PRINSIPP- OG HANDLINGSPROGRAM: En handlingsplan for en liberal,brukervennlig og trygg hovedstad!

BYSTYREPERIODEN 2003 - 2007

Oslo Fremskrittsparti

Legevakttjeneste er en vesentlig del av kommunens tjenestetilbud, og FrP vil garantere at alle deler av Oslo er dekket med en døgnkontinuerlig legevakt- og ambulansetjeneste. Kapasiteten må holdes på et høyt nivå både med hensyn til personell, biler og teknisk utrustning, slik at alle kan være sikre på at ambulanse vil komme når dette er påkrevet. FrP er av den oppfatning at det er bedre at ambulansen kommer en gang for mye enn en gang for lite, og aksepterer ingen "siling" med bakgrunn i alder, type ulykke eller sykdom.

FrP mener at at legevakttjenester og ambulansetjenester utmerket kan drives av andre, og vil derfor gå inn for å konkurranseutsette driften. Avtaler må gis en varighet som sikrer stabil drift, og forutsigbarhet både for brukere og driver.

OSLO FRP VIL:

PRINSIPP- OG HANDLINGSPROGRAM: En handlingsplan for en liberal,brukervennlig og trygg hovedstad!

Kjære velger,

Oslo Fremskrittsparti har med dette gleden av å presentere sitt program, vedtatt av vårt årsmøte i februar 2003.

Programmet er basert på landspartiets Prinsipp- og Handlingsprogram for stortingsperioden 2001 - 2005, og Lokalpolitisk Prinsipprogram for perioden 2003 - 2007. På enkelte områder har vi benyttet andre formuleringer og innfallsvinkler til de politiske saksfelter, enn det landspartiet har tatt opp i sitt program, uten at dette innebærer politiske forskjeller. På enkelte andre områder har vi imidlerti inntatt standpunkter som skiller seg noe fra stortingsprogrammet. Oslo FrP vil arbeide for at disse standpunkter blir innarbeidet i stortingsprogrammet for perioden 2005 - 2009.

Dette programmet inneholder også en rekke punkter og avsnitt som er spesielle for Oslo, men som alle har sin forankring i landspartiets prinsipper og grunnsyn.

Vårt program for Oslo er både en rettesnor og et handlingsprogram for perioden 2003 - 2007. Oslo Fremskrittsparti og Fremskrittspartiets Bystyregruppe vil arbeide hardt og målbevisst for å realisere programmet, til det beste for alle byens innbyggere. Programmet vil også være et grunnleggende arbeidsdokument for alle våre tillitsvalgte, både i Oslo bystyre, de lokale bydelsutvalg, og i partiapparatet forøvrig.

Dagens Fremskrittsparti er etterkommeren til Anders Langes Parti som ble stiftet i Oslo i 1973. Vi erkjenner vår historie, og kan konstatere at den daværende plattform er like relevant og nødvendig i dag: "kamp for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep."

1. FREMSKRITTSPARTIETS PRINSIPPER

IDEOLOGISK GRUNNLAG

Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti. Det bygger på Norges Grunnlov, norsk og vestlig kulturarv og tradisjon, med basis i det kristne livssyn.

Fremskrittspartiets hovedmål er sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

SAMFUNNSSYN

Det fundamentale i Fremskrittspartiets samfunnssyn er troen på og respekten for det enkelte menneskes egenart og retten til å bestemme over eget liv og økonomi. Enkeltmennesket er den største ressursen i samfunnsutviklingen. Sammen med familien og den private eiendomsretten er enkeltmennesket det grunnleggende i samfunnslivet.

Fremskrittspartiet tar sterk avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse.

RETTIGHETER

Fremskrittspartiet vil verne om de rettigheter Grunnloven legger opp til, slik som eiendomsrett, næringsfrihet, den personlige frihet og ytringsfrihet. Fremskrittspartiet vil også verne om trosfrihet og retten til å være organisert eller uorganisert.

FRIHET

Fremskrittspartiets ideologi er basert på frihet. Frihet til å velge, til å konkurrere, til å lykkes og til å feile.

Fremskrittspartiets politikk bygger på den liberalistiske idé som prioriterer alle menneskers rett til å leve som frie og selvstendige individer, så lenge de ikke uberettiget griper inn i andres rett til fri og selvstendig livsutfoldelse.

Friheten er ikke en selvfølge, men må kontinuerlig forsvares både mot ytre og indre fiender og mot den offentlige makt som ønsker å begrense den. Frihet er fravær av tvang, og Fremskrittspartiet er motstander av tvang som aktivt redskap i hendene på politikere og byråkrater som ønsker å styre enkeltmenneskets liv.

Rettigheter og friheter har sine klare begrensninger, og innebærer selvsagt ikke den totale frihet til å gjøre hva man vil. For Fremskrittspartiet er uttrykket: "Min frihet slutter der din begynner" en leveregel. Dette betyr at vi ønsker å tillate mennesker å leve sine egne liv, så lenge det ikke går ut over andre. Dette gir stor grad av frihet, men er samtidig innskrenkende.

Fremskrittspartiet aksepterer ikke at man lever ut sin kultur og religion hvis dette medfører krenkelse eller overgrep mot medmennesker. Da velger Fremskrittspartiet å forsvare det enkelte menneske mot den kultur, livsoppfatning eller religion som tillater at noen mister sin frihet. Det må alltid være hensynet til det enkelte mennesket og dets frihet og rettigheter som skal være avgjørende for den politikk som føres.

En demokratiske rettsstat forutsetter både et demokratisk statsstyre og et markedsbasert økonomisk system. Bare økonomisk system basert på markedet kan sikre den spredning av makt som en demokratisk rettsstat er avhengig av.

Fremskrittspartiet anser det stadig omseggripende offentlige byråkrati som en trussel mot enkeltmenneskets utfoldelsesmulighet. Det offentlige må stå i et serviceforhold til innbyggerne.

Fremskrittspartiet mener at enkeltmennesket har grunnleggende rettigheter som:

RETTEN TIL PERSONLIG FRIHET

Mennesker eksisterer først og fremst som enkeltmennesker, og ikke som en kollektiv gruppe. Den enkelte har forstand og fri vilje, og må derfor ha styringsrett over sitt eget liv.

Som en del av den personlige frihet er personvernet vesentlig. Enkeltmenneskets rett til privatliv og personlig integritet må respekteres som en grunnleggende rettighet. Fravær av overvåkning er vesentlig i den enkeltes velferd. Fremskrittspartiet ønsker en lovgivning som i sterkere grad enn i dag ivaretar personvernet.

RETTEN TIL PRIVAT EIENDOM

Fremskrittspartiet anser eiendomsretten som et overordnet prinsipp. Fremskrittspartiet motsetter seg inngrep i den private eiendomsrett slik som offentlig konfiskering og sosialisering. Ekspropriasjon og innskrenkning av bruksrett kan kun godtas når dette er absolutt nødvendig. Ekspropriasjon skal bare gjennomføres mot erstatning slik at den private eiendomsbesitter ikke lider tap, det vil si til markedspris. Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne bringes inn for domstolene til overprøvelse, også for å fastsette erstatningens størrelse.

ANDRE DEMOKRATISKE RETTIGHETER

Fremskrittspartiet er motstander av forsøk på innskrenkninger i ytringsfriheten. Ytringsfriheten bør også omfatte reklamebudskap. Fremskrittspartiet vil fremheve den nødvendige sammenheng mellom åndsfrihet og kulturell og materiell fremgang. Ytringsfriheten bør likevel avgrenses slik at den ikke skader personvernet og rikets sikkerhet.

RETTEN TIL Å VELGE

Den frie markedsøkonomien er en vesentlig betingelse for den enkeltes valgfrihet. Kun den enkeltes frie rett til å velge mellom alternative varer, tjenester og politiske ideer sikrer enkeltmenneskets frihet. Konsekvensene av egne valg er den enkeltes ansvar. Det frie markedet og demokratiet er derfor uløselig knyttet til hverandre, på samme måte som planøkonomi og diktatur ofte henger sammen.

Fremskrittspartiet vil:

Like mye som friheten kontinuerlig må forsvares, må den også forvaltes. En god forvaltning innebærer respekt og forståelse for at én persons frihet av og til kan komme i konflikt med en annen persons rett til det samme. Fremskrittspartiet vil forvalte friheten med en slik forståelse, ha respekt for mindretallet, og i alle sammenhenger fatte vedtak i tråd med dette.

MAKTFORDELING

Fremskrittspartiets vil ha et samfunn med begrenset offentlig makt, slik at individets rettigheter og handlefrihet bevares. Det offentlige skal ikke tilta seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter eller organisasjoner kan løse like godt eller bedre.

Fremskrittspartiet tar derfor avstand fra enhver form for totalitær og autoritær statsmakt og ideologier som sikter mot dette, og stiller seg svært kritisk til enhver overføring av myndighet fra innbyggerne til det offentlige.

Når et overordnet forvaltningsnivå pålegger lavere forvaltningsnivåer å gjennomføre nye oppgaver bør det overordnede forvaltningsnivå finansiere disse oppgavene.

DEMOKRATI OG ANSVAR

Fremskrittspartiets politikk bygger på folkestyret, med desentralisert politisk makt og avgjørelser i folkevalgte organer. Fremskrittspartiet går inn for å lovfeste bindende folkeavstemninger som en del av vårt konstitusjonelle system. Folkevalgte representanter, og offentlige ansatte i ledende stillinger, må i større grad gjøres ansvarlig for sine handlinger.

Fremskrittspartiet vil at enhver avgitt stemme ved valg og folkeavstemninger skal telle likt uavhengig hvor i landet den avgis. Dagens situasjon, der en stemme i for eksempel Nordland fylke teller ca. dobbelt så mye som en stemme i Oslo, må bringes til opphør.

ARBEID OG SYSSELSETTING

Fremskrittspartiet ser på arbeid som et vesentlig grunnlag for trivsel og velstand. Bedrifters lønnsomhet anses å være en forutsetning for å sikre arbeidsplasser og en fremtidsrettet økonomisk utvikling.

Fremskrittspartiet vil motarbeide offentlige bestemmelser som undergraver arbeidsmoralen og effektiviteten. Lovverket skal, utover det rent sikkerhets- og helsemessige, ikke inneholde begrensninger i den enkelte innbyggers rett til å inngå arbeidsavtaler på de betingelser partene selv ønsker.

VELFERDSSAMFUNNET

Fremskrittspartiet mener at det er en offentlig oppgave å sørge for at Norge er et velferdssamfunn. Dette innebærer at stat og kommune i felleskap må ivareta de grunnleggende tjenester overfor befolkningen. Disse inkluderer helse, skole, eldreomsorg og sosiale tjenester. På den annen side mener Fremskrittspariet at et velferdssamfunn ikke er identisk med en velferdsstat, der det offentlige har overtatt ansvaret for alt og alle. I et slik samfunn vil konsekvensen lett bli at de som virkelig har behov for hjelp ikke får det.

Hovedtanken må være å ta vare på dem som av forskjellige årsaker faller utenfor, og at dette er kjennetegnet på et velferdssamfunn. Fremskrittspartiet vil derfor ikke ha en velferdsstat der "alle" er mottagere og mener at de aller fleste både ønsker og kan ta ansvar for eget liv.

PERSONVERN

Fremskrittspartiet vil forsvare den personlige integritet og frihet, og sette klare grenser for tiltak som kan true personvernet. Det må være et overordnet mål at det offentlige ikke sikres makt til løpende å få innsyn i privatlivet til enkeltmennesket.

Enkeltindividets rett til å unngå overvåkning fra det offentlige må imidlertid veies opp mot det offentliges plikt til å ivareta innbyggernes sikkerhet. I de senere årene har vi opplevet økende terrorisme og internasjonal kriminalitet. Denne utviklingen tilsier at norsk politi og etterretningsvesen må få muligheter til å bekjempe slik virksomhet, selv om det i enkelte tilfeller går ut over personvernet. Hensiktsmessigheten og virkemidlene må alltid veies opp mot personvernet.

I kommunal forvaltning er det også forhold som berører enkeltindividets integritet. Det må sikres at personlige forhold som behandles av kommunale instanser i minst mulig utstrekning kan krysskobles. Dette gjelder bl.a. registre innenfor skole, eldreomsorg, barnevern, helsevesen, sosialkontor, ligningskontor og kemnerkontorer. FrP vil ha folkevalgte kontrollorganer med mulighet for full innsikt i saksbehandlingen ved alle kommunale etater som behandler personopplysninger. På den annen side må det aksepteres at de etater og saksbehandlere som tar hånd om sosiale ytelser og trygder, gis tilstrekkelige innsyn slik at misbruk avdekkes og forhindres.

Fremskrittspartiet ønsker at politiet skal ha muligheten til å benytte videokameraer som et middel til å forhindre og avsløre gatevold.

Automatisk trafikkovervåkning med fotografering bør kun i begrenset omfang benyttes på spesielt ulykkesbelastede veistrekninger. Fremskrittspartiet tar avstand fra utvidet bruk av denne formen for overvåkning, da dette er å anse som uthuling av personvernet.

At ligningslister som viser enkeltpersoners skattbare inntekt og formue, blir lagt ut til offentlig beskuelse, er en skandinavisk særordning, og etter FrPs mening et brudd på personvernet. Oslo FrP vil be partiets stortingsgruppe om å arbeide for å fjerne ordningen.

NATUR OG MILJØ

Det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser.

Fremskrittspartiet vil stimulere til økonomisk vekst på en slik måte at våre grunnleggende ressurser, som jord, luft, vann og artsmangfold bevares også for kommende generasjoner.

Fremskrittspartiet ser det som et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade på miljøet skal stilles økonomisk ansvarlig for skaden, og vil være en pådriver for at erstatningssøksmål skal fremmes. Dette skal i like stor grad gjelde stat og kommune som bedrifter og enkeltpersoner.

SKATTER OG AVGIFTER

Fremskrittspartiet vil arbeide for et lavest mulig totalt skatte- og avgiftstrykk.

Skatte- og avgiftslovgivningen skal utformes slik at man i størst mulig grad unngår skattemotiverte disposisjoner. Skattesystemet skal være enkelt å etterleve for den enkelte skatteyter.

Oslo Fremskrittspartiet vil stimulere den enkelte til arbeidsinnsats og arbeide aktivt for sterke reduksjoner i skatt på inntekt. Enkeltpersoner med alminnelig inntekt under kr. 150.000 skal etter Oslo FrPs mening overhodet ikke betale inntektsskatt. Dette må gjennomføres ved at bunnfradraget heves opp til dette nivå fra dagens nivå (2003) som er kr. 31.600,- i klasse 1 og kr. 63.200,- i klasse 2. Satsene forøvrig må reduseres.

Oslo Fremskrittsparti mener prinsippielt at det offentliges utgifter først og fremst må dekkes gjennom skatt på forbruk.

FELLESOPPGAVER

Fremskrittspartiet mener at en del oppgaver må løses av stat og kommune, men slike oppgaver må tydelig avgrenses. Fremskrittspartiet vil nedlegge fylkeskommunen.

Fremskrittspartiet vil ikke at kommunen skal drive næringsvirksomhet, og vil at tjenesteproduksjon skal overlates til næringslivet. Kommunens oppgaver skal begrenses til organisering, finansiering, tilsyn, løpende kvalitetskontroll, og fastsetting av rammebetingelser. Kommunen skal gjennom dette sørge for at innbyggerne får de kommunale ytelser de har behov for, slik at alle kan leve i trygghet for liv og helse.

HELSE, OMSORG OG SOSIALSTØTTE

Fremskrittspartiets sosialpolitikk er basert på hjelp til selvhjelp. Syke og pleietrengende mennesker skal ha individuelle juridiske rettigheter til nødvendig medisinsk og annen behandling, samt pensjon finansiert gjennom Folketrygden. Pensjonsytelsene bør være slik at behovet for særytelser bortfaller.

Fremskrittspartiet vil stanse utviklingen som går i retning av at offentlig ansatt personell overtar familiens naturlige sosiale funksjoner. Dette gjelder eksempelvis oppdragelse av barn og ungdom og omsorg for eldre og syke. Sosial støtte skal gis til enkeltmennesker og ikke til grupper.

UTDANNING

Barn og ungdom skal ha rett og mulighet til utdanning og opplæring etter evner og anlegg. Den offentlige finansiering skal følge eleven, som står fritt til å søke den undervisningsform som eleven/foresatte foretrekker. Myndighetene skal gi offentlige og private opplæringstilbud like betingelser.

Skolen skal, sammen med hjemmet, bidra til å utvikle barn og ungdoms ansvarsfølelse, pliktfølelse, dannelse og selvtillit. Kvaliteten i den faglige utdanningen må ligge på et høyt internasjonalt nivå.

SAMFERDSEL

Det offentlige har ansvaret for at landet har en moderne infrastruktur med et godt samferdsels- og kommunikasjonsnett. Utbygging, drift og vedlikehold skal skje gjennom åpne anbud og konkurranse. Nye prosjekter skal oppfylle krav til høyest mulig kost-/nytteeffekt for det samfunn tiltaket skal betjene. Fremskrittspartiet aksepterer ikke bomstasjoner på fra før offentlig finansierte veier.

VERDISKAPNING

Fremskrittspartiet mener at kontinuerlig verdiskapning er en nødvendig forutsetning for velferd, frihet og en god fremtid. Gevinst, fortjeneste, overskudd og utbytte er positive, drivende krefter som skal tilstrebes og applauderes.

Det står respekt av personer og bedrifter som på lovlig/uklanderlig måte klarer å skape fortjeneste og overskudd som gir den enkelte innbygger, familien, bedriften og dermed hele samfunnet, en sikker og trygg fremtid.

2. KOMMUNAL FORVALTNING

INNBYGGERENES TALSMENN OG JA-PARTI

En av Fremskrittspartiets viktigste oppgaver er å være innbyggernes talsmenn overfor det offentlige. I bystyret og i andre kommunale organer vil FrP alltid søke å være velgernes representanter og ikke deres formyndere. FrP vil derfor innenfor gjeldende lovgivning stille seg positivt til alle søknader om konsesjoner, tillatelser, løyver og bevillinger.

FrP vil innføre tidsfrister på svar fra kommunen. I de tilfeller der de fastsatte tidsfrister ikke blir overholdt, vil FrP la dette få konsekvenser for de ansvarlige direktører etatssjefer og saksbehandlere. Søknader skal kunne betraktes som innvilget, dersom søkeren har fått svar innen fastsatt tidsfrist.

OSLO FRP VIL:

ET SAMFUNN DER INNBYGGERENE BESTEMMER MER

Kommunens innbyggere må få langt større innflytelse over sitt eget liv og sitt nærmiljø. Lokale folkeavstemninger, folkemøter, og servicekontrakter er derfor viktige virkemidler for å få til en åpen lokal forvaltning. Fremskrittspartiets grunnleggende målsetting er å øke enkeltmenneskets handlefrihet. Trygghet og livsglede forutsetter at den enkelte har innflytelse over sitt eget liv. Fremskrittspartiet har derfor som sitt mål et samfunn der de fleste beslutninger tas direkte av innbyggerne, uten omveier. Det offentlige skal ha som hovedoppgave å sørge for rettssikkerhet og trygghet for liv, helse og eiendom.

Med slike tiltak vil man bringe kommunens innbyggere med i både beslutningsprosesser og drift av tjenestene. Driftsstyrer på alle skoler er eksempler på dette.

De forskjellige kommunale etater må få størst mulig frihet innenfor sine budsjetter. Beslutningsmyndighet må overføres til medarbeidere på lavest mulig nivå, slik at avgjørelse treffes så nær den enkelte innbygger som mulig. Den enkelte innbygger og bedrift skal behandles som kunde, og ikke som et forstyrrende element som er underlagt offentlig forvaltningsmyndighet. Den enkelte bør tvert imot oppmuntres til å sette seg inn i og delta i beslutningsprosessen gjennom opplysninger og innspill. På denne måten kan kommunen fungere som en bedrift, der kunder og leverandører i rollene som innbyggere og private tjenesteytere samarbeider for å oppnå best mulig tjenesteproduksjon for kommunens innbyggere.

