Hopp til innhold
Lørdag 31. oktober 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Partiprogrammer

Valgprogram · 2003

Valgprogram 2003 - 2007

Miljøpartiet De Grønne · 998 ord

De Grønne - Hitra

Valgprogram 2003 - 2007

I 1999 sa vi til oss selv: Nå er vi i kommunestyret, men vil vi om fire år synes at dette var strevet verdt? Kommer vi til å stille til valg på nytt? - Selv om kommunestyrearbeidet ofte har vært temmelig frustrerende tror vi at vi trengs i denne salen. Om vi ikke har vunnet så mange avstemninger på egne saker har vi nok sådd en del tankefrø som bør pleies videre. Men nå folkens, nå bør vi bli to grønne. Minst.

HVA VIL VI ?

Som grunnlag for alt annet vil vi bidra til å UTVIKLE DEMOKRATIET på Hitra gjennom større åpenhet, mer og bedre informasjon, bedre dialog med tjenestemottakerne, og desentralisering av møtevirksomheten. Ungdoms- Eldres- og

Funksjonshemmedes Råd må i større grad trekkes inn i planlegging og andre drøftelser. Barn og unge må spesielt stimuleres og støttes i sin samfunnsdeltakelse.

De Grønne går inn for 16 års stemmerett både ved lokalvalg og stortingsvalg. Vi ønsker å kjøre dette som en prøveordning i Hitra kommune.

Rollen som folkevalgt blir stadig mer krevende etterhvert som organisasjonen Hitra kommune utvikles. Den praktiske tilrettelegginga må sikre at ALLE, uansett livssituasjon, stand og stilling, kan stille til valg og påta seg politisk ansvar. Vi vil ha mer og bedre folkevalgtopplæring. Vinterens konflikt mellom administrasjon og kommunestyre munnet ut i en mal for samhandling. Denne må tas i bruk og videre- utvikles. Innbyggerne har krav på et kommunestyre som faktisk mestrer oppgaven; Å STYRE HITRAS UTVIKLING; og det er kommunestyret selv som har ansvaret for å utvikle seg dithen.

HVA HAR VI GJORT DE SISTE FIRE ÅRENE?

Kjersti Lindal har representert De Grønne i K-styre, HOK og Klientutvalg fram til mai -02, og deretter i K-styre og OPK. Hun har også møtt som vara i Formannskap, Personalutvalg, Teknisk komite og Trafikksikkerhetsutvalg, og som styremedlem i Stiftelsen Aunøya. I tillegg har hun sittet i Styringsgruppa for Helsetunet, i Flyktningutvalget og i Arbeidsgruppa for Meierisalen.

Bodil Birkeland og Line Brendberg har representert oss i Landbruksnemnda.

HVA HAR DE GRØNNE STÅTT FOR?

Vi har vært

Vi fikk vedtatt 6 boliger lagt til Hestvika, men Husbanken trakk tilsagnet siden vi hadde økt antall sykehjemsplasser. Ved evnt. ny bevilgning kan disse boligene bygges.

Vi jobber selvfølgelig videre med alle disse problemstillingene.

HVEM ER VI ?

Kjersti Lindal, 42 år. Sta, kreativ, løsningsorientert. Keramiker, studerer yrkespedagogikk . Eneforsørger, mor til fire gutter i alderen 1 til 19 år. Bosatt i Børøsundet siden1989. Interessefelt : Kulturliv og kulturhistorie ,oppdragelse og undervisning, håndverk, lokalsamfunnsutvikling, natur og miljøvern, politikk, mennesker og kommunikasjon.

Unni Heggelund, 48 år. Optimist. Uføretrygdet, eneforsørger for to barn på 13 og 14 år. Bosatt på Helgebostad siden 1999. Interessefelt: Barn, unge, skole, helse og omsorg. Ressursforvaltning både i materiell og menneskelig forstand. ,

Frode Elias Lindal, 19 år. Tradisjonsbærer. Klarsynt, idealistisk og tilgjengelig på internett natten før viktige møter. Interessefelt: Framtidsprofetier, ungdomsliv, demokrati, ressursvern, lokalhistorie.

