Hopp til innhold
Lørdag 31. oktober 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Partiprogrammer

Valgprogram · 2003

Fylkestingsprogram 2003 - 2007

Fremskrittspartiet · 2 549 ord

«bompenger» er markert i 3 avsnitt. Fjern markering

Akershus FrP

Fylkestingsprogram 2003 - 2007

Innledning :

I dette dokumentet er gjengitt Akershus FrPs program for fylkestingsperioden 2003 til 2007. Her kan du som velger lese om hvilke prinsipper som vi i Fremskrittspartiet legger til grunn i vår politiske tenkning og hva vi vil gjennomføre i den kommende 4-års perioden.

Fremskrittspartiet ser på fylkeskommunen som et unødvendig forvaltningsorgan og vi vil arbeide for at fylkeskommunen blir avviklet så raskt det lar seg gjøre. Vi mener at de oppgaver som fylkeskommunen i dag har kan la seg løse av staten eller kommunene. I et land med kun fire millioner innbyggere må vi være forsiktige med å ha et overadministrert samfunn. De økonomiske ressurser som offentlig sektor rår over må komme brukerne til gode og ikke være med på å holde liv i et byråkrati og administrativt apparat som kun har som formål å holde seg selv i live.

Som Fremskrittspartiets fylkesordførerkandidat i Akershus vil jeg fra dag nr. 1 arbeide for at fylkeskommunen prioriterer den lovpålagte oppgaven videregående utdanning fremfor alle andre oppgaver som Akershus fylkeskommune har påtatt på seg.

I Akershus vil vi i de kommende årene få betydelige utfordringer innen utdanningssektoren, noe som innebærer at alle tilgjengelige ressurser må prioriteres til denne oppgaven. Vi som fylkespolitikere må ha som mål at den videregående skolen i Akershus skal bli den beste i landet. Med en god videregående skole vil vi legge til rette for en godt kvalifisert arbeidsstyrke i Akershus i de kommende år, noe som er helt avgjørende for at vi skal kunne ha økonomisk vekst i vår region. En godt kvalifisert arbeidsstyrke vil også føre med seg mange nye bedrifter som vil bidra til å sikre interessante arbeidsplasser for våre innbyggere. Min oppfatning er at Akershus er det fylket i Norge som har de beste ressursene, vår oppgave som politikere er å sikre at Akershus også er det i de kommende år. Med Fremskrittspartiets politikk vil vi makte dette.

Ideologisk grunnlag.

Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti. Organisering av samfunnet og spørsmål om hva som er offentlige oppgaver vurderes ut fra det liberalistiske grunnsyn. FrP bygger på Norges Grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn.

Det enkelte menneske står i sentrum for all samfunnsbygging i det samfunnsinstitusjoner kun kan sees på som organisert ut fra enkeltmenneskenes behov. Det enkelte mennesket er unikt og forskjellsbehandling basert på kjønn, rase, alder o.l. kan ikke aksepteres.

Det vil i et moderne samfunn alltid være diskusjon om hvilke oppgaver som skal anses som fellesskapets ansvar og hvilke oppgaver som den enkelte selv må sørge for å løse. I FrP ser vi det slik at det er et offentlig ansvar å sørge for at syke og gamle mennesker ved behov får den pleie og behandling som er tilgjengelig og at økonomien sikres når inntekten faller bort som følge av sykdom eller alderdom. Likeledes er det et offentlig ansvar at kunnskap formidles til den oppvoksende slekt, at det finnes infrastruktur i form av veier, havner, flyplasser osv. Under de offentlige oppgaver hører også å organisere et forsvar for landets sikkerhet, opprettholde en politistyrke for ro og orden samt organisere et rettsvesen. De oppgaver som defineres som offentlige kan fortrinnsvis rent praktisk utføres av kvalifiserte bedrifter, organisasjoner eller annet. Det offentlige skal imidlertid sørge for finansiering av oppgavene samt føre kontroll med at tilbudene eksisterer i tilstrekkelig kvalitet og mengde.

Det offentliges ansvar for tjenester til borgerne samt offentlig myndighetsutøvelse må organiseres så enkelt og ubyråkratisk som mulig med vekt på folkevalgt innflytelse. Det behøves kun to forvaltningsnivåer, staten og kommunen. Fylkeskommunen er et unødvendig og fordyrende ledd som etter snart 30-års eksistens ikke har fått noen forankring i befolkningen. FrP går inn for at både helsetjenester og skoletjenester betales etter et stykkprissystem til den enkelte institusjon/enhet som utfører tjenesten. Dette vil frigjøre kommunenes arbeide med organisering og finansiering av opplæring, herunder barnehager, helsetjenester og tjenester til gamle. Tilsvarende vil Fylkeskommunens nåværende oppgave med finansiering og gjennomføring av videregående opplæring falle bort. Fylkesveier omgjøres til riksveier med statlig ansvar eller til kommunale veier, avhengig av bruksfrekvens. Kulturinstitusjoner som i dag er organisert med fylkeskommunalt eierskap overleveres staten, kommunene eller omgjøres til private bedrifter eller stiftelser. Støtte til lag og foreninger går direkte fra bevilgende myndighet og til vedkommende lag eller forening.

