Akershus - fremtidens fylke

FYLKESPROGRAM 2003 - 2007

Venstre

Akershus - fremtidens fylke

1 Innledning

du står nå med Akershus Venstres program for den kommende valgperioden foran deg. For du som vil sette deg grundig inn i hva Venstre i Akershus står for, er det et uvurderlig hjelpemiddel. Dette er det vi går til valg på! Programmet bygger på Venstres grunnholdinger om frihet under ansvar og omsorg for dem som trenger det - de sosialliberale verdier. For deg som ikke har tid eller lyst til å lese alt fra perm til perm, ta deg tid til a lese innledningen; føler du deg hjemme i våre verdier og grunnholdninger - ja, da kan du trygt gi oss din stemme.

Programmet er et resultat av et stort arbeid nedlagt av Programkomiteen, samt engasjement og dugnadsinnsats fra våre medlemmer i Akershus. Det bygger på hva vi har erfart som viktige saker i fylkespolitikken og hva vi tror vil være i brennpunktet de neste fire årene. Vi vil fortsatt stå på for en effektiv og rimelig kollektivtrafikk, dette er det viktigste miljøtiltaket i vår region ved siden av en meget god husholdering av våre grønne områder. Videre vil vi fortsatt stå som garantister for at Akershuskulturen og -identiteten blir ivaretatt selv om fylket har tøffe utfordringer i de kommende budsjettene.

Etter at sykehusene ble overført til Staten, er det utdanning som drar av gårde med den største delen av budsjettet. For Akershus Venstre er utdanningspolitikken et meget viktig område hvor vi vil legge ned mye innsats de kommende årene. Reform 94 ga alle unge en rett til videregående utdanning, men det er slett ikke nok å ha en slik rett; utdanningen må ha et solid innhold og tilby de unge et godt fundament for deres kommende yrkesvalg, enten de går rett ut i arbeidslivet eller velger videre studier. Venstre har i siste periode kjempet for skolenes rett til å få utvikle sine spesialiteter og bli enda bedre på det de er gode på, dette har vi kalt temaskoler. Ved å videreutvikle dette tror vi både elever og lærere vil få en kvalitativt bedre skole der læring blir stimulert på en positiv måte og elevene blir tatt på alvor.

Jeg vil takke alle som har bidratt til at dette programmet foreligger i en slik spennende form og ønske velgerne lykke til med valget!

3 Venstres verdigrunnlag

Venstre er Norges sosialliberale parti. Vår politikk tar utgangspunkt i individets moralske rett til frihet. For sosialliberalere handler frihet ikke først og fremst om fravær av tvang eller statlig innblanding, men om å skape muligheter for utfoldelse for alle. Den moralske prioriteringen av individuell frihet for alle innebærer også en samfunnsforpliktelse for hver enkelt. Derfor åpner sosialliberalismen for et sterkt offentlig engasjement innen bl.a. utdanning og samferdsel/kollektivtrafikk.

Venstre tror at mer mangfold og rom for individuell frihet og livsutfoldelse, vil gi et mer medmenneskelig samfunn.

Venstre ønsker et åpent og liberalt samfunn, der hver enkelt har medbestemmelsesrett og mulighet til å delta i debatten omkring utformingen av samfunnet. Vi har en optimistisk tro på at hvert enkelt menneske, når det blir gitt muligheten, kan og vil ta ansvar. Sosialliberalismen vektlegger borgeridealet med demokratisk ansvar og deltakelse framfor sosialdemokratiets styring og ekspertvelde. For Venstre er enkeltmennesket verken klient eller konsument, men først og fremst borger med både plikter og rettigheter. Hvert enkelt menneske er unikt. Vi vil ha et samfunn der mennesker ses som de personene de er, og ikke dømmes for sin bakgrunn. Alle mennesker må telle likt, uavhengig av og på tvers av kultur, religion, klasse og nasjonalitet.

Venstres fellesskapsperspektiv går på tvers av generasjonene. Retten til å leve i et sunt miljø er en grunnleggende rettighet. Vi har derfor et stort ansvar for å bevare naturen, både for dens egen del og for å sikre et godt livsmiljø for kommende generasjoner.

Sosialliberalismen er alltid underveis. Derfor har ikke Venstre en uforanderlig utopi vi vil styre samfunnet mot, men vi vil alltid se med kritiske øyne på det bestående, og hele tiden søke bedre løsninger. Som liberalere vil vi aldri se oss ferdig med å bygge det gode samfunn.

Sosialliberalismen og de liberale verdiene står sterkere enn noen gang tidligere. Individuell frihet, respekt for enkeltmennesket og menneskerettighetene er anerkjente verdier for stadig flere. Enkeltmennesket har fått økt frihet, som gir nye muligheter for menneskelig vekst. Samtidig må vi finne gode fellesskapsløsninger som tar vare på både friheten og ansvaret, for sosialliberalismen ser plikter og rettigheter i sammenheng. Dette er Venstres ærend i norsk politikk.

4 Store utfordringer for Akershus

Hovedstadsregionen som Akershus er en del av, er landets største pressområde. Stor økning i befolkningstallet øker presset på fylkeskommunale institusjoner innenfor helse og utdannelse, samt på veier og kollektivtransport. Den sterke tilflytningen gjør også at arealtilgangen til nye boliger og næringsvirksomhet er en økende utfordring. Utbyggingen av hovedflyplassen på Gardermoen har skapt landets sterkeste vekst i kommunene nær flyplassen, og med planene for utvikling av Fornebu-området vil både fylket og regionen oppleve enda sterkere press.

I denne situasjonen er det viktig å ha et folkevalgt organ med overordnet ansvar for regional samordning av utdanning, samferdsel, arealforvaltning, miljø og kultur. I dag utøves dette av Fylkeskommunen som dermed sikrer regionens innbyggere direkte innflytelse i spørsmål som i stor grad påvirker deres hverdag.

5 Slik vil Venstre styre Akershus!

5.1 Regionene - nyvinning mellom stat og kommune

Venstre mener det fortsatt må være et folkevalgt regionalt politisk styringsnivå. Dette er viktig for å unngå press både mot kommunesammenslåinger og statlig overstyring.

Behovet for et sterkere, politisk styrt forvaltningsnivå mellom stat og kommune øker. Det finnes en rekke oppgaver kommunene er for små til å klare, samtidig som staten er for langt unna brukerne. Det er i denne sammenheng regioner er en aktuell løsning. Hver for seg er kommunene for små til å stå imot statlig press og overstyring - derfor trengs det en fullgod beskyttelse av det lokale selvstyret gjennom lovverket.