Fremskrittspartiet mener kommunen bør informere om sitt tjenestetilbud overfor innbyggerne. Det bør i alle kommuner og for alle kommunens ansvarsområder, utarbeides tjenestebeskrivelser for de tjenester kommunen utfører, og hvilket nivå tjenestene skal ha. Likeledes bør det utarbeides servicegarantier som beskriver hvilke krav innbyggerne har dersom kommunen ikke leverer lokalt vedtatte og lovpålagte tjenester i henhold til tjenestebeskrivelsene.

Politikere og byråkrater skal ikke legge unødige hindringer og forbud i veien for enkeltmennesker, næringsdrivende, lag og organisasjoner. Søknader skal behandles positivt så lenge lovverket tillater det og det ikke griper inn i andres rettigheter.

OSLO FRP VIL:

FOLKEAVSTEMNINGER

Fremskrittspartiet ønsker at langt flere saker i samfunnet skal kunne avgjøres gjennom folkeavstemninger. Dette gjelder også lokalt i kommunene. Folkeavstemning er den mest direkte form for demokrati. Gjennom folkeavstemninger oppnås også økt engasjement rundt lokale problemstillinger. På samme måte som Fremskrittspartiet vil følge resultatet av en folkeavstemning, bør vi forlange at det avholdes en ny folkeavstemning før et vedtak basert på folkeavstemning kan oppheves.

OSLO FRP VIL:

REDUSERT BYRÅKRATI OG RETTFERDIG FORVALTNING

I Oslo er ca. 11.500 personer ansatt i stillinger som kun har som formål å administrere de kommunale oppgaver og de ytelser som innbyggerene mottar fra kommunen. Sett i forhold til at kommunen har ca. 21.500 ansatte somarbeider direkte med tjenester for den enkelte innbygger, er det åpenbart at det kommunale byråkrati kan reduseres vesentlig. Oslo Fremskrittsparti vil styre kommunen med et sterkt redusert byråkrati, og ha fokus på kommunens primæroppgaver.

I et offentlig system kan det erfaringsmessig utvikle seg tendenser til maktmisbruk, maktarroganse og kameraderi. Et system der bekjentskap fører til raskere og smidigere saksbehandling er heller ikke ukjent. Dette er korrupsjon selv om direkte penger ikke er involvert, og FrP vil med kraftige virkemidler motarbeide all slik virksomhet.

Oslo Kommune er med sine ???? ansatte en av landets største virksomheter. Etter påtrykk fra FrP er en rekke kommunale tjenester gjennom de siste år konkuranseutsatt, slik at private leverandører utfører oppgaver på oppdrag fra kommunen. Dette har gitt vesentlige besparelser for kommunen og bedre tjenester for innbyggerene. Frp vil videreføree denne utviklingen i hele Oslo Kommune, og overlate all tjenesteproduksjon til frittstående produsenter basert på konkurranse, anbud og forhandlede avtaler. Ordningen med kommunalt internbud på konkuranseutsatte tjenester må avvikles.

En slik videreføring vil medføre at ansatte i en rekke nåværende kommunale virksomheter vil få sine ansettelsesforhold i nye selskaper, og eventuelt under nye eiere, slik det allerede har skjedd på en rekke områder. Antallet ansatte med Oslo Kommune som arbeidsgiver vil således bli vesentlig redusert, og det kommunale byråkrati kan reduseres tilsvarende.

OSLO FRP VIL:

LIKESTILLING

FrP går inn for full likestilling mellom alle innbyggere, uansett kjønn, religion eller etnisk opprinnelse. Dette må imidlertid ikke gjennomføres med tvang, lover, forbud og påbud, men skje frivillig ved at kvalifikasjoner skal være avgjørende når enkeltperesoner ansettes eller engasjeres.

OSLO FRP VIL:

KOMMUNAL ØKONOMI OG FINANSFORVALTNING

Oslo Kommune hadde ved utgangen av 2002 en langsiktig gjeld på ca. 10 milliarder kroner. På den annen side har kommunen eiendommer, aksjer og verdier for anslagsvis opp mot ca. 100 milliarder kroner. Verdien er beregnet ut fra markedspriser på kommunens aksjer og eierandeler, inklusiv kommunens eiendommer, men ekslusiv marka og parkanlegg.

Fremskrittspartiet mener kommunen må nedbetale sin gjeld gjennom salg av kommunens verdier og eiendommer, og ikke gjennom ytterligere skatteinnkreving. FrP vil derfor at de kommunale skatteinntekter skal benyttes til kommunens utgifter, og motsetter seg ytterligere oppbygging av formue i Oslo Kommune. De store pengene Oslo Kommune i dag betaler i renter, må i fremtiden benyttes til kommunens primæroppgaver overfor innbyggerne.

Selv med en sunn og sterk kommuneøkonomi, vil Fremskrittspartiet vise forsiktighet med låneopptak. Kommunen kan med sin enorme formue finansiere nye nødvendige investeringer med salg av eiendom, aksjer og andre faste verdier. Lån kan opptas for å sikre tilstrekkelig og tilgjengelig likviditet slik at vedtatte investeringer kan gjennomføres raskest mulig. Forutsetningen for låneopptak må være at det foreligger klare salgsvedtak eller salgsfullmakter, slik at lånene kan nedbetales straks salg er gjennomført.

Store deler av den kommunale formue er eiet og forvaltet uten at den gir en reell og markedsmessig avkastning. FrP vil gå inn for at all kommunal formue forvaltes slik at den gir en markedsmessig avkastning som må komme innbyggerne til gode ved at midlene benyttes i den kommunale tjenesteyting, eller medfører reduserte skatter og avgifter.

Låneformidling til private eller delkommunale tjeneste- og vareprodusenter bør avvikles, og disse bør oppta sine lån i det normale lånemarked. Det er ingen kommunal oppgave å drive finansieringsvirksomhet.

Dette prinsipp er ikke til hinder for at Oslo Kommune kan stille garantier overfor långiver, for eksempel i sosialsaker der kommunen har et ansvar for å hjelpe personer i en vanskelig livssituasjon. Slike garantier forutsetter at långiver har pant i fast eiendom innenfor verditakst.

Fremskrittspartiet vil ikke engasjere Oslo Kommune i forretningsdrift, og avvikle kommunens nåværende tjenesteproduksjon og forretningsdrift.

Oslo Kommunale Pensjonskasse AS må gis fullmakt til å forvalte sin kapital på linje med andre pensjonskasser. Kommunens aksjer i pensjonskassen må selges på lik linje med alle andre aksjer i kommunalt eie.

OSLO FRP VIL:

PERSONALPOLITIKK OG ARBEIDSGIVERANSVAR

Oslo Kommune er med sine ca. 33.000 ansatte en av landets største arbeidsgivere. Fremskrittspartiet ønsker at kommunen være en attraktiv arbeidsplass og kunne konkurrere med det private næringsliv om dyktige medarbeidere. Den må ha en lønnspolitikk som ivaretar muligheten til både å sikre seg og beholde kvalifisert arbeidskraft.. Dette innebærer at kommunen må være villig til å betale konkurransedyktige lønninger for å trekke til seg de best kvalifiserte arbeidstagere.

Lønnssystemene må avtales lokalt, og de ansatte må lønnes etter innsats og resultater. Dette er nødvendig for å stimulere de dyktigste medarbeiderne. Oslo bystyre har et overordnet arbeidsgiveransvar, og har delegert den løpende drift til byrådet. Gjennom konkurranseutsetting og retningslinjer for praktisering av arbeidsgiveransvaret, gis byrådet ordre om, og muligheter til å yte best mulig tjenester til innbyggerne. Kommunens arbeidsgiverpolitikk må ikke stå i motsetning til dette målet, eller på noen måte forhindre det.

Slike avtaler som Arbeiderpartiet og Norsk Kommuneforbund har inngått er ikke forenelig med dette. I avtalen står "Det er viktig at offentlig eierskap beholdes og at det er reelt." Det står videre at: "Offentlig drift og styring gir bedre muligheter til tverrfaglig samarbeid og samordning mellom sektor og styringsnivået". Samarbeidet understrekes på følgende måte: " Det er nødvendig for partiets og fagbevegelsens representanter å organisere et samarbeid om en felles politikk som tar utgangspunkt i lover, programmer og målsetninger som er vedtatt. Det er viktig at et slikt samarbeid fremstår som et naturlig ledd i partiets kommunalpolitiske arbeid i alle kommuner og fylkeskommuner."

Dette betyr at Arbeiderpartiets representanter i Oslo Bystyre gjennom denne avtalen er part i saker som har med konkurranseutsetting og personalspørsmål å gjøre. Det kan derfor stilles berettiget tvil om de i Oslo Bystyre vil ivareta innbyggerenes interesser for kvalitetsmessige og økonomisk gode tjenester, og isteden primært sørge for best mulig betingelser for de ansatte. FrP vil derfor gå inn for at Arbeiderpartiets representanter må være å anse som inhabile når slike saker skal behandles i Bystyret, og at de må fratre fra sine plasser ved behandlingen.

OSLO FRP VIL :

KONKURRANSEUTSETTING

Et av de viktigste virkemidlene for å gi innbyggerne økt valgfrihet, og for å effektivisere kommunenes tjenesteproduksjon, er konkurranseutsetting. Med konkurranseutsetting menes konkurranse om å få produsere tjenester til kommunes innbyggere, på kommunens vegne. Det endelige ansvaret for at innbyggerne får tilstrekkelig kvantitet og kvalitet på tjenestene, vil fortsatt ligge hos kommunen.

Dette medfører at kommunen får en ny og mer profesjonell rolle. Kommunen får bestillerrollen, der kommunen definerer behovet for tjenester. Kommunen får også kontrollrollen, hvor kommunen kontrollerer hvorledes bestillingen oppfylles. Dette er et viktig tilskudd til effektivisering av kommunen, fordi det hindrer "positivt innstilt" egenkontroll. Kommunene spiller på lag med brukeren, i stedet for å være brukerens motpart som tjenesteprodusent.

Det må foreligge en avtale mellom kommunen og en tjenesteprodusent, som definerer kvalitet og kvantitet på tjenesteproduksjonen, samt hvilke konsekvenser det får dersom dette ikke innfris.

Konkurranseutsetting er ikke det samme som privatisering. Ved privatisering av en tjeneste, avvikles også kommunens ansvar for tjenesteproduksjonen. Et eksempel kan være at en kommune selger en kommunal kino til en privat aktør. Da vil ikke kommunen lenger ha ansvar for kinotilbudet.

Konkurranseutsetting er heller ikke det samme som konkurranseeksponering. Begrepet konkurranseeksponering dekker også benchmarking, eller mål og lær, som det også kalles. Dette er i realiteten ikke noe annet enn at kommunen sammenligner seg med andre sammenlignbare kommuner eller virksomheter.

OSLO FRP VIL:

DESENTRALISERING

Enhver avgjørelse skal tas på lavest mulig nivå. Det betyr at staten må overlate til kommunen å avgjøre saker som vedrører kommunen, fremfor å overstyre enkeltsaker. På samme måte må kommunen overlate til etater, bydeler og ansatte å ta avgjørelser innenfor de områder de har ansvar for, basert på politiske retningslinjer

Desentralisering er en kontinuerlig prosess. Oslo FrP vil gå inn for at avgjørelsesmyndighet legges nærmest mulig den eller det saken gjelder, mens ankemuligheter må finnes på et høyere nivå.

OSLO FRP VIL:

OVERFORMYNDERIET

Overformynderienes oppgave er å sikre at umyndiges midler blir fornuftig forvaltet, samt at myndig med behov for hjelpeverge blir assistert med dette for å ivareta sine interesser. Umyndiggjorte får oppnevnt verge, mens myndige har sin selvråderett i behold og får oppnevnt hjelpeverge, som skal opptre som deres fullmektig.

All bistand fra Overformynderiene skal i utgangspunktet være gratis for den hjelpetrengende, bortsett fra direkte omkostninger som verge (for umyndige) eller hjelpeverge (for myndige hjelpetrengende) måtte ha i forbindelse med sitt verv. Oslo Overformynderi benytter ofte advokater fremfor pårørende som verger og hjelpeverger, i den hensikt å forhindre interesseblanding mellom hjelpetrengende og deres arvinger. Dette er ikke alltid i tråd med den hjelptrengendes eget ønske. FrP mener det er riktig å forvalte den hjelpetrengendes midler og eiendommer på en økonomisk forsvarlig måte, men samtidig mest mulig i tråd med den enkeltes ønsker og intensjoner i forhold til senere etterlatte, barn og arvinger.

Det må også være vesentlig at forvaltningen og kostnadene ved dette ikke overskrider avkastningen av de midler og verdier som er tatt under forvaltning. F.eks. er det ikke akseptabelt å forvalte midlene til en eldre person ved at honorarer til hjelpevergeadvokat medfører at midler brukes opp eller reduseres. Det må ikke på noe tidspunkt selges fast eiendom eller gjenstander i den hensikt å skaffe penger til å dekke forvaltningskostnadene.

Fremskrittspartiet mener at Overformynderiet må underlegges sterkere politisk kontroll, slik at alle kan ha tillit til at virksomheten foregår til den hjelpetrengendes beste. Det må sikres at eldre og pleietrengendes rettssikkerhet ikke reduseres, og at disponering av eldres formuesverdier og eiendommer ikke skjer i strid med den enkeltes ønsker eller barns og etterlattes naturlige ønsker.

OSLO FRP VIL:

3. LOKALT SELVSTYRE

BYDELER OG BYDELSUTVALG

Oslos bydeler blir redusertes fra 25 til 15 med virkning fra 1. januar 2004. Samtidig får bydelene ansvar for en rekke nye tjenester. Reduksjonen og desentraliseringen vil føre til mindre byråkrati og administrasjon og bedre kontroll med ressursbruken.

Det er viktig at bydelsgrensene ikke fungerer som byråkratiske murer mellom områder i byen, og FrP vil at bystyret fortsatt skal bevilge penger til bydelene basert på folketall, alderssammensetning og en rekke andre felles kriterier gjeldende for hele byen. Frp ser på dette som en form for stykkprisfinansiering. Et slikt fordelingssystem sikrer en sammenlignbar ressurs- og pengebruk, men dette må ikke være til hinder for at alle Osloinnbyggere fritt må kunne velge offentlige og private tjenester på tvers av bydelsgrensene.

FrP er motstander av direkte valg til bydelsutvalgene, og mener at bydelsutvalgene må utpekes av bystyret og gjenspeile det flertall som eksisterer i Oslo bystyre. Det er bystyret som fastsetter bydelsutvalgenes rammebetingelser og inntekter, men utvalgene må i størst mulig grad kunne prioritere innenfor den tildelte rammen.

OSLO FRP VIL:

4. SKATTER OG AVGIFTER

VELFERDSSAMFUNNET

Norges samlede skatte- og avgiftsnivå har vært og er et av de høyeste i verden. Store oljeinntekter har heller ikke ført til merkbare reduksjoner. FrP tror ikke det nødvendigvis må være slik for å opprettholde et velferdssamfunn. FrP setter et klart skille mellom en velferdsstat som skal ha ansvar for mulige og umulige oppgaver, og et velferdssamfunn der fellesskapet ivaretar de nødvendige primæropgaver.

Byråkratiet i Oslo er meget stort, og en alt for stor del av innbyggernes skattepenger går til administrasjon. Fremskrittspartiet vil aktivt arbeide for å forenkle og redusere kommunens byråkrati, samt fjerne oppgaver som kan utføres av andre. Slike tiltak vil bidra til et lavere skattetrykk for den enkelte samtidig som tjenestene til innbyggerne er gode nok. Konkurranseutsetting er den enkeltfaktor som vil kunne gi størst effekt.

Det er innbyggerene selv, og ingen andre som betaler regningen for fellesgodene. FrP vil derfor sørge for at tjenestene produseres på den beste og mest rasjonelle måte, slik at innbyggerene gjennom skatter, avgifter og egenadeler til enhver tid betaler den lavest mulige pris for de best mulige tjenester

OSLO FRP VIL:

SKATTER

Kommunens inntekter består av kommuneskatt, gebyrer og avgifter, egenandeler på tjenester og tilskuddet fra Staten. Tilskuddet fra staten er flere titalls milliarder kroner lavere enn det staten tar inn fra innbyggerene i Oslo gjennom en lang rekke skatter og avgifter. For kommunesektoren separat, er det liten tvil om at Oslo subsidierer andre kommuner med flere milliarder kroner. FrP vil arbeide for at Staten tilbakefører et større tilskudd enn det som gjøres i dag.

Et viktig grunnlag for skatt er et ønske om å hjelpe de som ikke er i stand til å sørge for seg selv eller sine nærmeste. En del av skatten er derfor en solidaritets-handling fra én innbygger til en annen. FrP vil imidlertid påpeke at slik solidaritet aldri må få preg av generelle overføringer, men kontinuerlig ta sikte på å hjelpe den minoritet i et moderne samfunn som av forskjellige årsaker er i en vanskelig livssituasjon.

I tillegg er skatt selvsagt nødvendig for å finansiere elementære fellesfunksjoner som skole, eldreomsorg, helse og kommunale veier. Tilgang til slike tjenester skal ikke begrenses av den enkeltes økonomi, men betales av alle gjennom skatter og avgifter. Oslo FrP vil redusere skatter og avgifter slik at det blir mer attraktivt å bo og arbeide i Oslo. Lavere skatter inspirerer til arbeid og lønnsomhet, og gjør flere i stand til å stå på egne ben.

FrP sto i spissen for å avskaffe eiendomsskatten i Oslo i 1999, og vil gå inn for at eiendomsskatten ikke gjeninnføres i Oslo. Boligutgiftene i Oslo er høye nok, om det ikke i tillegg skal være en kommunal "bo-skatt". Eiendomsskatten ble i sin tid innført for å dekke utgiftene til vann, avløp og renovasjon. Disse tjenester betaler innbyggerene for separat, og en eiendomsskatt må derfor ses på som en dobbeltbeskattning. Hovedtyngden av en eiendomsskatt vil ramme innbyggere med vanlig inntekt. Samtidig rammer den pensjonister, uføre og sosialklienter, da alle boforhold, enten man leier, eier eller er del av et borettslag, direkte eller indirekte i form av øket husleie, må betale eiendomsskatt.

OSLO FRP VIL:

AVGIFTER

De kommunale avgifter er ment å skulle dekke de faktiske kostnader kommunen har for å produsere og levere tjenesten. Vannavgift, avløpsavgift, renovasjonsavgift, kollektivtakster, gebyrer i byggesaker og parkerings-gebyrer er eksempler på slike avgifter.

FrP mener at avgiftene er høyere enn de behøver å være, da Oslo Kommune er eneleverandør og selv fastsetter prisene. FrP mener at slike avgifter prinsipielt må anses som skatter så lenge det er kommunen som både leverer og fastsetter prisene ved politiske vedtak. FrP vil ikke akseptere at slike avgifter brukes som skjulte skatter overfor innbyggerene.

Trafikketaten tar hvert år inn ca. 240 millioner kroner (2003) i parkeringsavgifter, tilleggsgebyrer og straffegebyrer. 135 milloner benyttes til å drive virksomheten, og overskuddet på 105 milloner benyttes av Oslo Bystyre til andre formål. Så godt som intet av overskuddet benyttes til tiltak for biltrafikken.

Parkeringsgebyrer på 500 kroner er på grensen til pengeutpressing, og har lite eller intet med trafikk-sikkerhet å gjøre. Slike "avgiftssjokk" er ofte drepende for en familieøkonomi, der bilen er et nødvendig hjelpemiddel. FrP er imot slikt så høye gebyrer, og vil ikke ha en by der det kan bli forbeholdt de ressurssterke å kjøre bil. FrP vil redusere både parkeringsavgiftene og den utstrakte bruken av tilleggsgebyr og straffegebyr. Under alle omstendigheter mener FrP at Trafikk-etaten skal vise tilbakeholdenhet med å ilegge gebyrer.

