statlige helseforetakene overtok fra og med 01.01.2002 ansvaret for de somatiske tjenester innenfor sykehus, samt psykiatriske tjenester. Ved utgangen av 2003 vil også rusomsorg og barnevern være overført fra fylkeskommunene til staten.

Da alt dette tidligere har vært fylkeskommunens ansvar, vil det fortsatt være naturlig at fylkeskommunen både gir råd, kommer med nødvendig kritikk og med råd og henstillinger i saker som berører disse områder. Nedleggelse av lokalsykehus, svekket ambulansetjeneste, samt innsparinger innenfor psykiatri, barnevern og rusomsorg er fortsatt uakseptabelt. Det bør videre påses at vedtatte planer innenfor de enkelte fagområder blir iverksatt, samt at den vedtatte regionale helseplanen blir fulgt opp.

Fylkestinget må fortsatt arbeide for at styremøter i de regionale helseforetakene avholdes som åpne møter.

Tannhelsetjenesten

Tannhelsetjenesten i Vestfold har i de senere år vært nødt til å foreta betydelige innsparinger i sine budsjetter. Dette har bidratt til å svekke tjenesten både når det gjelder antall behandlings- steder, personell, og utstyr. Dette har igjen resultert i et sterkt svekket behandlingstilbud for pasienter med særskilte behov, i hovedsak eldre og uføre.

Fremskrittspartiet vil sette av nødvendige midler til tannhelsetjenesten, slik at behandlingstilbudet når et tilfredsstillende nivå.

Andre sosiale formål

Fremskrittspartiet har i fylkeskommunal sammenheng bestandig sett positivt på det arbeidet som gjøres av frivillige organisasjoner, stiftelser og lignende som arbeider seriøst med forskjellige typer sosiale formål.

Fra og med 2004 vil imidlertid alle fylkeskommunale oppgaver innenfor disse fagfeltene være overført til henholdsvis stat og kommuner.

På denne bakgrunn vil Fremskrittspartiet arbeide for at denne typen tilskudd ikke lenger belastes fylkeskommunens budsjett, men overtas av de forvaltningsnivåer som skal ivareta oppgavene på disse områdene.

Regional utvikling

Fremskrittspartiet vil hevde at den viktigste forutsetningen for vekst og regional utvikling er at staten, gjennom gunstige rammevilkår i skatte -og avgiftspolitikken, avskaffelse av skjemavelde samt forenkling av lover og regelverk, legger til rette for at næringslivet får muligheten til å utvikle seg videre. Det er også viktig at det lokalt legges til rette for at næringslivet får gode rammebetingelser.

Fremskrittspartiet vil bidra til å legge til rette for at næringslivet får tilgang til attraktive næringsarealer, og vil også oppheve forbudet mot å etablere virksomheter i kilometersonen langs E-18.

Fylkeskommunen bør opprettholde kontakten både med arbeidsgiver -og arbeidstakerorganisasjonene, samt ulike bedrifter i Vestfold for å diskutere forskjellige sider ved den regionale utviklingen. Fremskrittspartiet ser det også som positivt at Kommunenes Sentralforbund i Vestfold og Høgskolen i Vestfold deltar i ulike samarbeidsorganer sammen med disse.

Fremskrittspartiet ønsker å redusere fylkeskommunens årlige avsetninger til et regionalt utviklingsfond, da dette bidrar til å svekke tjenestetilbudet innenfor andre primæroppgaver. Fylkeskommunal deltakelse i private selskaper bør kun skje unntaksvis, dersom klare, konkrete og tungtveiende grunner foreligger. Dette bør også gjelde rent fylkeskommunale, økonomiske bidrag til private bedrifter.

Næringsformål

Fremskrittspartiet ser positivt på etablering av nye arbeidsplasser i Vestfold, og vil arbeide for at både små, mellomstore og større bedrifter i større grad blir etablert innenfor fylkets grenser. Gode vekstvilkår for næringslivet må sees i nær sammenheng med bygging av infrastruktur. Et godt veinett og gode kommunikasjoner for øvrig vil i denne sammenheng være viktige faktorer.