Det bør vurderes om det enkelte finansierings-/kontrollområde skal få en folkevalgt styring nærmere seg enn Stortinget eller kommunestyret. Det kan f.eks. være aktuelt å gi folketrygden en mer folkevalgt styring enn i dag. Likeledes må det vurderes om den statlige studiefinansieringsordning skal ha et folkevalgt styre, f.eks. oppnevnt av Stortinget.

Inntil fylkeskommunen blir nedlagt vil Fremskrittspartiet følgende :

Utdanning :

Fylkeskommunens største og viktigste oppgave i dag er videregående utdanning. I den situasjon som Akershus fylkeskommune er kommet i, med dårlig økonomi, må videregående utdanning prioriteres fremfor alle andre oppgaver som fylkeskommunen driver med, enten de er lovpålagte eller er frivillige. For Fremskrittspartiet er det et mål at den videregående skolen i Akershus skal være den beste i landet. Dette vil kreve at politikerne er sitt ansvar bevisst og prioriterer stramt.

Fremskrittspartiets endelige mål er at også fylkeskommunen skal miste ansvaret for videregående utdanning og at det skal innføres et stykkprissystem hvor pengene følger eleven og hvor den enkelte elev selv står fritt til å velge mellom offentlige og private tilbud. Et slikt system åpner for konkurranse mellom de videregående skolene, noe som vil være til fordel både for den enkelte elev og for samfunnet. De videregående skolene kan da enten drives av kommuner, stiftelser eller aksjeselskaper. I den kommende perioden vil Akershus FrP arbeide for at et slikt system blir innført og vil derfor ta dette opp med sentrale myndigheter som må ha en ledende rolle i en slik prosess og som finansiør.

Fremskrittspartiet vil i den kommende perioden arbeide for at de videregående skolene i fylket blir mest mulig selvstyrte og får videst mulige rammer, både til å styre sin økonomi og selv styre hvilket tilbud de ønsker å tilby sine elever. I et slikt system må elevene få størst mulig frihet til å selv velge hvilken videregående skole og hvilket faglig tilbud de ønsker å benytte seg av.

Fremskrittspartiet vil at de videregående skolene skal styres av elever, foreldre og representanter for eieren. Vi ønsker derfor å omorganisere skoleutvalgene, slik at disse får en reell mulighet til å styre hverdagen i skolen og at de som er omfattet av skolehverdagen får en reell mulighet til å styre skolen.

Den enkelte skole skal i størst mulig grad ha mulighet til å styre det faglige innholdet som skal tilbys elevene. På den måten blir det en reell forskjell mellom skolene, slik at elevene kan velge mellom reelle alternativer, og velge et tilbud som kan tilby den fagkombinasjon som den enkelte elev ønsker. Fremkrittspartiet mener likevel at det er viktig at de allmennfaglige studieretningene fokuserer på kjernefag som norsk, matematikk, bruken av informasjonsteknologi og fremmedspråk. De yrkesfaglige studieretningene må fokusere på bransjer hvor elevene har mulighet til å få arbeid etter endt utdanning. Elever på yrkesfag må i større grad ha kontakt med bedrifter under skolegangen og elever på allmennfaglig studieretning må ha en større kontakt med de glimrende forskningsmiljøene som finnes i Akershus.

Fremskrittspartiet er i mot tvungen undervisning i sidemål og vil arbeide for at sidemål blir avviklet som obligatorisk fag. Så lenge de videregående skolene er fylkeskommunens ansvar skal det i kjernefagene være et minste utdannelsesmål over hva som skal oppnås med undervisningen.

Fremskrittspartiet vil at det fortsatt skal være et evalueringssystem basert på karakterer, men tror at også andre evalueringsformer vil være nyttig som et supplement til karakterene. Det er viktig at elevene lærer seg at de i arbeidslivet vil bli løpende evaluert og at skolen er en forberedelse til yrkeslivet og at evaluering derfor er viktig i skolen. Fremskrittspartiet vil gjennomføre en årlig evaluering av elevenes kunnskaper ved at det avholdes standardiserte prøver som er like for alle videregående skoler i fylket. Resultatet fra disse prøvene skal offentliggjøres, og skal benyttes aktivt i planleggingen av ressursbruken i den videregående skolen.