OSLO FRP VIL:

5. NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV

RAMMEBETINGELSER

Næringslivet behøver generelle og stabile ramme-betingelser som gir vekstmuligheter for lønnsomme, kreative og tilpasningsdyktige bedrifter. FrP ønsker å gi næringslivet det best mulige arbeidsgrunnlag. Det kommunale byråkratiet må reduseres betydelig, og reglene gjøres enklere og klarere. FrP vil føre en liberal næringspolitikk, og sikre rask, positiv og velvillig saksbehandling fra kommunens side. Kommunens arealpolitikk bør utformes slik at den fremmer nyetableringer og utvidelser. Det skal legges til rette for fri konkurranse, og etablering av monopoler må motarbeides.

Så lenge Statens Nærings og Distriktsutviklingsfond ( SND) eksisterer, må generelle virkemidler endres fra et distriktsfokus til et nyskapningsfokus, der virksomheter i Oslo har like store muligheter som bedrifter lokalisert i andre fylker til å samarbeide med SND.

Fremskrittspartiets alkoholpolitikk innebærer at søknader om salgs- og skjenkebevillinger som hovedregel innvilges. Slike bevillinger skal være lette å få, men også lette å miste dersom ikke lovverket etterleves. Videre er Fremskrittspartiet positiv til liberale salgs-, skjenke- og åpningstider.

Oslo FrP vil sørge for at det i kommunen finnes nok ferdig regulerte tomter for næringsformål. FrP vil også stille seg positivt til bruksendringssøknader, byggesøknader, løyvesøknader o.l. fra næringslivet. I de tilfeller hvor utøvelse av næring er avhengig av offentlig tillatelse, vil Oslo FrP innvilge søknadene fra alle som oppfyller de kvalitative minstekrav i yrket.

OSLO FRP VIL:

HOVEDSTADSPOLITIKK

FrP er sterkt imot at regjeringen fjerner statlige arbeidsplasser i Oslo ved å flytte statlige virksomheter ut av hovedstaden. En mulig besparelse blir ofte borte i økt arbeidsledighet og økte transportkostnader for langt flere enn om de sentrale myndigheter er samlet sentralt. De statlige myndigheter som er medvirkende til å oppfylle hensikten med å ha en hovedstad, må forbli i Oslo.

OSLO FRP VIL:

ARBEIDSLEDIGHET

Arbeidsledighet er i stor grad en konsekvens av politikernes inngrep i, og overstyring av naturlige markedsprinsipper. Arbeidsmarkedet fungerer best når det er underlagt alminnelige markedsvilkår, og har kjente og langsiktige rammevilkår. FrP ser på arbeid som det vesentligste grunnlag for allmen trivsel, og det er først og fremst den enkeltes egen oppgave å skaffe seg arbeid.

FrP vil gå imot kunstig skapte arbeidsplasser i form av sysselsettingstiltak, og er imot arbeidskontorenes monopol på formidling av arbeidskraft. Opphevelse av dette monopolet, samt tillatelse til fri utleie av arbeidskraft, fjerning av minstelønnssatser og muligheter til korttidsansettelser ved oppdragstopper, vil samlet være medvirkende til å forhindre og redusere arbeidsledighet.

Sosialklienter vil ofte også være uten arbeid, og mangle arbeidstrening. En langvarig og byråkratisk saksbehandling hos A-etat er ofte årsak til at personer blir gående på sosialhjelp lengere perioder. FrP vil avhjelpe dette ved å gi sosialkontorene direkte kontakt med arbeidsmarkedsbedriftene, der det kan gis arbeidstrening og arbeidskvalifisering. FrP vil gi bydelene ved sosialkontorene midler til å kjøpe plasser hos disse bedriftene, slik at sosialklienter kan motta lønn fra bedriftene fremfor å motta sosialhjelp fra kommunen. De personer som ikke møter opp til avtalt tid hos arbeidsmarkedsbedriftene, må miste sin rett til løpende sosialhjelp.

Arbeidsledige mangler ofte kompetanse og utdannelse. Det må derfor også være skoleplasser, voksenopplæringsplasser og studiefinansiering/stipender tilgjengelige for arbeidsledige som ønsker å utdanne seg, og dette må gjelde både praktiske og teoretiske fag.

FrP vil ikke medvirke til tiltak som har som konsekvens at eldre arbeidtagere skyves ut i arbeidsløshet og førtidspensjonering. Disse representerer en betydelig erfaring og kompetanse som må ivaretas.

OSLO FRP VIL:

6. MILJØVERN

KLARE MÅL

Kommunens oppgave når det gjelder miljø, skal primært konsentreres til myndighetsutøvelse, og kommunens miljøarbeid skal være en integrert del av kommunens drift. Rent vann, naturvern, ansvarsfull avfallsbehandling og tilsyn med virksomheter som påvirker miljøet, er noen av de oppgaver som kommunen har i lokalsamfunnet.

Fremskrittspartiet mener at prinsippet om at forurenseren skal betale, skal være gjeldende for utslipp til natur og miljø. Det er oftest forurenseren selv som er nærmest til å bære den økonomiske fordel av den skadevoldende virksomheten, enten denne er lovlig eller ulovlig. Prinsippet er således et økonomisk konsept som fører til at miljøkostnadene blir en del av produksjonskostnadene.

OSLO FRP VIL:

BOMILJØER

Bomiljøene må stå sentralt i miljøarbeidet. Her er det først og fremst tiltak mot støy, støvplager som følge av nærhet til trafikkårer slik det nødvendigvis må være i en storby. FrP vil konsentrere innsatsen til å gjelde konkrete tiltak i boområdene fremfor en generell motstand mot biltrafikk.

Bomiljøenes egenart og kvalitet må bevares, og tilgang til grønne områder og naturopplevelser må sikres. FrP vil klart akseptere at bygging i etablerte strøk kan tilpasses den eksisterende arkitektur. FrP vil gi byggherrer og eiendomsutviklere frihet til å bygge i den stil de selv ønsker. Det bør vises varsomhet når det gjelder fortetning av boliger i sentrale byområder og mest mulig av våre grønne lunger bør bevares. Fjernvarme bør benyttes der forholdene ligger til rette for det.

OSLO FRP VIL:

VEITRAFIKK

FrP er bekymret over at miljødebatten synes å konsentrere seg kun om fragmenter av miljøproblemene, kombinert med at enkelte virkemidler blir til mål i seg selv. FrP går derfor imot forbud mot bruk av bil på spesielle dager i spesielle områder i Oslo.

En reduksjon av forurensningen fra veitrafikken må være et prioritert mål. I denne forbindelse må det arbeides med å finne trafikkløsninger som er effektive og økonomisk bærekraftige både for personer og varer. I en by av Oslos utstrekning, der avstander til daglige gjøremål ofte er store, er det en alt for unyansert tanke å ensidig gå inn for reduksjoner i, eller forbud mot biltrafikk.

OSLO FRP VIL:

FORURENSEREN MÅ BETALE

FrP ønsker en fordomsfri holdning til de aktuelle virkemidler og vil velge dem som har den største bærekraften i retning bedre miljøstandard. Prinsippet "forurenseren betaler" er her det viktigste generelle virkemiddel, slik at både enkeltpersoner og næringsliv skjønner at det "lønner seg" å tenke miljøbevisst.

OSLO FRP VIL:

DRIKKEVANN OG AVLØP

Oslos drikkevann hentes i dag vesentlig fra Maridalsvannet. Dette er med sin beliggenhet nær Oslos geografiske sentrum, sterkt utsatt for nedfall og annen luftbåren forurensing fra byen.

Randsfjorden og Holsfjorden har renere vann, mer vann og ligger geografisk rimelig nær Oslo. Oslo Bystyre har fattet et prinsippvedtak om at Holsfjorden skal inngå i Oslos fremtidige vannforsyning, og Oslo FrP mener at bygging av tunnel må starte så raskt som mulig for å sikre Oslos fremtidige vannforsyning.

En slik løsning vil dessuten frigjøre Maridalsvannet og vannene i marka for bading, friluftsliv og mulig boligutbygging, der man i dag blir møtt med gjerder og forbudsskilt.

Oslo drikkevannsnett og avløpsnett har vært forsømt i mange år, og vedlikeholdsetterslepet er nå i milliardklassen. FrP konstaterer at kommunen ikke er en god eier eller driver av denne tjenesten, og vil gjennomføre både konkuranseutsetting og finansielle salgsoperasjoner slik andre kommuner har gått inn for og som er godkjent av departementet. Målsettingen må være at nettene må fornyes og utbedres over et kort tidsrom, da Oslo ikke kan leve med at miljøet blir taperen.

OSLO FRP VIL:

FYLLINGER OG OVERSKUDDSMASSE

Kommunen må legge til rette for optimal samfunnsøkonomisk løsning av problemet med overskuddsmasse. Det må etableres landbaserte fyllplasser for det store volumet av overskuddsmasser som følge av utbyggingsvirksomhet i Oslo.

Slike fyllplasser vil kunne gi et fornuftig fundament for fremtidig nærings- og boligutbygging i hovedstaden. Dette vil for øvrig redusere omfanget av den ukontrollerte dumpingen som bl. a. foregår i Sørkedalen, og således bidra til bedre forvaltning av friluftsområdene i marka.

OSLO FRP VIL:

7. BYDELENE

ANSVAR TIL BYDELENE

Fremskrittspartiet har gått inn for at antall bydeler reduseres fra 25 til 15. Dette vil innebære en vesentlig reduksjon av administrasjon og kostnader for Oslo som helhet. FrP har videre gått inn for at bydelene skal få ansvaret for en rekke nye oppgaver.

Fordeling av midler til bydelene skal fortsatt skje etter antall innbyggere/objektive kriterier, der alle bydeler har den samme økonomiske mulighet til å yte de nødvendige tjenester til sine innbyggere.

Fremskrittspartiet mener at bydelene er de rette til å ivareta den enkelte innbyggers behov for kommunale tjenester innenfor områdene barn og unge, eldre, utviklingshemmede, helsetjenester, barnevern, helsestasjon, skolehelestjeneste, tannnhelse, sosialhjelp og barnevern. Bydelene får sine midler og oppgaver fra bystyret, og disponerer ca. 45 % av det totale budsjett i Oslo.

OSLO FRP VIL:

VISJONER OM EN FREMTIDIG ORGANISERING

Etter at staten overtok sykehusene, har staten ansvar for pasientenes behandling på disse, samt alle trygdeordninger. De samme personer er ofte også klienter på bydelenes sosialkontorer eller mottar tjenester fra bydelenes eldreomsorgsapparat og andre av bydelenes tjenestetilbud. Dette skaper en uoversiktlig situasjon for den enkelte pasient, som risikerer å bli sendt fra sted til sted, samtidig som bydelene risikerer å måtte yte vesentlig bistand i påvente av operasjoner, trygder og andre statlige avgjørelser.

Fremskrittspartiet er av den oppfattning at den enkeltes forhold ofte er av sammensatt natur. FrP vil derfor arbeide for et fremtidig system der alt ansvar for den enkelte ivaretas på ett sted, og der betalingsansvaret ligger på det samme stedet. Fremskrittspartiet vil derfor gå inn for modeller der f. eks. et sentralt plassert organiseringskontor i bydelen får ansvaret for all behandling, institusjonsplassering, plassbestilling og betaling for sykehusopphold, utbetaling av sykepenger, trygd og arbeidsledighetstrygd, betaling av sosialhjelp og på alle måter ta ansvar for "sine" innbyggere. Fremskrittspartiets målsetting er å få en slutt på det lagdelte helsevesen, og la pasienten få tilgang til alle tjenester gjennom én saksbehandler eller lege, og der betalingsansvaret ligger hos det offentlige på ett sted.(Velferdskontor)

OSLO FRP VIL:

SOSIALHJELP

Fremskrittspartiet mener at et sosialt sikkerhetsnett er viktig, og vil at fellesskapet skal bistå dem som har kommet i en vanskelig livssituasjon og har behov for sosialhjelp. All sosialhjelp må være hjelp til selvhjelp, og ha en klar målsetting om bedring av situasjonen. Alle må behandles ut fra sine individuelle behov, og FrP vil derfor gå inn for å oppheve de grenser for økonomisk sosialhjelp som i dag er satt.

FrP vil gi det enkelte sosialkontor vide fullmakter til å iverksette tiltak som er nødvendig, og som har som målsetting å bringe den enkelte over i en situasjon der assistanse fra sosialkontoret ikke lenger er påkrevet. Innenfor sin budsjettramme må sosialkontorene ha friest mulig besluttningsmyndighet for å oppnå målsettingen, og ikke overstyres av byråkratiske regler og rutiner.

Det forekommer ofte at familier som har problemer får hjelp av barnevernet til tiltak for barnet, mens den samme familie ikke får assistanse av sosialkontoret til andre forhold. Tiltakene kan derfor ende opp med å miste sin effekt. FrP vil medvirke til god kontakt mellom bydelenes sosialkontor og barnevern, slik at avgjørelser med grunnlag i Lov om Barnevernstjenester og Lov om Sosiale Tjenester ikke får motstridende konsekvenser.

OSLO FRP VIL:

ARBEIDSLØSHET

Arbeidsløse sosialhjelpsmottagere har ofte behov for arbeidstrening. FrP vil derfor benytte de kommunale arbeidsmarkedsbedrifter aktivt slik at et kortvarig arbeidstreningsprogram skal dyktiggjøre den enkelte til å gå ut i det vanlige arbeidsliv. Arbeidsmarkedsbedriftene må også bidra til å skape kontakt med potensielle arbeidsgivere.

Fremfor å betale løpende økonomisk sosialhjelp må sosialkontorene kjøpe assistanse av arbeidsmarkedsbedriftene, som på sin side utbetaler den enkelte lønn på normal måte. De som etter henvisning til slik bedrift ikke møter frem til avtalt tid, vil etter vurdering kunne fratas mulighet for økonomisk sosialhjelp.

FrP understreker at alle mennesker har plikt til å forsørge seg og sin familie. Det betyr at den enkelte må ha forsøkt alle andre utveier før økonomisk sosialhjelp blir et aktuelt tiltak.

OSLO FRP VIL:

ELDREOMSORG

De siste årene har det vært en positiv utvikling med utbygging av den åpne omsorgen. Fremskrittspartiet vil gi brukeren valgfrihet og mulighet til å bo hjemme så lenge dette er forsvarlig, og brukeren selv ønsker det. Ordninger med hjemmehjelp, hjemmesykepleie og trygghetsalarmer gjør at dette er mulig i langt større grad enn tidligere. Ordningen med omsorgslønn til pårørende som frivillig tar på seg omsorgs- og pleieansvar for eldre, må forsterkes og økes.

Avlastningsplasser og rehabiliteringsplasser er to av de viktigste fundamentene i den åpne omsorgen. Derfor må antall plasser økes. En annen forutsetning for at åpen omsorg skal fungere optimalt, er at det til enhver tid finnes tilgjengelige sykehjemsplasser. Dette gir de eldre og pårørende ekstra trygghet i hverdagen. Fremskrittspartiet vil at brukerne skal sikres rett til enerom på sykehjemmene, og at ektefeller/samboere skal ha rett til å tilbringe de siste årene av livet sammen. Respekten for eldre, sykes menneskeverd må gjenreises. FrP vil avvise forslag om tvangsbehandling av senil-demente.

Som bolig for eldre pleietrengende ønsker Fremskrittspartiet å bygge ut boliger som er tilpasset brukerne og det pleiebehovet disse til enhver tid har. Det primære for Fremskrittspartiet er at fagpersonell er tilgjengelig når den enkelte bruker har behov for det, og at det finnes et variert tilbud for eldre pleietrengende, der den enkelte selv, eventuelt i samarbeid med sin lege, velger sin boform. Omsorgsboliger er et godt supplement for dem som kan klare seg selv helt eller delvis, men kan ikke erstatte sykehjemsplass for dem med et døgnkontinuerlig omsorgsbehov.

Fremskrittspartiet ønsker en modell der prinsippet er at pengene følger pasienten. Dette vil gjøre at brukeren blir en inntektskilde for helseinstitusjonen, i motsetning til dagens ordning hvor brukeren er en utgiftspost for institusjonen. Tilskuddet utløses når en bruker blir godkjent som bruker av hjemmehjelp/hjemmesykepleie eller har behov for sykehjemsplass, da vil brukeren bli en inntektskilde i stedet for en utgiftspost. Kommunen har imidlertid ansvar for at tilstrekkelig omsorgstilbud finnes. Kommunen har også ansvar for at eldreomsorgen preges av individuell tilpassing, kvalitet og menneskelig verdighet, enten kommunen selv står for driften av tjenestene eller dette er overlatt til andre tjenesteprodusenter.

OSLO FRP VIL:

ELDREOMSORG UTFØRT UTENFOR NORGES GRENSER

For en rekke pleie- og/eller rehabiliteringstrengende brukere vil det kunne være en helsemessig gevinst å flytte til varmere himmelstrøk, hele eller deler av året. Fremskrittspartiet hare fått gjennomslag for og vil vidreføre og utvide slike tilbud, både på kort og lang sikt. Det er imidlertid viktig at det tilbys pleie med norsktalende personell, slik at brukerne kan føle trygghet også her. Tjenesteproduksjonen bør også her konkurranseutsettes.

OSLO FRP VIL:

ELDRESENTRE

Eldresentrene er et viktig tilbud som medvirker til å aktivisere og engasjere eldre i bydelene. Eldresentrene representerer en stor frivillig innsats, og bidrar ofte til at behovet for mer ressurskrevende innsats og institusjonsbehandling forhindres eller forskyves. Mange eldre mennesker ønsker å bidra med noe i sitt nærmiljø, og eldresentrene kan i vesentlig grad organisere dette. Oslo FrP vil prioritere eldresentrene, arbeide for etablering av flere eldresentre, prosjekter som "eldre hjelper eldre", samt etablering av frivillighetssentraler.

OSLO FRP VIL:

BARNEVERN

Fremskrittspartiet mener at det er foreldrenes ansvar og plikt å gi barna en god og trygg oppvekst. Dessverre finnes det tilfeller hvor foreldrene av ulike grunner, over kortere eller lengre perioder, ikke er i stand til å gi barna den omsorg de trenger. Barneverntjenesten skal ta vare på barns rettssikkerhet, ha fokus på hva som er barnas beste, og å gi barn den omsorg de behøver.

Barnevernstjeneste skal også ivareta foreldrenes rettssikkerhet, og bidra til å sette foreldre i stand til å ta vare på sine barn og gi sine barn den omsorgen de har behov for. Etter Fremskrittspartiets mening skal barnevernet være et hjelpeorgan for familien i samarbeid med foreldrene, så lenge dette er til barnets beste.

Barnevernsproblemer er imidlertid ofte sammensatte og det vil være behov for bistand fra flere instanser. Det er i den sammenheng viktig at barn og familie gis et enhetlig hjelpetilbud, slik at de unngår å bli kasteballer i systemet.

Fremskrittspartiet mener at barna har det best hos sine foreldre og/eller slektninger. Dette innebærer at ved omsorgsovertagelse av kort eller lang varighet, skal alltid den nærmeste familie vurderes som fosterforeldre først.

OSLO FRP VIL:

SEKSUELT MISBRUK AV BARN

Seksuelt misbruk av barn er et alvorlig og dyptgripende samfunnsproblem, som må bekjempes med langt større ressurser enn det som hittil har vært brukt. Strafferammene for slikt misbruk må økes ytterligere, og det må bevilges større summer til det senteret som i dag finnes ved Aker Sykehus.

FrP vil innføre krav om utvidet politiattest for alle som skal arbeide med barn i offentlig eller privat regi.

Det må organiseres ressursgrupper for ofrene og deres pårørende ved bydelenes helsesentra, og det må sørges for at informasjon om dette blir gjort tilgjengelig for befolkningen. FrP vil støtte informasjonstiltak som setter fokus på problemet med seksuelt misbruk av barn.