Regionene bør være større enn dagens fylkeskommuner, og ha mange av de samme oppgavene: Utdannelse, samferdsel, arealforvaltning, miljøansvar og kultur. Venstre mener at det mer enn noen gang er behov for et eget politisk og administrativt styringsnivå mellom kommunene og staten. Det kan bli nødvendig at noen av dagens fylker slår seg sammen til større regionale enheter - regioner - som en motvekt til den stadig økende sentraliseringen av makt og myndighet hos staten.

Venstre vil:

5.2 Rettferdig overføringssystem gir økte ressurser

Stortingsflertallets politikk for statlige overføringer til fylkeskommunene slår spesielt lite gunstig ut for Akershus: Fylket fratas sine store skatteinntekter, og får minst statlige overføringer pr. innbygger. Samtidig vil denne regionen møte mange store utfordringer de nærmeste tiårene knyttet til vekst.

Akershus Venstre vil fokusere på et mer rettferdig overføringssystem som innebærer at Akershus får en større andel av midlene og blir i stand til å løse utfordringene knyttet til vekst i folketallet.

Dagens system for overføringer gir en lite forutsigbar inntektssituasjon for fylkeskommunen. Antallet kriterier som brukes for å avgjøre størrelsen på overføringene fra staten er høyt, vi har circa 700 ulike kriterier. Ingen av disse kriteriene vektlegger økte belastninger som følge av vekst i befolkningen.

Venstre vil ha et system som gir forutsigbarhet for statlige overføringer, friere beskatningsrett for fylkeskommunen, mulighet til å påvirke egen inntektssituasjon, og lovbeskyttelse mot statlig overstyring og inngripen i økonomien. Venstre vil lovfeste at ingen nye oppgaver skal pålegges kommunene og fylkeskommunene, uten at det samtidig sikres finansiering til å løse disse oppgavene.

Akershus Venstre vil arbeide for et mer rettferdig system, basert på få og objektive kriterier: Fylkeskommuner og kommuner bør få et likt kronetilskudd per innbygger, med høyere tilskudd for personer under 18 og over 67 år.

Statens distriktspolitikk bør synliggjøres på en annen måte enn gjennom rammeoverføringene, for eksempel gjennom et eget budsjettkapittel i statsbudsjettet.

Venstre vil:

5.3 Nei til sammenslåing ved tvang - ja til frivillig samarbeide

Venstre går imot tvangssammenslåing av kommuner og av fylker. Eventuelle sammenslåinger bør avgjøres ved folkeavstemning. Hvis det lokale selvstyret skal være reelt, bør ikke Stortinget ha myndighet til å gjennomføre kommune- og fylkessammenslåinger mot innbyggernes vilje. Dersom denne saken kommer på dagsorden i kommende valgperiode, forplikter Venstre seg til å foreslå at Fylkestinget i Akershus legger saken ut til folkeavstemning, såfremt berørte kommuner ikke allerede har gjort dette.

Akershus er sammen med Oslo en naturlig del av hovedstadsregionen. Mange innbyggere i Akershus jobber i Oslo, og mange oppsøker kultur- og fritidstilbud i Oslo. Det virker opplagt at Oslo og Akershus bør være del av samme enhet.

Venstre vil dessuten at Akershus skal ha et best mulig samarbeide med nabofylkene på områder som helsetjenester, utdannelse, næringsutvikling, kultur og samferdsel - dvs. regional utvikling. Målet for samarbeidet må være at dagens fylkesgrenser ikke skal hindre utviklingen av et best mulig tjenestetilbud på nevnte områder, og derfor bør fylkeskommunene erstattes med regioner som er større enn bare Oslo og Akershus.

Det må derfor etableres et regionalt forvaltningsnivå som står politisk ansvarlig for innbyggerne i regionen på disse sentrale områdene. Bygging og nedleggelse av sykehus, bygging og drift av samferdselsløsninger og andre strategisk viktige vedtak i hovedstadsområdet, skal fortsatt bestemmes av innbyggerne og ikke av statsforetak med trange budsjetter.

Venstre vil:

5.4 Sterkere fylkeskommune - med folkevalgt styring

For å sikre reelt lokalt selvstyre må fylkeskommunens politiske organer ha større frihet til å disponere fylkeskommunens inntekter. Lokale velferdstilbud, og organiseringen av disse, skal avgjøres gjennom lokale vedtak og ikke gjennom statlig diktat og styring.

Regjeringen har åpnet for forsøk hvor kommunene overtar oppgaver som i dag er fylkeskommunale. Venstre stiller seg positiv til slike forsøk, men vil vurdere hvert enkelt forslag om slike forsøk på nøkternt, saklig grunnlag.

Fylkesmannen er regjeringens forlengede arm, og har i dag en rekke politiske styringsoppgaver som det er mer naturlig å plassere under folkevalgt regional styring. En slik betydelig delegering av statlig makt til kommuner og fylkeskommuner vil gi bedre lokalt tilpasset løsninger. Det bør være et klarere skille mellom fylkesmannsembedets kontrollerende funksjon, og oppgaver som bør være gjenstand for politisk styring på regionalt nivå.

Kommuneloven gir fylkeskommunen stor frihet i organiseringen av tjenestetilbudet. Nye organiseringsformer for helse- og utdanningsinstitusjoner kan i fremtiden medføre at fylkeskommunen får et mindre direkte ansvar for tjenesteproduksjon - men alltid slik at fylkeskommunen har ansvar når det gjelder å stille krav til kvaliteten på tilbudet.

Venstre vil:

5.5 Regional planlegging skal sikre grønne arealer for befolkningen

Venstre mener at en av fylkeskommunens viktigste roller i fremtiden blir å samordne arealpolitikken på regionalt nivå gjennom samarbeid med kommunene. Det er viktig å finne løsninger på utfordringer som krever arealer til bolig-, nærings- og samferdselsformål, og samtidig ivareta det grønne preget Akershus har. Dette krever en større vilje til, og grad av, samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene, og kommunene imellom, enn tilfellet er i dag.

Venstre mener at et omfattende samarbeid om arealpolitikken kan bremse en ukontrollert nedbygging av grønne arealer, og skape en kontrollert balanse mellom friarealer og arealer som brukes til boliger, næring og samferdsel. Gjennom et godt samarbeid mellom politiske myndigheter på ulike nivåer kan presset på Akershus motvirkes og styres til beste for innbyggerne.

Venstre vil:

5.6 Økt makt til innbyggerne

Venstre har alltid ment at formannskapsmodellen med et tilstrekkelig antall fritidspolitikere har vært den beste modellen for folkevalgt styring på lokalt og regionalt nivå. En slik modell gir stabilitet i styringen over tid gjennom kompromisser og avveining av politiske standpunkter, sikrer maktspredning, og sikrer kort avstand mellom innbyggerne og de folkevalgte. Venstre gikk derfor imot at antallet medlemmer i Fylkestinget skulle bli redusert og vil derfor arbeide for at antallet økes tilbake til samme nivå som før den nylig vedtatte reduksjonen, og at formannskapsmodellen kan beholdes.

