Hopp til innhold
Lørdag 31. oktober 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Partiprogrammer

Valgprogram · 2003

K r i s t e l i g F o l k e p a r t I - et moderne verdiparti

Kristelig Folkeparti · 2 677 ord

Programmet for 2003-2007

Gjøvik Kristelig Folkeparti

K r i s t e l i g F o l k e p a r t I - et moderne verdiparti

Verdipolitikk i møte med framtiden

Kristelig Folkeparti representerer en tredje vei i politikken. Sentralt i KrFs politikk står menneskeverdet. Hvert enkelt menneske har en uendelig høy verdi. Dette utgjør det viktigste grunnlaget for vårt politiske engasjement.

Kristendemokratiet tar konsekvensene av at mennesket både har materielle og ikke-materielle behov. Partiets kristne verdigrunnlag understreker respekten for enkeltmennesket. Mangfold, vidsyn og kulturelle røtter er viktig for oss. Familien og de nære menneskelige fellesskapene betyr mye for oppvekstmiljøet og står sentralt i arbeidet med å bygge et stabilt og trygt samfunn.

Det gode samfunn skapes i et samspill mellom det enkelte menneske, offentlige myndigheter og privat virksomhet - i innsats for felles verdier, og med vilje til ansvar. I samspillet mellom personlig ansvar, offentlig ansvar og et ansvarlig marked, utformer kristelig Folkeparti en politikk for det 21. århundre.

EN TRYGG OG SOLID PLATTFORM

Som et kristen demokratisk parti bygger KrF sin politikk på de kristne grunnverdiene. Disse kommer til uttrykk gjennom Bibelen, det kristne menneskesynet, nestekjærlighetstanken, forvalteransvaret og de ti bud. Kristendommen rommer en etikk som angår hele samfunnet, i seg selv er imidlertid ikke kristendommen noen politisk ideologi. KrF vil bidra til større bevissthet om verdier i politikken og til samarbeid om verdivalg.

Mennesket er uendelig verdifullt: Retten til liv er det mest grunnleggende av alt. I følge det kristne menneskesynet gjelder denne retten hele livet, fra befruktningen til en naturlig død. Menneskeverdet er ukrenkelig, og alle har samme verdi.

Å være medmenneske: Nestekjærligheten bygger på at alle mennesker er like mye verdt. Det er vårt etiske fundament og viser hvordan vi skal møte våre medmennesker. Nestekjærlighetstanken sier oss at livet og politikken har et perspektiv over seg av tjeneste for andre.

Jorda tilhører alle: Mennesket har en spesiell stilling i skaperverket. Jorda er menneskets eksistensgrunnlag, og vi er satt til å forvalte den og fordele godene ut fra tanken om at alle mennesker er like mye verdt.

Gode livslover: Kristendommen inneholder gode livslover og leveregler både for den enkelte og for samfunnet. De ti bud gjenspeiler en grunnleggende respekt for våre medmennesker og viser hvordan vi bør leve. De representerer også verdier, som sammen med det kristne menneskesynet representerer en viktig del av kulturarven.

En verdiorientert ideologi: KrF er et kristen demokratisk parti som legger vekt på de kristne grunnverdiene og på et demokratisk samfunnssystem som respekterer menneskerettighetene og inviterer alle borgere til å delta aktivt i samfunnet. Kristendemokratiet fokuserer på hele bredden av de verdier som preger samfunnet - både de materielle og de ikke-materielle. Ikke minst er de ikke-materielle verdiene viktige.

EN FRAMTID FULL AV FORANDRINGER

Den tiden vi lever i bærer preg av mange og raske forandringer. Globaliseringen preger utviklingen, økonomien blir mer internasjonal og informasjons- og kommunikasjonsteknologien har skapt en revolusjon som korter ned avstanden mellom mennesker. Miljøproblemene utfordrer, de sosiale og kulturelle konsekvensene er store. De globale forandringene virker inn på situasjonen i Norge og får betydning for vår hverdag og for hver minste grend i Norge. Vi vil i det følgende se på hvilke styringsutfordringer ovennevnte forhold representerer lokalt for KrF.