OSLO FRP VIL:

OMSORG FOR RUSMIDDELMISBRUKERE

Norge står overfor store utfordringer innen rusomsorg. Det gjelder både overfor alvorlig alkoholmisbruk og narkotikamisbruk. Særlig gir stadig nye narkotiske stoffer store utfordringer.

Behandling av rusmiddelmisbruk og behovet for slik behandling er meget individuelt. For noen fungerer et tilbud godt, mens for andre har det liten effekt. Motivasjon for et behandlingsopplegg er avgjørende for om det lykkes. Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig å satse på et bredt og mangfoldig behandlings- og hjelpetilbud til rusmisbrukere.

Rusmiddelmisbruk gir ikke bare stadig økende press på arbeidslivet, trygdesystemet, pårørende og den enkelte pasient, men har i tillegg blitt et nasjonalt problem. Fremskrittspartiet mener at mange liv kunne ha vært reddet dersom helseperspektivet knyttet til misbruk og behandlingsbehov hadde vært ivaretatt gjennom bl.a. normale pasientholdninger til og rettigheter for rusmiddelmisbrukere.

Medikamentassistert rehabilitering, som tilbud av Metadon, Subutex ( Buprenorfin ) og lignende, må tilbys til langt flere enn i dag. FrP mener også at det er kunstig strenge opptakskrav for å få denne form for behandling. I dag er disse kravene at personen må være minst 25 år og ha vært sprøytenarkoman i 10 år. FrPs syn er at dette er både umenneskelig og meningsløst.

Norge ligger på verdenstoppen i antall overdosedødsfall. Dette viser med all tydelighet at gårsdagens rusmiddelpolitiske virkemidler har vært feilslått. Fremskrittspartiet anser opprettelse av sprøyterom som ett mulig virkemiddel for å få ned denne tragiske statistikken.

Fremskrittspartiet mener at omsorgen for rusmiddelmisbrukere må betraktes som en omsorg på linje med psykiatrien, og Fremskrittspartiet vil gi rusmiddelmisbrukeren samme rett til behandling som andre pasientkategorier, på det tidspunkt vedkommende selv er motivert for det, eller i samråd med lege. Derved vil misbrukeren få en reell mulighet til å komme ut av sitt rusmiddelmisbruk. Dette vil også være til hjelp for mange familier som da slipper å se en av sine kjære gå til grunne mens hjelpen uteblir. Minst like viktig er det at ettervernet fungerer, når misbrukeren har gjennomført behandlingen.

Like viktig som å øke behandlingstilbudet og styrke ettervernet, mener Fremskrittspartiet det er å bidra med holdningsskapende tiltak for å bekjempe rusmiddelmisbruk. Ansvaret for dette ligger i første rekke på foreldrene og skolen. Fremskrittspartiet ønsker å gi økt støtte til opplysning og holdningsskapende arbeid som ofte drives av frivillige lag og organisasjoner.

Samfunnet påføres i dag store økonomiske tap som følge av rusmiddelmisbrukeres manglende rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. I tillegg til de menneskelige aspekter, mener Fremskrittspartiet det er samfunnsøkonomisk riktig å satse på tiltak for rusmiddelmisbrukere.

OSLO FRP VIL:

FUNKSJONSHEMMEDE

Fremskrittspartiet mener at personer med funksjonshemminger skal ha like gode muligheter til å fungere i samfunnet som funksjonsfriske. Forholdene bør derfor legges til rette for den funksjonshemmede både i hjemme-, skole- og arbeidssituasjonen, basert på den enkeltes behov. Samtidig mener Fremskrittspartiet det er viktig at den enkelte/pårørende selv må ha frihet til å velge hvilken grad av integrasjon han eller hun ønsker.

Fremskrittspartiet ønsker å utvide ordningen med personlige assistenter og vil gi tilskudd til kommuner som flytter unge funksjonshemmede ut av institusjon. Det er uakseptabelt at unge funksjonshemmede plasseres sykehjem. Disse skal ha krav på verdige boforhold tilpasset deres behov gjennom tilrettelagte boliger. Funksjonshemmede som ikke kan fremme egne krav til boligforhold og som har verge eller hjelpeverge, skal få behovet kartlagt sammen med disse.

OSLO FRP VIL:

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE

Fremskrittspartiet mener at psykisk utviklingshemmede må gis gode muligheter til å fungere i samfunnet. Forholdene bør derfor legges til rette og baseres på den enkeltes/pårørendes behov. Fremskrittspartiet er positiv til bokollektiv hvor personer med psykiske funksjonshemminger på samme nivå kan bo sammen og hjelpe hverandre. Samtidig vil vi arbeide for at det gis tilbud om institusjonsplass til mennesker som er så sterkt hemmet at de har behov for spesiell pleie. Fremskrittspartiet avviser bruk av tvang i adferdsbehandling av psykisk utviklingshemmede og vil i stedet arbeide for en rettighetslov for denne og lignende grupper.

Fremskrittspartiet vil overføre ansvaret for omsorgen for psykisk utviklingshemmede til staten og la utgiftene dekkes av Folketrygden. På den måten sikres alle et likt tilbud uansett hvor de bor i landet. Familier som selv har omsorgen for psykisk utviklingshemmede, må gis større avlastningsmuligheter og mulighet for omsorgslønn. Fremskrittspartiet mener at den psykisk utviklingshemmedes personlige økonomi må sikres bedre mot misbruk fra den offentlige omsorgen. Arbeidstilbud for psykisk utviklingshemmede bør opprettholdes og videreutvikles.

OSLO FRP VIL:

PSYKIATRI

Et lands etiske og moralske verdigrunnlag avspeiles i måten mennesker med psykiske lidelser behandles på. I denne sammenheng er integrering, avstigmatisering og alminneliggjøring sentrale og nødvendige begrep. Til tross for mer åpenhet, er tegn på stigmatisering fremdeles til stede i det norske samfunn. Unyanserte antagelser og utsagn i media og samfunnet for øvrig, er med på å opprettholde oppfatningen av mennesker med psykiske lidelser som noe mindreverdig, skambelagt og truende. Personer med alvorlig psykiske lidelser er blant de som har dårligst levekårene, og som mottar svakest tilbud fra kommunen. De har ofte dårlig økonomi og kan ha vanskelig for å skaffe seg bolig, arbeid og venner. Mange lever sosialt isolert og har kun omgang med familie og hjelpeapparat. Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig å styrke den psykiatriske omsorgen.

Mennesker med psykiske lidelser utgjør en stor og uensartet gruppe - barn, unge, voksne og eldre - alt fra forbigående og kortvarige krisereaksjoner i vanskelige livssituasjoner til kroniske tilstander som varer mesteparten av livet. De senere år har vist en eksplosiv økning innen barne- og ungdomspsykiatrien både av rene psykiske lidelser, men også som følge av rusmiddelmisbruk, dvs. rusmiddelrelatert psykiatri (dobbeltdiagnoser).

Fremskrittspartiet kan ikke akseptere de stadig økende ventelistene for behandling av psykiske lidelser og vil derfor også innen denne omsorgen innføre en juridisk rett til behandling. Når den psykiatriske pasienten er ferdigbehandlet, er det viktig med en kvalitetssikret oppfølging i hjemkommunen når det gjelder tilsyn og medisinering.

De kommunale helsestasjoner og skolehelsetjenesten har, i samarbeid med foreldre, som har hovedansvaret, stor betydning for barn og unge når det gjelder forebyggende helsetjenester, og derfor vil Fremskrittspartiet opprettholde disse. Ved å observere og kartlegge psykiske problemer hos barn og unge, kan man sette inn nødvendige tiltak på et tidlig tidspunkt. På den måten har man større mulighet til å lykkes i behandlingen.

OSLO FRP VIL:

HJEMMETJENESTER

Fremskrittspartiet mener det er viktig at eldre som ønsker å bo hjemme, får anledning til dette så lenge som mulig. Ordninger med hjemmehjelp, hjemmesyke-pleie og trygghetsalarmer gjør dette mulig i langt større grad enn tidligere.

FrP ønsker mest mulig bruk av faste hjemmehjelpere og hjemmesykepleiere. Det gir trygghet å kunne forholde seg til noen en er blitt vant med. Ansvaret for en god og stabil stab av dyktige medarbeidere er betinget både av ressurser og faglig dyktig styring. FrP vil sørge for at ressursene er tilstede, og at det i bydelene finnes en effektiv administrasjon som er i stand til å sørge for at hjemmetjenestene fungerer i henhold til brukernes behov.

Det vil alltid være eldre som har behov for mer hjelp enn det de hjemmebaserte tjenestene kan tilby. Til disse vil Fremskrittspartiet sikre tilbud om sykehjem, servicehjem eller bokollektiv, alt avhengig av ønsker og behov.

Fremskrittspartiet går inn for fri etablering av eldreinstitusjoner og vil likestille private og offentlige institusjoner ved finansiering og betaling for tjenester.

OSLO FRP VIL:

SYKEHJEM

Sykehjem er et tilbud til eldre som ikke kan klare seg i eget hjem. Tilbudet må ha kapasitet til å sørge for at alle de som trenger det får plass. Dette gjøres best ved at det er et fungerende marked som konkurrerer om pasientene. Dette begynner nå å fungere i Oslo, etter at FrP i mange år har presset de andre partiene til å gjennomføre nødvendige endringer.

Et sykehjem må aldri bli en oppbevaringsplass, men være en aktiv institusjon som tar sikte på å gi de pleietrengende et verdig og positivt liv. Det må derfor arbeides med kvalitetskrav og livsstandard vel så mye som med tilstrekkelig antall plasser. Den enkelte pasient skal i størst mulig grad kunne bestemme over sitt eget liv, og det må gjelde selv om personen er på sykehjem eller annet heldøgnstilbud. Sykehjemmet skal tilby og bidra til en høy livskvalitet.

Det vil for FrP være selvsagt at retten til enerom og privatliv skal stå høyt, og FrP vil også at både røyking på egne rom og moderat nytelse av alkohol på institusjonen skal være tillatt.

Behov for sykehjemsplass skal avgjøres av den pleietrengendes lege, og ikke som i dag, av bydelens inntaksteam. Det skjer alt for ofte at inntakskriteriene settes så høyt at den pleietrengende i realiteten nektes sykehjemsplass. FrP vil derfor at det garanteres plass for alle innleggelser som er vurdert nødvendig av lege.

Fremskrittspartiet vil at alle sykehjem skal drives etter konkurranseprinsippet. Erfaring tilsier at andre enn Oslo Kommune er de beste drivere av sykehjem og andre institusjoner, og vil derfor konsentrere kommunens innsats til å kjøpe det til enhver tid nødvendige antall sykehjemsplasser fra frittstående produsenter. Frp vil at Oslo Kommune skal konsentrere seg om å kjøpe og kvalitetskontrollere den beste sykehjemsdrift til byens eldre, og overlate drift og eierskap til andre.

OSLO FRP VIL:

OMSORGSBOLIGER

Beregnet for eldre personer har Oslo Kommune en rekke omsorgsboliger med varierende standard. FrP vil gå inn for at det defineres klare kvalitetskrav /hus-banknormer til disse boligene og rehabilitere dem som ikke holder mål, slik at de alle blir et verdig tilbud til eldre mennesker.

Drift og eierskap av omsorgsboliger må overlates til profesjonelle drivere, og kommunens oppgave må være å sørge for dekning av oppholdsutgifter på et nivå som tilfredsstiller den enkeltes behov for hjelp og assistanse. Alle omsorgsboliger må ha et servicetilbud avstemt mot beboernes behov, slik at trygghet, og tilgjengelighet til nødvendig hjelp, er tilstede.

Husleien i omsorgsboliger må settes slik at leien står i rimelig forhold til bostandarden.

OSLO FRP VIL:

LEGEVAKT

8. ALKOHOL RUSMIDLER OG SKJENKEREGLER

HOLDNINGER TIL RUSMIDLER

Alkohol, narkotika, tobakk, medisiner og kjemiske stoffer er alle giftstoffer som kan gi forskjellige former for rus. Noen er lovlige, andre er regulert, og noen er ulovlige. Det er allment kjent at beruselse og inntak av giftstoffer kan gi forskjellige skader i varierende grad, både på kropp, sjel, familie og omgivelser. Det er derfor et samfunnsmessig mål å redusere bruken av rusmidler. Samtidig erkjenner FrP at f. eks. moderat bruk av alkohol er blitt en del av vår kultur, og som sådan også representerer positive verdier for mange mennesker.

FrP tror ikke at alkohol eller andre rusmidler nødvendigvis er årsaken til at enkelte kommer i en vanskelig livssituasjon, men at rusmiddelbruk ofte kan komme som et resultat av andre problemer og livskriser.

FrP vil støtte, både praktisk og økonomisk, kampanjer og holdningsskapende tiltak, som har som målsetting å redusere rusmisbruk, påvirke ungdom til å la være å benytte rusmidler, samt medvirke til et generelt nøkternt forbruk.

Det er og skal være forbudt å skjenke mindreårige og overstadig berusede personer. FrP vil oppfordre til at dette heller ikke er akseptabel fremferd i privat sammenheng.

OSLO FRP VIL:

SALG OG SKJENKING AV ALKOHOL

For de fleste mennesker er god mat og godt drikke med på å skape god livskvalitet. Alkoholholdige drikker er i denne sammenheng blitt en del av vår kultur, og representerer positive verdier for mange. FrP ønsker derfor å liberalisere våre restriktive lover og bestemmelser når det gjelder omsetning av alkoholholdige varer. Hva, hvor eller på hvilken måte den enkelte ønsker å innta alkoholholdige drikker, er i prinsippet opp til den enkelte, og skal i minst mulig grad styres av politikere.

Oslo FrP vil dessuten peke på at det kun er ca 15 % av Osloinnbyggerenes totale alkoholkonsum som inntas på skjenkestedene, mens ca 85 % av forbruket skjer i private omgivelser. Dette fremkommer dersom Bryggeriforeningens salgstall sammenholdes med Arcus' tall, og det tillegges det antatte kvantum bransjen selv opererer med for privatimport i forbindelse med reiser, smugling og privat produksjon. Det må således konstateres at ønsket om redusert totalforbruk av alkohol, neppe kan oppnås ved opprettholdelse av, eller ny innføring av restriktive tiltak overfor serveringsnæringen.

Oslo FrP vil si ja til alle bevillingssøknader om salg eller skjenking, der søkeren oppfyller de faglige, praktiske og økonomiske kvalitetskrav. Inndragning av gitte bevillinger skal kun skje ved grove overtramp som f. eks. ved overdrevent bråk, skjenking av mindreårige, overskjenking eller skjenking utenfor tillatt tid.

Fremskrittspartiet er imot å legge begrensninger på butikkers og utesteders åpningstider, og mener dette bør være opp til den enkelte innehaver. Stengningstider tilpasset gjestene vil dessuten avverge merinntak rett før stengetid, og bevirke en normal avvikling av hjemreise fremfor uendelige drosjekøer i en kort periode. Et slikt system vil også motvirke de støyproblemer enkelte bomiljøer er plaget av i forbindelse med stengetid.

Salg av vin i dagligvareforretninger må tillates. Det er ingen grunn til at øl og vin, som det begge er 18 års grense for å kunne kjøpe, ikke skal kunne likestilles i de samme forretninger. Det må derfor være opp til hver enkelt forretning å avgjøre om de vil selge vin, og hvilke vintyper de vil selge til kundene. Vin må ikke nødvendigvis selges sammen med matvarer, og det må derfor naturlig åpnes for spesielle vinforretninger.

Innenfor den nåværende lovgivning vil Oslo FrP i stor grad gi utestedene skjenketid til kl. 03.00. FrP vil også la butikkene ha ølsalg til sin egen stengetid.

OSLO FRP VIL:

NARKOTIKA

Oslo Fremskrittsparti mener at misbruk av narkotika er blitt et alvorlig samfunnsproblem i Norge, og at Oslo som landets eneste storby er spesielt hardt rammet. På tross av en økning i myndighetenes innsats mot importen av narkotiske stoffer, er det åpenbart at tilgangen likevel stadig øker. Med økt tilgang har prisene sunket, og det må konstateres at det for ungdom under 18 år nå er både billigere og enklere å ruse seg på narkotika enn på alkohol. Når det også må konstateres at vanlige legemidler i stor grad omsettes illegalt som narkotika, viser dette at det samlede narkotikaproblem har endret seg vesentlig på få år.

Norge ligger i dag nær Europatoppen i overdosedødsfall. Det er derfor åpenbart at det ikke finnes noe nærliggende fasitsvar på hvordan disse problemene skal kunne løses. Årsakssammenhengene er kompliserte, og FrP mener det er grunn til å sette spørsmålstegn ved dagens narkotikapolitikk og den offisielle linje som innebærer å gjøre Norge narkotikafritt. Den andre side av denne målsetting er troen på at kampen mot den medfølgende kriminalitet også kan vinnes. Oslo FrP mener at denne linje er urealistisk, og at det nå alvorlig må diskuteres andre tilnærminger til narkotikaproblemet.

Oslo FrP mener det er nødvendig å tenke nytt og langsiktig i narkotikapolitikken, både når det gjelder hensyn til brukere, pårørende, kriminalitet, rettssikkerhet, økonomi og erfaringer fra andre land. En narkoman er, slik FrP ser det, en person som er fysisk eller psykisk syk eller en kombinasjon av disse.

Dagens narkotikapolitikk er en vesentlig årsak til volds- og vinningskriminalitet, der en narkoman oftere blir sett på som en kriminell enn en som har behov for hjelp. Konsekvensen av dette er en negativ spiral, der den narkomane indirekte blir drevet inn i kriminell virksomhet fremfor å få hjelp og behandling. FrP mener at en narkoman må ses på som en pasient som har behov for hjelp fra helesvesenet.

Det må også stilles spørsmålstegn ved om dagens narkotikapolitikk fungerer, når selv Politiet erkjenner at det kun er 5 - 10 % av det som importeres, som beslaglegges. Oslo FrP tror ikke at det er en selvfølge at lovforbud fører til vesentlig mindre forbruk eller at dagens narkotika-politikk fjerner korrupsjon og organisert kriminalitet. Oslo FrP tror heller ikke at et totalforbud for selv små kvanta nødvendigvis fører til vesentlig mindre forbruk eller at dagens narkotika-politikk fjerner korrupsjon og organisert kriminalitet.

Når man ser på Norges høye antall overdose-dødsfall, er det tydelig at norges meget strenge straffer for narkotikaforbrytelser, ikke er den mest effektive ressursbruken i kampen mot narkotikamisbruk.

Det kan også være tvilsomt om dagens narkotikapolitikk er i tråd med anerkjente rettssikkerhetsprinsipper, og det er farlig dersom det er skapt en situasjon der målet helliger midlet.

FrP ønsker en fortsatt restriktiv narkotikalovgivning.

OSLO FRP VIL:

9. OPPVEKST OG OPPLÆRING

Hvilke stimulanser et barn får fra de er små, er av stor betydning for deres utvikling. Foreldrene har selvsagt hovedansvaret for dette, men fra de første spedbarnskontroller, via barnehager, SFO, barneskolen, og frem til avslutning i 10 klasse på ungdomsskolen er det ikke få timer kommunen har ansvaret for våre barn. Det er derfor av avgjørende betydning at kommunen er seg sitt ansvar bevisst, og sørger for at det finnes tjenestetilbud tilpasset det enkelte barn.

EN SKOLE FOR FREMTIDEN

Den norske skolen bør kvalitetsmessig ligge på topp i Europa, og til enhver tid møte kravene det internasjonale samfunnet har til kunnskap. Dagens elever vil komme til å arbeide i et globalt miljø der kunnskaper og ferdigheter ikke bare sammenlignes med andres, men også er en forutsetning for samarbeid med andre. Fornyelse og kvalitetsheving av den norske skolen er derfor en prioritert oppgave for Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet ønsker å styrke kunnskapsskolen blant annet gjennom et bedre karaktersystem der karakterer i alle fag settes fra og med 5 klasse, samt gjennom obligatoriske eksamener i grunnskolen og den videregående skole. Et nasjonalt kvalitetsinstitutt skal få i oppgave å kontrollere at skolene holder den nødvendige faglige og kvalitetsmessige standard. Fremskrittspartiet vil at gjennomsnittskarakterer for avgangsklassene bør offentliggjøres, slik at det faglige nivået på opplæringen synliggjøres.