En utvikling der for mye av styringen og beslutningsprosessene foregår på administrasjonens og byråkratiets premisser er stikk i strid med Venstres mål med det lokale selvstyret. Venstres ærend er, som den gang da partiet ble stiftet, å slåss mot embetsmannsveldet, og Venstre vil, hvis situasjonen krever det, vurdere å innføre parlamentarisme også på regionalt nivå.

Parlamentarisme vil kunne gi et klarere skille mellom de som styrer og de som utgjør opposisjonen i Fylkestinget. Parlamentarisme vil også gi et klarere skille mellom administrasjon og politikere i fylkeskommunen. Et fylkesråd (som vil tilsvare regjeringen på nasjonalt nivå) vil ha instruksjonsrett overfor administrasjonen. Fylkesrådet vil i samsvar med parlamentarisk skikk være avhengig av tillit fra flertallet i Fylkestinget og vil øke behovet for at Fylkestinget består av heltidspolitikere.

Venstre vil:

5.7 Lokaldemokrati

Venstre ønsker å øke borgernes interesse for og deltagelse i lokaldemokratiet. Derfor bør Akershus prøve ut en ordning med direkte valg av fylkesordfører. Venstre vil også ha en prøveordning med såkalt velgerinitiativ. Det vil innebære at en viss andel av velgerne i fylket skal kunne fremme krav (overfor Fylkestinget) om folkeavstemninger i aktuelle saker.

Prinsippet om lokalt selvstyre innebærer at det må aksepteres ulikhet fordi et reelt lokalt selvstyre vil kunne skape et mangfold av løsninger til innbyggernes behov. Ved mulighet for å velge ulike løsninger kan det bli større engasjement i lokalpolitikken.

Internett og annen teknologi kan vitalisere lokaldemokratiet. Venstre vil ha en forsøksordning hvor nettdemokrati prøves ut på fylkesplanen og andre fylkeskommunale planer. Innbyggerne skal kunne ta del i prosessen gjennom høringsrunder, diskusjon, lett tilgjengelig innsyn i fylkeskommunale dokumenter og (rådgivende) stemmegivning via Internett.

Venstre vil:

5.8 Modernisere fylkeskommunen

Det er Venstres mål at de som henvender seg til fylkeskommunen skal bli møtt av et tjenestevillig og effektivt byråkrati. Venstre vil at Akershus skal bli en fylkeskommune som lytter til brukerne av offentlige tjenester og som endrer praksis på bakgrunn av tilbakemeldinger. Gjennom flere brukerundersøkelser og økt brukermedvirkning kan innbyggerne få mulighet til å påvirke og forandre tjenestene og gjøre dem bedre. Venstre vil også utvide muligheten for innsyn i fylkeskommunale dokumenter

Venstre vil foreslå en sørvisreform som vil gi offentlig ansatte et verktøy for å bedre tjenestene. Alle fylkeskommunale tjenester skal utgi en sørviserklæring som forteller hva som er brukerens rettigheter. Ingen fylkeskommunale tjenester skal produseres i privat regi uten at fylkeskommunen har stilt krav til kvalitet som minst tilsvarer sørviserklæringen.

Gjennom å utvide tjenestene for publikum på Internett kan fylkeskommunens sørvis overfor innbyggerne gjøres uavhengig av åpningstider. Venstre vil få fortgang i dette arbeidet.

Venstre vil:

5.9 Konkurranse sikrer kvaliteten på tjenestene

Venstre vil arbeide for høyere kvalitet på de fylkeskommunale tjenestetilbudene. Når Fylkeskommunen på samme tid er både bestiller, leverandør og kontrollør av tjenestene, kan det i noen tilfelle medføre dyrere og/eller dårligere tjenester.

Konkurranseutsetting innebærer at fylkeskommunen åpner for konkurranse på drift av tjenesteproduksjon. Fylkeskommunen beholder likevel ansvaret for omfang, kvalitet og pris på tjenesten, ansvaret overfor brukerne, samt sine egne ansatte.

Venstre vil vurdere konkurranseutsetting på områder hvor dette kan være hensiktsmessig, f. eks. innen eiendomsforvaltning og kollektivtransport. Målet er økt kvalitet på tjenestene, ikke å frita fylkeskommunen for ansvar. Venstre mener at bedre organisering og klarere ansvarsforhold også vil komme de ansatte til gode.

Det er viktig at brukerne gis gode rettigheter dersom det er feil eller mangler ved tjenester som leveres, uavhengig av om det er det offentlige eller en privat bedrift som leverer tjenesten. Det må opprettes nøytrale klagenemnder som behandler klager fra brukerne. Fylkeskommunen må ta sin kontrolloppgave alvorlig.

Venstre vil:

5.10 Ombud for helsetilbudet

Fylkeskommunen har nå en viktig rolle med å være et ombud for innbyggerne overfor staten. Venstre mener at fylket bør bruke ressurser på å sikre at innbyggerne i Akershus tilbys et fullgodt helsetilbud.

Selv om sykehusene ikke lenger ligger under fylkeskommunens ansvarsområder, vil Akershus Venstre fortsatt arbeide for at det bygges et nytt sykehus i Follo, og for at Stensby sykehus opprettholdes som selvstendig sykehus. Vi vil også at det skal bli mer åpenhet rundt beslutningene som tas om helse i fylket, og ønsker at fylkeskommunen skal arbeide for at møtene i helseregionene blir åpne.

Venstre vil:

åØ6 Det grønne fylket skal bestå!

6.1 Arealplanlegging

Akershus opplever landets sterkeste befolkningsvekst, med påfølgende stor utbyggingspress. Miljøutfordringene i Akershus er derfor særlig knyttet til forbruksmønster, arealbruk og valg av utbyggingsmønster og transportløsninger. Venstre mener at mange av de arealmessige utfordringene som den store befolkningsøkningen skaper, må sees i en regional sammenheng. Det er derfor viktig at fylkeskommunen får et planansvar når det gjelder retningen på arealutviklingen i fylket - ikke for å detaljstyre, men for å bidra til en helhetlig løsning for regionen.