Det grenseløse samfunn: Globaliseringen gjør vår verden mindre, men antall aktører på arenaen øker. Avstandene blir stadig kortere, samtidig blir samfunnet mer komplekst. Globaliseringen leder oss mot det vi kan kalle det grenseløse samfunn. Vi vil gå aktivt inn for å løse de oppgaver dette representerer.

Muligheter og trusler: Denne utviklingen øker mulighetene for de fleste. Samtidig risikerer mange å falle utenfor, de ressurssvake blir lett satt på siden, dette gjelder enkeltpersoner og folkegrupper. KrF vil fortsatt satse på en sterk sosial profil.

Miljøutfordringer i kø: Drivhuseffekten blir den store miljøutfordringen i vårt århundre. Det er tvingende nødvendig å kutte utslippene av klimagasser. Andre miljøtrusler er utarming av jordressurser og det biologiske mangfoldet og forurensing av jord, luft og vann. Vi vil bidra til en klar miljøprofil i lokalsamfunnet.

Fornyelse for familien og nærmiljøet: Forvitringssamfunnet roper på fornyelse av familiepolitikken, der barna og det som er godt for dem må ha førsteprioritet. Vi må gjenreise det personlige ansvaret, fellesskapet, nærheten og medmenneskeligheten. En slik mobilisering er viktig for å hindre utviklingen mot et kaldere samfunn. Mange ekteskap og enda flere samboerforhold går i oppløsning, antall aleneboende øker sterkt. Barna er de største taperne i denne utviklingen, men også mange voksne opplever vansker. Det er derfor viktig at ekteskapet mellom mann og kvinne vernes og holdes fram som det beste grunnlaget å bygge familien på. Samtidig må oppvekstmiljøet prioriteres slik at det kan etableres solide nettverk rundt familien. KrF vil føre en offensiv politikk lokalt på dette området.

En god skole

For Kristelig Folkeparti er det et overordnet mål å fornye og konkretisere vår kristne kulturarv. Kulturarven er selve grunnmuren for vår identitet. Gjennom verdier og tradisjon formidles denne arven til stadig nye generasjoner gjennom ulike uttrykk og på ulike måter.

Språk, historie, religion, billedkunst, musikk, teater og litteratur er sentrale formidlere av kulturarven.

SKOLENS INNHOLD

Et lærende samfunn trenger en god skole. En god skole skal formidle kulturarv, verdier og kunnskap - men også hjelpe barn til mestring, utfoldelse og sosial utvikling. Kristelig Folkeparti vil legge til rette for et aktiv og stimulerende læringsmiljø der det utfordres til å lære gjennom utforskende egenaktivitet framfor tradisjonell undervisning preget av mer passiv mottakende læring. Ved å skifte fokus fra undervisning til læring blir kunnskap et resultat av en læringsprosess der eleven er med på å utvikle sin egen kompetanse. Et trygt skolemiljø med gode skolelokaler stimulerer barn og unge til bedre læring. Det er viktig at skolen blir vurdert og kvalitetssikret.

Gjøvik KrF går inn for:

BARNEHAGETILBUDET

Et fleksibelt og differensiert barnehagetilbud er nødvendig av hensyn til barna. Derfor må utbygging av barnehager fortsette. Private barnehager med ulik egenart er et viktig supplement. De kristelige organisasjonenes barnehager med utvidet kristen formålsparagraf må fortsatt være et viktig element i kommunens totale barnehagetilbud.

Gjøvik KrF går inn for:

Miljøpolitikk i hverdagen

Miljøpolitikk må ta utgangspunkt i forvalteransvaret. Vi er forpliktet til å forvalte ressursene i samsvar med jordas tåle evne, og til beste for kommende generasjoner. De menneskeskapte miljøproblemene blir stadig større, noe som vil få alvorlige konsekvenser for både for oss selv og generasjoner som kommer etter oss. Det dreier seg om selve livsgrunnlaget. Derfor må verdier vi legger til grunn i miljøpolitikken også sette rammer for politikken på andre områder.