Fremskrittspartiet ser meget alvorlig på at mobbing, støy og respektløs opptreden overfor lærere og medelever har utviklet seg på enkelte skoler. En av årsakene kan være for lite fokus på respekt for andre og god sosial kompetanse. Fremskrittspartiet erkjenner at det er viktig å ta i bruk alternative pedagogiske virkemidler i dagens skole, og vil selvsagt legge forholdene til rette for dette, men det må ikke gå på bekostning av elevenes evne til å forholde seg til medelever og lærere på en respektfull måte. Som virkemiddel ønskes innført separate ordens- og oppførselskarakter fra 3. klasse.

Barn og ungdom skal ha rett og mulighet til utdanning og opplæring tilpasset deres evner og anlegg. Alle barn er enkeltindivider med forskjellige behov og kvaliteter. Skolen skal derfor legge forutsetningene til rette for en opplæring som tar vare på den enkelte elevens evner, behov og lærelyst. Skolen skal gi hver enkelt elev forutsetninger for å lære og å utvikle seg til selvstendige individer, for deretter å kunne ta ansvar for sin egen livssituasjon. Elever som er flinkere enn andre skal gis muligheter til å bruke sine evner. Skolen skal, sammen med hjemmet, bidra til å utvikle barn og ungdoms ansvarsfølelse, pliktfølelse, dannelse og selvtillit. Kriminell aktivitet skal ikke aksepteres.

Fremskrittspartiet ønsker en omorganisering av de offentlige skolene, slik at de fristilles til å bli selvstendige enheter med egne ansvarlige driftsstyrer, valgt av eier. Elever og foreldre skal fritt kunne velge hvilken skole eleven skal gå på. Skolene må dermed konkurrere om elevene, og profilere seg overfor elever og foreldre i forhold til pedagogisk og faglig innhold, lærerstab, læremidler og kvalitet på utstyr og bygninger. Dette kan gjerne skje gjennom en felles skolekatalog utgitt av kommunen.

Staten finansierer i dag utdannelsen gjennom et rammetilskudd til kommunen og fylkeskommunen. Fremskrittspartiet ønsker å endre dette, slik at skolene får tilskudd direkte fra staten, basert på antall elever ved skolen, etter stykkpris prinsippet. Det må her også innarbeides kriterier for elever med særlige behov.

Frem til statens finansieringssystem blir endret må kommunen legge stykkpris prinsippet til grunn for finansiering av skolene, slik Oslo FrP har foreslått og fått gjennomslag for i Oslo Bystyre. Valgfriheten og finansieringsordningen vil stimulere skolene til å heve kvaliteten i opplæringen. For å sikre brukerstyring i dagens offentlige skole, skal foreldre- og elevrepresentanter ha flertall i styrene. Private og offentlige skoler skal likestilles med hensyn til tilskudd og øvrige betingelser.

Fremskrittspartiet vil styrke lærerrollen og gjøre læreryrket mer attraktivt, blant annet ved å innføre differensierte lærerlønninger basert på lærernes pedagogiske og faglige prestasjoner, i den utstrekning disse er objektive og klart dokumentert. Like viktig er det at lærerne gis et selvstendig ansvar, slik at de ikke utsettes for arbeidskrevende dokumentasjons- og rapporteringsplikt til et lokalt skolebyråkrati som utøver vidtgående kontrollfunksjon overfor lærerne. Fremskrittspartiet har tillit til at lærerne, i likhet med de fleste andre, er seg bevisst sitt selvstendige ansvar for å holde seg à jour med utviklingen på sitt fagområde.

OSLO FRP VIL:

BARNEHAGER

Fremskrittspartiet ønsker likebehandling av offentlige og private barnehager. Sammen med innføring av fritt barnehagevalg, som gjør at den offentlige støtten følger bruker, vil dette føre til reell konkurranse mellom barnehagene. Det er også ønskelig med et mangfold i det pedagogiske innholdet i barnehagetilbudet. Fremskrittspartiet vil også arbeide for at man får en barnehagedekning som er i tråd med intensjonen i full barnehagedekning.

Oslo FrP mener at det ikke er en kommunal oppgave å drive barnehager. 40 % av barnehagene i Oslo eies og drives i dag privat, og driftskostnadene er opp til 30 % lavere enn i de barnehager kommunen selv driver. Oslo Kommune subsidierer således sine egne barnehager med flere hundre millioner kroner.

Fremskrittspartiet mener derfor det er meget naturlig at all barnehagedrift i kommunen overlates til foreldresammenslutninger, foreninger, andelslag og bedrifter, som beviselig klarer oppgaven bedre og billigere enn kommunen selv. I forbindelse med slik endring vil det være naturlig å overdra både eiendommer og bygninger, og til priser og betingelser som gjør overdragelse og salg mulig.

OSLO FRP VIL:

SKOLEFRITIDSORDNING (SFO)

FrP ønsker primært en heldagsskole, og behovet for SFO vil dersom dette innføres bortfalle. Barnepass av skoleelever er ikke en kommunal kjerneoppgave slik Fremskrittspartiet vurderer det. Det betyr at dersom det opprettes skolefritidsordninger så vil Fremskrittspartiet gå inn for at dette bør finansieres av foreldrene.

OSLO FRP VIL:

VIDEREGÅENDE UTDANNING

Et høyt utviklet kunnskapsnivå på et bredest mulig felt vil være avgjørende for samfunnets evne til å skape og opprettholde et tilfredsstillende sysselsettingstilbud i morgendagens teknologi- og informasjonssamfunn. Samtidig er høyt kunnskapsnivå forutsettningen for å skape den økonomiske vekst som kreves for å opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet.

Dagens norske skolevesen er ikke egnet til dette og tar i sin organisering lite hensyn til den enkeltes muligheter og behov. Tvert i mot er enhetsskolen preget av sterk politisk styring, kunstig utjevning mellom elevene og derved mangel på mulighet for individuell utfoldelse og utvikling. Fremskrittspartiet mener at politikere, byråkrater og organisasjoner har for stor makt over undervisningen og vil derfor aktivisere foreldre/ foresatte, lærere og elever. Fremskrittspartiet er positiv til å innføre lærerevaluering.

Fremskrittspartiet mener at finansieringen av skolene er en fellesoppgave, og mener det er viktig at ungdom gis et tilbud om utdannelse uavhengig av foreldrenes/foresattes økonomi. Fremskrittspartiet mener at dagens finansieringsordning fungerer dårlig, og vil derfor avskaffe denne. Fremskrittspartiet ønsker å finansiere skolevesenet gjennom et stykkprissystem. Det vil si at alle skoler, enten de er offentlige eller private, skal motta et tilskudd fra det offentlige med et fast beløp pr. elev skolen har. Slik blir elevene en inntektskilde for skolene, og ikke en utgiftspost slik de er i dag. Dette betyr at pengene følger eleven. Fremskrittspartiet ønsker samtidig å la elevene og elevenes foreldre/foresatte selv få avgjøre ved hvilken skole eleven skal gå. Dermed vil det bli konkurranse mellom skolene om å ha det beste undervisningstilbudet for å få elever, og dermed inntekter.

Fremskrittspartiet ønsker et tidlig skille mellom teoretisk og praktisk utdannelse. Fremskrittspartiet ønsker også kortere utdanningsløp enn 3 år for elever som tar praktisk utdanning.

Fremskrittspartiet ønsker et utvidet samarbeid med næringslivet for å videreutvikle tilbudet innen praktisk utdannelse. Vi vil bedre finansieringen innenfor videregående skole slik at utgifter til ulike typer utstyr/hjelpemidler i større grad dekkes av skolen.

Så lenge fylkeskommunen består vil Fremskrittspartiet utvide forsøksordningene med økt selvstyre for de videregående skolene og fritt skolevalg for elever. Fremskrittspartiet vil endre den fylkeskommunale finansiering av undervisningssektoren, slik at fylkeskommunene benytter rammeoverføringene til å betale en stykkpris etter en sats som begrenses i det enkelte fylket, til den skole foreldre/foresatte og elever velger. Satsene varierer mellom allmennfaglige og yrkesfaglige skoler. Man forutsetter at det beregnes høyere stykkpris til skoledrift for funksjonshemmede elever og elever med særskilte behov. Fremskrittspartiet vil arbeide for at etterutdanning og videreutdanning for lærere sidestilles, slik at lærerne kan tilføres ny kunnskap uten å bli straffet økonomisk

Fremskrittspartiet vil at skolene skal integrere IKT i undervisningen. Skolene må tilby opplæring med utstyr som er oppdatert i forhold til næringslivets behov. Fremskrittspartiet ser positivt på den kompetanseheving som studieforbund og organisasjoner tilbyr.

Det må satses betydelig sterkere enn i dag på yrkesfaglig utdannelse, og teoridelen må tilpasses elevenes evner, ikke hindre dem i slik utdannelse, slik tilfellet ofte er i dagens skole.

Skolene må i langt større grad selv få bestemme på hvilke kriterier de skal ta inn elever, og kunne legge større vekt på enkelte karakterer enn andre. På denne måten vil det f. eks. ikke være like relevant om eleven er god i idrett dersom det siktes mot en utdannelse som kokk eller IKT-spesialist.

OSLO FRP VIL:

10. UNGDOM

Fremskrittspartiet anser ungdom for å være en ressurssterk gruppe. De aller fleste ungdommer i Oslo har et positivt oppvekstmiljø, der hjem, skole, fritidsaktiviteter, idrett og foreningsliv er viktige elementer.

Dessverre vil noen miljøer og enkeltungdommer alltid falle utenfor de naturlige positive oppvekstmiljøene. FrP ser det som naturlig og påkrevet at foreldre, foreninger, lag og kommune samarbeider aktivt for å forhindre ungdomskriminalitet, rusmiddeldmisbruk og utvikling av destruktive og voldspregede miljøer, slik som de ungdomsgjenger som har vokst frem i Oslo de senere år.

FrP tror ikke løsningen på gjengproblemer og destruktive og kriminelle ungdomsmiljøer er å aktivisere all ungdom i kommunale tiltak, men å benytte spesielle og kanskje utradisjonelle virkemidler.

FrP tror at foreninger, organisasjoner, lag og klubber er bedre egnet enn kommunen til å utføre slikt arbeid, og vil derfor støtte både forebyggende og direkte tiltak i regi av organisasjoner og foreninger i den hensikt å forhindre at negative ungdomsmiljøer får etablere og utvikle seg. FrP vil ha effektive tiltak med sikte på å hindre denne utvikling, og gi politiet muligheter til å gripe inn. FrP vil arbeide aktivt for at Oslopolitiet får de stillingshjemler det behøver for å utføre disse samfunnsoppgavene.

Oslo Frp vil, i samarbeid med partiets stortingsgruppe, vurdere om det kan være aktuelt å foreta endringer i barnevernloven for å kunne iverksette tvangstiltak mot unge kriminelle, i den hensikt å verne samfunnet og spesielt Oslo bys innbyggere mot alvorlig og gjentagende voldskriminalitet begått av ungdom som i dagens lovverk er definert som barn. Det må også overveies å senke den kriminelle lavalder.

OSLO FRP VIL:

11. INTEGRERING AV MINORITETSGRUPPER

ANSVAR OG ENGASJEMENT

Fremskrittspartiet er innstilt på å hjelpe flyktninger/asylsøkere, men mener primært at de best kan hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder. I stedet for å bosette flyktninger/asylsøkere i Norge, bør Norge bidra til å dekke utgiftene til flyktningmottak i deres naboland, eller andre nærliggende områder. Fremskrittspartiet støtter imidlertid at Norge tar imot et begrenset antall overføringsflyktninger, godkjent av FN.

Kommunens mottak av flyktninger/asylsøkere skal ikke være større enn at integrering vil finne sted. Familiegjenforening må også tas med i vurderingen. Det er en kjensgjerning at det ofte er omfattende behov knyttet til mottak og integrering, dersom den skal lykkes. Dette arbeidet må imidlertid ikke gå på bekostning av øvrige innbyggeres behov for nødvendig hjelp og støtte.

Målsettingen for arbeidet må være raskest mulig integrering i lokalsamfunnet og i arbeidslivet. En åpenbar forutsetning for å komme ut i arbeidslivet og takle hverdagen i et nytt land, er å beherske språket. Det må derfor stilles klare krav til de som bosettes om at de umiddelbart går i gang med norskundervisning. Økonomisk støtte må kun gis på vilkår av at nødvendig norskundervisning følges.

Statstilskuddet som er knyttet til mottak av flyktninger/asylsøkere skal benyttes til kostnader ved bosetting, rådgivningstjeneste, skolering, medisinsk behandling, samt nødvendig økonomisk støtte i startfasen. Kommunene bør føre separat regnskap over alle sine kostnader ved bosetting og integrering av flyktninger. Dette for å synliggjøre overfor staten hvilke faktiske kostnader som påløper.

Flyktningers/asylsøkeres ivaretakelse av opprinnelig kultur, språk og religion må være deres eget ansvar. Fremskrittspartiet er derfor mot morsmålsundervisning i skole og barnehage.

Fremskrittspartiet er positive til lokale folkeavstemninger om mottak av flyktninger/asylsøkere.

GRUNNLEGGENDE VERDIER OG NYE UTFORDRINGER FOR OSLO

Oslo har på relativt få år utviklet seg til flerkulturell by bestående av folk fra alle kanter av verden. Denne utviklingen har, slik Fremskrittspartiet ser det, både positive og negative sider.

Fremskrittspartiet ønsker at Oslo skal være en by med et pulserende miljø hvor hvert enkelt individs egenart respekteres, og hvor det grunnleggende menneskeverd, frihet, demokrati, norsk tilhørighet, likestilling og gjensidig respekt legges til grunn for den politikken som føres.

Konsekvensen av dette er at Fremskrittspartiet ønsker at alle byens innbyggere bør samles om å holde i hevd tradisjoner som virker samlende, og at alle opplever nærhet og lojalitet til de verdier som gjennom flere hundre år har formet Norge og Oslo, og satt sitt preg på innbyggerne.

Oslo by er i dag en åpen og livlig by, som gjennom generasjoners arbeid har resultert i en høy levestandard og livskvalitet, og hvor fellesskapet mellom innbyggerne har vært basert på felles idealer som solidaritet, samhold og lojalitet.

Dette har kun vært mulig ved at det har eksistert fellesnevnere som innbyggerne har kunnet benytte og identifisere seg med. Disse fellesnevnerne inkluderer blant annet norsk TV, radio, aviser, blader og bøker. Andre vesentlige elementer er at det er viktig å være samlet om nasjonale og lokale begivenheter og arrangementer. Aktiv deltagelse i disse fellesnevnerne skaper tilhørighet, og i siste instans til en enhetlig by hvor innbyggerne ikke bare har en bolig, men et felles "hjem".

I den senere tid har vi registrert en stadig sterkere grad av oppdeling og splitting av byens innbyggere. Det har alltid vært inntektsforskjeller og sosiale forskjeller mellom strøk i byen, men det er i de senere år oppstått nye og mye mer ugjennomtrengelige murer mellom grupper av innbyggere basert på opprinnelsesland og etnisk bakgrunn.

Byens enhetlige preg er ikke lenger åpenbar, og vi blir stadig oftere konfrontert med problemstillinger og konflikter som ikke har sine røtter i den norske kulturen. Dette har avdekket åpenbare forskjeller i menneskesyn og verdisyn mellom etniske nordmenn og minoritetsgrupper fra land utenfor den vestlige kulturkrets, og minoritetsgruppene seg imellom.

Byen og byens innbyggere blir med dette gitt nye og vanskelige utfordringer. Fremskrittspartiet mener det er både ønskelig og mulig å beholde Oslo som en helhetlig by med en felles forankring, der det ikke aksepteres at det nye mangfoldet i realiteten deler Oslo opp i mange "småbyer" der de forskjellige "befolkninger" har hver sine verdisett, levesett og forankringer.

Fremskrittspartiet ønsker likeverd, likebehandling, felleskap, forståelse og integrering. Fremskrittspartiet ønsker også å bevare en visjon om at alle må settes i stand til, og hjelpes til å delta i å bevare de grunnleggende verdier som gjør oss til en by og i neste instans til en nasjon, slik disse verdier er definert ovenfor.

Alle bør være stolte av å være nordmenn, og Fremskrittspartiet ønsker å verne om de felles norske-, demokratiske-, menneskerettslige- og frihetsbevarende verdier. Det må derfor være byens oppgave å støtte opp om tiltak som forener oss som Osloborgere. Det må på den annen side være like naturlig å si nei til tiltak som har som hensikt eller resultat å redusere, fjerne eller motarbeide de samlende felles verdier. FrP vil derfor gå inn for konkrete tiltak for å møte de nye utfordringer Oslo stilles overfor.

PLATTFORM OG RAMME

Fremskrittspartiet vil gå inn for konkrete tiltak slik at integreringen av minoritetsgrupper i Oslo kan forbedres. Tiltakene vil i stor grad omfatte minoritetsgrupper fra land med en overveiende muslimsk befolkning. FrP mener dette er naturlig, da det synes som om det er i relasjonene til disse gruppene de største utfordringene ligger. Personer med med religiøs tilknytning til Islam omfattet i 2002 50 % av alle med minoritetsbakgrunn. Et slikt fokus betyr ikke at det ikke finnes vesentlige utfordringer også i andre grupper, men for å se størrelsene i riktig perspektiv, er det korrekt å peke på at hovedtyngden i den andre halvdelen utgjøres av skandinaver og europeere.

Fokuset på de som har islamsk tilhørighet gjøres ikke for å stigmatisere èn enkelt minoritetsgruppe. Det er derimot en erkjennelse av det faktum, at mange av utfordringene Oslo møter i sin integreringspolitikk, har sitt utspring i radikalt forskjellig samfunns- og verdisyn mellom etniske nordmenn og de minoritetsgrupper som bekjenner seg til islam.

Fremskrittspartiet er klar over at muslimer ikke er en ensartet gruppe, og at det finnes nasjonale, historiske og kulturelle variasjoner også innenfor islam. Men, i motsetning til etniske nordmenn identifiserer muslimer seg i langt sterkere grad med sin religion, noe Fremskrittspartiet med beklagelse konstaterer påvirker deres toleranse for annerledes tenkende, deres kvinnesyn og deres samfunnssyn mer generelt.

Fremskrittspartiet vil ta opp saker selv om de kan provosere enkelte grupper. Dette vil kunne gjelde både minoritetsgruppene og etniske nordmenn. Fremskrittspartiet er ikke redd for å ta opp temaer som vil kunne provosere, og som enkelte ønsker å fortie av hensyn til det som til tider kan synes som et behovet for å opptre politisk korrekt.

Fremskrittspartiet mener det er viktig å ta tak i de sakene som folk flest oppfatter som utfordringer for Oslo, og der det ikke finnes noen grunn til å tro at problemene vil bli løst uten gjennomgripende endringer. Fremskrittspartiets målsetting har vært å komme opp med forslag til løsninger som bedrer integreringen. Forslagene som fremsettes er forsøkt utformet på en slik måte at det kan skapes almen enighet om dem. Hovedhensikten med forslagene er også å skape større forståelse mellom etniske nordmenn og minoritetsgrupper med en annen bakgrunn.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning, og har lagt til grunn for sine forslag at innvandringen til Norge, og til Oslo i særdeleshet, har gått alt for hurtig. Den raske økningen av Oslos minoritetsgrupper er etter Fremskrittspartiets syn en sterkt medvirkende årsak til integreringsvanskene. Fortiden kan ikke endres, og det er naturlig for Fremskrittsparti å foreslå tiltak som i praksis vil begrense og/eller redusere økningen av minoritetsgruppenes andel av Oslos befolkning i fremtiden.