Fremskrittspartiet vil løpende vurdere fylkeskommunens rolle som hovedaksjonær i Sandefjord Lufthavn A.S., herunder eventuelt salg av aksjer til private interessenter.

Fremskrittspartiet ønsker at fylkeskommunen sier opp avtalen med kommunene i Destinasjon Vestfold A.S.

Fremskrittspartiet ønsker at fylkeskommunens aksjer i Næringssenteret i Vestfold selges.

Fremskrittspartiet vil aktivt støtte kommuner som ønsker å tilrettelegge for næringsutvikling.

Internasjonalt arbeid

Fremskrittspartiet mener at fylkeskommunens internasjonale engasjement må begrenses til et minimum. Fylkeskommunen bør derfor i perioden 2003-2007 si opp sin samarbeidsavtale med Kaunas i Litauen.

Deltakelse i internasjonale fora må begrenses til hva som må kunne anses som strengt nødvendig, likeledes studieturer for politikere og administrasjon til utlandet.

Kultur og idrett

Fremskrittspartiet ønsker at Vestfold skal ha et rikt og blomstrende kulturliv. Svært mye av den kulturen som formidles i dag er et resultat av privat tiltakslyst og initiativ. Store deler av kulturlivet betaler også seg selv gjennom ulike typer inntekter fra sitt publikum.

Fremskrittspartiet ser det ikke som noen målsetting i seg selv å bruke en stor andel av fylkesbudsjettet til kulturformål, og ønsker derfor å redusere bevilgningene til kultur for blant annet å kunne løse andre viktige primæroppgaver.

Fremskrittspartiet vil i hovedsak videreføre de tilbud som fylkeskommunen har påtatt seg ansvaret for innenfor kultursektoren, men vil foreslå reduksjon i budsjettene der dette synes å være mest hensiktsmessig. Partiet ønsker å videreføre satsingen på "den kulturelle skolesekken".

Fremskrittspartiet vil bidra til å tilrettelegge for et aktivt og allsidig idrettsliv i Vestfold, og vil gjennom fordeling av statlige tippemidler medvirke til å opprettholde og videreutvikle aktiviteten innenfor de ulike idretter.

Fremskrittspartiet støtter bygging av en ny storhall for flerbruk ved Bakkenteigen i Horten kommune, og ønsker i denne sammenheng en finansieringsløsning hvor både kommunene, fylkeskommunen, staten og private bidrar.

Miljø og friluftsliv

Fremskrittspartiet ønsker et samfunn bygget på mest mulig frivillighet og færrest mulige reguleringer. I et slikt samfunn skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv og eiendom. Fremskrittspartiet vil gjøre dette synet gjeldende også i miljøpolitikken.

Fremskrittspartiet er tilhenger av allemannsretten. Allemannsretten gjelder i hovedsak ferdsel i utmark der du kan ;

Når det gjelder allemannsrettens grense mot innmark og privat sfære, ønsker Fremskrittspartiet imidlertid å sikre grunneiers interesser bedre enn det som er praksis i dag. Fremskrittspartiet vil også sikre at det er tilstrekkelig med strandsone tilgjengelig for allmennheten, men med full ivaretakelse av den private eiendomsretten

Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for å endre den fylkeskommunale "Kystsoneplanen for Vestfold".

Kollektivtransport

Fremskrittspartiet mener at norsk kollektivtrafikk i dag er gjennomsyret av reguleringer og tilskuddsordninger, og ønsker aktivt å arbeide for å fjerne en rekke ulike ordninger som i realiteten hindrer en best mulig konkurranse.

Fremskrittspartiet i Vestfold vil ;

Samferdsel og veier

Fremskrittspartiet ser det fortsatt som den aller viktigste saken innenfor samferdselen i fylket å få ferdigstilt 4-felts E-18 gjennom Vestfold snarest mulig. Dette er like mye et spørsmål om trafikksikkerhet som om fremkommelighet. En ferdigstillelse av E-18 etter år 2010 er ikke under noen omstendighet akseptabelt for et rikt land som Norge, selv ikke uten bompengefinansiering.

Fremskrittspartiet i Vestfold vil ;