Fremskrittspartiet er positivt til private utdanningstilbud og vil ønske etablering av private videregående skoler velkommen. Fremskrittspartiet vil innføre et finansieringssystem som likestiller private tilbud med offentlige.

Fremskrittspartiet vil:

Samferdsel :

Fylkeskommunens befatning med samferdselssektoren dreier seg i hovedsak om veier/gang- og sykkelveier og kollektivtrafikk. Målet for Fremskrittspartiet er å sikre en infrastruktur som tilfredsstiller våre innbyggeres behov for å bevege seg raskt og trygt rundt i Akershus og mellom Akershus og våre nabofylker.

Fremskrittspartiet mener at konkurranse mellom forskjellige aktører er det beste virkemiddel for å nå dette målet. Fylkeskommunen bør ha rollen som bestiller og tilrettelegger, mens andre aktører bør konkurrere om oppdrag for bygging, drifting og vedlikehold av veier, eller drift av kollektivtilbud.

Fremskrittspartiets primære standpunkt er at fylkeskommunen må nedlegges, og at disse bestilleroppgavene overlates til stat, kommune, interkommunale selskaper og/eller andre aktører.

Kollektivtrafikk/SL-systemet

Fremskrittspartiet ønsker å konkurransestimulere all kollektivtransport, og tilbudet må i større grad utvikles i tråd med markedets etterspørsel etter transporttjenester. For kollektivtilbud det ikke vil være mulig å gjøre bedriftsøkonomisk lønnsomme, og som det er et politisk ønske om å opprettholde, bør det gis en kompensasjon som betingelse i konkurransestimuleringen.

Fylkeskommunen bør avvikle sine eierskap i alle former for transportselskap. Dette vil sikre likhet og rettferdighet i forhold til konkurransestimuleringer, og en ryddighet i forhold til bestillerrollen.

I en tid med stramme økonomiske rammer, ønsker FrP å avvikle ordningen med subsidiert ungdomskort. FrP ønsker fortsatt å sørge for gratis skoleskyss til alle elever i videregående utdanning (både privat og offentlig), men mener det er feil disponering av penger å betale for reiser for ungdom som eksempelvis er i fullt arbeid.

Veier

Et godt utbygd veinett er en forutsetning for vekst og velstand i et moderne samfunn. I et fylke som Akershus vil privatbilismen ha en sentral og naturlig plass. Fremskrittspartiet vil arbeide for at fylkets veier innehar en høy standard, både i forhold til fremkommelighet og sikkerhet. Vi ser dessverre at Stortinget ikke gir Akershus de bevilgningene som ville være naturlig ut fra befolkningsmengden i fylket. Bilistene i Akershus bidrar gjennom avgiftssystemet med langt større midler til statskassen enn det som føres tilbake til samferdselssektoren i fylket. Fremskrittspartiet vil arbeide for at Stortinget bevilger langt større beløp til veibygging i Akershus enn det Stortinget gjør i dag. Når Fremskrittspartiet kommer i en flertallskonstellasjon i Akershus fylkeskommune vil vi begynne en sterk lobbying mot sentrale myndigheter, slik at de får øynene opp for hvilke behov Akershus har for investeringer innen veisektoren. Akershus FrP viser til at Fremskrittspartiets gruppe på Stortinget har foreslått større bevilgninger til vårt fylke enn det de andre partiene har gått inn for. I denne anledning vises til Nasjonal transportplan for perioden 2002 til 2011 og Dokument nr. 8 : 134 (2001-2002) og Dokument nr. 8 : 97 (2002-2003)

Dette fører til at de fleste av hovedferdselsårene i fylket har svært store kapasitetsproblemer. Fremskrittspartiet vil derfor arbeide aktivt for å få staten til å bevilge mer til bygging av veier i Akershus. Etterslepet er stort, men strekninger som E6, E16 og E18 må prioriteres. De av fylkets riksveier som har kapasitetsproblemer, må prioriteres. Det er ikke akseptabelt at våre innbyggere skal behøve å stå i lange køer morgen og kveld for å opprettholde sitt levebrød.

Bygging av gang- og sykkelveier er også viktig for å sikre trygge og gode veier i Akershus.

Fylkesveiene.

Også fylkesveiene skal ha en god standard i forhold til fremkommelighet og sikkerhet. Fremskrittspartiet ønsker imidlertid at nåværende fylkesveier bør overlates til kommunene, staten og eventuelt andre interessenter. Dette bør gjøres som et ledd i reduksjonen av fylkeskommunens aktivitetsnivå. Hvem som bør overta de forskjellige veistrekningene må vurderes ut fra hvem som har størst behov for veien.