Fremskrittspartiet unnlater ikke å peke på det faktum at den liberalistiske grunnholdning partiet bygger på, innebærer at det er en menneskerett å bevege seg fritt, også mellom land. Fremskrittspartiet anser derfor det frie arbeidsmarked innenfor EU for å være en langsiktig, ideell målsetting, men mener at det må store forandringer til i en rekke land før en slik målsetting kan gjennomføres globalt.

Fremskrittspartiet har den grunnleggende oppfatning at det først og fremst er minoritetsgruppene som må forholde seg til det norske samfunn på en ny måte, og ikke motsatt. Dette grunnsyn har ikke hindret at det også foreslås tiltak som i hovedsak tilsier at også det norske samfunn må forholde seg til minoritetsgrupper på en ny måte. Det henviser også til det dokument om integrering som Fremskrittspartiets Bystyregruppe fremmet i Oslo Bystyre våren 2003.

Fremskrittspartiet foreslår nedenfor en rekke tiltak. Tiltakene er ikke i prioritert rekkefølge, men delt inn i hva som kan vedtas av Oslo Bystyre og iverksettes umiddelbart, og de forhold Oslo Bystyre kun kan anmode Stortinget om å vedta lovendringer for å få gjennomført.

En del av forslagene vil kreve bevilgninger av økonomiske midler og kan derfor først gjennomføres i praksis gjennom budsjettbehandling i Oslo Bystyre, mens andre raskt kan iverksettes.

OSLO FRP VIL:

I den hensikt å gjøre reell integrering mulig i Oslo, vil Oslo Fremskrittsparti anmode Stortinget om å foreta lovendringer som gjør følgende tiltak mulige:

12. SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON

FUNKSJON OG EFFEKTIVITET

Et effektivt kommunikasjonsnett er en betingelse for et funksjonsdyktig samfunn hvor både næringsliv og enkeltpersoner har mulighet for å utfolde seg. I Oslo er videre utbygging avgjørende for å skape bedre fremkommelighet, bedre miljø, samt lette forholdene for næringslivet.

Samferdsel handler om hvordan mennesker og varer skal kunne forflyttes på en rask, smidig, komfortabel og sikker måte, for transporten selv og sine omgivelser. Transport er ofte forbundet med en risiko. Denne risikoen må vi etter beste evne forsøke å minimalisere. Transport er også forbundet med tidsbruk og kostnader. Disse faktorene er det også et samfunnsansvar å redusere

FrP vil også forbedre kollektivt transport-tilbud og øket trafikksikkerhet ved å stille større krav til operatørene, spesielt på de strekninger der antall reisende er stort. All bygging, drift og vedlikehold av veier skal utføres av andre enn kommunen selv etter konkurranse og på tidsbegrensede kontrakter.

FrP vil styrke innsatsen for å øke trafikksikkerheten, og for å redusere miljøskadene som trafikken medfører.

Gågater har vist seg å være positivt i noen deler av de mest sentrale bystrøk der de avgjort fremmer miljø og handel, mens de andre steder har hatt motsatt effekt. FrP vil motsette seg etablering av gågater og gatetun som kun har til hensikt å sperre for biltrafikk, og vil være meget restriktive med å innføre nye gågater dersom det hersker tvil om den positive effekt for alle berørte parter.

Det må fortsatt være mulig å sykle på fortau og gangstier, men steder med stor sykkeltrafikk bør få egne felter synliggjort med oppmerking.

OSLO FRP VIL:

VEI OG BIL

Privatbilen står for ca. 78 % av all persontransport i Norge. Fly tog, buss, båt og jernbane står for de øvrige ca. 22 %. FrP er derfor naturlig positiv til bilen som det mest brukte transportmiddel, og vil sørge for fremkommelighet og reduserte avgifter. FrP er et bilvennlige partiet, som tar konsekvensen av at det norske folk har behov for bilen i sitt dagligliv.

Oslos gate- og veinett er utilstrekkelig utbygget, og i tillegg dårlig vedlikeholdt. FrP har i Oslo Bystyre fått gjennomslag for en vesentlig forbedring, og vil fortsatt gå inn for opprustning og konkrete prioriteringer.

Staten har ansvaret for Oslos hovedveinett. Dessverre er riksveibevilgningene til Oslo adskillig lavere enn antall innbyggere skulle tilsi. I tillegg belastes inn- og utfartsårene med en stor andel pendlertrafikk fra nabo-kommunene. Den manglende veikapasitet har øket tids- og energiforbruket og gjort person- og varetransport unødvendig kostbar. Oslo FrP vil derfor legge mer press på staten for å gjøre ferdig et overordnet hovedveinett så raskt som mulig.

Følgende veiprosjekter vil få Oslo FrPs tilslutning:

Av prosjekter i Akershus som har stor betydning for Oslo, vil Oslo FrP prioritere disse:

FrP mener fartsgrensene på fullverdige motorveier bør økes til 110 km/t.

Også det kommunale veinettet i Oslo har store mangler. FrP vil utbedre gater, veier og gang/sykkelveier. FrP mener det er spesielt viktig å etablere gang/sykkelveier for å skille gående og syklende fra den motoriserte trafikken. Dette gir både best fremkommelighet for de forskjellige trafikantgruppene, og økt trafikksikkerhet.

All bygging, drift og vedlikehold av veier skal utføres av andre enn kommunen selv etter konkurranse og på tidsbegrensede kontrakter.

Forslagene om piggdekkforbud og bilfrie dager er basert på gode intensjoner, men er både vanskelig og kostnadskrevende å gjennomføre samtidig som effekten er minimal. FrP vil derfor gå imot slike tiltak. Den stadig økende overgangen til piggfrie vinterdekk er gledelig og et uttrykk for at bilistene selv tar ansvar, og at stadig forbedret dekkteknologi er sterkt medvirkende. FrP tror ikke at den ansvarlige bilist kjører rundt for moro skyld på spesielt forurensede dager, og er av den oppfattning at Oslo by og samfunnet ikke kan stanses selv om det i korte perioder er høyere luftforurensing enn ønskelig.

Oslo FrP vil legge til rette for private aktører som vil bygge veier for egne midler og finansiere disse, og der investeringene blir inntjent med bompenger. Det forutsettes at det betales for tomtegrunn for slike veianlegg. Et aktuelt prosjekt kan være Ring 4.

OSLO FRP VIL:

BOMPENGERINGEN

Dagens bilister er allerede hardt belastet gjennom det offentlige avgiftssystemet når det gjelder å eie og bruke bil. Oslo FrP vil derfor gå imot at offentlige veiprosjekter i kommunen finansieres gjennom bruk av bompenger.

Den eksisterende bompengeringen må fjernes i 2007 slik bystyret har vedtatt, og FrP vil motsette seg ethvert forsøk på å utsette eller forskyve dette tidspunkt. Frp er motstander av at inntekter fra bompengeringen årlig overføres til kollektivtrafikken.

FrP vil gå imot forslag om tidsdifferensierte takster og bortfall av abonnementsordninger med fritt antall passeringer.

OSLO FRP VIL:

PARKERING

Tilstrekkelig parkeringsmulighet er et viktig element for at transport med biler og nyttekjøretøyer skal kunne fungere. Oslo skal være en åpen by som gir muligheter for effektiv ferdsel også med bil.

FrP mener det er naturlig at kommunen ved hjelp av parkometre og automater tar seg betalt for å stille grunn til disposisjon for parkering, spesielt på kortidsbasis. FrP vil sørge for at gatearealer kan benyttes til parkering der dette er naturlig.

FrP ser med bekymring på at en større andel av kommunens parkeringsinntekter kommer fra parkerings-gebyrer og tilleggsavgifter, og mener at gebyrbruken og prisnivået nå har nådd et volum og nivå som sterkt skader både familiers og bedrifters økonomi. FrP vil derfor redusere kommunens parkerings- og gebyrinntekter vesentlig, som i 2003 er på på ca. 240 milloner, og der nesten 56 %, eller 136 millioner går til administrasjon og drift av virksomheten.

Oslo FrP vil nedlegge Trafikketaten i sin nåværende form. Etaten ble i sin tid opprettet blant annet for å bedre parkeringsforholdene. I dag fremstår etaten tilnærmet som en ren skatteetat, og utgjør et vesentlig irritasjonsmoment for byens innbyggere.

FrP vil redusere bruken av parkeringsgebyrer ved å gjøre det lettere for folk å parkere lovlig. Borttauing skal kun skje hvis et kjøretøy står trafikkfarlig eller til hinder for trafikkflyten.

Det er helt nødvendig å ha et godt parkeringstilbud i Oslo sentrum. Skal sentrum overleve som handelsstrøk og møteplass for hele byens befolkning, må antall parkeringsplasser være tilfredsstillende.

For å sikre tilgangen til butikker og kontorer samt opprettholde et levende sentrum, må det anlegges parkometerparkering/parkeringsautomater på den ene siden i de fleste gater i indre by, med maks. parkeringstid 3 timer, og med lavere pris den første timen. Dette må også gjelde de fleste steder som i dag er skiltet med parkering forbudt.

OSLO FRP VIL:

TRAFIKKSIKKERHET

Oslo FrP vil øke innsatsen for å redusere antall trafikkulykker. For å få dette til vil FrP arbeide for å utbedre spesielt ulykkesbelastede kryss og veistrekninger. Parallelt med utbyggingen av et overordnet hovedveisystem bør det bygges gang- og sykkelveier.

Oslo FrP vil være meget restriktiv til stengning av gater og veier, fartshumper, innsnevringer og andre fysiske trafikksaneringstiltak. Bilistene må ikke vennes til at ansvaret med å kjøre bil er mindre på de steder som tilfeldigvis ikke har fartshumper. Fartshumper er dessuten til stort hinder for utrykningskjøretøyer. Stengning av gater fører bare til at trafikken i omkring-liggende gater og veier blir større, noe som virker mot sin hensikt.

FrP vil også forbedre trafikksikkerheten ved å forbedre veivedlikeholdet, fjerne køskapende "flaskehalser", sette fartsgrensene mer i samsvar med veienes standard, forbedre lyskryss og rydde opp i skiltjungelen.

OSLO FRP VIL:

KOLLEKTIVTRAFIKK

FrP vil understreke behovet for et godt kollektivt transporttilbud. Buss, bane og trikk alene kan ikke gi et fullverdig transporttilbud, og bilen må derfor være en like naturlig del av det totale transportsystemet. FrP vil derfor ikke sette disse opp mot hverandre, men arbeide for at det skal være en reell valgmulighet mellom privat bilbruk og kollektivtransport. Av arbeidsreiser til sentrum er kollektivandelen allerede meget høy, nesten 70%. En ytterligere er neppe realistisk uten enorme investeringer og driftstilskudd.

Oslo Sporveier er i dag eiet og drevet av Oslo kommune, men FrP ser det ikke som noen nødvendighet at kommunen må eie driftsmidlene for å bidra til et godt kollektivnett. FrP vil derfor selge eller overdra sporveiens virksomhet og driftsmidler til profesjonelle transport-selskaper, som får ansvaret for all drift og vedlikehold.

Oslo Fremskrittspartis Bystyregruppe fikk i budsjettforhandlinger med byrådespartiene om budsjett for 2003 gjennomslag for en eierstrategi der det skal vurderes å innføre bilettpriser i Sporveiene på henholdsvis kr. 10,- for voksne og kr. 5,- for barn og skoleelever. FrP ser på dette som et mulig løft for kollektivtrafikken, og vil gå inn for å gjennomføre dette dersom det viser seg å være positivt for både reisende og Oslo Sporveier, noe som utredninger tyder på.

Ved å bruke anbud på de forskjellige ruter, tillate konkurranse mellom forskjellige selskaper på de samme strekninger, og i maksimal grad legge opp til hva kundene og byens innbyggere faktisk vil benytte, vil store summer kunne spares.

FrP vil prioritere de driftsformer som gir mest kollektivtrafikk og miljøforbedring i forhold til kostnad. I denne sammenheng har FrP har stilt spørsmålstegn ved bytrikkens hensikts-messighet som virkemiddel, da bytrikken krever vesentlig mer ressurser enn andre kollektivløsninger.

FrP vil som en prøveordning, tillate personbiler med minst 3 personer å bruke kollektivfeltene.

FrP vil opprettholde transporttjenesten for funksjonshemmede og eldre, men ordningen må i større grad bli et tilbud til dem som trenger det mest. TT-kjøringen må settes ut på reelle anbud for å få mest mulig ut av de bevilgede midler, og vi vil vurdere overgang til tildelingssystemer og rutiner som er mest mulig økonomisk rettferdige.

OSLO FRP VIL:

OSLO HAVN

Sammenlignet med alternativene vei og bane, er sjøtransport minst miljøbelastende og i de fleste tilfeller også billigst. Sørlig gjelder dette store godsvolumer som transporteres over større avstander.

Norges eksport- så vel som importavhengighet gjør sjøtransport særlig aktuell. Internasjonalt legges det stadig større vekt på at veksten i transportbehovene dekkes ved øket bruk av sjø og vannveier. Nasjonal samferdselsplan har også samme målsetting, dog uten at det anføres virkemidler for å få dette til.

Effektive omlastningsterminaler mellom sjø- og landtransport er en betingelse for sjøtransport på samme måte som en flyplass er betingelse for lufttransport. Bruken av standardiserte enhetslaster (containere) muliggjør samvirke mellom forskjellige former for transport og valg av hva som i det enkelte tilfelle er hensiktsmessig.

Sett fra et miljø- og kostnadssynspunkt er det viktig at sjøtransport benyttes lengst mulig mellom avskiper og mottaker. Som følge av dette bør havneterminaler lokaliseres nærmest mulig godsets bestemmelsessted. For passasjertransport gjør tilsvarende forhold seg gjeldende; Attraktiviteten er avhengig av at reise kan tiltres og avsluttes nærmest mulig til de reisendes avreise-eller bestemmelsessted.

For omlasting av stykkgods, som hovedsaklig er befolkningens forbruksvarer, og for passasjertrafikk, er Oslo landets desidert største havn. Dette har sin årsak i befolkningskonsentrasjonen og byens rolle som landets kommunikasjonsknutepunkt. Hensynet til miljøet og næringslivets konkurranseevne tilsier følgelig at havnen er en nøkkelforutsetning for suksess.

Dagens teknologiske muligheter gjør at en effektiv havnevirksomhet kan gjennomføres på mindre arealer enn tidligere. Den kan dessuten gjennomføres på en langt mer skånsom måte for nærmiljøet hva angår støy, utslipp etc. Med utgangspunkt i Oslo bystyres "Fjordby-vedtak" har Oslo Havnestyre fremmet en handlingsplan som viser hvordan det på den ene siden er mulig å avgi betydelige arealer som hittil er brukt til havneformål, som Filipstad, Tjuvholmen, Vippetangen, Bjørvika og Sørenga, til byutviklingsformål. Dette mot at det på den andre siden blir etablert en moderne og høyproduktiv terminal for stykkgods i området Kongshavn - Ormsund (Sydhavna).

Det er lagt opp til en meget rask gjennomføring av handlingsplanen basert på at havnevesenet kan utnytte de verdier som ligger i områder som fraflyttes til nyinvesteringene. Dette er i samsvar med gjeldende lovgivning for bruk av havnekassens midler.

Oslo Frp støtter havnestyrets handlingsplan og understreker risikoen ved at kommunale og statlige aktører gjennom en sendrektig beslutningsprosess forsinker eller umuliggjør gjennomføringen.

Oslo havnevesen har gjennom tidene etablert og bygget ut betydelige arealer rundt havnen, hovedsakelig gjennom utfyllinger og kaibygging. Dette har utelukkende skjedd for havnebrukernes regning gjennom oppkreving av lovhjemlede avgifter og vederlag for bruken av havnen og dens forskjellige tilbud.

Ved frigivelse av arealer må alle provenyer tilfalle havnekassen i samsvar med gjeldende havnelov. Midlene må utelukkende benyttes til styrking av kommunens havnetilbud.

OSLO FRP VIL:

13. KUNST OG KULTUR

MANGFOLD OG VEKST

Ånds- og kulturlivet trives best når arbeidet drives av frittstående og uavhengige institusjoner, foreninger, forbund, organisasjoner og enkeltmennesker. Kulturlivet skal derfor bygge på frivillighet og selvstendighet, og være fritt for politisk styring.

Oslo Fremskrittsparti slutter seg til en kulturmålsetting som ønsker å profilere Oslo nasjonalt og internasjonalt, og som gjør byen til et kultursentrum. FrP vil medvirke til at Norges hovedstad forblir landets ledende kulturby og erkjenner at dette fordrer kommunal medvirkning og innsats.

Fremskrittspartiet vil ikke at Oslo Kommune skal drive kulturinstitusjoner i egen regi, men overlate dette til profesjonelle kulturaktører og kulturlivet selv. Den kommunale medvirkning og innsats skal konsentreres om støtte til spesifikke prosjekter og kulturtiltak som kommer byens befolkning til gode, eller som fører til økt tilstrømming av publikum til kulturarrangementene.

En klar forutsetning for kommunal bistand må være at tiltaket selv dekker en vesentlig del av sine kostnader, og at den kommunale bistand står i et naturlig forhold til dette. Et kommunalt virkemiddel kan f. eks. være å dekke kostnadene til lokaler, mens driftsutgiftene for øvrig dekkes av inntektene fra aktivitetene.

OSLO FRP VIL:

TEATER

Oslo FrP ser det ikke som noen kommunal oppgave å eie eller drive teatervirksomhet, slik tilfellet er med Oslo Nye Teater. FrP vil derfor overdra dette til f. eks. kultur- eller mediebedrifter. Oslo Kommunes støtte til både Oslo Nye Teater og andre scener bør være økonomiske bidrag fremfor passivt eierskap.

FrP vil derfor medvirke til finansiell støtte til teatre, men slik støtte må være basert på høy grad av egeninntekt, eller støtte til spesielle forestillinger, investeringer eller oppgraderinger.

OSLO FRP VIL:

OPERA

Oslo FrP vil ikke benytte kommunale midler til bygging av nytt operabygg. FrP forutsetter at staten finansierer den nødvendige veiomlegging i Bjørvika i forbindelse med en eventuell bygging av opera.

OSLO FRP VIL:

BIBLIOTEKER

Oslo FrP mener at det er behov for et stort og effektivt bibliotek i Oslo. Et bibliotek forvalter en betydelig kulturarv, og det er stort sett bare gjennom bibliotekene det er mulig å få tilgang til eldre bøker som det ikke lenger er mulig å finne i bokhandelen. Bibliotekene er også en kilde til kunnskap, kulturell utvikling og glede for gamle og unge.

Oslos hovedbibliotek kom i kommunens eie gjennom en storslått testamentarisk gave. Oslo FrP mener det er kommunens ansvar at denne gaven forvaltes og utvikles til beste for byens innbyggere. I denne forbindelse etterlyser Oslo FrP et engasjement og viIje til ansvar fra forlag, bokhandlerbransjen og mediaindustrien, når det gjelder den videre utvikling av bibliotekdriften og dens økonomi. Oslo FrP ønsker å invitere slike interesser inn i et nærmere samarbeid.

Oslo FrP tror imidlertid ikke at en videreføring av dette nødvendigvis må innebære direkte kommunal drift og eierskap. FrP vil derfor avvikle det direkte kommunale drift- og eieransvar. Dette kan best gjøres ved å omgjøre bibliotekene til aksjeselskaper, og deretter selge aksjene. Naturlige nye eiere vil f. eks. kunne være forlagsbransjen, bokhandlersammenslutninger, mediebedrifter eller andre interesserte.

Ordningen med folkebiblioteker kom i stand da det å kjøpe seg en bok var noe som kun et mindretall hadde økonomisk mulighet til. Dagens marked og økonomi har på mange måter fjernet behovet for gratis utlån subsidiert via skatteinntekter. I dag (2003) betalte skattebetaleme kr. 51,50 pr. utlån, gjennom at bibliotekdriften får 108 millioner kroner i tilskudd over kommunebudsjettet ( 2003). FrP kan ikke se at slik subsidiering hører med til de kommunale primæroppgaver, og vil derfor søke å redusere dette ved å innføre lånegebyr. Det vil være naturlig at skolene over sine budsjetter dekker lånegebyrer for bøker som naturlig inngår som del av undervisningen.