Venstre vil:

6.2 Lokalt engasjement

Politiske avgjørelser må fattes så nært den det angår som mulig. Det må bli en bredest mulig folkelig medvirkning i utviklingen av lokalsamfunnet. Akershus Venstre vil derfor legge vekt på Regional Agenda 21 i sitt fylkestingsarbeid. Det biologiske mangfoldet må ivaretas ved å styrke miljøhensynet i kommunenes arealplanlegging. Fylkeskommunen må bidra til at det skapes miljøvennlige alternativer for innbyggerne, slik at det blir mulig gjennom daglige valg å leve mer miljøvennlig. For å begrense problemene knyttet til den stadig økende avfallsmengden ønsker Venstre å arbeide for regionale tiltak for kildesortering, gjenvinning, og kompostering. Venstre ønsker at minst mulig av avfallet skal forbrennes.

Venstre vil:

6.3 Grønne arealer og kulturlandskap

For at Akershus skal bevare sin kvalitet og egenart er det viktig for Venstre å bevare kulturlandskap, dyrket jord og kulturminner. Venstre vil bevare de grønne områdene i Akershus og verne om viktige naturområder for dyr og planter. For å ta vare på både de klassiske naturverdiene og det verneverdige kulturlandskapet, går vi inn for at det opprettes flere naturreservater og landskapsvernområder i fylket. Venstre går imot utbygging i Marka. Vi ønsker at Marka fortsatt skal bestå av større sammenhengende uberørte områder og er derfor også imot videre utbygging av skogsbilveier i Marka.

For at lokale bomiljø skal beholde sin kvalitet, vil Venstre sikre nye og bevare eksisterende grønne lunger og friluftsområder. Det er også viktig for Venstre å skjerme bomiljø, skoler og institusjoner mot trafikk og støy.

Venstre vil få fortgang i å realisere tiltak for å redusere forurensningen i de store elvene og vannene på Romerike, og arbeide for at vannveiene i større grad kan tilrettelegges som natur- og rekreasjonsområder for befolkningen. Venstre vil arbeide for at utslippene til Oslofjorden reduseres, ved blant annet å redusere forurensingen fra jordbruket. Venstre vil også arbeide for å bedre rensing og vern av mindre vassdrag og bekker, og styrke kalking av vassdrag.

Landbruket i Akershus må opprettholdes, for med sitt klima og sin unike geologi er dette landets mest fruktbare jordbruksområder. Nærheten til store markeder og begrenset transportbehov bidrar også til å gjør det mer miljøvennlig å ha et godt jordbruk i Akershus. Et levedyktig jordbruk er dessuten viktig for å ivareta egenarten til Akershus.

Venstre vil:

6.4 Vern av biologisk mangfold

Akershus byr på et stort biologisk mangfold, og er et av de biologisk rikeste områdene i Norge. Det er viktig for Venstre å sikre at de naturtyper, arter og bestander som hører hjemme i fylket opprettholdes. Det biologiske mangfoldet må ivaretas ved å styrke miljøhensyn i kommunenes arealplanlegging. Akershus må også være med og ta ansvar for opprettholdelsen av en levedyktig ulvestamme i Norge.

Venstre vil:

6.5 Allemannsretten

For å sikre at alle i Akershus skal kunne nyte godt av de rekreasjonsmuligheter som fjord og vann gir oss, vil Venstre sikre tilgjengelighet for allmennheten gjennom aktiv oppfølgning av friluftsloven. Vi vil også videreutvikle kyststier og sikre friarealer langs fjorden.

Venstre vil:

6.6 Grønn fylkeskommune

Venstre vil videreutvikle miljøtiltaket «Grønn virksomhet» i Akershus. Fylkeskommunen må blant annet arbeide for energiøkonomisering og avfallsminimering i egen bedrift. Fylkeskommunen må benytte seg av miljøvennlige produkter og tjenester ved innkjøp og stille miljøkrav ved anbud og konkurranseutsetting.

Venstre vil at fylkeskommunen skal se på utviklingen av miljøriktige energisystemer, og hvordan avfallsmengden fra fylkeskommunen kan reduseres ved bl.a. økt satsning på kildesortering. Et viktig mål i miljøarbeidet må være å iverksette prosesser som gjør at vi klarer å produsere mer av mindre.

Venstre vil:

6.7 Klima- og energipolitikk

Venstre mener at energipolitikken må bygge på et helhetlig samfunnssyn hvor langsiktig disponering av naturressursene og prioritering av miljøet er sider av samme sak. Venstres klare målsetning er en bærekraftig utvikling globalt, nasjonalt og lokalt.

Den store nasjonalformuen som vannkraften utgjør må ikke selges ut av landet. Hjemfallsretten i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven må opprettholdes. Med disse målene må vi også i Akershus gjøre vårt for å fremme en bærekraftig utvikling. Det vil sette krav til innbyggerne og næringslivet, fylkeskommunen, kommunene og andre, om andre omprioriteringer enn størst mulig privatøkonomisk vekst.

6.7.1 Ny fornybar energi

Hovedstadsområdet må tilføres ny fornybar energi for å klare å redusere klimagassutslippene, og for å kunne gjøre energiforsyningen mer uavhengig av årlige variasjoner i nedbør.

Det må legges til rette for større bruk av biobrensel, etablering av vannbåren varmedistribusjon som muliggjør bruk av gasser fra avfallsdeponering til oppvarming, bruk av etanol og metanol i drivstoff til kjøretøyer m.v.

Det må også tilrettelegges for bruk av nullutslippsteknologi innen transport.

Ved nye utbyggingsprosjekter vil Venstre arbeide for at miljøvennlige energiformer blir en integrert del av utbyggingen.

For å utvikle bedre vilkår for etablering av alternative energikilder og enøk-tiltak vil Venstre at Akershus Energi fortsatt skal være en aktiv pådriver for slik virksomhet.

Venstre vil:

7 Slipp skolen fri!

Venstres visjon i utdanningspolitikken er en skole som tilpasser opplæringen til den enkelte elevs forutsetninger og ønsker, og etter lokale behov og utfordringer.

Ungdom har lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Retten til opplæring må brukes innen fem år etter fullført grunnskole når hele opplæringen skjer i skole, og innen seks år når opplæringen skjer i lærebedrift. For at elevene skal kunne gjøre frie og selvstendige valg, må alle opplæringstilbud være uavhengig av egen eller foreldres økonomi. Venstre er derfor positiv til en utvikling som åpner for flere private skoler, men at disse får en finansiering som ikke krever foreldrebetaling.

Akershus står i de kommende år overfor et økende antall unge under utdanning. Dette betyr at det er nødvendig å øke antall elevplasser. For et fylke med svært knappe ressurser, vil dette by på svært store utfordringer. Hovedoppgaven i den videregående skole må være å gi elevene en god yrkesutdanning og et godt grunnlag for videre studier. Skolen skal fremme selvstendig og kritisk tenkning, og hjelpe elever i deres personlige utvikling.