EN BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Dette er et sentralt begrep i miljøpolitikken. Det betegner en utvikling som tilfredsstiller behovene til dagens generasjoner samtidig som den ikke ødelegger for generasjonene fremover. Vi er selv en del av naturen og skaperverket og må forvalte livsgrunnlaget med tanke på andre. Vi ønsker å ta utgangspunkt i tre prinsipper: Naturens tålegrense må ikke overskrides, føre-var-prinsippet må legges til grunn, forurenser skal selv betale skadene av forurensingen.

Gjøvik KrF vil gå inn for:

Kultur og religionsliv

KrFs menneskesyn legger vekt på at mennesket har mer enn materielle behov. Kultur er et uttrykk for og utfoldelse av åndsdimensjonen ved oss mennesker. Den gir både innsikt og bygger broer mellom folk og nasjoner. Kulturutfoldelse og kunstopplevelse fører til økt livskvalitet, og derfor må vi gi alle lag av befolkningen god mulighet til å oppleve dette. Kulturminner og kulturarv må formidles videre til nye generasjoner. Kommersialisering og begrensede ressurser har bidratt til å svekke det lokale særpreg og nasjonale identitet.

Kristelig Folkeparti vil styrke bevisstheten om vår kulturarv og legge større vekt på kulturens egenverdi. Satsing på kultur vil være en målrettet investering i et varmere samfunn.

ALLSIDIG KULTURTILBUD

Et blomstrende og allsidig kulturliv er kjennetegnet på Gjøvik kommune og et speilbilde på et sunt samfunn. Kultur må ikke bli offer for salderingskutt i trange økonomiske tider. Frivillige organisasjoner bidrar til å utvikle individuelle og sosiale egenskaper for å delta i samfunnslivet. De er viktige verdi- og tradisjonsformidlere, ikke minst overfor barn og unge. Gode rammevilkår for alt kulturliv, inkludert idrett, er en forutsetning for at de fortsatt skal være i stand til å ivareta denne viktige samfunnsrollen.

KIRKE OG KRISTENLIV

Vårt samfunn har dype røtter i kristen tro og tenkning. Den norske kirke er en viktig del av lokalsamfunnet, både som trosformidlere og kulturbærer. Kirken, gjennom Kirkelig fellesråd må sikres økonomi til å ivareta sine oppgaver slik at den kan videreføre den kristne tro, kultur og tradisjoner overfor sine medlemmer, som er nesten hele kommunens befolkning. Samarbeid mellom kirken og skolen/barnehagen må videreføres. Også frikirkesamfunnene, de kristelige organisasjonene og andre trossamfunn må gis gode arbeidsvilkår og frihet ut fra egenart.

Gjøvik kristelig Folkeparti går inn for:

Helse og sosialpolitikk

Vårt ideologiske ståsted bygger på at mennesket er skapt i Guds bilde, og slik har uendelig stor verdi, enten en er ung eller gammel, frisk eller syk, selvstendig eller hjelpetrengende. Nestekjærligheten slik den er uttrykt i Bibelen, forplikter oss spesielt i forhold til de svake i samfunnet, og det er vår visjon og mål å medvirke til et lokalsamfunn som gir den enkelte innbygger opplevelsen av fellesskap, tilhørighet og trygghet i ulike livsfaser og situasjoner.

UNGE SOM SLITER

Samfunnsutviklinga viser at stadig flere barn og unge får problemer og faller utenfor. Stadig større press om mestring og vellykkedhet gjør at unge får psykiske plager. Rus og kriminalitet øker i omfang og involverer stadig yngre aldersgrupper. Barnevernet får stadig flere og mer alvorlige tilfeller å ta hånd om. Psykiatriske problem øker i alle aldersgrupper.

Et viktig mål i det forebyggende rusarbeid er å utsette debutalderen og satse på alkoholfrie soner. Forebyggende arbeid må også rettes mot foreldregenerasjonen slik at de kan bevisstgjøres på å være gode forbilder for de unge.