Ved en omlegging til akjseselskapsdrift, og senere salg av aksjer, er det lite realistisk at det oppnås noen stor salgssum. Tvert imot er det sannsynlig at kommunen må medvirke til å gi aksjeselskapet en solid kapital, der også bøker, utstyr, lokaler og eiendom vil medvirke til å gi det nye bibliotekselskapet en verdi som kan forvaltes av et profesjonelt styre, som derigjennom sørger for at Oslo også i fremtiden skal ha landets beste bibliotek.

Bibliotekdriften må baseres på at det skal tas betalt for utlån som dekker driftsutgifter og en naturlig forrentning og fornyelse av verdiene. Dersom slik betaling og øvrig overgang til aksjeselskapsdrift krever endring av Bibliotekloven, vil Oslo FrP både søke om dispensasjon fra denne samt arbeide gjennom partiets stortingsgruppe for å forandre loven.

Fremtidens bibliotek vil i økende grad, i tillegg til bøker alene, måtte forholde seg til den stadig raskere utvikling av nye produkter fra ny teknologi, slik som video, CD rom, Internett osv.

Internett har en oppslagskapasitet og informasjonsmengde tilgjengelig som langt overgår det man kan finne på biblioteket. Ikke minst på disse nye felter anser Oslo FrP det viktig at det etableres et nært samarbeid med media-industrien, som vil kunne tilføre Dechmannske Bibliotek helt nye dimensjoner i en utvidet bibliotek- og informasjonsverden. Dette vil stille store krav til drift og investering, og er etter FrPs mening enda en god grunn for å bringe inn nye eiere i Deichmannske bibliotek.

OSLO FRP VIL:

MUSEER OG KUNSTSAMLINGER

Fremskrittspartiet mener at museer er et naturlig og viktig element i en by der både innbyggere og tilreisende kan oppleve nær og fjern historie og kultur. En kommunal medvirkning til dette er derfor naturlig, men det må skje innenfor klare rammer og forutsetninger.

Drift av nasjonale museer er et statlig ansvar, og FrP vil arbeide for at staten overtar ansvar for nasjonale museer som i dag drives kommunalt. De øvrige lokale museer i kommunal drift må overføres til aksjeselskaper. Fremskrittspartiet mener det må stilles krav til museene når det gjelder egeninntekter, og at eventuelle kommunale tilskudd må baseres på andel av egeninntekt eller tilskudd pr. besøkende.

Oslo kommunes kunstsamlinger består av kunst som er innkjøpt av kommunen, og av samlinger som er mottatt som testamentariske gaver. Fremskrittspartiet mener kommunen skal være varsom med å akseptere gaver som påfører kommunen utgifter, f. eks. ved at det er knyttet klausuler til disse.

Oslo FrP går inn for at også kunstsamlingene bør omgjøres til aksjeselskaper, og mener samlingene i noen grad må kunne selge dublettdeler av samlingene for å finansiere utstillinger. FrP vil i denne sammenheng påpeke at store deler av de kunstgaver kommunen har fått, nå støver ned i magasiner uten at noen får glede av dem.

Fremskrittspartiet går imot kommunale innkjøp av kunst som har som hovedmål å støtte kunstnere som ellers ville ha problemer med å finne kjøpere, men vil medvirke til kunstnerisk utsmykning av de lokaler, bygninger og utearealer kommunen disponerer.

FrP tar avstand fra praksisen med å avsette 2% av byggesummen for kommunale bygg til innkjøp av kunst, da kostnadene til utsmykning bør vurderes like nøye som enhver annen del av et byggebudsjett.

OSLO FRP VIL:

KINO

Kinodrift er ingen kommunal oppgave, og FrP vil overlate oppgaven til andre ved at kommunen selger seg ut av komersiell kinodrift. FrP er overbevist om at kinodriften fremover vil kreve vesentlige investeringer som vil bli eiers ansvar, og vil derfor også av denne grunn avvikle det kommunale eierskap.

Fremskrittspartiet mener at god film er et vesentlig innslag i et rikholdig kulturtilbud, men tror ikke at ønsket om å opprettholde et høyt nivå på filmtilbudet, er betinget av kommunalt eierskap. Oslo Kinematografer har vist god evne til å sette opp et variert tilbud uten at dette har vært betinget av politisk medvirkning.

Lov om film og videogrammer setter grenser for videosalg/utleie og kinodrift. FrP kan ikke se hensikten med at kommunen må ha forskrifter som er strengere enn det loven tilsier, og går derfor inn for å oppheve disse forskriftene.

OSLO FRP VIL:

KONSERTHUSET OG OSLO SPEKTRUM

Oslo Fremskrittsparti mener det ikke er noen kommunal oppgave å eie og drive konserthus. FrP vil derfor omgjøre Konserthuset til aksjeselskap og selge aksjene. Naturlige eiere vil være kulturinstitusjoner, orkestre o.l. som vil kunne være naturlige eiere.

OSLO FRP VIL:

FRIVILLIGE ORGANISASJONER

Oslo Kommune gir støtte til en rekke større og mindre frivillige organisasjoner. Det dreier seg om alt fra kor og korps til teatergrupper for pensjonister, idrettslag, foreninger, festivaler osv.

Fremskrittspartiet ser positivt på et rikholdig og mangfoldig organisasjonsliv, og vil medvirke til en rimelig grad av støtte til foreninger, foreningsliv og enkeltarrangementer. Menighetsarbeid kan også inkluderes i dette, dersom støtten medvirker til sosial virksomhet eller forebyggende, positivt ungdomsarbeid.

All slik støtte bør være avhengig av en betydelig frivillig innsats og en vesentlig andel egeninntekt. Kommunal støtte kan f. eks. knyttes opp mot dekning av lokalkostnader og andre konkrete utgifter som foreningen, laget eller organisasjonen vanskelig kan klare med egne midler.

FrP vil avvikle generell støtte til politiske organisasjoner, og mener at politikere ikke bør bevilge penger til seg selv eller sine egne organisasjoner. Det anses ikke å være en kommunal oppgave å medvirke til politisk agitasjon og drift av politiske organisasjoner.

OSLO FRP VIL:

14. KROPP OG SJEL

IDRETT

Målet med Oslo Kommunes innsats på idrettssektoren har vært "idrett for alle". Oslo FrP ønsker å prioritere barne- og ungdomsidrett. Dette kan best skje gjennom et nært samarbeid med Oslo ldrettskrets, og at det ytes praktisk og økonomisk støtte til det betydelige arbeid som denne organisasjonen nedlegger i hovedstaden, ikke minst i skolesammenheng.

En slik satsing på idretten vil også være et betydelig element i arbeidet med å oppnå en bredest mulig integrering mellom de forskjellige befolkningsgrupper i hovedstaden. I tillegg legger Oslo FrP vekt på at de funksjonshemmede trekkes inn i idrettsarbeidet i langt større grad enn hittil.

FrP vil at også at profesjonelle idretter skal ha sin naturlige plass i idrettslivet, og vil sørge for at det finnes muligheter både til trening og konkurranse. FrP ser det som naturlig at det stilles betydelige krav til egeninnsats og egeninntekt av idrettsaktiviteter, og ser det som naturlig at kommunal innsats konsentreres rundt anlegg og lokaler, og at idrettslagene står for den løpende drift.

Fremskrittspartiet vil stille seg velvillig til regulering av arealer til idrettsformål, og vil medvirke til at det finnes egnede og gode anlegg og lokaler.

OSLO FRP VIL:

KIRKER, KREMATORIER, GRAVLUNDER

Fremskrittspartiet ser på den kristne kulturarv og den kristne etikk som grunnleggende verdier i samfunnet, og religionsfrihet som en grunnleggende rettighet for den enkelte. Oslo FrP ønsker på sikt å skille kirke og stat, og vil som politisk parti ikke være direkte knyttet til noen religion.

FrP ønsker en sterk og selvstendig kirke som styrer sin egen virksomhet, og som er uavhengig og fri i forhold til stat og kommune, men erkjenner at kirken har en viktig posisjon i de fleste nordmenns liv. Oslo FrP mener også at mange prester utfører et verdifullt sosialt arbeid for byens befolkning.

Så lenge ansvaret for drift, bygging og vedlikehold av kirkebygg er kommunalt, vil Oslo FrP være med å ta ansvar for dette.

FrP vil arbeide for at det stilles nok arealer til disposisjon for gravlunder. Partiet er videre opptatt av sikkerhet ved besøk i kapell og i kirke, og vil prioritere en vaktordning her, slik at hærverk, ran og andre overgrep forebygges.

OSLO FRP VIL:

15. BYUTVIKLING

EIENDOMSRETT

FrP tar utgangspunkt i at den enkelte grunneier selv skal kunne bestemme bruken av egen eiendom. I dette ligger det også at kommunen i svært liten grad skal kunne diktere bruken av eiendom den selv ikke eier.

FrP vil at kommunen i minst mulig grad skal gjøre bruk av ekspropriasjon. Om ekspropriasjon av eiendom er nødvendig for fremføring av veier og andre viktige fellesformål, skal det betales full markedspris basert på både salgspris og bruksverdi. Omregulering før ekspropriasjon, som det dessverre finnes en rekke tilfeller av, med den effekt at eiendommens verdi reduseres før ekspropriasjonen, mener Oslo FrP er ulovlig i forhold til grunnlovens § 105.

En eiendomsrett innebærer også et ansvar overfor naboer. Dette innebærer at alle eiendombesittere må ta hensyn til naboers naturlige rettigheter, og ta behørig hensyn til disses fornuftige og rasjonelle synspunkter på forhold som innvirker på deres eiendom, strøkets karakter og miljømessige belastninger.På samme måte må naboer akseptere at de også har naboer, og ikke urimelig fornekte sin nabos rett til å søke å benytte sin eiendom på den for ham beste måte.

FrP er imot at kommunen skal ha rett til å erverve inntil 10 % av de juridiske andelene i borettslagene, og vil arbeide for å gå tilbake til den tidligere grense på 2 - 5 %. Dagens grense innebærer en sterk svekkelse av borettslagenes selvstyre, og deres mulighet til å påvirke eget bomiljø. Oslo FrP vil via sine stortingsrepresentanter arbeide for en endring av loven, og gi borettslagene tilbake full råderett over egne vedtekter.

OSLO FRP VIL:

OSLOREGIONEN

Oslo og Akershus er de to mest folkerike fylkene i Norge med til sammen nesten 1 million innbyggere. FrP ser ingen grunn til å slå Oslo sammen hverken med Akershus fylke, eller med enkeltkommuner i Oslo-området.

Det bør lages en egen lov om forvaltning i hovedstadsområdet. En slik lov må komme i stedet for kommuneloven for dette området. En slik lov må gjøre det lettere å sørge for bedre tilgang på arealer som kan bebygges, både med boliger og næring. En slik lov må også gi bedre muligheter for å utvikle infrastruktur, både for veier, skinnegående transport, luftfart og skipstrafikk. Uansett må en slik lovgivning sikre befolkningen i området stor innflytelse gjennom de lokale folkevalgte organer.

OSLO FRP VIL:

BOLIGPOLITIKK

Offentlige reguleringer har i mange år demmet opp for en naturlig utvikling på boligmarkedet. FrP mener at innbyggerne er best ivaretatt ved at tilbud og etterspørsel etter boliger skal få bestemme hva som skal bygges og når det skal bygges.

Kommunen skal ikke blande seg inn i hvilken standard og størrelse boliger skal ha, ut over plan- og bygningslovens tekniske krav til materialkvalitet, bygge- standard og sikkerhet.

Kommunens oppgave skal være å legge forholdene best mulig til rette for at markedet skal fungere. Det betyr bl.a. at kommunen må regulere og selge kommunale boligtomter i en slik takt at etterspørselen dekkes.

Krav fra grupper og andre partier om "billige" boliger for enkelte grupper, er etter FrPs mening å forlange at andre skal betale for deres bolig. Oslo Kommune har ansvar for å assistere sosialklienter og andre med speisielle behov i boligmarkedet, men FrP ser ingen grunn til å utvide dette ansvaret til å skulle subsidiere friske arbeidsføre personers boligbehov.

OSLO FRP VIL:

AREALBRUK

FrP ønsker at Oslo skal være en rasjonell, bovennlig og trivelig by. Det er viktig å utnytte Oslos spesielle miljøkvaliteter, som nærhet til marka og fjorden, samtidig som det er viktig å ta vare på de enkelte bydelers identitet og egenart.

Det er ikke ønskelig å konservere eller totalfrede enkeltområder i byen. Boliger eller næringslokaler som skal kunne fungere, må ikke omgjøres til museer, men kunne rehabiliteres og naturlig holdes vedlike. Dog må dette skje innenfor rammer der strøkets karakter ivaretas, og der ny bebyggelse ikke bryter fullstendig med dets egenart. Grønne arealer må bevares for at befolkningen skal få et godt bomiljø.

FrP presiserer at hensyn til nærmiljøer ikke må føre til fanatiske bevaringstendenser, og at det av og til kan være nødvendig å foreta drastiske endringer basert på faglige og politiske vurderinger for å sikre en bærekraftig og nødvendig byutvikling.

FrP vil tillate blandet utbygging, der boliger, forretninger, kontorer, industri, serveringsbedrifter og annen næringsvirksomhet bygges i nærheten av hverandre. Åpne plasser, parker og grønne lunger, spesielt innenfor Kirkeveiringen, må i størst mulig utstrekning beholdes. Innenfor en slik ramme vil FrP praktisere plan- og bygningsloven meget liberalt.

FrP vil i all hovedsak innvilge reguleringsforslag som gjelder forslagsstillers egen eiendom. Det samme gjelder byggemeldinger, rivesøknader og bruksendrings-søknader i de tilfeller søknadene er innenfor de generelle planer som er lagt for området eller bydelen.

OSLO FRP VIL:

MARKA

Bare 1/3 av Oslos areal på 450 kvadratkilometer er pr. i dag tillatt bebygget. Marka utgjør de resterende 2/3. En fanatisk opprettholdelse av en markagrense, som på en rekke steder er tilfeldig lagt, vil ha som konsekvens at presset på en allerede svært fortettet utbygging i byen vil øke, samt at boligprisene vil øke som følge av at etterspørselen etter bolig vil være mye større enn tilbudet. Dette vil ramme spesielt unge og nyetablerte familier i en tid da byens befolkning er økende.

FrP mener derfor at justeringer av markagrensen på visse steder, som f. eks. i Sørkedalen og Skullerud vil være nødvendig for å sikre tilstrekkelig bebyggelig areal innenfor Oslos grenser.

Det er av stor betydning at frilufts- og fritidsinteressene har sin plass i Marka. FrP vil medvirke til tiltak som kan øke befolkningens tilgang til og bruk av Marka som rekreasjonssted, og vil balansere en justering av markagrensen mot dette behov.

OSLO FRP VIL:

BYEN OG FJORDEN

Adkomsten til fjorden er fremdeles hindret av Mosse-veien i øst, Drammensveien i vest og trafikkmaskinen ved Sentralbanestasjonen. FrP mener at disse hovedveiene må legges i tunneler, slik at byen får direkte adgang til fjorden. Dette vil gjøre byen triveligere å besøke, bo og arbeide i. Samtidig vil det gi arealer til nye boliger, strandpromenader, fritidsbåtplasser og et levende havnemiljø.

Oslo FrP er meget fornøyd med at Tjuvholmen er solgt, og ser frem til en ny og spennenede fortsettelse av Aker Brygge. Sett i relasjon til Havnevesenets planer om konsentrert lokalisering, videre utbygging på Fillipstad og byutvikling i Bjørvika, vil Oslo om noen år fremstå med en helt ny sjøside. FrP vil medvirke til at denne utvikling går så raskt som mulig.

OSLO FRP VIL:

SENTRUM

FrP mener at Oslo sentrum må videreutvikles som byens kraftsentrum for næringsliv, kultur og uteliv, og at miljøgevinstene i dette må tas vare på.

Kollektivnettet kan miljømessig og økonomisk best utnyttes ved fortsatt satsing på etablering av både arbeidsplasser og boliger i sentrumsområdet. FrP vil derfor gå inn for en generelt høyere og bedre utnyttelse av sentrumseiendommer.

OSLO FRP VIL:

BYFORNYELSE

Oslo FrP ønsker en naturlig fornyelse av boligmassen i Oslo. Byfornyelsen må foregå på en frivillig måte slik at de som eier boligene selv fatter beslutningene.

OSLO FRP VIL:

BEVARING

Det finnes i Oslo en rekke bygninger av antikvarisk og bevaringsverdig karakter. FrP vil bidra til å beholde disse, men mener at kommunale pålegg om bevaring og fredning av private eiendommer også må innebære at vedlikeholdsansvaret samtidig avklares.

Ofte har Byantikvarens virksomhet ført til at en fredning eller bevaring har resultert i forfall og manglende vedlikehold. FrP vil derfor ikke være med på en uhemmet bevaring, men vil konsentrere seg om de eiendommer som både kan la seg bevare, gis en fornuftig bruk og sikres et forsvarlig vedlikehold.

OSLO FRP VIL:

KOMMUNALE EIENDOMMER

Oslo kommune er byens største eiendomsbesitter. Samlede verdier antas å utgjøre opp mot 100 milliarder kroner. Sagt på en annen måte: verdier tilsvarende 90.000 gode boliger. I det vesentligste er dette bygget opp på skatter og avgifter betalt av byens innbyggere.

Oslo FrP er av den oppfatning at kommunen ikke skal være eiendomsbesitter. Kommunen vil ha skiftende behov for eiendommer og arealer. All erfaring viser at kommunen er svært dårlig til både å forvalte og vedlikeholde sine eiendommer, og det er derfor mest økonomisk å leie de arealer kommunen behøver.

Fremfor å ha store verdier bundet i bygninger og tomter, vil FrP gjennom salg sørge for at ressursene brukes til de kommunale primæroppgaver innenfor eldreomsorgen, helse-, sosial-, og utdanningsområdene.

OSLO FRP VIL:

VEDLIKEHOLD

Oslo Kommunes bygningsmasse omfatter leiligheter, boligblokker, kontorer, forretningsbygg, skoler, barnehager, sykehjem, aldershjem, eldreboliger og trygdeboliger.

Etter påtrykk fra FrP gjennom lang tid, har kommunen startet opprydding i eiendomsmassen ved å legge de aller fleste eiendommer inn i kommunale foretak. Foretakene på sin side krever husleie av den etat eller kommunale virksomhet som benytter lokalene. Dette har ført til at drift og vedlikehold nå i vesentlig grad er fjernet fra politikerenes ansvar, da foretakene er pålagt å drive etter forretningsmessige prinsipper.

Det neste naturlige skritt for FrP er å omgjøre foretakene til aksjeselskaper, og deretter selge aksjene eller invitere nye og strategiske eiere inn i selskapene.

OSLO FRP VIL:

16. RENHOLD OG AVFALL

RENHOLD

Fremskrittspartiet ønsker en ren og pen hovedstad. Både private og offentlige må ta ansvar for sine egne eiendommer, og kommunen må særlig ta ansvar for de kommunale arealer. Spesielt i vinterhalvåret og om våren må renholdet intensiveres for å motvirke sveve-støvplager.

Fremskrittspartiet konstaterer med tilfredshet at all kommunal egenproduksjon av renholdstjenester av gater og veier nå er opphørt slik FrP har arbeidet for i 20 år, og at kommunen kjøper slike tjenester der de er best og billigst.

Oslo FrP vil vurdere tiltak overfor gårdeiere som ikke overholder sine renholds- vedlikeholds- og snøryddings-oppgaver.

OSLO FRP VIL:

AVFALLSHÅNDTERING

I de senere år er mye gjort for å redusere søppelplagen i Oslo. Avfallsmengden som går til deponi på fyllplass er redusert, og problemet med røyk og lukt er forbedret.