Venstre ønsker en skole hvor lærerens viktigste oppgave er å formidle fag, veilede elever og være inspirator. Lærere må være godt kvalifiserte innen de fag de underviser i. Dette forutsetter midler til etter og videreutdanning av lærere, samt god lederutvikling. Kvalitetsutvikling i skolen må stå i fokus sammen med kompetanseheving/- etterutdanning for lærere - særlig innen IKT. Regelmessig evaluering av skolen bør innføres for å øke åpenheten om skolens kvalitet og innhold.

Venstre vil:

7.1 Fleksibilitet gir kvalitet og mangfold

7.1.1 Undervisningsformer

Venstre ønsker en mer fleksibel skole - hvor det er rom for utradisjonelle og alternative

undervisningsformer. Når nye skoler planlegges må dette hensynet stå sentralt, slik at det lett kan veksles mellom f. eks forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Det bør også åpnes for hyppigere bruk av gjesteforelesere og for et tettere samarbeid med lokale bedrifter, slik at skole og næringsliv kan utfylle hverandre. I denne sammenheng kan det være aktuelt å endre regelen om et maksimumsantall elever pr. klasse.

7.1.2 Skoletiden må bli mer meningsfull

For å gjøre skolen mer meningsfull ønsker Akershus Venstre at praktisk erfaring, gjennom for eksempel samfunnsnyttig engasjement, skal inngå som kvalifiserende fag/tema i skolen, enten som en del av det ordinære løpet eller som et eventuelt tilleggsår.

7.1.3 Bytte elever med utlandet

Deler av utdanningen bør kunne foregå i utlandet. Akershus fylkeskommune bør inngå av

taler med andre land om å utveksle elever og lærere for kortere eller lengre perioder.

7.1.4 Fleksibel lengde på opplæring

I Akershus foregår et interessant forsøk med å gi spesielt interesserte elever anledning til å fullføre en treårig utdanning på 2 år. Et slikt tilbud bør gå til alle elever som ønsker det, men det må ikke utvikles til en generell tendens eller utøves noe press på elevene for at fylkeskommunen skal spare penger. Det må nøye vurderes hvilke studieretninger som kan være egnet for å komprimeres. Akershus Venstre har lenge vært kritisk til manglende fleksibilitet ved Reform 94. Det bør derfor gjennomføres en forsøksordning i fylket, der eleven skal ha rett til å velge feil og begynne på nytt, ikke bare én gang, men to ganger.

Venstre vil:

7.2 Eleven i sentrum

Venstre vil arbeide for at elevrådsarbeidet styrkes og for at elevene skal få reell medbestemmelsesrett. Elevenes plikter og ansvar må også omfatte konfliktløsing og engasjement mot mobbing. Det er viktig at den enkelte skole får større innflytelse på

skolens innhold.

7.2.1 Fysisk /psykisk helse

Det er i dag bekymring for elevenes fysiske og psykiske helse. I alle studieretningene må det være rom for regelmessig fysisk aktivitet.

Elever i den videregående skole må sikres en god helsetjeneste. Vertskommunen har det reelle ansvaret med sikret økonomi fra fylkeskommunen.

7.2.2 Rådgivning - studieveiledning

Rådgivningstjenesten må gis høy prioritet for å sikre elevene tilgang på god og oppdatert veiledning i deres utdanningsvalg.

Venstre vil:

7.3 Lærerens rolle

Venstre ønsker en skole der læreren har friheten til å være kreativ og annerledes. Læreren skal formidle fag, veilede elever og være inspirator. Skjemaveldet og byråkratiet lærere usettes for må derfor minskes drastisk. Det må også være stor frihet for den enkelte lærer til å legge opp undervisningen slik den mener det er best for den enkelte klasse eller elev. Lærere må få mulighet til å hente inspirasjon også utenfor skolen, enten gjennom etter- og videreutdanning, eller gjennom sabbatsår. Regelmessig evaluering av skolen bør innføres for å øke åpenheten om skolens kvalitet og innhold.

Venstre vil:

7.4 Venstres reform: Temaskoler og friere skolevalg

Fylkestinget har vedtatt Venstres forslag om en skolereform for Akershus; innføring av temaskoler og fritt skolevalg i fylkets tre regioner: Follo, Romerike og Vestregionen (juni 2001). Reformen er innført for 2 år, fra og med skoleåret 2003/2004, som en forsøksordning.

Intensjonen i dette forslaget handler om å utvikle de videregående skolene til temaskoler.

Dette kan omfatte spesialisering innen enkelte fagretninger, eller være en bærende idé for hele skolen som for eksempel internasjonalisering, større elevmedvirkning eller en alternativ pedagogikk og vurderingsformer. Temavalgene behøver ikke berøre hele skolen eller alle studieretningene, det vil være opp til skolen selv. Venstre vil ha mindre sentralstyring og i stedet gi skolene større frihet og selvstyre. Gjennom desentralisering vil Venstre oppmuntre til større frihet, ansvar og kreativitet.

7.4.1 Et friere og mer fleksibelt skolevalg - inntaksregler

Elevene har en lovbestemt rett til å komme inn på ett av tre ønskede studieretninger - grunnkurs. Opptaket har vært karakterbasert slik at elever med de beste karakterene har kommet inn først. Ved oversøkning til en skole, har inntakskontoret hatt anledning til å fordele elevene etter visse retningslinjer, for eksempel geografi, til andre skoler med samme studieretning. Dette vil Venstre endre.

Venstre vil ikke rokke ved elevenes lovbestemte rett til å få innfridd ett av tre ønskede studieretningsvalg, men vi vil bort fra en sentral dirigering av elever til bestemte skoler.

Inntaksreglene til ulike studieretninger bør gjøres mer fleksible, selv om karakterene skal ligge til grunn for opptaket. Ved opptak til grunnkurs bør de forskjellige studieretningene kunne vekte relevante fag. I dag kan to studieretninger ta inn noen elever på grunnlag av dokumenterte ferdigheter eller opptaksprøve. Det bør åpnes for at flere studieretninger kan benytte denne opptaksformen.

Skolenes inntaksregler skal fortsatt bygge på karakterer, men skolene skal oppmuntres til å velge supplerende opptakskriterier, som for eksempel opptaksprøver eller intervjuer. For at ikke elever med svake karakterer skal tape i konkurransen om plass på en bestemt ønsket skole, har vedtaket med et eget punkt som sier at 10% av plassene skal reserveres elever som ønsker å gå på en skole i sitt nærmiljø, men som ikke har sterke nok karakterer til å nå opp i konkurransen.

Det frie skolevalget bør etter hvert utvides til å gjelde hele fylket, og dernest også inkludere Oslo.