Skolehelsetjenesten og ungdomshelsetjenesten er viktige aktører i arbeidet med barn og unge som sliter med psykiske problemer og må skjermes og styrkes.

Mennesker med rusproblemer har ulike behov. Vi må ha varierte tilbud om behandling og ettervern der målet er at folk skal bli rusfrie. Både rusmisbrukeren og familien trenger støtte.

Godt samarbeid med frivillige organisasjoner som driver rusfritt ungdomsarbeid er viktig.

Vi må også benytte oss av tilbudet "Grønn omsorg" - knyttet til primærnæringen, som gir gode tilbud til personer med forskjellige omsorgsbehov.

Røykeforebyggende arbeid blant ungdom må økes. Hjelp til røykekutt har storgevinst for folkehelsa.

.

NÅR EN TRENGER HJELP

Hjelpetiltakene i kommunen skal være mangfoldig, og skal omfatte alle som trenger omsorg, for eksempel eldre som ikke lenger er selvhjulpne, funksjonshemmede, utviklingshemmede, psykiatriske pasienter og barn med problemer… Et varmt lokalsamfunn må prioritere omsorgsoppgavene høyt, og utvikle fleksible tilbud i samarbeid med brukerne av tjenesten.

KrF nei til et sorteringsamfunn, og må prioritere høyt hjelp til de som ikke kan klare seg uten hjelp i hverdagen.

Funksjonshemmede: Kristelig folkeparti ønsker å arbeide for funksjonshemmedes muligheter til full deltakelse i samfunnet. Funksjonshemmede må få en likeverdig livssituasjon og kunne delta aktivt i samfunnet. Retten til personlig assistent og opplæring til dem som har særlig behov på grunn av funksjonshemming må følges opp. Å legge til rette for funksjonshemmede må være en naturlig del av samfunnsplanleggingen. Bygninger, transportmidler og uteområder må kunne benyttes av flest mulig, da blir det ikke behov for individuelle tiltak. (universell utforming).

Eldreomsorg: KrF mener eldreomsorgen skal være en kommunal oppgave. Hovedansvar for å legge til rette for en verdig alderdom må være kommunen, men det er likevel viktig å spille på lag med frivillige og ideelle organisasjoner som et supplement til den offentlige tjenesten.

Kr.F mener at pleiearbeid må ivareta sosiale og eksistensielle behov hos pasientene.

.

Sykehjemsplasser og omsorgsboliger: Det er fortsatt behov for utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det viktigste vil til enhver tid være den menneskelige ressursen som settes inn til å gi tjenester. Vi må legge til rette for både korttidsrehabiliterings- og avlastningsplasser. Samtidig må vi satse på gode hjemmebaserte tjenester slik at de eldre kan bo i sine hjem så lenge de ønsker.

Ved livets slutt: KrF vil ha spesiell oppmerksomhet på omsorgstilbudet til alvorlig syke og døende. Vi må ha god kompetanse på smertelindring og oppmerksomhet på sosiale, religiøse og eksistensielle behov. Kirken må være en naturlig samarbeidspart i denne tjenesten.

Omsorgslønn: må være en selvsagt rett i de familier der det er en mulig løsning å ivareta pleie og omsorg selv. Avlastningstilbud må finnes

Hjelp til å komme videre: Av ulike grunner kan en del av oss i kortere eller lengre perioder ikke selv arbeide og sikre inntekt til nødvendig livsopphold. Samfunnet skal og må stille opp med sosiale ytelser. Denne ordningen må utformes slik at det ikke blir en sovepute eller en vond sirkel av passivitet for den enkelte. Det må kunne stille krav om aktiv deltakelse i arbeidstreningprosjekter og annet for å komme seg ut av problemene sine og skolere seg for oppgaver de kan klare. Samarbeidet mellom A-etat, trygdekontoret og sosialkontoret må styrkes og bli mer brukervennlig. Vi må arbeide for samlokalisering.