Det går an å forbedre avfallshåndteringen i Oslo ytterligere. Oslo FrP vil arbeide for materialgjenvinning der det er økonomisk forsvarlig, og at det øvrige forbrennes (energigjenvinnes) og benyttes i anlegg for energiproduksjon.

Kommunen må stå ansvarlig for regler og normer for forsvarlig avfallshåndtering, men alle driftsoppgaver kan best ivaretas av profesjonelle selskaper som konkurrerer med hverandre både på pris og kvalitet. FrP konstaterer at all kommunal egenproduksjon med avfallsinnsamling nå er opphørt, og at kommunen kjøper tjenestene der de er best og billigst.

FrP vil utvide ordningen ytterligere, og arbeide for at den enkelte innbygger, huseier og bedrift gis frihet til å benytte den avfallsinnsamler han selv finner best og rimeligst.

Også behandlingsanleggene og forbrenningsanleggene må konkurranseutsettes, eller omgjøres til komersielle selskaper og selges til profesjonelle industriselskaper. Dette gjelder først og fremst forbrenningsanleggene på Haraldrud og Klemetsrud. Oslo Frp vil på denne måten bevare Renovasjonsetaten som en ren forvaltningsetat, og skille ut driftsoppgavene.

Nødvendige utbygging og modernisering må inngå i omorganiseringen, der de strengeste miljøkrav blir ivaretatt. Det må også vurderes å etablere et forbrenningsanlegg vest i byen som kan avta avfall fra de nærliggende bydeler.

OSLO FRP VIL:

17. ENERGI, VANN OG BRANN

ENERGI

Fremskrittspartiet konstaterer med tilfredshet at Oslo Kommune er på vei ut av direkte engasjement i energiproduksjon og distribusjon. Både bedrifter og husstander kan nå handle strøm hos den leverandør de finner best egnet. Fremskrittspartiet ser ingen grunn til at kommunen på nytt skal bli energileverandør. Meget store verdier er tilført Oslo Kommune som et resultat av kommunens avvikling av sin industrirolle, og nye vesentlige salgsgevinster venter.

OSLO FRP VIL:

VANN OG AVLØP

Det er kommunens ansvar til enhver tid å sikre byens innbyggere full dekning av behovet for rent og godt vann, og at byen har et godt og fungerende kloakksystem. Imidlertid er det intet som tilsier at kommunen behøver å stå som eier, teknisk operatør og leverandør.

I likhet med at energimarkedet er blitt deregulert, og alle kan kjøpe strøm fra forskjellige leverandører, vil FrP innføre det samme innenfor vannforsyningen. Vann- og avløpsetaten må derfor omdannes, der alle driftsfunksjoner legges til et eller flere aksjeselskaper. Driften kan deretter konkurranseutsettes, eller selskapene kan selges til profesjonelle aktørerr som kan ivareta den tekniske drift, videre utbygging og vedlikehold. Konkurranse kan sikres ved at flere får adgang til å levere vann inn i nettet, og i konkurranse tilby brukerene leveranser. Flere nettselskaper som tar hånd om sitt område, vil medvirke til lavere driftskostnader.

Det samme kan skje på avløpsområdet, der Oslo allerede er deleier sammen med Asker og Bærum i Vestfjordens Avløpsselskap (VEAS), som driver Sentralrenseanlegg Vest (SRV) i Asker, og det heleide Bekkelaget renseanlegg.

OSLO FRP VIL:

BRANN- OG REDNINGSETATEN

Brann- og Redningsetaten er i dag en kommunal etat. Oslo Kommune har et ansvar for å sørge for at byen har et forsvarlig brannvern, men Oslo FrP mener at kommunen slett ikke behøver å eie brannbiler og brannstasjoner for å ivareta dette ansvaret.

FrP synes heller ikke at det er spesielt logisk at skattebetalerne skal betale for å slukke branner i eiendommer og bygårder som har en forsikring som dekker alle kostnader i forbindelse med branner. Det er derfor naturlig at gårdeier eller forsikringsselskap presenteres regning for utført brannslukking eller andre utrykningstjenester, og vil ta opp med partiets stortingsrepresentanter en eventuell og nødvendig lovendring for å gjøre dette mulig.

I vårt naboland Danmark er de fleste av brannetatens oppgaver konkurranseutsatt, der selskaper som f. eks. Falken har vunnet en rekke anbudskonkurranser. Dette har vist seg å fungere meget bra, og med en besparelse for kommunene på opptil 50 %. FrP vil innføre det samme i Oslo.

OSLO FRP VIL:

18. OSLO OG VERDEN - FORHOLD TIL STATEN

STORTINGETS ANSVARSOMRÅDE

De fleste av de forhold som omtales i dette program, er områder som kommunen er ansvarlig

for eller har påvirkningsmuligheter på. For å få en komplett oversikt over Fremskrittspartiets politikk anbefales derfor å lese programmet for Stortingsperioden 2001 - 2005.

Da en del sentrale områder er av vital betydning for Oslo selv om avgjørelsesmyndigheten ligger i Stortinget, er det nedenfor omtalt utvalgte saksområder som opptar Oslo Fremskrittsparti sterkt.

LOV OG ORDEN

Oslo Kommune må etter FrPs mening sterkt medvirke til at lovlydige innbyggere kan leve sikkert i sine egne hjem og ferdes trygt på gaten. Det må også sikres at alle kan reise trygt med alle transportmidler til alle døgnets tider, uten fare for liv, helse eller eiendom.

For å kunne oppnå dette, er det nødvendig å gjenvinne respekten for enkeltmenneskets liv og eiendom. FrP mener at alle nivåer og organer i samfunnet har et ansvar for dette, men vil spesielt påpeke dette ansvar overfor foreldre og skole. Ansvaret må også påpekes i det forebyggende arbeidet, og i politiets og påtalemyndighetens arbeid.

Oslo Politidistrikt er Statens og Stortingets ansvar, og detaljreguleres derfor av Justisdepartementet. Den eksplosive økningen i spesielt volds- og vinnings-kriminaliteten som har funnet sted i Oslo den senere tid, stiller imidlertid krav til en langt sterkere innsats fra politiets side enn det dagens rammer tillater. Oslo FrP vil arbeide for at de totale rammer til politiet må økes betydelig.

Det må også vurderes hvilke prioriteringer som foretas, og Oslo FrP er av den klare oppfatning at bekjempelse av volds- og vinningskriminalitet må gå foran de fleste andre oppgaver.

Oslo FrP mener at Oslo Bystyre må gis mulighet til å påvirke og medvirke i budsjettprioriteringene vedrørende de deler av Oslo Politidistrikt som arbeider med forhold som angår Oslo alene.

Oslo FrP tar derfor til orde for at Oslo Politidistrikt deles i en lokal og en nasjonal del. Oslo Bystyre må gis vesentlig innflytelse på den lokale delen, slik at prioriteringer som angår sikkerhet og trygghet for byens innbyggere, kan påvirkes av kommunen. Politiet må tilføres økede ressurser, og FrP vil arbeide for at også Oslo Bystyre må kunne bevilge midler til Oslo Politidistrikt.

OSLO FRP VIL:

INNVANDRINGS- OG FLYKTNINGEPOLITIKK

GRUNNLAG

Fremskrittspartiet mener på prinsipielt grunnlag at det ideelt sett burde være en friest mulig bevegelse over landegrensene av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dette forutsetter imidlertid at sosiale ordninger og trygder som forutsetter langvarig opparbeidelse av rettigheter ved innbetaling eller ved statsborgerskap, ikke gis til utenlandske statsborgere.

Da innvandrere i Norge, også fra områder utenom EØS-området, etter dagens lovgivning automatisk får fulle rettigheter under sosiallovgivningen og folketrygden uten statsborgerskap eller forhåndsinnbetaling, vil Norge fremstå som et land hvor enhver er garantert meget godt livsopphold på det offentliges bekostning. Derfor kan en ordning med fri innvandring ikke gjøres gjeldende i praksis. Fremskrittspartiet er følgelig imot fri innvandring.

ORDVALGET

Med innvandrere forstår vi personer som kommer til Norge for å søke langvarig opphold her uten at de er flyktninger. Med flyktninger forstår vi personer som tilfredsstiller de krav vår lovgivning stiller for å gi rett til asyl i Norge. Med asylsøkere forstår vi personer som selv anfører å være flyktninger, og på den bakgrunn søker opphold/asyl i Norge, men der søknaden er under behandling og en eventuell status som flyktning ennå ikke er avgjort av den norske stat.

Personer som får oppholdstillatelse som et ledd i familiegjenforening eller på humanitært grunnlag, er etter Fremskrittspartiets oppfatning ikke flyktninger, men innvandrere. Fremskrittspartiet har merket seg at innvandrere, i offentlige publikasjoner og offentlig debatt, ofte omtales som flyktninger.

MENNESKESYN

Fremskrittspartiets forhold til både flyktninger og innvandrere er urokkelig knyttet til partiets menneskesyn, hvor fundamentet er troen på og respekten for det enkelte individ. Fremskrittspartiet ønsker derfor lik behandling av nordmenn og innvandrere, og tar sterk avstand fra enhver form for forskjellsbehandling basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse.

FLYKTNINGER

Fremskrittspartiet er sterkt engasjert i å hjelpe flyktninger, men mener at de best kan hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder. I stedet for å ta flyktninger inn i Norge, bør Norge bidra til å dekke utgiftene til flyktningemottak i landene i nærområdene. Det er beregnet at vi kan hjelpe minst 10 flyktninger i slike områder for samme sum som det koster å ha én flyktning i Norge.

Ut fra samme tankegang vil FrP fortsette å øke den humanitære hjelp og nødhjelp til flyktninger over Utenriksdepartementets budsjett.

Ca 50% av alle asylsøknader som ble behandlet i 2001, ble avslått, og Fremskrittspartiet konstaterer derfor at en stor andel av dem som søker opphold i Norge under dekke av å være flyktninger, i realiteten ønsker opphold av helt andre årsaker.

LIKEBEHANDLING, RETTIGHETER OG PLIKTER

Fremskrittspartiet ønsker lik behandling av nordmenn og innvandrere, og tar sterk avstand fra enhver form for forskjellsbehandling basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse.

Fremskrittspartiet vil at alle skal ha samme rettigheter og plikter i forhold til fellesskapet i Norge, uavhengig av etnisk bakgrunn. For å sikre dette må ulike grupper av innvandrere respektere de grunnleggende lovregler og normer som det norske samfunn bygger på.

Under enhver omstendighet må særkostnader som måtte oppstå i sykehus, helsevesen, eldreomsorg, skoler og andre offentlige institusjoner basert på individuelle krav, dekkes av den enkelte selv dersom kravet har sitt utspring i kultur, etnisk bakgrunn eller religion.

Det må ikke innføres noen kvoteordning i arbeidslivet ved ansettelser, opptak til skoler eller ved tildeling av offentlige goder.

STATSBORGERSKAP

Fremskrittspartiet ønsker at deltakelse og vaIgbarhet ved politiske valg skal forbeholdes norske statsborgere og statsborgere fra land vi har gjensidig avtale med.

Det må stilles krav om tilstrekkelige kunnskaper i norsk, samt selvforsørgelsesevne, for å kunne bli norsk statsborger, i tillegg til 10 års botid i Norge regnet fra innvilgelsestidspunktet for søknad om oppholdstillatelse/asyl.

BOSETTING

Andelen av Oslos befolkning med innvandrerbakgrunn var pr. 01.01.02 på 20,1 %. Personer fra ikke-vestlige land utgjorde 15,8 %. Økningen i løpet av 2001 var på ca. 0,7 %. Innvandrerbefolkningen fra ikke-vestlige land er i vesentlig grad samlet i noen få bydeler. I Søndre Nordstrand var andelen 32,8 %, mens den i bydelene Vindern og Nordstrand var på ca. 3 %. Slike variasjoner skaper store utfordringer i enkelte bydeler.

Flyktninger og asylsøkere som er gitt lovlig opphold i Norge på grunn av akutte problemer i sine hjemland, må akseptere de boliger og forhold de tilbys i Norge på det sted de blir anvist, så lenge de er i Norge på det offentliges regning.

Dersom de selv er i stand til å ta hånd om sitt livsopphold, må de fritt kunne bosette seg i Oslo eller et hvilket som helst annet sted, da forsøk på å forhindre dette vil være brudd på de mest elementære menneskerettighetene.

Oslo har allerede mottatt en uforholdsmessig stor andel av alle flyktninger og asylsøkere som er kommet til Norge, og som nettopp ikke er i stand til å sørge for sitt livsopphold eller skape seg en meningsfylt hverdag. Dette har medført store problemer med bl.a. integrering, skole, arbeid og kriminalitet. Disse problemene må finne sin løsning, og Oslo må motsette seg press fra Staten om å motta enda flere.

FAMILIEGJENFORENING

Fremskrittspartiet mener at familiegjenforening er bra, men at den bør skje i familiens hjemland. Familiegjenforening for innvandrere i Norge må begrenses til ektefelle og egne barn under forutsetning av at disse kan forsørges uten at foreldre/ektefelle lever på noen form for offentlige støtteordninger. De som kommer til Norge som resultat av familiegjenforening, gis ikke rett til ny eller videre familiegjenforening.

RESSURSPERSONER

Innvandringsreglene gjelder uten unntak, uansett ressurser og utdannelse. Dette fører til at personer med ressurser og kapital, som ønsker å investere og drive virksomhet i Norge, ikke gis anledning til dette fordi de ikke får oppholdstillatelse.

Nordmenn og norske bedrifter reiser i dag i økende grad ut i verden og investerer både innsats og kapital, og blir stort sett ønsket velkommen overalt. Oslo FrP mener derfor at utlendinger, som vil investere betydelig kapital i Norge og ansette nordmenn i vesentlig omfang på normale lønnsbetingelser, skal kunne få opphold i Norge med en 3 års prøvetid. Om virksomheten lykkes og utvikles, kan det gis fast opphold.

Oslo FrP tror at slik internasjonalisering, der både nordmenn og norsk kapital reiser ut for kortere eller lengre perioder, og der utlendinger på samme måte kommer til Norge, er med på å skape internasjonal forståelse, samarbeid og en verden som lever sammen i fred, frihet og respekt for hverandres kultur og egenart.

KONFLIKTFOREBYGGING

Fremskrittspartiets restriktive innvandringspolitikk, som suppleres med en aktiv integrering og tilpasning til norske samfunnsforhold, vil forebygge motsetninger og konflikter mellom befolkningsgrupper med basis i forskjellige typer etnisk, kulturell og religiøs bakgrunn.

Lik offentlig behandling av alle, der alle særytelser for innvandrere fjernes, vil forebygge motsetninger mellom nordmenn og innvandrere.

Utviklingen de seneste år, og spesielt i Oslo, har vist at en innvandring i det omfang vi har hatt i Norge gjennom mange år, har ført til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper i Norge, og mellom nordmenn og innvandrere. Det har også ført til at innvandrere har blitt meget synlige i statistikken over visse typer volds- og vinningskriminalitet. Det er ikke umoralsk å mene at man må ta hensyn til reaksjoner mot denne innvandring i den hensikt å forebygge konflikter.

Det er heller ikke umoralsk å mene at man bør være forsiktig med for raske forandringer av det helhetspreg vår befolkning har. Det er uriktig å kalle slike synspunkter rasisme, når de ikke bygger på forestilling om at noen rase er mer verdifull en andre

OSLO FRP VIL:

19. LOKALE KONSEKVENSER AV FREMSKRITTSPARTIETS RIKSPOLITIKK

I tillegg til at Fremskrittspartiet har en lang rekke lokalpolitiske løsninger for å bedre situasjonen for folk flest i deres hverdag, har Fremskrittspartiet også en rikspolitikk som vil virke positivt inn på lokalpolitiske forhold. De enkle og gode rammebetingelsene for kommunesektoren må vedtas av stortinget. Noen av tiltakene for å bedre kommunenes rammebetingelser er direkte rettet mot kommunene, mens andre er en indirekte følge av Fremskrittspartiets generelle politikk.

ØKONOMI

Fremskrittspartiet vil at staten overtar det direkte finansieringsansvaret for skolen og for helse- og omsorgstjenestene, slik at alle innbyggere, uavhengig av bosted, kan få et likeverdig tilbud innenfor skole, helse og omsorg. På denne måten vil ikke feilslåtte kommunale prioriteringer gå ut over de mest primære tjenestene for innbyggerne. Kommunene skal fortsatt kunne drive tjenestene, gjerne i konkurranse med private selskaper, frivillige og ideelle organisasjoner. Kombinert med fritt kundevalg, vil dette bidra til sikre valgfrihet og kvalitet på de viktigste av våre offentlige oppgaver.

Fremskrittspartiet foreslår skatte- og avgiftslettelser over et bredt spekter. Dersom skatter og avgifter endres i samsvar med Fremskrittspartiets statsbudsjettforslag i Stortinget hvert år, vil det gi økt økonomisk vekst, redusert prisstigning, lavere rente, økte investeringer og økt overskudd på driftsbalansen. Samlet gir virkningen av ett års Fremskrittspartipolitikk en klar bedring av kommuneøkonomien for flere år fremover. Dette er dokumenterbare fakta, basert på Statistisk Sentralbyrås gjennomgang av Fremskrittspartiets budsjettalternativer de seneste år.

Fremskrittspartiet vil gi kommunene større frihet til å fastsette kommunalt skattøre. Skattøret vil dermed bli en konkurransefaktor kommunene i mellom.

Fremskrittspartiet har også ved flere anledninger fremmet forslag om å la kommunene få beholde en større andel av skatteinngangen.

Fremskrittspartiet vil arbeide for at deler av bedriftsbeskatningen skal tilbakeføres til kommunene. En slik endring vil ha betydning for kommunenes inntekter og vil stimulere kommunene til å tilrettelegge for næringsetablering og utvikling i kommunen. I motsetning til tidligere modell ønsker imidlertid Fremskrittspartiet at beskatningen skal ilegges i forhold til produksjons-/næringssted, og ikke følge adressen til virksomhetens hovedkontor.

Dersom Fremskrittspartiet får gjennomslag for statlig finansiering av skole- helse- og omsorgstjenester må selvsagt dette sees i sammenheng med kommunenes skatteinntekter og rammeoverføringer.

Fremskrittspartiet ønsker blant annet å endre de kommunale regnskapsforskrifter, slik at norske kommuner ikke behøver å kutte på viktige og prioriterte oppgaver som eldreomsorg, skole osv., bare som følge av regnskapstekniske forhold, som eksempelvis urealiserte svingninger i verdien på eiendeler, verdipapirer og aksjer.

BYRÅKRATI

Fremskrittspartiet ønsker å forenkle kommunenes hverdag ved at rapporteringsplikten reduseres. Det er også ønskelig med en forenkling og reduksjon i antall lover og forskrifter som styrer en kommunes virksomhet.

Fremskrittspartiet vil forenkle plan- og bygningsloven, slik at kommunene kan frigjøre ressurser fra en detaljregulert byggesaksavdeling, og slik at innbyggerne kan få igjennom sine byggesaker på en rask og smidig måte.

SERVICE

Fremskrittspartiet ønsker å få til en sammenslåing av ligningskontoret, trygdekontoret og sosialkontoret, til et felles velferdskontor. Dette vil hindre at innbyggerne blir kasteballer i et system hvor ansvaret er fordelt mellom flere instanser. Fremskrittspartiet ønsker også at innbyggerne skal få sin personlige kontaktperson i kommunen, med ansvar for å følge opp enkeltpersoner i møte med kommunen.

LIBERALISERING

Fremskrittspartiet ønsker endringer i lovverket slik at det åpnes for fri etablering av skoler innenfor alle klassetrinn og studieretninger, og innenfor rammen av et nasjonalt system for godkjenning og tilsyn. Samtidig ønsker Fremskrittspartiet endringer i lovverket slik at skolefinansieringen foretas direkte fra staten til den enkelte skole, basert på stykkpris pr. elev prinsippet.