Bompenger

Dagens bilister er allerede hardt belastet gjennom det offentlige avgiftssystemet for å kjøpe, eie og bruke bil. Fremskrittspartiet vil derfor gå imot at nye veiprosjekter i fylket finansieres gjennom bruk av bompenger.

Bompenger må under ingen omstendighet brukes til annet enn finansiering/nedbetaling av de prosjekter de opprinnelig ble innført for. De bompengesystemer som i dag eksisterer, bør etter Fremskrittspartiets oppfatning avvikles umiddelbart.

Fremskrittspartiet vil gå i mot alle forsøk på etablering av en ny bomring etter 2007.

Fremskrittspartiet vil:

Energi:

Akershus Fylkeskommune er eier av Akershus Energi konsernet. Bedriften produserer kraft først og fremst i Glomma, men har også eierandeler i kraftverk i andre vassdrag.

Fremskrittspartiet mener at fylkeskommunen ikke skal være engasjert i forretningsvirksomhet, men konsentrere seg om sin kjerneoppgave videregående utdanning.

Fremskrittspartiet mener derfor at Akershus fylkeskommune skal selge sin eierandel i Akershus Energi AS og benytte de frigjorte midlene i kjernevirksomheten. Fylkeskommunen står i de nærmeste årene foran store investeringer i utdanningssektoren og det er derfor behov for betydelige investeringsmidler.

Engasjement i en bedrift som Akershus Energi innebærer også betydelig risiko, spesielt innenfor dagens frigjorte kraftmarked. Dette krever høy forretningsmessig kompetanse hos både eier og styret. Fremskrittspartiet kan ikke se at fylkeskommunen innehar slik kompetanse som en bedrift av denne størrelse krever.

Fremskrittspartiet vil:

Kultur :

Akershus Fylkeskommune har i dag diverse engasjementer innenfor kultursektoren. Noen er lovpålagte, mens andre er frivillige.

Fremskrittspartiet kan ikke se at det er naturlig at fylkeskommunen engasjerer seg innen kultursektoren. Kultur bør utøves av det forvaltningsorgan som ligger nærmest innbyggerne og brukerne av kulturtilbud, kommunene. Kulturoppgaver av nasjonal karakter skal løses av staten.

Fremskrittspartiet mener også at det er den enkelte innbygger selv som er best i stand til å velge hvilke kulturtilbud som er best for seg. Fylkeskommunen skal derfor ikke ha noen rolle i kultursektoren dersom Fremskrittspartiet får innflytelse.

Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for å avvikle alle ikke lovpålagte engasjementer innen kultursektoren og arbeide for at de resterende blir overført staten eller kommunene. Alle fylkets museer skal overføres til en egen stiftelse, eller overføres til kommunene der dette er mulig.

De lovpålagte oppgavene skal holdes på et minimum.

Fylkeskommunen har i dag ansvar for kulturminnevern. Fremskrittspartiet registrer at fylkeskommunen utøver denne oppgaven på en måte som skaper irritasjon hos og store kostnader for kommunene. Fremskrittspartiet vil utøve denne myndigheten med forsiktighet og alltid i dialog med den aktuelle kommune. Fremskrittspartiet vil også arbeide for at kommunene får større innflytelse på kulturminnevernet innenfor egne grenser.

Fylkeskommunen skal ikke benytte sin innsigelsesrett i slike saker.

Fremskrittspartiet vil :

Plan- og miljø :

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at plan- og miljøsaker ikke hører under fylkeskommunen. At fylkeskommunen fremmer innsigelser mot kommunenes planer, herunder kommuneplanen og dens arealdel, er å frata kommunene det kommunale selvstyret og bidrar til å redusere de lokalt folkevalgte til en ubetydelig faktor. Fremskrittspartiet vil derfor ikke fremme innsigelser mot noen kommuneplaner i den kommende 4- års perioden, da vi mener at kommunene og de folkevalgte der er i stand til å ivareta dette selv på en best mulig måte. Fremskrittspartiet vil derfor avvikle det meste av fylkeskommunens plan- og miljø avdeling, slik at denne kun ivaretar lovpålagte oppgaver på et minimum.

Fremskrittspartiet stiller seg også skeptisk til den innblanding som fylkesmannens landbruksavdeling og miljøvernavdeling gjør i kommunenes planarbeid og Fremskrittspartiet vil arbeide for at holdningen hos fylkesmannen til dette endres.

Fremskrittspartiet mener at fylkeskommunen skal ivareta miljøvern i egen virksomhet.

Fremskrittspartiet vil :

Tannhelse :

Fremskrittspartiet vil arbeide for at tannhelsen blir et statlig ansvar. Så lenge tannhelse til visse grupper er et fylkeskommunalt ansvar må det sikres et godt tannhelsetilbud.

Fremskrittspartiet vil sørge for en best mulig tannhelsetjeneste.

Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 7472. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.