Flyktningetjenesten: Vi må fortsette med mottak av flyktninger så lenge det er behov for det. Arbeidet med integrering og sysselsetting må styrkes. Kontakten mellom lokalbefolkningen og flyktningene må styrkes gjennom en frivillig ordning med "flyktningeguider"/vennefamilier. Innvandrere representerer ulike kulturer, livssyn og holdninger. Dette er en stor utfordring for integreringen i det norske samfunnet. For Kristelig folkeparti er det avgjørende at vi tar våre nye landsmenn på alvor. De er verdifulle enkeltpersoner som skal møtes med respekt for hva de er og hva de kan. Introduksjonsprogrammet må gi dem relevant arbeid ut fra egne forutsetninger, kombinert med obligatorisk norskopplæring.

Gjøvik kristelig Folkeparti går inn for:

Familiepolitikk

Menneskets grunnleggende fellesskap er familien, ikke bare som et uttrykk for den enkeltes interesse, men for hele samfunnsstrukturen. Ut fra familien bygges relasjoner både til andre familier, lokalsamfunn og organisasjoner. Vi mener at stabile hjem og familieforhold er av største betydning for barn og ungdom. Barn har rett til trygghet og god voksenkontakt i hjem, barnehage, skole og fritid. Hovedansvaret for barnas oppvekst må være hos foreldrene, men barnehagen, skolen og lokalmiljøet er viktige samarbeidspartnere.

Familiepolitikken er kanskje det politiske området som blir sterkest påvirket av andre politiske områder. En kristendemokratisk familiepolitikk skal legge til rette for at familien - også eneforsørgere skal kunne skjøtte sin rolle som grunncelle i samfunnet, den forsøker ikke å overstyre, men stiller opp når det trengs. Det er viktig at de offentlige tilbudene spiller på lag med familien så langt som mulig. Det er god menneskebehandling å gå inn med hjelp, for eksempel fra barnevernets side, før krisen er et faktum. Familienes nettverk settes i fokus.

Mange familier opplever stort press på samlivet. God forebygging ligger det også i å arrangere lokale foreldrekurs og/eller samlivskurs, som kan hjelpe til å styrke familiens evne og kraft når det røyner på. Regjeringen øker støtten til samlivskurs og søkere kan være både organisasjoner, institusjoner, bedrifter og kommuner.

RUSPOLITIKK ER FAMILIEPOLITIKK

En annen trussel mot familiene er rusmisbruk. Dette rammer både voksne og barn.

Foreldre må slipe å være redde for at ungdom skal få problemer med alkohol og narkotika. Sammen med foreldrene må vi legge til rette for at ungdom kan vokse opp i et rusfritt miljø.

I høst ble det lagt fram en handlingsplan mot rus, og KrF ønsker å være vaktbikkje også lokalt Det må være samsvar mellom kommunens ruspolitiske mål og den faktiske skjenke- og salgsbevillingspolitikken. Det er derfor både betimelig og nødvendig å spørre hvem man skal ha en ruspolitikk for: De svakeste (de som har rusproblemer) eller næringsinteressene.

Det må satses sterkt på rusforebyggende arbeid. Gjøvik KrF har stor tro på arbeidet som gjøres med vekt på opplysningsarbeid og holdningsskapende arbeid med vekt på voksne som rollemodeller.

OMSORGSFORM

Familien skal ha reell valgfrihet til å velge omsorgsform for barna. Dette innebærer både kontantstøtte og full barnehageutbygging.

BARNEHAGEUTBYGGING

Barnehageutbyggingen i kommunen må fortsette til vi har full barnehagedekning.

Et mangfoldig barnehagetilbud er nødvendig av hensyn til valgfrihet og fleksibilitet.

Private barnehager med ulik egenart, også de kristelige organisasjonenes barnehager er et viktig supplement, og må medregnes i kommunens totale barnehagetilbud. KrF vil arbeide for likt offentlig tilskudd til kommunale og private barnehager. KrF mener det er viktig med variert barnehagetilbud, og at det er godt fordelt i hele kommunen.

Gjøvik kristelig Folkeparti vil gå inn for:

Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 7394. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.