Venstre mener at temaskoler og et mer fleksibelt inntaksreglement vil være til beste for elever og ansatte. Vi tror at skolene vil bli mer kreative gjennom større frihet og mer ansvar for egen virksomhet.

Venstre vil:

8 Hovedstadsregionens næringsliv

Utfordringen:

Å skape mer av verdi, beskytte og forbedre et attraktivt bo- og arbeidsmiljø, og knytte hovedstadsregionen nærmere til de internasjonale markedene.

8.1 Forskning, et nødvendig grunnlag for fremtidig næringsvirksomhet!

Akershus og Oslo utgjør et nasjonalt tyngdepunkt for forskningsrelatert verdiskaping. Det grønne universitetet på Ås, Fornebus satsing på informasjonsteknologiske tjenester, Universitetet i Oslo med Forskningsparken, og Forskningsinstituttene på Kjeller, universitetssykehusene med flere, er kjerner i et nettverk av forsknings-institusjoner i hovedstadsområdet som utvinner kunnskap som er forutsetningen for forretningsutvikling.

Venstre erkjenner at det er i møtet mellom ulike miljøer at spennende oppdagelser skjer, og at kunnskap "utvinnes" på mange måter - dels ved at det målrettet forskes på problemstillinger, ved rene oppdagelser og ved at bedrifters erfaringer over tid analyseres og systematiseres.

Alle bedrifter, offentlig virksomhet og institusjoner som ønsker å overleve og utvikle seg må derfor tilegne seg ny kunnskap. Venstres vil bidra til å styrke kunnskapsutvinningen gjennom å bidra med utfordringer og tilrettelegge møteplasser mellom forskningsmiljøer, bedrifter, offentlige etater med behov, og privat og offentlig kapital.

8.2 Raskere vei fra idé til marked

Etablering av nye tjenester og ny virksomhet krever kapital og kunder som er villige til å satse.

Mangel på private investorer i en tidlig fase skyldes i stor grad deres erfaring med at det tar lang tid fra idé til kommersiell suksess. Ved å halvere tiden dobles avkastningen på investert kapital, og det gjør det mer interessant å investere i en tidlig fase.

Venstre vil at fylkeskommunen, innenfor de etablerte konkurranseregler om innkjøp, skal bidra aktivt til kommersialisering av gode produktidéer gjennom å bidra til at det skapes et offentlig hjemmemarked og dermed gjøre det lettere for etablererne å nå ut til andre markeder

Venstre vil:

8.3 Bygge på Akershus-regionens naturgitte fortrinn

Hovedstadsregionen er tradisjonelt blitt bygget opp med basis i handel og transport. Oslo og Akershus rommer mange av bedriftenes hovedkontor. Venstre vil at det skal oppleves som attraktivt å etablere norsk eller nordisk hovedkontor i regioner, det bør også være attraktivt for utenlandske selskaper med virksomhet og produksjon andre steder.

Akershus er landets viktigste transittfylke for varer på vei fra kysten til utlandet, og for transport av betaling motsatt vei. Akershus har et ansvar for å bidra til at hovedstads-området blir internasjonalt konkurransedyktig med en effektiv og miljøvennlig infrastruktur innen alle former for kommunikasjon: Vei, bane, sjø, luft, og elektronisk datakommunikasjon.

Hovedstadsområdet bør derfor ta mål av seg til å bli konkurransedyktig internasjonalt på elektronisk markedsføring, bestilling, betaling og leveranse av elektroniske og fysiske varer - det vil si e-handel.

Norge er en stormakt vedrørende eksport av energi, og hovedstadsområdet bør bygge opp en tilsvarende evne til å forvalte betalingsstrømmene og formuen - med andre ord: Bygge opp et internasjonalt konkurransedyktig finansielt miljø.

8.4 Internasjonalisering av arbeidslivet

En økende grad av internasjonalisering krever økt kunnskap om språk og kultur. Venstre vil arbeide for bedre integrering i arbeidslivet av folk med ulik etnisk, språklig og kulturell bakgrunn. Mange av disse har i dag vanskeligheter på arbeidsmarkedet, og utgjør ofte en betydelig uutnyttet ressurs. Som et virkemiddel i integreringen vil Akershus Venstre gå inn for effektiv språkopplæring av asylsøkere og innvandrere som et krav overfor de som ønsker statsborgerskap.

Akershus Venstre vil arbeide for å inkludere grupper av arbeidstagere som i dag ikke kommer inn på arbeidsmarkedet.

Et mer internasjonalt og kunnskapsintensivt næringsliv i konstant forandring krever flere etablerere og en solid elektronisk infrastruktur. Akershus Venstre vil legge forholdene mest mulig til rette for etablerere gjennom å kanalisere tilskuddsordninger til disse heller enn til etablerte bedrifter.

Venstre vil:

8.5 Offentlig sektor - fra arbeidsintensiv produksjon til oppdragsgiver

Fylkeskommunen endres fra en offentlig produsent av tjenester til i større grad å være en bestiller av tjenester på vegne av befolkningen. Dette innebærer en økning i offentlig/privat samarbeid, og Akershus Venstre er opptatt av at overgang til privat tjenesteproduksjon skjer i en konkurranse på kvalitet, ikke kun på pris.

Venstre vil:

9 Bedre areal- og transportplanlegging

9.1 Retten og muligheten til å bevege seg fritt

Retten til å bevege seg fritt innebærer også retten til å slippe å bruke motoriserte transportmidler. Myndighetene skal legge til rette for bo-, skole- og arbeidsområder slik at barn, voksne og eldre skal kunne få sine daglige behov dekket i lokalmiljøet, som i nærmiljøsentra med post, bibliotek, bank, og nærbutikk.

Skolebarn skal fortsatt ha opplevelsen av sosialt samvær og lek på skoleveien - og den skal være trygg enten de går eller sykler. Akershus Venstre vil derfor legge vekt på strategien for sykkelnett når Nasjonal Transportplan kommer til behandling i Stortinget i 2004.

Transporttilbud- og tilrettelegging for funksjonshemmede må bedres med flere midler til TT-kort og strengere pålegg til offentlige myndigheter og private utbyggere om å bedre tilgjengeligheten.

9.2 Arealbruk og kollektivtransport må samordnes

Fylkeskommunen og kommunene må gå sammen om å samordne arealplanleggingen og transportplanleggingen. Dette må skje forpliktende slik at vi sikrer en samordnet utbygging av boliger, tettsteder og næringsvirksomhet i kommunene~og utviklingen av kollektivtransporten i fylket.