Roman Dembski Lund, 41 år. Tenksom . Lærer ved Hitra vgs. og småbruker. Gift og far til fire jenter i alderen 3 til 14 år. Interessefelt: økologisk landbruk, kystkultur, alternativ medisin, filosofi og aikido

HVOR GÅR DEN GRØNNE VEIEN VIDERE?

-GJENNOM NÆRINGS- OG GRENDAUTVIKLING!

I Fillan er det nå brukt 20 mill. Nå må det være grendenes tur. Tilrettelegging for næringsvirksomhet i grendene må bli et viktig mål i Strategisk Utviklingsplan.

De Grønne har allerede foreslått at Landbruksplana skal inngå i Strategisk Utviklingsplan. Kystnære havområder er også kulturlandskap, ikke villmark. Vi vil at kystfiskere og havbruksfolk i fellesskap skal utarbeide en plan for sin virksomhet tilsvarende Landbruksplana. Næringsfondet rommer nå 1,1 millioner, og bør kunne etterfylles med eiendomsskattemidler. Tildelinger fra fondet må skje i samsvar med de føringene vi legger i Strategisk Utviklingsplan. Også kulturtiltak av fast eller regelmessig art, som oppsetninger, festivaler, utstillinger etc. må kunne motta støtte fra Næringsfondet. Slik kan vi på en forutsigbar og rettferdig måte støtte opp om næringsutvikling på andre områder enn lakseoppdrett. Dette er i dag viktig for å minske vår sårbarhet som samfunn.

Oppdrettsnæringa bør kjenne grensene for vekst.Næringa bør prioritere kvalitet, og dermed høyere priser, framfor kvantitet. De første økologisk godkjente oppdrettsanleggene har kommet, noe å tenke på for flere? Utvikling i en slik retning bør Hitra kommune støtte. Kommunen må også få på plass et tiltaksapparat for å støtte etablerere innen alle næringer.

Bo- og driveplikten på landbrukseiendommer skal håndheves strengt. Vi må også

kartlegge hvilke virkemidler vi har for å hindre at helårsboliger blir feriehus, selv om

0-konsesjon ikke ble vedtatt. Dette for at fastboende skal kunne etablere seg for en overkommelig pris, så generasjonene får skifte naturlig og alderssammensetninga i befolkninga blir balansert.

GRØNN OPPVEKST OG GRØNN MEDISIN:.

Et viktig mål for en grønn oppvekstpolitikk må være at barn og unge skal få oppleve tilhørighet og forankring i sitt eget samfunn. Det fordrer et respektfullt og godt samarbeid mellom barnehage og skole og barnas hjem. Barnehage og skole må videreutvikle samarbeidet med næringsliv og lokalsamfunn forøvrig. Særlig viktig er primærnæringene som gir forankringa til vår egen kulturhistorie.

Vi er stolte over den gode barnehagesituasjonen på Hitra, men vil fortsatt jobbe for å bli kvitt den siste "aleinetida" i en-avdelingsbarnehagene. Grunnskolen har nå ikke mere ressurser til undervisning enn den må ha, og vi godtar ikke flere nedskjæringer. Vikarbudsjettet må fredes.

I prosjektet "Trygge barn på kryss og tvers" må alternativ medisinsk behandling kunne føyes til ved behov. I Helsetunet må også slik behandling kunne tilbys ved fleksibel bruk av kontorfasilitetene.

Kirkelige tjenester skal være et tilbud til dem som ønsker det. Også Kirka må klare å forenkle sin administrasjon slik at den makter sine primæroppgaver, blant annet gjennom interkommunalt samarbeid.

De Grønne vil bevare og styrke den lille kulturadministrasjonen vi har som det fundament den utgjør for øyas kulturelle liv. Vi deltar aktivt i arbeidet med å etablere Meierisalen. Vi har også en klar målsetning om å få økt rammene til frivillige lag og organisasjoner, som jo er selve ryggraden i Hitras kulturliv.

PLANT FLERE LØVETENNER I KOMMUNESTYRET !

STEM GRØNT !

Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 7451. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.