Fylkeskommunen må sammen med kommunene lage en grovstruktur for fremtidig utbyggings-retninger i fylket som legger grunnlag for et~rimelig og effektivt kollektivtransportsystem, og samtidig tar vare på verdifulle grønne områder i fylket. Dersom konsekvensen av dette tilsier en fortetting av boligmassen i tilknytning til kollektivtraseene, skal det legges mest mulig til rette for dette i reguleringsplanene.

9.3 Regionalt løft for kollektivtrafikken

Venstre går inn for et historisk løft for kollektivtrafikk og miljøtunneler i Oslo og Akershus. Miljøpakken inneholder prosjekter for ca 25 milliarder kroner som finansieres av staten, Oslo, Akershus og trafikantene. Minst 50 % skal gå til kollektiv- og miljøtiltak, resten investeres i miljøtunneler for å gi bedre bomiljøer og ny byutvikling, samt nytt materiell til buss, båt og bane.

9.4 Et mer miljøvennlig veinett

Akershus Venstre ønsker en fullføring av nedsenket E18 i Bjørvika, Mosseveien i firefeltstunnel, inkludert kollektivfelt i begge retninger, nedsenket E18 mot Asker i seks felt, inkludert kollektivfelt i begge retninger, E6 i tunnel ved Manglerud, Bredtvedt - diagonal, nedsenket Ring 3 over Ullevålsletta, Røatunnel, Lillolokk med nytt Nydalskryss, Fossum-diagonal og/eller RV4 fra Nittedal til Hvam.

Nedsenket E18 skal bygges innenfra og utover, og dobbeltspor Skøyen-Asker skal være ferdigstilt og tatt i ,bruk før fullføring av E18-utbyggingen.

Satsingen bygger på og utvider tiltakene i Nasjonal transportplan, og legger til grunn at Staten bygger dobbeltspor på jerbanestrekningene Skøyen - Asker og Oslo - Ski.

9.5 Felles kollektivknutepunkter

Akershus er avhengig av kollektivtransport - og kollektivtransporten er avhengig av at reisetiden er konkurransedyktig målt fra dør-til-dør. Mange benytter seg i dag ikke av kollektivtilbudet fordi de vet ikke hvor effektivt det er, eller kan bli, med små endringer.

Akershus Venstre ønsker en satsing på "Park-and-ride" løsninger i en omkrets inntil 50 km rundt Oslo sentrum, slik at den enkelte kan parkere rimelig og reise raskt inn til sentrumsområdene i Akershus og Oslo. Akershus Venstre vil at slike parkerings- og sørvisanlegg skal underlegges offentlig ansvar, men gjerne finansieres privat slik at satsingen ikke belaster de offentlige budsjettene, og at brukerne av disse får rabatterte tilbud når avgiften knyttes opp mot måneds- og ukekort.

Mange har ikke noe annet alternativ enn bruk av bil for å få hverdagen til å gå i hop. For å gi disse plass på veiene og samtidig hindre stillestående rushtrafikk, ønsker Akershus Venstre at et forbedret kollektivtilbud skal følges opp med prisregulerende tiltak. Slike tiltak kan omfatte bom- og vei-avgifter og annen trafikantbetaling knyttet til bruken av veiene. Akershus Venstre ser det imidlertid som en forutsetning for innføring av slike avgifter at kollektivtilbudet rustes opp i forkant.

9.6 Trygghet i trafikken

Akershus Venstre støtter visjonen om null drepte i trafikken. Dette kan ikke oppnås gjennom kontrolltiltak alene, men ved at det tilbys bedre og mer effektive muligheter for kjøreopplæring, og at det arbeides aktivt med holdninger til trafikksikkerhet i videregående skoler.

Venstre føler ansvar for at barn og unge har sikre skoleveier, og for at myke trafikanter og syklister skilles så godt som mulig fra biltrafikken.

Akershus Venstre ønsker at politiet i vår region skal få utstyr som kan måle narkotikamisbruk ved vanlige kontroller. Automatiske eller manuelle kontroller av fart eller rusmiddelbruk skal også i fortsettelsen skje ved stikk-kontroller og ikke ved helautomatisert 100%-kontroll langs veiene, slik det legges opp til ved at fotobokser alltid skal være "ladet".

9.7 De mest miljøvennlige transportene skal gå raskest

Akershus Venstre ønsker å prioritere de miljøvennlige alternativene framfor de mindre miljøvennlige, og vil derfor åpne for bruk av elektriske kjøretøyer i kollektivfeltene, forutsatt at de ikke fører til reduksjon i hastigheten til øvrige kollektive transportmidler.

Selv om tetthet av holdeplasser/stoppesteder økes er det viktig å redusere reisetiden. Det må gjøres med et visst antall ekspressruter hele døgnet i tillegg til ordinære "melkeruter".

9.8 Fjorden og fergene

Venstre mener at trafikktilbudet på Oslofjorden må videreutvikles og forbedres. Passasjerferger supplert med buss, tog og trikk vil i minst like stor grad som riksveifergene vi kjenner fra Vestlandet, kunne erstatte riksveier. Økt rutegående båttrafikk vil i tillegg til å spare samfunnet for store riksveiinvesteringer, spare de menneskelige lidelsene og økonomiske kostnader som rammer de berørte av trafikkulykker.

Fergesambandet mellom Nesodden og Oslo avlaster i dag veinettet rundt Oslo med cirka 2,45 mill. passasjerer årlig. I tillegg til dette avlaster Slemmestadruta veinettet fra Vollen til Oslo med ca. 90 000 passasjerer per år. Det vil være naturlig at erfaringene fra disse rutene brukes ved utviklingen av kollektivtrafikktilbudet til Fornebu og andre tettsteder i Oslofjordregionen.

For å ha midler til å utvikle rutetilbudet og fornye båtparken mener Akershus Venstre at fergesambandet på Oslofjorden skal kunne motta riksveimidler på linje med andre fergesamband i tilknytning til riksveier. Det innebærer at slike midler ikke begrenses til å bare gjelde ferger som trafikkerer riksveier, men at all fergetrafikk som avlaster riksveinettet også kan komme inn under denne støtteordningen.

Venstre vil:

9.9 Varetransport

Akershus Venstre ønsker å tilrettelegge for raskere og miljømessig mindre belastende transport. Dette kan gjøres ved å etablere omlastningsterminaler slik at containere og lignende raskt og billig kan omlastes fra lastebil til hurtige skip og jernbane.

Akershus Venstre mener at nye terminalanlegg bør ligge inntil tre ulike transportnett: Vei, jernbane og havn og/eller lufthavn. Akershus Venstre vil derfor ikke støtte rene lastebilterminaler som ikke har tilgang til andre transportnett.

9.10 Framtidens transportteknologi - made in Akershus

Akershus Venstre vil skape et marked for fornybar energi og energibærere i transportsektoren, og vil at hovedstadsregionens kollektivtrafikk skal være et marked for å ta i bruk miljøvennlige energikilder.

Omforming av bioenergi og bruk av hydrogen og brenselsceller er den mellomlange strategien, mens innblanding av biomasse/etanol i diesel ønskes gjennomført så fort som praktisk mulig.

Akershus Venstre vil arbeide for å innføre hydrogendrevne kjøretøyer gjennom utvikling av løsninger på mindre områder først. Utvikling av brenselscelleteknologi er en sentral utfordring.

9.11 Regionens luftfarts- og lufthavnpolitikk

Akershus Venstre vil binde Gardermoen og Torp sammen med høyhastighetsbane framfor å bygge en tredje rullebane på Gardermoen. Bedre utnyttelse av flere samarbeidende flyplasser i regionen gir konkurranse- og avlastningsmuligheter for flyselskapene, og medfører alternativer for trafikantene.

Venstre vil:

10 Mangfold i kulturen!

10.1 Kunst og kultur - en vesentlig del av vårt verdigrunnlag.

Kultur omfatter menneskelige uttrykksformer, kunnskap , ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som mennesket har ervervet seg som medlem av et samfunn - den sosiale arv.

Kultur er en aktiv prosess som innebærer læring og overføring av holdninger og teknikker til neste generasjon.

Kultur som en fellesarv, gjør samfunnet mer humant, og ivaretar samtidig mangfoldet. Akershus Venstre vil satse på kultur i sin fulle bredde. Samfunnet vil få rikelig tilbake i form av økt trivsel og høyere verdiskaping - og flere arbeidsplasser.

Det offentlige har et ansvar for å satse på kultur og selv i trange tider sørge for at kulturen har levelige vilkår. Kulturpolitikken må evne å favne både amatører og profesjonelle utøvere. Dette krever evne til å prioritere blant de mange gode ideer og prosjekter i en virkelighet hvor det offentlige budsjett er stramt.

10.2 Kulturliv

Målet for Venstres kulturpolitikk er at enkeltmennesket skal gis anledning til å utvikle sine evner og muligheter til beste for seg selv og som samfunnsborgere i fellesskapet. Kulturpolitikken skal skape muligheter til å oppleve verdier som ikke bare skal måles i kroner og øre.

For Venstre er det viktig at bredden og mangfoldet i kulturlivet opprettholdes. Videre er det viktig at kulturlivet ikke domineres av offentlige byråkrater og offentlig administrasjon, men fokuserer på de frivillige initiativ og idéskaping. Kulturpolitikk bør fortrinnsvis utformes i det forvaltningsnivå som er nærmest mulig brukerne av kulturtilbudene.

10.3 Flerkulturelt mangfold

Akershus fylke har etter hvert blitt et fylke med et stort mangfold av folkeslag og kulturer.

Venstre ønsker å fokusere på flerkulturelt fellesskap og utarbeide et kulturprogram i samråd med innvandrerorganisasjoner, samt forenkle støtteordninger til kurs som fremmer et flerkulturelt samarbeid. Fylkeskommunen bør finne støtteordninger som stimulerer kommunene til å satse på flerkulturelle tiltak blant barn og unge. Fylkeskommunen bør dessuten være brobygger for å utvikle et slikt fellesskap, for eksempel kulturkafeer. Foreldregenerasjonen er en viktig ressurs i dette arbeidet. Overføringsverdier mellom generasjonene gir innsikt og forståelse.

Venstre vil:

10.4 Kultur i jobb og skole

Man må kunne utnytte bedre de muligheter som finnes innenfor kultur til sysselsetting og opplæring, spesielt innenfor gamle håndverksfag og husflidstradisjoner. Venstre ønsker å arbeide for at skolene i større grad enn nå benytter profesjonelle kunstnere som veiledere i praktisk- estetiske fag. Det må fortsatt satses på kulturtiltak i institusjoner, skoler og barnehager.

Venstre ønsker å videreføre og intensivere det arbeid Henie-Onstad-senteret og andre kulturinstitusjoner i Akershus formidler til skoler og barnehager. I samarbeid med frivillige organisasjoner må tilbudet om kunst- og håndverskurs og kulturleire for barn og unge opprettholdes og om mulig også utvides til å gjelde aktiviteter som for eksempel villmarksleire.

Venstre vil:

10.5 Kulturminner og museer

Venstre mener at kunnskap om vår historie og våre kulturminner er viktig for at folk skal oppleve tilhørighet og forankring. Vi må verne om våre kulturelle røtter og historiske minnesmerker. Likeledes er det viktig å ta særskilt vare på de regionalt og nasjonalt prioriterte kulturlandskapene i fylket.

Det må stimuleres til helhetlig tenkning og bevissthet rundt bevaring av våre kulturminner. Det er viktig å foreta en kartlegging av kulturminner rundt om i Akershus - spesielt i Svartskog-/Nøstveitområdet.

I kulturminnearbeidet ønsker Venstre i kommende periode fortsatt å prioritere arbeid med å oppruste og vedlikeholde fylkets kulturminner. Særlig må det arbeides for at kystkulturanleggene videreutvikles og vedlikeholdes. Videre er det viktig at rikspolitisk senter på Eidsvoll kommer i drift og at kystkulturanleggets båtsamling får et permanent hus å være i.

Venstre ønsker å åpne for private investeringer i det kostbare vernearbeidet, mot at disse får anledning til å disponere anleggene. Dog ønsker Akershus Venstre at spesielt viktige historiske minnesmerker, som Oscarsborg, holdes i hevd for allmennheten i sin opprinnelige form, uten omlegging til rent kommersiell utnyttelse.

Akershus Venstre vil arbeide for aktivt å utvikle fylkesbiblioteket til å være kulturformidler, en kilde til kunnskap og opplevelser, innen alle deler av kunst og kultur. Venstre vil opprettholde gratisprinsippet for bibliotektjenester, slik det er i dag.

Venstre vil:

10.6 Idrett og friluftsliv

Venstre ønsker å støtte den brede masse- og mosjonsidretten, som har en gunstig effekt både sosialt og helsemessig - fremfor ensidig satsing på mer elitepreget idrett. Her inngår også en sterk satsing på områder til friluftsliv. Den offentlige innsatsen må rettes inn mot tilbud som kan aktivisere barn og unge på deres egne premisser. Venstre fortsetter i kommende periode å arbeide for å anlegge en motorcrossbane i Akershus.

Venstre ønsker at grønn turisme og reiseliv blir satsningsområder for sysselsetting og opplæring. Venstre ønsker å prioritere samarbeid og prosjekter som kombinerer natur, kultur, helse og utdanning.

Venstre vil: